7 Grader og faglige fullmakter

7.1 Grader, yrkesutdanninger og titler

7.1.1 Gjeldende rett

Etter universitets- og høgskoleloven § 45 bestemmer Kongen hvilke grader og yrkesutdanninger institusjonen kan gi, og krav til bredde og fordypning i disse.

7.1.2 Forslag i høringsbrevet

Stortinget ba i vedtak V i Innst. S. nr. 337 (2000-2001), regjeringen om å utforme regelverket slik at institusjonene selv får frihet til å forme innholdet i bachelorgraden utover de første 20 studiepoengene. Departementet foreslo på bakgrunn av dette å oppheve Kongens adgang til å bestemme krav til bredde og fordypning for grader og yrkesutdanninger.

I Innst. S. nr. 337 s. 18 ga komitéen tilslutning til forslaget om to ulike studieløp på masternivået, men viste til at det er behov for videre utredning av faglig utforming. I høringsbrevet ble det derfor foreslått at departementet skulle gis hjemmel til å fastsette forskrift om krav til høyere grad, inkludert omfanget av selvstendig arbeid i høyere grad.

7.1.3 Høringsinstansenes merknader

Av de universitetene og høgskolene som har kommentert forslaget om at departementet gis hjemmel til å regulere krav til mastergrad, er det kun Norges Handelshøgskole som er negativ til den foreslåtte forskriftshjemmelen. Høgskolen i Agderog Høgskolen Stord/Haugesundmener at en forskrift om mastergrad vil legge føringer for bachelorgraden. For øvrig uttaler universitetene og høgskolene at forskriften ikke må hemme faglig utvikling og at den må ta hensyn til ulike studieløp på høyere grads nivå, samt kravet om et selvstendig arbeid. Ingen uttaler seg negativt til at det skal inngå et selvstendig arbeid i høyere grad, det er omfanget av slikt arbeid som instansene har merknader til.

Andre høringsinstanser som omtaler de foreslåtte endringer, er hovedsakelig tjenestemannsorganisasjoner, som også er opptatt av mulighet for ulike studieløp på høyere grads nivå og omfanget av selvstendig arbeid.

Norges musikkhøgskole mener at institusjoner som har rett til å tildele doktorgrad, også bør ha anledning til å tildele graden æresdoktor for betydningsfull kunstnerisk innsats.

7.1.4 Departementets vurdering

Forslaget om forskrift for høyere grad er ment å skulle gi en felles nivåforståelse av høyere grad og skal være et tiltak som bidrar til kvalitetssikring. Med bred enighet om at det skal utvikles ulike studieløp på høyere grads nivå, er det viktig å etablere en nivåforståelse. Høringsinstansene er også overveiende positive til en slik forskrift. Departementet mener at alminnelig høring forut for fastsetting av forskrift vil sikre en grundig vurdering av nivået for høyere grad. Departementet viderefører forslaget fra høringsbrevet.

Det vises til lovforslaget § 45.

7.2 Fag, emner og emnegrupper

7.2.1 Gjeldende rett

Etter universitets- og høgskoleloven § 46 bestemmer departementet hvilke fag, emner eller lignende som institusjonene kan tilby, og som skal inngå i grunnlaget for grader og yrkesutdanninger. Departementet bestemmer om et fag kan tilbys desentralisert.

7.2.2 Forslag i høringsbrevet

Stortinget ba i vedtak VIII i Innst. S. nr. 337 (2000-2001) om at statlige høgskoler skulle få frihet til å etablere og nedlegge studier av tre års varighet. Det ble foreslått at statlige høgskoler og kunsthøgskoler selv skal bestemme hvilke fag, emner eller emnegrupper som kan tilbys og som skal inngå i grad og yrkesutdanning på lavere grads nivå, men at departementet fortsatt skal bestemme hvilke fag og emner som kan tilbys og som skal inngå i grunnlaget for en høyere grad. Departementet foreslo at universitetene selv kan bestemme hvilke fag, emner og emnegrupper som kan tilbys, og som skal inngå i grader og yrkesutdanninger på alle nivåer, inkludert doktorgrad. For de vitenskapelige høgskolene var forslaget at de skal få samme myndighet som universiteter på sine særskilte fagområder og at de for andre fagområder får tilsvarende myndighet som øvrige høgskoler. Videre ble det foreslått at universiteter som opprettes etter lovens ikrafttredelse, får tilsvarende myndighet som vitenskapelige høgskoler innenfor de fagområder de kan tildele doktorgrad, og som for høgskolene på fagområder hvor de ikke har doktorgrad.

Bestemmelsen om at departementet avgjør om fag skal tilbys desentralisert, ble foreslått opphevet.

Det ble foreslått å gi departementet myndighet til å fastsette at bestemte emner inntil 20 studiepoeng (ex.phil./ex.fac. eller lignende) kan inngå i en grad.

7.2.3 Høringsinstansenes merknader

Ingen av universitetene eller de vitenskapelige høgskolene har merknader til den foreslåtte myndighetsfordeling, men Universitet i Oslo kommenterer at friheten kan gå på tvers av tanken om nasjonal arbeidsdeling.

Myndighetsfordelingen mellom departement og institusjon ved etablering av studier opptar spesielt de statlige høgskolene. Høgskolen i Agder, Høgskolen i Bodø, Høgskolen i Stavangerog Høgskolen Stord/Haugesund mener at nye universiteter som blir etablert skal ha samme myndighet som eksisterende universiteter. De øvrige statlige høgskolene er i hovedsak positive til den foreslåtte myndighetsfordelingen, men noen gir uttrykk for at det er behov for nasjonal dimensjonering av enkelte utdanninger. Av de statlige høgskolene som har merknader til forslaget om at departementet kan fastsette at bestemte emner (ex.phil./ex.fac. eller tilsvarende) skal inngå i en grad, er ingen enige i departementets forslag. Uenigheten er begrunnet med ønsket om likeverdige grader, samt at det oppfattes som paradoksalt at institusjonene på den ene siden får større autonomi enn tidligere og samtidig skal detaljstyres på ex.phil. Dette synet deles også av Universitetet i Oslo. Universitets- og høgskolerådet mener det bør være opp til den enkelte institusjon å bestemme mengden av filosofiske og/eller vitenskapsteoretiske deler.

Sosial- og helsedepartementet påpeker at forslaget om økt frihet for institusjonene til å etablere og nedlegge studier medfører at departementet får mindre mulighet til sentral styring av utdanningskapasitet på viktige fagområder.

7.2.4 Departementets vurdering

De fire eksisterende universitetene står i en særstilling i forhold til nye universiteter når det gjelder størrelsen på fagmiljøer og faglig bredde.

Øvrige institusjoner som kan tilby doktorgrader, har vist at de holder høy faglig kvalitet i fagområdet for graden. Ved å knytte institusjonenes faglige myndighet til om de kan tilby doktorgrad i et fagområde, er det for disse institusjonenes vedkommende den faglige kompetansen i det enkelte fagområde som utløser økt myndighet, ikke institusjonsbetegnelsen. Departementet mener at dette prinsippet bør legges til grunn for institusjonenes myndighet i faglige saker, slik at de selv kan bestemme etablering og nedlegging av studier på alle nivåer innenfor doktorgradens fagområde. I praksis betyr dette at vitenskapelige høgskoler og statlige høgskoler som ønsker å etablere nye master- og doktorgradsstudier utenfor disse områdene, må akkrediteres av organ for akkreditering og evaluering og godkjennes av departementet. Departementet skal vurdere behov og arbeidsdeling før eventuell godkjenning av etablering.

Departementet er enig med høringsinstansene i at institusjonene i utgangspunktet selv bør bestemme innholdet i lavere grader, og at de er best kvalifisert til å bestemme mengde, plassering og innhold av filosofiske og/eller vitenskapsteoretiske emner i en utdanning. Samtidig mener departementet at det er svært viktig at de nye gradene inneholder emner som gir innføring i grunnleggende etiske, forskningsmetodiske og vitenskapsteoretiske spørsmål, og forutsetter at alle utdanninger inneholder slike elementer. På bakgrunn av dette foreslår departementet en hjemmel i loven som gir departementet adgang til å bestemme at en grad skal inneholde bestemte emner inntil 20 studiepoeng.

I lovens § 2 er kunstnerisk utviklingsarbeid nevnt på linje med forskning. Det vil være en naturlig konsekvens av likestillingen at institusjonene også få anledning til å tildele graden æresdoktor for fremragende kunstnerisk arbeid.

Det vises til lovforslaget § 46.