11 Økonomiske og administrative konsekvenser

Forslagene til endring av lov om universiteter og høgskoler er en oppfølging av St.meld. nr. 27 (2000-2001) og Stortingets behandling av denne, jf. Innst. S. nr. 337 (2000-2001). Lovendringene vil innebære en langt bedre oppfølging av studentene, økt frihet for institusjonene og vil legge til rette for bedre styring og ledelse ved institusjonene. Endringene vil generelt medføre høyere kvalitet på og effektivisering av høyere utdanning. Imidlertid krever dette at institusjonens ledelse, som nå foreslås å få betydelig mer myndighet, i langt større grad fokuserer på strategisk utvikling av egen institusjon, og bidrar til samarbeid innenfor sektoren.

Innføring av bestemmelser om økt frihet for institusjonene og større grad av nasjonal samordning og koordinering uten departementets medvirkning vil kunne medføre noe økte utgifter og noe økt administrasjon for institusjonene, men vil samtidig kunne frigjøre faglig personale for administrative oppgaver. Dette vil legge grunnlag for mer effektiv ressursutnyttelse ved universiteter og høyskoler. Økt faglig frihet vil dessuten frigjøre ressurser som til nå har vært anvendt i forbindelse med departementets behandling av enkeltsaker.

Innføring av bestemmelser om bedret læringsmiljø og tettere oppfølging av studenten vil kunne medføre økte utgifter per student for institusjonene. På sikt vil disse tiltakene gi kortere studieløp og bedre ressursutnyttelse og føre til en gevinst for samfunnet, fordi studiene kan avsluttes tidligere og samfunnet tilføres mer arbeidskraft. Forslag til endringer i lov om universiteter og høgskoler må ses i sammenheng med innføring av et nytt finansieringssystem for høyere utdanning, jf. St. prp. nr. 1 (2001-2002) og B. Innst. S. nr. 12 (2001-2002). Det innføres en regelstyrt ordning som gir de høyere utdanningsinstitusjonene økt budsjettgevinst ved økt vekttallsproduksjon og gjennomstrømning.

Utvikling av kvalitet i utdanning og forskning og effektivisering av høyere utdanning fordrer at institusjonene har tilstrekkelig ressurser til å makte videreutvikling av kvalitativt gode og effektive studieløp, samt til å utvikle og gjennomføre strategier knyttet til forskningssatsing. I så måte vises det ikke bare til nytt finansieringssystem som nevnt over, men også til den planlagte opptrappingsplanen for forskning. Departementet vil, i samarbeid med sektoren, legge vekt på å videreutvikle indikatorer for kvalitet, både knyttet til utdanning og forskning.

I arbeidet med å gjennomføre Kvalitetsreformen, herunder implementere endringer i lov om universiteter og høgskoler, vil det være viktig at de høyere utdanningsinstitusjonene viser stor omstillingsevne. Det vises til St. prp. nr. 1 (2001-2002) og B. Innst. S. nr. 12 (2001-2002) hvor institusjonene for 2002 er tilført 290 mill. kroner til omstilling og innføring av Kvalitetsreformen. Departementet vil komme tilbake til en ytterligere vurdering av omstillingsmidler i forbindelse med det årlige forslag til statsbudsjett.