8 Opptak og utestenging

8.1 Opptak

8.1.1 Gjeldende rett

Etter universitets- og høgskoleloven § 37 er det generelle grunnlag for opptak som student fullført og bestått norsk videregående opplæring med de krav til fagsammensetning og timefordeling som departementet fastsetter. Søkere over 25 år kan bli opptatt hvis de på grunnlag av realkompetanse har de nødvendige kvalifikasjoner for vedkommende studium.

Etter universitets- og høgskoleloven § 39 kan Kongen etter forslag fra styret regulere adgangen til det enkelte studium. Regulering av opptak til universitetene skal skje i tråd med retningslinjer som er forelagt Stortinget.

8.1.2 Forslag i høringsbrevet

Departementet foreslo en ny unntaksbestemmelse som skal gi institusjonene rett til i særskilte tilfeller å gjøre unntak for kravet om generell studiekompetanse for søkere under 25 år. Bestemmelsen skal utfylles med en forskrift. Forslaget ble fremmet med utgangspunkt i konkrete saker der enkeltsøkere synes å bli urimelig behandlet, fordi de på grunn av funksjonshemninger eller lignende ikke har mulighet for å fullføre og bestå videregående opplæring.

Det ble også foreslått en hjemmel som gir departementet adgang til å opprette en felles nasjonal klagenemnd for opptak.

I St.meld. nr. 27 (2000-2001) s. 50 gikk departementet inn for at myndigheten til å fatte vedtak om regulering av opptak til fag og studier burde ligge hos styret ved institusjonen, men at dette ikke skal gå på tvers av prioriteringer fra overordnet myndighet. Dette ble fulgt opp i høringsbrevet ved at det ble foreslått at styret selv får myndighet til regulere adgangen til det enkelte studium innenfor de rammer og mål som gis av overordnet myndighet. Departementet mente at det ville være lite hensiktsmessig hvis departementet på vegne av universitetenes styrer må forelegge retningslinjer for Stortinget, og foreslo derfor at bestemmelsen om at retningslinjer skal forelegges Stortinget, oppheves.

8.1.3 Høringsinstansenes merknader

De fleste høringsinstanser støtter forslaget om at institusjonene i særskilte tilfeller kan gjøre unntak for kravet om generell studiekompetanse for søkere under 25 år, men uttaler at dette unntaket bare må gjøres gjeldende i helt spesielle tilfeller, og at dette ikke må svekke normalkravet om generell studiekompetanse. Noen mener at slike vurderinger vil kunne bli svært arbeidskrevende.

De som kommenterer forslaget om felles nasjonal klagenemnd er positive og mener at en slik nemnd vil være ressursbesparende.

Utdanningsinstitusjonene støtter forslaget om at styret selv får myndighet til å regulere adgangen til det enkelte studium. Norsk Studentunion er redd for at dette kan føre til en sniklukking av universitetene, og mener at det er viktig at overordnet myndighet fortsatt skal ha mulighet til å gi rammer og mål.

8.1.4 Departementets vurdering

Departementet vil i forskrift fastsette klare retningslinjer for når institusjonene kan gjøre unntak fra kravet om generell studiekompetanse for søkere under 25 år. Dette skal kun gjøres i helt særskilte tilfeller. Forslaget er ikke ment å innebære en svekkelse av normalkravet for opptak. På bakgrunn av oppslutningen fra høringsinstanser viderefører departementet forslagene fra høringsutkastet.

Det vises til lovforslaget § 37 nr. 3, § 38 nr. 2 og § 39 nr. 1.

8.2 Utestenging

8.2.1 Gjeldende rett

Universitets- og høgskoleloven § 54 c gir adgang til å utestenge en student fra lærerutdanningen i inntil tre år dersom vedkommende blir vurdert som ikke skikket for læreryrket.

Etter universitets- og høgskoleloven § 54, jf. § 42 nr. 3, kan en student utestenges fra institusjonen og fratas retten til å gå opp til eksamen i inntil ett år hvis vedkommende fusker eller forsøker å fuske. I tillegg kan eksamen annulleres. Bestemmelse sier ikke klart hvilken grad av skyld som må foreligge for at fusk skal kunne straffes med annullering og utestenging. Departementet har imidlertid ved behandlingen av klager over vedtak om annullering og utestenging foretatt en vurdering av hvilket skyldkrav som bør legges til grunn, og har med støtte i rettspraksis og juridisk teori kommet til at det er grunnlag for annullering og utestenging dersom det foreligger grov uaktsom fusk.

Universitets- og høgskoleloven § 42 a gjelder utestenging fra klinisk undervisning eller praksisopplæring på grunn av straffbare forhold. I bestemmelsen stilles det krav om at leder for den nasjonale nemnda som avgjør slike saker skal oppfylle kravene til høyesterettsdommer.

8.2.2 Forslag i høringsbrevet

Departementet foreslo å endre hjemmelen for skikkethetsvurdering slik at skikkethetsvurdering kan innføres i andre utdanninger enn lærerutdanningen. Det er særlig helse- og sosialfagutdanningene som er aktuelle.

For å gjøre lovens bestemmelse om fusk klarere foreslo departementet å endre ordlyden, slik at det går klart frem at grov uaktsom fusk kan føre til annullering av eksamen og utestenging. Det ble også åpnet for at styret kan delegere slike saker til styrets klagenemnd.

Departementet mener at kravet om at leder av nasjonal nemnd etter § 42 a må oppfylle kravene til høyesterettsdommer, er unødvendig strengt. Det er viktig at lederen har høy juridisk kompetanse, men det er også viktig med sektorkunnskap. For å gjøre lettere å oppfylle begge kriterier foreslo departementet å endre kompetansekravet fra høyesterettsdommer til lagdommer.

8.2.3 Høringsinstansenes merknader

Forslaget om å åpne for at skikkethetsvurdering også kan innføres i andre utdanninger, støttes av alle, og flere høringsinstanser sier at dette er en etterlengtet lovhjemmel. Samtidig er det flere som understreker viktigheten av klare kriterier og god rettssikkerhet for studentene. Sosial- og helsedepartementet understreker at pasientbehandling må stå sentralt ved utarbeidingen av kriterier for skikkethetsvurdering. Det mener også at det bør arbeides videre med skikkethetsvurdering for helsefagutdanninger på videregående skoles nivå. Et klart flertall av høringsinstansene støtter adgangen til å delegere utestenging på grunn av fusk til styrets klagenemnd, og fremhever fordelen ved at nemndas leder har juridisk kompetanse. Universitetet i Tromsø presiserer at det er viktig at klagenemnda får kompetanse til å fatte både vedtak om annullering av eksamen og vedtak om utestenging. Forslaget om presisering av skyldkravet for fusk støttes av samtlige.

Ingen av høringsinstansene har merknader til forlaget om endre kompetansekravet for leder av nasjonal nemnd for saker om utestenging på grunn av straffbare forhold.

8.2.4 Departementets vurdering

På bakgrunn av støtten fra høringsinstansene viderefører departementet forslagene fra høringsutkastet, men tar inn i loven at klagenemnda også kan fatte vedtak om utestenging på grunn av fusk.

Det vises til lovforslaget § 42 nr. 3, § 42 a nr. 5 og § 54 nr. 1.