4 Institusjonens ledelse

4.1 Innledning

I St.meld. nr. 27 (2000-2001) s. 56 signaliserte departementet at styrets evne til strategisk og overordnet styring av institusjonen må styrkes ved at styret selv må definere arbeidsform og beslutningsnivå, og at det må unngås dobbeltarbeid i ulike organer og på ulike nivåer. Departementet foreslo at antallet eksterne representanter ble øket til fire. De vitenskapelig tilsatte skal ha fire representanter, inkludert rektor og prorektor, studentene skal ha to representanter, og de teknisk og administrativt tilsatte skal ha en representant. I meldingen ble det lagt vekt på at gjeldende ordning med valgt rektor sikrer legitimitet og kompetanse til denne lederfunksjonen. Departementet mente også at faglig leder på avdelings- og grunnivået burde tilsettes på åremål.

I Innst. S. nr. 337 (2000-2001) s. 26 støttet Stortingets flertall forslaget i St.meld. nr. 27 (2000-2001) om å utvide antallet eksterne medlemmer i styret og at ingen av gruppene skal ha flertall alene. De gikk også inn for å beholde gjeldende ordning med valgt rektor. Stortinget ba departementet legge frem forslag til nødvendige lovendringer for at institutt- og fakultetsleder skal tilsettes på åremål.

4.2 Øverste styringsorgan

4.2.1 Gjeldende rett

Styret

Etter universitets- og høgskoleloven § 6 skal styret ha 9, 11 eller 13 medlemmer. Styrets størrelse og nærmere sammensetning fastsettes av universitets- eller høgskolerådet. Dersom institusjonen ikke har eget råd, fastsetter departementet styrets størrelse og sammensetning etter forslag fra styret. Gjeldende ordning er at flertallet av styrets medlemmer skal være tilsatte ved institusjonen. Departementet kan imidlertid fastsette en annen styresammensetning, for eksempel med eksternt styreflertall.

Universitetsråd og høgskoleråd

Etter universitets- og høgskoleloven § 8 skal styret selv fastsette rådets størrelse og nærmere sammensetning etter å ha hørt avdelingenes og rådets mening. Rådet skal i utgangspunktet ha minst 15 medlemmer, prosentvis fordelt mellom grupper av tilsatte og studenter. Styret kan imidlertid, når særlige hensyn ved institusjonen tilsier det, fastsette en annen størrelse og sammensetning av rådet enn det loven foreskriver. Rektor, prorektor og styrets øvrige medlemmer har møte- og talerett i rådet. Rådets leder og nestleder velges blant dets medlemmer.

4.2.2 Forslag i høringsbrevet

Departementet foreslo i høringsbrevet at gjeldende § 4 nr. 4 endres, slik at myndigheten til å fastsette virksomhetens interne organisering flyttes fra departementet til institusjonens styre. Myndigheten vil omfatte organiseringen på alle nivåer i virksomheten. I den forbindelse ble det foreslått en endring som sier at organiseringen skal sikre at studentene og de tilsatte blir hørt.

Styrets sammensetning ble foreslått endret i tråd med forslagene i St.meld. 27 (2000-2001). Forslaget innebærer at styret får i alt elleve medlemmer, med fire eksterne representanter, to studentrepresentanter, en representant fra de teknisk og administrativt tilsatte og fire representanter fra de vitenskapelig tilsatte. Det skal fortsatt være en åpning for at departementet kan fastsette en annen styresammensetning.

Lovfestingen av ordningen med interne universitets- eller høgskoleråd i universitets- og høgskoleloven § 8 ble foreslått avviklet for å styrke styrets styringsevne. Ettersom styret ble foreslått tildelt myndighet til å fastsette virksomhetens organisering, vil det etter forslaget stå fritt til selv å opprette faglige organer og eventuelt delegere beslutningsmyndighet til disse.

4.2.3 Høringsinstansenes merknader

Høringsinstansene er positive til at institusjonene selv skal fastsette sin interne organisering. De fleste er også positive til den foreslåtte styresammensetningen, men flere av høringsinstansene mener det bør være opp til den enkelte institusjon selv å fastsette styresammensetningen, og at forslaget i så henseende er unødig detaljert og bindende. Det er få merknader til at lovkravet om universitets- eller høgskoleråd oppheves.

4.2.4 Departementets vurdering

Departementet mener det er viktig at institusjonene selv kan fastsette den interne organiseringen og tilpasse denne etter institusjonens størrelse og behov. Det er institusjonens styre som har de beste forutsetninger for å kjenne institusjonens omstillingsbehov og faglige utfordringer. Gjeldende system, hvor departementet fastsetter avdelingsinndelingen, er etter departementets vurdering unødig tungvint og medfører at arbeid med organisering og omstilling blir svært omfattende og tidkrevende. Departementets viser til at forslaget om å gi styret utvidede fullmakter i den interne organiseringen støttes unisont av høringsinstansene, og forslaget i høringsbrevet fremmes derfor uendret.

Forslaget i høringsbrevet vedrørende styresammensetningen fastsetter i utgangspunktet en fast størrelse og sammensetning av styret, men gir hjemmel til at departementet i særlige tilfeller kan fastsette en annen styresammensetning. Departementet mener det vil styrke styrets posisjon og legitimitet ved institusjonen at ingen enkelt gruppering har flertall alene, og at en økning i antallet eksterne medlemmer vil være viktig for å tilføre styret nødvendig kompetanse og impulser utenfra. Departementet legger vekt på at den foreslåtte styresammensetningen ble støttet av et bredt stortingsflertall i Innst. S. nr. 337 (2000-2001) s. 26, og flertallet av høringsinstansene har heller ikke hatt innvendinger mot en slik fast styresammensetning.

Det vises til lovforslaget § 4 nr. 4 og § 6 nr. 1

4.3 Avdeling og grunnenhet

4.3.1 Gjeldende rett

Universitets- og høgskoleloven kapittel 3 inneholder bestemmelser om organisering av institusjonene i avdelinger og grunnenheter. Den faglige virksomheten ved institusjonene skal i utgangspunktet være organisert i avdelinger. Departementet fastsetter avdelingsinndelingen og betegnelsen på de enkelte avdelinger etter innstilling fra styret. Departementet kan bestemme at det ikke skal være avdelinger, og i stedet legge funksjoner som loven legger til avdelingene, til institusjonens styre eller et utvalg eller styre underlagt institusjonens styre. Institusjonens styre kan selv opprette grunnenheter underlagt den enkelte avdeling.

Avdelinger skal ledes av et avdelingsstyre og grunnenheter skal ledes av et grunnenhetsstyre. Institusjonens styre fastsetter styrenes sammensetning innenfor rammer gitt i loven. Det skal velges en faglig leder for avdelingen blant de fast tilsatte i undervisnings- og forskerstilling. Lederen av avdelingen er leder av avdelingens styre og fører på styrets vegne tilsyn med avdelingens virksomhet. Lovens regler om avdelingsleder gjelder tilsvarende for leder av grunnenhet, hvis ikke institusjonens styre har bestemt noe annet.

Universitets- og høgskoleloven § 19 nr. 3 bestemmer at studentene skal ha minst to medlemmer i alle kollegiale organer som tildeles beslutningsmyndighet, hvis ikke det delegerende organ enstemmig bestemmer noe annet.

4.3.2 Forslag i høringsbrevet

Departementet foreslo i høringsbrevet at gjeldende kapittel 3 oppheves, som en konsekvens av at myndigheten til å fastsette institusjonens interne organisering foreslås lagt til institusjonens styre. Styret vil etter forslaget stå fritt til å opprette styringsorganer og råd for institusjonens enheter. For å sikre studentrepresentasjonen i større kollegiale organer ble det foreslått en endring i § 19 nr. 3 som sikrer studentene en representasjon på minst 15 prosent, og aldri mindre enn to av medlemmene i slike organer. Hensynet til studentdemokratiet ble foreslått ivaretatt gjennom det generelle kravet om at organiseringen skal sikre at studentene blir hørt.

Det ble foreslått en ny bestemmelse om leder for avdeling og grunnenhet. Leder for avdeling eller grunnenhet skal etter forslaget være ansvarlig for både den faglige og den administrative virksomheten ved avdelingen eller grunnenheten. Forslaget innebærer en fjerning av gjeldende skille mellom faglig valgt leder og en administrativt tilsatt leder. Departementet foreslo i ny § 30 a at leder for avdeling og grunnenhet tilsettes på åremål for en periode på fire år, se pkt. 5.2.

4.3.3 Høringsinstansenes merknader

De fleste høringsinstansene mener det vil styrke den faglige ledelsen med en samling av administrativt og faglig lederskap på avdelings- og grunnenhetsnivå. En rekke høringsinstanser mener imidlertid at institusjonene selv bør få velge om det skal være en åremålstilsatt leder, eller en valgt leder som i dag. Universitets- og høgskolerådetsier i sin høringsuttalelse:

«Prinsipielt mente UHR at institusjonene selv skulle få velge den ledelses- og styringsform de ser seg best tjent med. UHR kom likevel fram til å ville støtte forslag om at instituttstyrere og dekaner kan tilsettes på åremål.»

Flere av høringsinstansene mener at det ikke kommer klart frem i høringsforslaget om det vil være mulig å opprette besluttende organer på avdelings- og grunnenhetsnivået, og hvordan myndighetsfordelingen mellom slike organer og avdelings- eller grunnenhetsleder eventuelt skal være.

Noen høringsinstanser hevder at det generelle kravet om at organiseringen skal sikre at studentene og de tilsatte blir hørt, ikke i tilstrekkelig grad ivaretar disse gruppenes rett til medbestemmelse. Flere mener at det må sikres at det finnes styringsorganer med beslutningsmyndighet utover institusjonens øverste styre.

De fleste som uttaler seg om § 19 nr. 3 om studentrepresentasjon, støtter forslaget. Studentorganisasjonene og Universitets- og høgskolerådet mener at minimumsrepresentasjonen bør være 20 prosent i styrer og utvalg under institusjonens øverste styre. Fagorganisasjonene mener at det bør være en tilsvarende bestemmelse for de teknisk/administrativt tilsatte.

4.3.4 Departementets vurdering

Helt sentrale utfordringer i Kvalitetsreformen har vært å gi institusjonene større grad av frihet og selvstyre, samt å styrke styrets posisjon som det overordnede styringsorgan på institusjonene. Departementet ser derfor at det kan være uheldig hvis institusjonene bindes opp av en obligatorisk styringsordning for avdeling og grunnenhet, uten muligheter for lokale tilpasninger. Departementet mener at det beste vil være å gi institusjonene frihet også til å fastsette ledelses- og styringsform for avdeling og grunnenhet. Valgfrihet på både avdelings- og grunnenhetsnivået vil gi institusjonene det handlingsrom de ønsker. Det vil også kunne gi institusjonene mulighet til å lage løsninger spesielt tilpasset den enkelte institusjons størrelse og behov. Etter departementets vurdering er det en viktig forutsetning for at denne modellen skal innebære en reell reform ute ved institusjonene, at institusjonene foretar en fullstendig ny gjennomgang av sine organisasjoner med tanke på eventuelle endringer basert på de nye mulighetene som nå gis. Styret på den enkelte institusjon bør foreta en «nullstilling» av organisasjonen ved ikrafttredelsen av lovendringene, og realitetsbehandle den samlede organisasjonens endringsbehov. Departementets forslag i høringsbrevet om lovfesting av avdelings- og grunnenhetssleders ansvar videreføres ikke.

Det vises til lovforslaget § 4 nr. 4.

En studentrepresentasjon på 20 prosent slik studentorganisasjonene går inn for, innebærer et generelt krav om studentrepresentasjon som er større enn den andelen studentene har av styremedlemmene etter ny styresammensetning, jf. § 6. Styrer og utvalg under institusjonens styret vil imidlertid som regel ha en lavere andel eksterne representanter enn det øverste styre har, og det er derfor ikke urimelig at studentene sikres en høyere andel av medlemmene i slike kollegiale organer. Departementet foreslår derfor at det lovfestes at studentene skal ha minst 20 prosent og aldri mindre enn to av medlemmene i alle kollegiale organer under institusjonens styre, med mindre det delegerende organ enstemmig bestemmer noe annet. Etter departementets vurdering bør det fortsatt være opp til det opprettende organ å bestemme hvorvidt de teknisk/administrativt tilsatte skal være representert. Dette vil være avhengig av hva slags oppgaver det kollegiale organet skal ha, og det bør derfor ikke lovfestes minimumsregler for representasjon for denne gruppen.

Det vises til lovforslaget § 19.

4.4 Valg av rektor og styre

4.4.1 Gjeldende rett

Etter universitets- og høgskoleloven § 11 velges institusjonens styre for en periode på tre år. Medlemmer til styret som skal velges blant institusjonens tilsatte, velges ved særskilte valg for de to gruppene fast og midlertidig tilsatte i undervisnings- og forskerstilling og tilsatte i teknisk eller administrativ stilling. Studentmedlemmer velges for ett år. Eksterne styremedlemmer og varamedlemmer for disse oppnevnes av departementet etter innstilling fra institusjonens råd og fylkestinget i det fylket hvor institusjonen ligger.

Rektor og prorektor velges for tre år av gangen. Rektor og prorektor velges blant institusjonens fast tilsatte i minst halv undervisnings- og forskerstilling. For valg til avdeling og eventuelle grunnenheter gir institusjonens styre regler om valg og funksjonstid for medlemmer av styrene. Institusjonens styre gir også regler for valg til leder og nestleder av avdeling og grunnenhet.

Departementet kan gi utfyllende regler for valg til rektor og prorektor og til institusjonens styre og råd. Dette er gjort i eget reglement for valg til de øverste styringsorganer ved universiteter og høgskoler, fastsatt av departementet 17. juni 1996. Det nasjonale valgreglementet gir institusjonene anledning til å gi utfyllende regler, som skal sendes departementet for orientering og eventuelle merknader.

4.4.2 Forslag i høringsbrevet

Departementet foreslo i høringsbrevet at funksjonsperioden for rektor og prorektor utvides til fire år, og at styrets funksjonsperiode blir utvidet tilsvarende. Åremålstilsatt leder for avdeling eller grunnenhet gjøres valgbar til rektor eller prorektor. Det ble foreslått i høringsbrevet at departementet, etter forslag fra styret, kan fastsette at rektor tilsettes på åremål. Denne adgangen til åremålstilsetting er en videreføring av gjeldende ordning med åremålstilsatt rektor for kunsthøgskolene. Også andre institusjoner som ønsker åremålstilsatt rektor, skal kunne søke departementet om dette.

Departementet foreslo at det tas inn en presisering i § 11 om valg av styret, om at departementet oppnevner eksterne styremedlemmer på fritt grunnlag. Departementet er ikke bundet av innstillingene slik loven er formulert, men dette kommer ikke godt nok frem i nåværende lovtekst.

I høringsbrevet ba departementet høringsinstansene vurdere om det er nødvendig med et nasjonalt valgreglement, eller om dette kan fastsettes av institusjonens styre. Alternativt viste departementet til muligheten for å gjøre det nasjonale valgreglementet mindre omfattende, for å gi styret større spillerom i fastsetting av lokale utfyllende regler.

Bestemmelser i § 11 om valg til universitets- eller høgskoleråd ble foreslått tatt ut som en konsekvens av at det lovfestede kravet om interne råd foreslås opphevet.

4.4.3 Høringsinstansenes merknader

Nær samtlige høringsinstanser støtter en utvidelse av funksjonsperioden for rektor og styret til fire år. De fleste høringsinstansene mener at det fortsatt vil være behov for et nasjonalt valgreglement, men at dette bør utformes mer som retningslinjer med rom for lokale tilpasninger. Et mindretall av høringsinstansene, deriblant Universitets- og høgskolerådet, er imot et nasjonalt valgreglement.

De fleste høringsinstansene har kommentert systemet for oppnevning av eksterne styrerepresentanter selv om dette ikke ble tatt opp i høringsbrevet. Alle høringsinstanser som kommenterer dette, er imot at fylkestinget skal innstille kandidater overfor departementet. Mange mener at styret alene burde innstille overfor departementet, eller at styret selv eller et eget råd ved institusjonen oppnevner disse medlemmene. Universitets- og høgskolerådet støtter ikke at fylkestinget skal ha anledning til å fremme kandidater til styret. Det sier i sin høringsuttalelse:

«Det er å bemerke at ingen av institusjonene er fylkesinstitusjoner, og mange av institusjonene har et nasjonalt ansvar uten å ha et utdannings- og forskningspolitisk forhold til et fylke».

4.4.4 Departementets vurdering

Funksjonsperioden

Departementet viser til at det store flertall av høringsinstansene er positive til at funksjonsperioden utvides til fire år, og viderefører forslaget fra høringsbrevet.

Det vises til lovforslaget § 10 nr. 1 og § 11 nr. 1.

Valgreglement

På bakgrunn av at departementet legger frem forslag som innebærer at institusjonene får større frihet, mener departementet at institusjonene selv bør utforme regler om valg. Overordnede regler om valg, som er så viktige at de bør gjelde generelt, bør etter departementets vurdering fastsettes i loven. Konkret gjelder dette bestemmelsen om vekting av stemmer ved valg av rektor og prorektor og bestemmelsen om at likestillingslovens krav om representasjon av begge kjønn gjelder for den enkelte valgkrets ved valg til styre. Disse bestemmelsene foreslås tatt inn i loven. Bortsett fra disse bestemmelsene behandler gjeldende nasjonale valgreglement en rekke forhold som departementet mener at institusjonene selv kan regulere. Institusjonenes styrer er nærmest til å vurdere hvilke regler for valg som passer for den enkelte institusjon, og de institusjonene som ønsker overordnede retningslinjer for valg, kan etter departementets vurdering samarbeide om å utforme slike, eller bygge videre på de prinsipper som er fastsatt i gjeldende nasjonale valgreglement.

Det vises til lovforslaget § 10 nr. 3 og 4 og § 11 nr. 6 og 7.

Oppnevning av eksterne styremedlemmer

I St.meld. nr. 31 (2000-2001) s. 54 gikk den daværende regjeringen inn for at fylkestinget fortsatt foreslår eksterne styremedlemmer ved høgskolene. I Innst. S. nr. 307 (2000-2001) s. 34, ga stortingskomitéens medlemmer fra Høyre uttrykk for at institusjonene selv må få oppnevne eksterne styremedlemmer. De øvrige partiene kommenterte ikke dette spesielt. Spørsmål om endringer i dette systemet ble ikke tatt opp i høringsbrevet. Likevel har de fleste av høringsinstansene kommentert dette. På bakgrunn av den massive kritikken fra høringsinstansene mener departementet at det bør foretas endringer i bestemmelsen om innstilling av eksterne styremedlemmer nå.

Hensynet bak ekstern styrerepresentasjon er å tilføre styret kompetanse utenfra og impulser fra næringsliv, kulturliv og samfunnsliv, jf. Innst. O. nr. 40 (1994-95) s. 17. Etter departementets vurdering har ordningen med at fylkestinget innstiller overfor departementet i så henseende ikke fungert tilfredsstillende. Erfaringen departementet har fra saker med oppnevning av eksterne styremedlemmer, er at de som innstilles fra fylkestingene i all hovedsak er hentet fra det politiske liv, og i svært liten grad fra det øvrige samfunnsliv.

Departementet er enig med Universitets- og høgskolerådet i at institusjonene ikke er fylkesinstitusjoner, men vil samtidig understreke betydningen av at den enkelte institusjonen har et godt samarbeid med samfunns- og arbeidsliv i regionen, blant annet når det skal utvikles utdannings- og kompetansepolitiske planer, og gjennom innovasjon og næringsutvikling.

Departementet legger frem forslag om at styret ved institusjonene foreslår eksterne medlemmer overfor departementet. Departementets erfaring er at institusjonene legger ned et stort arbeid i å finne kompetente eksterne kandidater. Det er også departementets erfaring at institusjonene selv legger vekt på å få inn impulser utenfra, fra andre sektorer og samfunnslivet generelt. Det kan oppstå habilitetsspørsmål når styret selv innstiller overfor departementet, og styret må selv vurdere om det er hensiktsmessig at arbeidet med å finne frem til kandidater delegeres til egne utvalg eller lignende som styret selv oppnevner.

Departementet foreslår også en presisering i lovteksten om at departementet oppnevner eksterne styremedlemmer på fritt grunnlag.

Det vises til lovforslaget § 11 nr. 3.

4.5 Administrerende direktør

4.5.1 Gjeldende rett

Universitets- og høgskoleloven § 15 fastsetter at institusjonene skal ha en administrerende direktør, som skal være øverste leder for den samlede administrasjonen ved institusjonen, også ved avdeling og grunnenhet, innenfor de rammer institusjonens styre fastsetter. Direktøren er ansvarlig for iverksetting av de vedtak som treffes i institusjonens styringsorganer, og for disponeringen av ressurser og eiendom i samsvar med styrets vedtak. Direktøren er ansvarlig for at den samlede økonomi- og formuesforvaltning skjer i samsvar med departementets generelle bestemmelser og forutsetninger for tildeling av bevilgninger. Direktøren utarbeider budsjettforslag for styret, og skal holde rektor løpende orientert om regnskapet ved institusjonen og andre forhold av betydning. Etter samråd med rektor skal direktøren forberede og gi tilråding i saker som legges frem for styret, og fungere som sekretær for styret. Direktøren eller en av direktørens underordnede er også sekretær for øvrige styringsorgan ved institusjonen. Direktøren har generell anvisningsmyndighet og er legitimert til å inngå avtaler om institusjonens eiendommer. Ved siden av administrerende direktørs ansvar har rektor, på styrets vegne, det overordnede ansvaret for og ledelse av institusjonens virksomhet og tilsyn med denne. Rektor er institusjonens rettslige representant og institusjonens talsperson overfor offentlige myndigheter og allmennheten.

Ordningen med valgt rektor og tilsatt administrerende direktør innebærer at det foreligger to styringslinjer ved institusjonen - en faglig og en administrativ. Valgte ledere for avdeling og grunnenhet utøver sin myndighet etter delegasjon fra institusjonens styre, rektor og avdelings- eller grunnenhetsstyre, og er ikke underlagt administrerende direktørs styringslinje.

4.5.2 Forslag i høringsbrevet

Departementet foreslo i høringsbrevet endringer som begrenser administrerende direktørs lederfunksjon til ledelse av den sentrale administrasjonen ved institusjonen. Forslaget innebærer at det vil etableres en styringslinje som går fra styret med rektor som leder til avdelingsledere og derfra videre til eventuelle ledere for grunnenheter.

Etter forslaget skal åremålstilsatte avdelingsledere og ledere av grunnenheter ha ansvaret for det administrative apparat på enheten, i tillegg til det faglige ansvaret for virksomheten ved avdelingen eller grunnenheten.

4.5.3 Høringsinstansenes merknader

Nesten alle høringsinstansene mener at det ikke er samsvar mellom det ansvaret direktøren har for den samlede økonomi- og formuesforvaltningen, og den begrensede myndigheten direktøren gis i forslaget til endringer i § 15. Flere hevder at direktøren må ha en myndighet, som eventuelt kan være begrenset, overfor avdelings- og grunnenhetsnivået for å kunne ivareta et ansvar for den samlede økonomi- og formuesforvaltningen. Mange høringsinstanser går inn for å beholde gjeldende modell med todelt ledelse på det øverste nivået. Dersom direktørens ansvar skal snevres inn slik det foreslås i høringsbrevet, mener mange av høringsinstansene at rektors administrative ansvar må klarlegges og utvides, og at rektors habilitet som styrets leder i den sammenheng må vurderes.

4.5.4 Departementets vurdering

Departementets forslag i høringsbrevet vedrørende direktørens rolle, var utarbeidet under forutsetning av at det ble innført en obligatorisk ordning med åremålstilsatte ledere for avdeling og grunnenhet. Når departementet nå foreslår en ordning med full frihet i valg av styrings- og ledelsesform ved avdeling og grunnenhet, krever dette etter departementets vurdering at administrerende direktør utstyres med tilstrekkelig myndighet til å ivareta ansvaret for institusjonens samlede administrative virksomhet innenfor det mandat styret gir. Departementet foreslår at direktørens ansvars- og myndighetsområde beholdes som etter gjeldende modell, med enkelte lovtekniske justeringer.

En klar, lovfestet rolle for direktøren vil i større grad gjøre det mulig å legge ansvar for og utførelse av administrative oppgaver og støttefunksjoner til institusjonens sentrale nivå i de tilfeller der dette best legger til rette for å heve kvaliteten på disse tjenestene. Ved å legge slike oppgaver og funksjoner til det sentrale nivået kan det settes mer vekt på faglig orientering i ledelse og styring på underliggende enheter. Departementet viser også til at flere av høringsinstansene har påpekt at direktørens rolle bør være som i dag.

Det vises til lovforslaget § 15.

4.6 Studentorganene

4.6.1 Gjeldende rett

Etter universitets- og høgskoleloven § 27 skal valg til studentorgan avholdes som urnevalg. Bestemmelse ble tilføyd av stortingskomitéen under henvisning til at urnevalg vil gi større valgdeltakelse og er viktige for representativitet og politisk tillit, se Innst. O. nr. 40 (1994-95) s. 20. § 27 inneholder også en bestemmelse om at institusjon skal legge forholdene til rette slik at studentorganene kan drive sitt arbeid på en tilfredsstillende måte.

4.6.2 Forslag i høringsbrevet

Departementet er kjent med at kravet om urnevalg i varierende grad blir fulgt, fordi studentene mener at dette gir en komplisert valgordning og redusert valgdeltakelse. Departementet mener at det absolutte kravet om urnevalg er for rigid og kan virke mot intensjonen om økt valgdeltakelse. På den annen side er det viktig at studentorganene har den nødvendige tillit, og at studentorganet er politisk representativt i forhold til egen velgermasse. Departementet foreslo derfor at urnevalg fortsatt skal være hovedregelen, men at et enstemmig allmøte kan fastsette en annen valgordning. Dette vil føre til at studentene på den enkelte institusjon selv kan finne frem til den mest hensiktsmessige ordningen.

Høringsbrevet inneholdet ikke forslag til endringer i bestemmelsen om institusjonens plikt til å tilrettelegge for studentorganenes arbeid.

4.6.3 Høringsinstansenes merknader

De fleste utdanningsinstitusjonene hevder at kravet om enstemmighet er for strengt, kvalifisert flertall bør være tilstrekkelig. Studentorganisasjonene hevder at det bør være et krav om enstemmighet, men at et vedtak om å fravike hovedregelen om urnevalg må fattes før hvert enkelt valg. Flere av høgskolene mener at fastsettelse av valgordning bør overlates til studentene ved den enkelte institusjon.

Norsk Studentunion og Studentenes Landsforbund mener at kravet om at institusjonene skal legge til rette for studentorganenes arbeid er, for vag og mener at et minimum må være at institusjon og studentorgan inngår en fristasjonsavtale.

4.6.4 Departementets vurdering

Kravet om enstemmighet innebærer at et lite mindretall på et allmøte kan stanse en annen ordning enn urnevalg. Departementet er imidlertid av den oppfatning at urnevalg skal være den klare hovedregel, og at selv en liten andel av studentene skal ha adgang til å kreve at det avholdes urnevalg, hvis de mener at dette er nødvendig for å sikre sine demokratiske rettigheter. Departementet slutter seg til studentorganisasjonenes forslag om at et slikt vedtak kun skal gjelde for det enkelte valg.

Loven inneholder allerede i dag en forpliktelse for institusjonene til å legge forholdene til rette slik at det lokale studentdemokrati kan drives på en tilfredsstillende måte. I merknadene til denne bestemmelsen i Ot.prp. nr. 85 (1993-94) s. 57 står det:

«I bestemmelsen ligger at institusjonene i samråd med studentorganet i hvert enkelt tilfelle må vurdere behovet for lokaliteter, kontorutstyr og eventuelle dekning av studentorganets utgifter.»

Departementet ønsker ikke å konkretisere institusjonenes ansvar, fordi institusjonene og studentorganene har best forutsetning for å vurdere hva som er nødvendig for at studentdemokratiet kan fungere på en tilfredsstillende måte. Men det er etter departementets vurdering rimelig at institusjonene selv konkretiserer sine forpliktelser overfor studentene i en avtale. Dette vil sikre større forutberegnelighet for studentorganene.

Det vises til lovforslaget § 27 nr. 2 og 3.

4.7 Styrets klagenemnd

4.7.1 Gjeldende rett

Etter universitets- og høgskoleloven § 25 nr. 1 skal styrets klagenemnd ha fem medlemmer med personlige varamedlemmer. For å være vedtaksfør må leder og tre andre medlemmer være til stede, jf. § 26 nr. 1.

4.7.2 Forslag i høringsbrevet

I høringsutkastet foreslo departementet at bestemmelsen om varamedlemmer ble strøket, med den begrunnelse at det er uheldig at det ved leders fravær trer inn en annen person som ikke tidligere har vært med på nemndas møter.

4.7.3 Høringsinstansenes merknader

De aller fleste av utdanningsinstitusjonene går i mot at det ikke skal velges vara for leder. De hevder at en varaleder er nødvendig for å sikre nemndas effektivitet. Noen høringsinstanser hevder at de har ordninger hvor varaleder mottar alle dokumenter og deltar som observatør på møter, og at dette medfører at varaleder er fullt kvalifisert til å tre inn som nemndas leder.

4.7.4 Departementets vurdering

Av hensyn til studentenes rettssikkerhet er det viktig at klagenemnda er i stand til fatte raske beslutninger. Av denne grunn bør derfor leder fortsatt ha en vararepresentant, slik at nemnda kan fungere selv om leder har lengre fravær. Departementet slutter seg derfor til de høringsinstansene som ønsker at gjeldende ordning videreføres, og forslår at bestemmelsen om klagenemndas sammensetning beholdes uendret.

På bakgrunn av at styret gis adgang til å delegere saker om annullering av eksamen og utestenging på grunn av fusk til klagenemnda, se pkt. 8.2, foreslås det at bestemmelsen om nemndas oppgaver endres noe.

Det vises til lovforslaget § 24 nr. 1 og § 25 nr. 1.