5 Tilsettingsforhold

5.1 Innledning

Universiteter og høgskoler forvalter store personalressurser, og personalet er institusjonenes viktigste ressurs. Kunnskap og kompetanse hos de tilsatte ved institusjonene er helt avgjørende for virksomhetens drift, kvalitet og resultat innenfor målsettingen om å drive forskningsbasert undervisning. I St.meld. nr. 27 (2000-2001) s. 51 signaliserte departementet at det er en viktig utfordring for institusjonene å øke mulighetene for å omdisponere ressursbruken og rette den inn mot nye forsknings- og undervisningstilbud.

5.2 Utlysing og tilsetting i undervisnings- og forskerstillinger

5.2.1 Gjeldende rett

Tilsetting

Utgangspunktet er at reglene i tjenestemannsloven med forskrift gjelder ved tilsetting ved høyere utdanningsinstitusjoner, med mindre særregler er fastsatt i universitets- og høgskoleloven.

Etter universitets- og høgskoleloven § 30 nr. 1 foretar styret selv tilsetting i professorstillinger og fatter vedtak om opprykk til professor. Ved institusjoner med mange professorstillinger må styret behandle mange tilsettings- og opprykkssaker. Tre av universitetene har med hjemmel i forsøksbestemmelsen i loven fått adgang til å praktisere en avvikende ordning.

Ved tilsetting i andre kategorier undervisnings- og forskerstillinger inneholder universitets- og høgskoleloven § 30 detaljerte bestemmelser dersom styret selv ikke skal treffe vedtak om tilsetting. Hvis det skal være tilsettingsutvalg, skal disse velges av og blant medlemmene av avdelingsstyret. Styret selv kan imidlertid selv fastsette at det skal være felles tilsettingsutvalg og sammensetningen av det. Tilsettingsorganet utlyser selv undervisnings- og forskerstillinger dersom ikke medlem av avdelingens styre eller tilsettingsutvalget krever at styret selv foretar utlysingen. Loven regulerer hvem som skal avgi innstilling når styret selv skal foreta tilsetting. Styret selv fastsetter hvem som skal innstille når et annet organ tilsetter.

Sakkyndig bedømmelse

Etter universitets- og høgskoleloven § 30 nr. 4 skal tilsetting skje på grunnlag av sakkyndig bedømmelse ut fra den stillingsbeskrivelse som er gitt i utlysing og betenkning. Begge kjønn skal være representert blant de sakkyndige. Styret kan bestemme at det skal holdes prøveforelesninger eller andre prøver før tilsetting foretas.

Åremålstilsetting

Hovedregelen i tjenestemannsloven § 3 nr. 2 er at en tjenestemann skal tilsettes fast. Tjenestemannsloven gir blant annet adgang til midlertidig tilsetting når tjenestemannen trengs bare for et bestemt tidsrom eller for å utføre et bestemt oppdrag. Etter fire år i stillingen får en midlertidig tilsatt tjenestemann samme stillingsvern som en fast tilsatt tjenestemann. I medhold av tjenestemannsloven med forskrift er det adgang til å benytte åremålstilsetting for øverste administrative leder, og ved tilsetting i faglig lederstilling der det er særlig behov for faglig nyorientering. Åremålsperioden skal i utgangspunktet være seks år. I åremålsperioden kan tjenestemannen ikke sies opp på grunn av virksomhetens forhold. Tilsatt på åremål fratrer uten oppsigelse når tiden er ute.

Tjenestemannsloven med forskrift inneholder også flere særskilte regler for universitets- og høgskolesektoren som gir anledning til midlertidig tilsetting utover det som følger av de alminnelige reglene. De viktigste er tilsetting på åremål i utdanningsstillinger og postdoktorstillinger, og i undervisnings- og forskerstillinger når skapende eller utøvende kunstnerisk kompetanse inngår som et vesentlig element i kompetansekravet. Det er også visse særregler om midlertidig tilsetting i undervisnings- og forskerstillinger. Den viktigste er regelen om midlertidig tilsetting i bistilling inntil 20 prosent av full stilling. Dette gir hjemmel til midlertidig tilsetting i professor II-stilling.

5.2.2 Forslag i høringsbrevet

Tilsetting

Ved institusjoner med mange professorstillinger har det vært påpekt at det blir for mange tilsettings- og opprykkssaker i styret. På bakgrunn av dette foreslo departementet at universitetene ved tilsetting i professorstilling eller ved vedtak om opprykk til professor gis adgang til å nedsette et tilsettingsutvalg bestående av et utvalg av styrets medlemmer. Dersom minst ett av utvalgets medlemmer krever det, skal styret selv avgjøre saken. Adgangen gjelder bare universitetene.

Som en følge av at departementet foreslo å oppheve bestemmelsene om organisering i avdelinger og grunnenheter, se punkt 4.3, må organiseringen av tilsettingsmyndigheten internt ved institusjonen tilpasses den styringsstruktur institusjonen velger. Dersom styret bestemmer at det selv ikke skal treffe vedtak om tilsetting eller opprykk i andre undervisnings- og forskerstillinger enn professorstillinger, kan styret bestemme at tilsettingsmyndigheten legges til et underordnet organ eller særskilt tilsettingsorgan. Styret selv fastsetter sammensetningen av tilsettingsutvalget. For å sikre studentenes rett til medbestemmelse ble det i høringsforslaget tatt inn et eget punkt om at studentene skal være representert i tilsettingsorganet.

Sakkyndig bedømmelse

Departementet foreslo å erstatte bestemmelsen om at tilsetting skjer på grunnlag av sakkyndig bedømmelse, med en ny formulering om at tilsetting i undervisnings- og forskerstillinger skjer på grunnlag av innstilling, og at innstilling skjer ut fra sakkyndig bedømmelse. Hensikten var å tydeliggjøre at sakkyndig vurdering av søkerne er en del av, men ikke hele, grunnlaget innstillingsorganet skal bygge sin innstilling på. Departementet viste til at det absolutte kravet om sakkyndig bedømmelse i alle undervisnings- og forskerstillinger er upraktisk og vanskelig å etterleve, og at det ved tilsetting på høgskolelektornivå ofte bare kreves en helt normal vurdering av vitnemål og attester. På grunnlag av dette foreslo departementet en oppmyking av bestemmelsene om sakkyndig bedømmelse ved at styret selv kan bestemme at kravet om sakkyndig bedømmelse kan fravikes for undervisnings- og forskerstillinger som ikke er førstestillinger og professorstillinger. Departementet foreslo en forenkling av reglene om innstilling ved at styret selv kan fastsette hvem som skal innstille, og gi nærmere regler om innstilling med mer.

Åremålstilsetting

Departementet varslet i St.meld. nr. 27 (2000-2001) s. 52, at det ville legge til rette for mer fleksibel bruk av personalressurser. På bakgrunn av dette foreslo departementet at tilsetting på åremål i undervisnings- og forskerstillinger kan skje når tjenestemenn skal delta i et prosjekt av lengre varighet eller trengs for et lengre, men begrenset tidsrom. Åremålsperioden kan være fire til seks år, og ingen kan være tilsatt i stillingen med hjemmel i den foreslåtte paragrafen i mer enn til sammen tolv år. Denne bestemmelsen kan anvendes når varigheten på en midlertidig tilsetting skal være fra fire til tolv år. Tjenestemannsloven kan anvendes når oppdraget varer kortere tid enn fire år eller tjenestemannen skal utføre et bestemt oppdrag.

5.2.3 Høringsinstansenes merknader

Tilsetting

Universitetene gir uttrykk for at de ønsker fullmakt til at tilsetting av professor kan foretas på avdelingsnivå. Universitetets- og høgskolerådet uttaler at det vil være en ytterligere styrking av den faglig ledelse, dersom avdelinger får anledning til å tilsette vitenskapelig personale på toppnivå. Dette forutsetter imidlertid fakulteter med en viss størrelse. Forut må det ha vært en strategisk dialog mellom institusjonens styre og de aktuelle avdelinger. Høgskolen i Stavanger og Høgskolen i Oslo, samt Akademikerne og Forskerforbundet, mener at bestemmelsen må gjelde også for høgskolene. Begrunnelsen er den samme som for universitetene, at styret behandler for mange tilsettings- og opprykkssaker. Enkelte institusjoner mener at styret selv må bestemme hvilket organ som skal tilsette professor.

Høgskolen i Buskerud, Høgskolen i Harstad og Høgskolen i Oslo uttaler at de ikke ser grunn til at studentene skal delta i særskilte tilsettingsutvalg. Dette begrunnes blant annet med at dette er tidkrevende arbeid som krever kontinuitet og innsikt i kompliserte prosesser og rutiner. Studentorganisasjonene er opptatt av at studentene må sikres representasjon i alle innstillings- og tilsettingsorganer, og at dette må presiseres i loven.

Sakkyndig bedømmelse

Et stort flertall av høringsinstansene er positive til forslaget om oppmyking av reglene om sakkyndig bedømmelse. Enkelte mener imidlertid at regelen om kvinnerepresentasjon i sakkyndig utvalg må gjøres mer fleksibel. Akademikerne, Norsk tjenestemannslag og Forskerforbundettar avstand fra forslaget om å avvike fra kravet om sakkyndig bedømmelse. De mener at det vil svekke den vitenskapelige forankringen til høgskoleutdanningene. Forskerforbundet viser til Stortingets eksplisitte vedtak om at undervisning og forskning fortsatt skal være forskningsbasert.

Åremålstilsetting

Utdanningsinstitusjonene støtter forslaget om utvidet mulighet til bruk av åremål og mener at det vil gi dem større ressursmessig og faglig fleksibilitet. Det gjør også Universitets- og høgskolerådet. Tjenestemannsorganisasjonene er imot forslaget. Deres hovedinnvending er at forslaget innebærer en vesentlig svekkelse av de tilsattes rettigheter. De hevder at ingen annen sektor har flere midlertidige tilsatte, og at det ikke er behov for å utvide adgangen til å tilsette midlertidig.

Arbeids- og administrasjonsdepartementet er skeptisk til forslaget både innholdsmessig og lovteknisk. Det mener i hovedsak at reglene i tjenestemannsloven om midlertidig tilsetting og de nærmere reglene om åremålstilsetting i forskriftene til tjenestemannsloven gir institusjonene tilstrekkelig mulighet for midlertidig tilsetting. Videre påpeker Arbeids- og administrasjonsdepartementet at åremålstilsetting i dag benyttes når stillingens art og særpreg fører til at det er behov for utskifting i en ellers permanent arbeidsoppgave. Det er kritisk til forslaget og mener at det innebærer rett til bruk av åremålstilsettinger i situasjoner hvor den reelle begrunnelsen egentlig tilsier en midlertidig tilsetting. Det uttaler også at det ikke kan se at Stortinget har pålagt regjeringen å følge opp St.meld. nr. 27 (2000-2001) med forslag til nye bestemmelser vedrørende undervisnings- og forskerstillinger.

5.2.4 Departementets vurdering

Tilsetting

Begrunnelsen for å delegere tilsettinger til et tilsettingsutvalg slik det fremgikk av høringsbrevet, er at det er blitt for mange tilsettingssaker i styret. Siden tilsettingsutvalget skal bestå av et utvalg av styrets medlemmer, vil delegasjon til et tilsettingsutvalg bestående av styrets medlemmer avlaste styremøtene, men ikke alle styremedlemmene. Flere høringsinstanser mener at styrene ved samtlige institusjoner bør ha adgang til å delegere tilsetting av professorer. Departementet mener at det vil være mer i samsvar med reformens hovedidé om større frihet til institusjonene, hvis styret får frihet til å bestemme organiseringen av tilsettingsbeslutninger også for professor. Styret vil da få frihet til å velge en organisering som passer institusjonens størrelse og særpreg. Det vil selv kunne vurdere om det skal være ett utvalg for hver avdeling, eller om det skal være et eller flere sentrale tilsettingsutvalg, og om tilsettingsmyndigheten skal delegeres på enkelte fagområder, men beholdes i styret på andre. Departementet forutsetter at institusjonene organiserer arbeidet med disse sakene på en måte som sikrer den nødvendige kvaliteten i saksbehandlingen og beslutningen, og at sakene ikke delegeres så langt ned i organisasjonen at det kan bli en for stor nærhet mellom de som skal tilsette, og de som blir tilsatt. Ved eventuell delegering av tilsettingsmyndighet er det styrets ansvar at de beslutninger som fattes, foretas i samsvar med institusjonens overordnede strategi i forhold til undervisning, forskning og faglig profil.

Etter universitets- og høgskoleloven § 30 nr. 2 kan styret selv fastsette at det skal være felles tilsettingsutvalg og sammensetningen av dette. I dag er det således anledning til å fastsette at studenter ikke skal delta i felles tilsettingsutvalg, dersom styret finner dette hensiktsmessig. Dette praktiseres ved flere av høgskolene. I forslaget i høringsnotatet var kravet om studentrepresentasjon i tilsettingsutvalget absolutt. Dette vil avskjære muligheten for å unnta studenter fra tilsettingsutvalget, selv om både representanter fra studentene og de tilsatte finner dette hensiktsmessig. Kravet er dessuten strengere enn den generelle regelen i § 19 nr. 2 hvor det fremgår at studentene skal ha minst 20 prosent, og aldri mindre enn to av medlemmene i alle kollegiale organer som tildeles beslutningsmyndighet, hvis ikke det delegerende organ enstemmig beslutter noe annet. Departementet foreslår derfor at bestemmelsen endres slik at kravet om studentrepresentasjon kan fravikes av et enstemmig styre. Dette innebærer at studentmedlemmene i styret må samtykke i et unntak fra hovedregelen.

Det vises til lovforslaget § 30 nr.1.

Sakkyndig bedømmelse

Departementet mener at det er viktig å gi institusjonen den fleksibilitet som ligger i forslaget.

Bestemmelsen må imidlertid anvendes på en slik måte at den ikke svekker den vitenskapelige forankringen ved høgskoleutdanningene, slik tjenestemannsorganisasjonene frykter. Styret må påse at en slik utvikling ikke finner sted. Departementet mener imidlertid ikke at det er hensiktsmessig at styret selv er det eneste kompetente organ til å gjøre unntak fra kravet om sakkyndig bedømmelse. Det vil være mer i samsvar med systematikken ellers i loven, som gir styret frihet til å bestemme intern organisering, at det er tilsettingsorganet som tillegges den besluttende myndighet på dette punkt.

Departementet foreslår at bestemmelsen endres i samsvar med dette.

Det vises til lovforslaget § 30 nr. 4.

Åremålstilsetting

Universitets- og høgskolesektoren har store omstillingsbehov, samtidig som store deler av budsjettene er bundet opp i faste lønnskostnader. Technopolis har foretatt en evaluering av Norges Forskningsråd (A Singular Council. Evaluation of the Research Council of Norway, desember 2001). Her rettes det kritikk mot universitetene som har brukt de økte budsjettene til å opprette flere faste stillinger for å håndtere det økte studenttallet. Det påpekes at universitetene ikke er i stand til, eller villige til, å foreta strukturelle reorganiseringer eller kutte ned på antall tilsatte som følge av de reduserte budsjettene, slik at den eneste muligheten er å kutte i forskningsbudsjettene til den enkelte tilsatte. Økt adgang til bruk av åremålstilsetting vil gjøre omstillingsprosessen enklere ved at mindre del av bevilgningene blir bundet opp i lønn til fast tilsatt personale, og utdanningsinstitusjonene signaliserer et sterkt behov for en slik adgang.

Tjenestemannsloven med forskrifter gir institusjonene i universitets- og høgskolesektoren flere muligheter for midlertidig tilsetting. Den bestemmelsen som er viktigst for sektoren er bestemmelsen som gir adgang til å tilsette tjenestemann for et bestemt tidsrom eller for å utføre et bestemt oppdrag. Tjenestemenn med slik tilsetting oppnår stort sett samme rettigheter som fast tilsatte tjenestemenn etter fire år. I praksis er oppsigelse i staten svært lite benyttet, og det synes å være en høy terskel for å ta dette virkemiddelet i bruk. Dermed oppnår ikke institusjonene noen reell fleksibilitet ved å bruke denne bestemmelsen. Når det gjelder åremålstilsetting i undervisnings- og forskerstillinger, skal Arbeids- og administrasjonsdepartementet etter gjeldende regler i tjenestemannsloven godkjenne dette i hvert enkelt tilfelle. Disse bestemmelsene blir derfor unødvendig tungvinte å benytte. Etter departementets vurdering er gjeldende bestemmelser i tjenestemannsloven med forskrifter ikke tilstrekkelige til å gi universiteter og høgskoler den nødvendige fleksibilitet. For at institusjonene skal få en reell mulighet for fleksibilitet, må de selv få myndighet til å beslutte åremålstilsetting av undervisnings- og forskningspersonale. Tjenestemannsorganisasjonene hevder at det allerede er mye bruk av midlertidige stillinger i sektoren. Dette er et poeng som må tillegges vekt. En altfor stor grad av midlertidighet i tilsettingene vil kunne virke negativt i et rekrutteringsperspektiv. For å imøtekomme noe av denne kritikken foreslår departementet at bestemmelsen om åremålstilsetting beholdes, men at adgangen innskrenkes noe ved at kriteriet «trengs for et lengre, men begrenset tidsrom» tas ut av den foreslåtte lovteksten. Bestemmelsen vil da få en klarere avgrensning og gi mindre mulighet for bruk av åremålstilsetting enn forslaget i høringsutkastet.

Det vises til lovforslaget § 30 nr. 2.

5.3 Tilsetting av leder for avdeling og grunnenhet

5.3.1 Gjeldende rett

Universitets- og høgskoleloven § 14 fastsetter at avdelingsleder skal velges. Tilsvarende gjelder for leder av grunnenhet hvis ikke institusjonens styre har bestemt noe annet.

5.3.2 Forslag i høringsbrevet

I samsvar med Stortingets vedtak XIII, jf. Innst. S. nr. 337 (2000-2001), foreslo departementet en ny bestemmelse om at leder for avdeling og grunnenhet skal tilsettes på åremål. Åremålsperioden skal være fire år. Maksimal tilsettingstid i stillingen ble foreslått til tolv år, noe som innebærer at åremålsperioden kan gjentas inntil to ganger.

Departementet foreslo i høringsbrevet at styret selv foretar utlysing og tilsetter leder for avdeling og grunnenhet. Tilsetting skal skje på grunnlag av innstilling fra et innstillingsutvalg oppnevnt av styret. Videre skal studentene og de tilsatte ved avdelingen eller grunnenheten få anledning til å uttale seg.

Departementet valgte å ikke åpne for kallelse, men ba om høringsinstansenes syn på om dette er ønskelig.

5.3.3 Høringsinstansenes merknader

Mange av høringsinstansene har kommentert forslaget om hvorvidt det bør være valgfritt med valgt eller tilsatt ledelse. Dette er omtalt under pkt. 4.3.

Høringsinstansene har i liten grad kommentert den foreslåtte § 30 a utover dette. Universitetet i Bergen viser til kvalifikasjonskravene til stillingen som fremgår av merknadene i høringsutkastet, og mener at dette bør fremgå av loven. Arbeids- og administrasjonsdepartementet viser til at det i forskrift til tjenestemannsloven allerede er åpnet for åremålstilsetting av ledere for fakulteter og institutter, dersom dette begrunnes med et særlig behov for faglig nyorientering. Ved en mindre forskriftsendring kan også Utdannings- og forskningsdepartementet tillegges myndighet til å avgjøre når dette er oppfylt. Arbeids- og administrasjonsdepartementet er av den oppfatning at gjeldende forskrift, eventuelt med mindre justeringer, vil sørge for nødvendig oppfølging av Stortingets pålegg.

Høgskolen Stord/Haugesund og Kunsthøgskolen Bergen mener at den foreslåtte bestemmelsen om tilsettingsprosess er unødvendig rigid. Styret må få handlefrihet til utforme en tilsettingsprosess tilpasset den enkelte institusjon. Høgskolen i Hedmark og Høgskolen i Lillehammer mener at bestemmelsen om at studentene og de tilsatte skal få uttale seg, er uklar i forhold til hvordan dette skal skje, og bør tas ut. Studentorganisasjonene mener at de må få formell påvirkning gjennom representasjon i innstillingsutvalget. Tjenestemannsorganisasjonene uttaler at det er positivt at de tilsatte skal få uttale seg ved tilsetting av åremålstilsatte ledere.

Et stort flertall av institusjonene, samt Universitets- og høgskolerådet, er for kallelse når særlige grunner tilsier det. Studentorganisasjonene som uttalte seg om dette, er imot. Tjenestemannsorganisasjonene er delt i dette spørsmålet.

5.3.4 Departementets vurdering

Tilsetting av leder for avdeling og grunnenhet er blant de viktigste tilsettingsbeslutninger som fattes ved institusjonene. I samsvar med føringer gitt i St. meld nr. 27 (2000-2001) s. 57 bør tilsetting og utforming av arbeidsoppgaver og resultatmål for disse stillingene foretas av institusjonens sentrale ledelse. Dette ansvaret vil utgjøre et viktig strategisk styringsmiddel for institusjonens styre. Ved store institusjoner kan det argumenteres for at det kan bli svært mange tilsettingssaker for styret. Departementet er imidlertid av den oppfatning at dersom det gis adgang til å delegere tilsettingsmyndighet for denne stillingskategorien, er det en fare for at styret mister et viktig styringsinstrument i forhold til å gjennomføre omstillinger. Departementet mener derfor at tilsetting av leder for avdeling og grunnenhet må beholdes i styret.

For å sikre at institusjonene har en reell valgfrihet når det gjelder tilsetting eller valg av avdelings- og grunnenhetsleder, mener departementet at institusjonene selv må få myndighet til å fatte beslutning om åremålstilsetting av leder. En ordning hvor Utdannings- og forskningsdepartementet må godkjenne åremålstilsetting i hvert enkelt tilfelle, slik Arbeids- og administrasjonsdepartementet foreslår, vil etter departementets vurdering ikke være formålstjenlig.

Etter departementets vurderinger er det ikke naturlig å stille kvalifikasjonskrav til stillingen i selve loven. Kompetansen som trengs for å fylle de ulike stillingene vil variere i forhold til enhetens størrelse og fagprofil. Bakgrunnen for forslaget i høringsutkastet om at studentene og de tilsatte ved avdeling og grunnenhet skal få uttale seg, var å sikre at de vedtaket berører får uttale seg. Det fremgikk imidlertid ikke av lovforslaget eller merknader hvordan dette skulle gjøres. For å gjøre bestemmelsen klarere foreslår departementet at et krav om at studentene skal være representert i innstillingsutvalget, dersom ikke et enstemmig styre bestemmer noe annet, tas inn. Departementet tar det for gitt at de tilsatte vil være representert i innstillingsutvalget, og at det er unødvendig å lovregulere dette.

Som hovedregel skal en stilling i staten kunngjøres offentlig for å få den best kvalifiserte kandidaten. Det er et stort flertall blant høringsinstansene som ønsker adgang til tilsetting uten forutgående kunngjøring i særlige tilfeller ved tilsetting av leder for avdeling og grunnenhet, tilsvarende regelen som er gitt i forskrift til tjenestemannsloven § 2 nr. 7. Etter denne bestemmelsen kan styret ved institusjoner som omfattes av lov om universiteter og høgskoler foreta tilsetting i undervisnings- og forskerstillinger uten forutgående kunngjøring når særlige grunner taler for det. Mange av høringsinstansene ønsker den samme ordningen ved tilsetting av leder for avdeling og grunnenhet, fordi det ofte bare finnes et begrenset utvalg kandidater, og de mener at den beste kandidaten ikke vil søke ved en ordinær rekrutteringsprosess med offentlig kunngjøring. Etter departementets oppfatning skal hovedregelen være ordinær rekrutteringsprosess med offentlig kunngjøring også ved tilsetting i stilling som leder for avdeling og grunnenhet. Offentlig kunngjøring, nasjonalt og eventuelt internasjonalt, er viktig for at alle aktuelle kandidater av begge kjønn skal ha mulighet til å melde sin interesse. Det er ikke gitt at institusjonene på forhånd har full oversikt over aktuelle kandidater og dermed over hvem som er best kvalifisert. Det er likevel et faktum at det ved enkelte anledninger er en åpenbar mulighet til å tiltrekke seg en meget høyt kvalifisert og ettertraktet kandidat kun dersom vedkommende kan tilbys stillingen direkte uten ordinær tilsettingsprosess med åpen konkurranse. I tråd med ønsket om å tilrettelegge for et bredt spekter av virkemidler og større fleksibilitet i personalpolitikken mener departementet derfor at institusjonene bør ha mulighet for å tilsette leder for avdeling og grunnenhet uten forutgående kunngjøring når særlige grunner taler for det. Erfaringer med bruken av eksisterende adgang til å tilsette uten forutgående kunngjøring, jf. forskriften til tjenestemannsloven § 2 nr. 7, viser at det i stor grad rekrutteres menn i disse tilfellene. Departementet er derfor opptatt av at institusjonene legger vekt på å ivareta likestillingshensyn i de tilfeller styret beslutter å foreta tilsetting av leder for avdeling eller grunnenhet uten forutgående kunngjøring.

Det vises til lovforslaget § 30 a.

5.4 Tilsetting av rektor

5.4.1 Gjeldende rett

Gjeldende lov gir ikke nærmere regler for tilsetting av rektor.

5.4.2 Forslag i høringsbrevet

Departementet foreslo å ta inn en bestemmelse om tilsetting av rektor hvis departementet i medhold av universitets- og høgskoleloven § 10 nr. 4 har fastsatt at rektor skal tilsettes på åremål. Det ble foreslått at styret selv foretar utlysing og tilsetter rektor. Tilsetting av rektor skjer på grunnlag av innstilling fra innstillingsutvalg oppnevnt av styret. Det ble foreslått å ikke gi nærmere regler om innstillingsutvalgets størrelse og sammensetning.

5.4.3 Høringsinstansenes merknader

Ingen av universitetene eller de vitenskapelige høgskolene har merknader til forslaget. Kunsthøgskolen i Bergen uttaler at styret må ha handlefrihet til å bestemme organiseringen av tilsettingsprosessen. Høgskolen i Buskerud og Høgskolen i Oslo savner en nærmere omtale av kriterier som skal tillegges vekt, og kompetansekrav som skal settes for stillingen. De mener at det er viktig med anerkjente kriterier for tilsettingsprosesser for ikke å undergrave rektors legitimitet i stillingen.

5.4.4 Departementets vurdering

Hvis departementet har fastsatt at rektor skal tilsettes på åremål, vil tilsettingen være et av de viktigste strategiske valg styret gjør. Departementet mener at det er utelukket å gi styret adgang til delegere tilsetting i en så sentral stilling. Bestemmelsen er for øvrig svært lik bestemmelsen for tilsetting av leder for avdeling og grunnenhet. For å sikre studentenes medbestemmelsesrett i forhold til innstillingsutvalget bør det også for denne stillingen være et krav om studentrepresentasjon i innstillingsutvalget. Departementet ønsker ikke at det fastsettes kompetansekrav for stillingen. Med utgangspunkt i at institusjonene er svært ulike, blant annet i størrelse og fagprofil, vil kvalifikasjonskravene som bør stilles til rektor, variere fra institusjon til institusjon.

Det vises til lovforslaget § 30 b.

5.5 Tilsetting i administrative lederstillinger

5.5.1 Gjeldende rett

Etter universitets- og høgskoleloven § 32 skal styret selv foreta utlysing og tilsette administrerende direktør, samt en rekke andre administrative lederstillinger. Tilsetting i stillingen som administrerende direktør kan skje på åremål, etter nærmere regler fastsatt av departementet.

5.5.2 Forslag i høringsbrevet

Departementet foreslo å stryke omtalen av leder av universitets- eller høgskolebibliotek og avdelingsdirektør eller annen administrativ leder for avdeling i paragrafen som fastsetter hvilke administrative lederstillinger som styret selv skal tilsette i. I stedet ble det foreslått at styret selv kan fastsette hvilke andre administrative lederstillinger det skal foreta tilsetting i. I høringsbrevet foreslo departementet å ta ut bestemmelsen om at departementet fastsetter nærmere regler om tilsetting av administrerende direktør på åremål.

5.5.3 Høringsinstansenes merknader

Det er ikke kommet innvendinger mot forslaget.

5.5.4 Departementets vurdering

For å forenkle regelverket og samtidig gi styret større frihet til å avgjøre hvilke stillinger det ønsker å tilsette i, er det fornuftig å ta ut ovennevnte stillingskategorier i lovteksten. Departementet mener at styret ved den enkelte institusjon kan avgjøre tilsettingsform for administrerende direktør. Departementet viderefører forslaget fra høringsbrevet.

Det vises til lovforslaget § 32.