1 Proposisjonens hovedinnhold

Justisdepartementet legger med dette frem forslag om endringer i lov 16. juni 1989 nr. 69 om forsikringsavtaler. I det følgende betegnes denne loven med den nye korttittelen som foreslås i proposisjonen her, forsikringsavtaleloven. Forslagene gjelder en nærmere regulering av forholdet mellom forsikringssøkeren og selskapet når forsikring blir nektet eller tilbudt til en særlig høy premie, samt av visse spørsmål i forbindelse med selskapenes innhenting av helseopplysninger. Bakgrunnen for forslagene er delvis NOU 2000: 23 Forsikringsselskapers innhenting, bruk og lagring av helseopplysninger, og delvis Justisdepartementets hørings­brev 31. mai 2005 med forslag om at forsikringsselskaper ikke uten saklig grunn skal kunne nekte en person forsikring på vanlige vilkår.

Forslagene går i korthet ut på følgende:

• Forsikringsselskaper skal ikke uten saklig grunn kunne nekte en person forsikring.

• For at risiko kan utgjøre saklig grunn for forsikringsnektelse, kreves at det er tale om en særlig risiko, og at avslaget står i rimelig sammenheng med risikoen.

• For at andre særlige forhold kan utgjøre saklig grunn for forsikringsnektelse, kreves at avslaget ikke kan anses urimelig overfor den enkelte.

• Forsikringsnektelse skal begrunnes skriftlig, og det skal opplyses om at avslaget kan bringes inn for en nemnd.

• Om det tilbys forsikring til særlig høy premie, skal dette begrunnes.

• Selskapets innhenting av taushetsbelagte opplysninger fra tredjepersoner skal begrenses til det som kreves på hvert trinn i saken.

• Når helsepersonale skal utstede helseattest til forsikringsselskap, foreslås det å visse tilfeller en skjerpelse av opplysningsplikten overfor pasienten.

• Selskapet skal ikke kunne be om helseopplysninger som ligger mer enn ti år tilbake i tid.

På ett punkt foreslår departementet å skjerpe reglene i forhold til sikrede. Dette gjelder reglene om svikaktig forsømmelse av sikredes opplysningsplikt overfor selskapet.

Lovforslaget etablerer ikke noen generell rett for alle til å få forsikring uavhengig av risiko. En generell rett til forsikring for alle uavhengig av risiko ville bryte med grunnleggende prinsipper om betydningen av risikovurderinger i forsikringsvirksomhet, jf. lov 10. juni 2005 nr. 44 om forsikringsselskaper, pensjonsforetak og deres virksomhet mv. Den grunnleggende ideen i forsikring er at man må skaffe seg forsikring før det oppstår forhold som innebærer en særlig risiko for omstendigheter som fører til utbetaling under den aktuelle forsikringen, og ikke etter at slike forhold er inntrådt. For øvrig er det først og fremst de offentlige ordningene som skal sikre den ønskede omfordelingen i samfunnet og den grunnleggende økonomiske tryggheten til de som rammes av sykdom og uførhet. Selskapene vil med forslaget derfor fortsatt kunne avslå forsikring ut fra risikovurderinger. Se nærmere nedenfor under kapittel 3 krav til risikovurderingen mv. i lov 10. juni 2005 nr. 44 om forsikringsselskaper, pensjonsforetak og deres virksomhet mv. (forsikringsloven).

Personer som for eksempel har en helsetilstand som medfører en særlig risiko for uførhet, og som selskapene i dag derfor ikke tilbyr uføreforsikring, vil ikke med lovforslaget få noen rett til å få forsikring med uføredekning. Disse vil imidlertid med forslaget få rett til en skikkelig skriftlig begrunnelse for nektelsen, rett til å bli opplyst om at de eventuelt kan søke om slik forsikring etter en viss tid eller hvis situasjonen endrer seg, rett til å bringe saken inn for Forsikringsklagekontoret for å prøve mer prinsipielle sider ved grunnlaget for nektelsen, og rett til at selskapet vurderer om de kan tilbys en mer begrenset dekning slik at man unngår totalt avslag.

I kapittel 4 i proposisjonen foreslår departementet regler om at selskapene må ha saklig grunn for å kunne avslå forsikring. Som saklig grunn anses at det foreligger en særlig risiko. Avslag på forsikring kan være av stor betydning for den det gjelder, og det er derfor ønskelig med lovregler som beskytter forsikringssøkerne mot vilkårlige og lite velgrunnede avslag på forsikring. Forslaget om krav til saklig grunn innebærer at selskapene må kunne dokumentere at det foreligger forsvarlige og relevante analyser av risikoen. Videre kreves det at det må være en rimelig sammenheng mellom den særlige risikoen og avslaget. Dette innebærer blant annet krav til sammenheng mellom statistiske analyser av risiko som legges til grunn for et avslag, og den konkrete saken hvor forsikring avslås, samt krav til at avslaget ikke må gå lenger enn den særlige risikoen tilsier.

Når det gjelder avslag som skyldes andre særlige forhold enn risikovurderinger, for eksempel at selskapet mistenker vedkommende for å ha forsøkt å svindle selskapet, krever forslaget at selskapene må vise at avslaget ikke kan regnes som urimelig overfor den enkelte.

Departementet anser det også nødvendig å sikre at de som nektes forsikring, gis en skikkelig begrunnelse for dette fra selskapets side. Det foreslås derfor regler med krav om skriftlig begrunnelse ved avslag på forsikring, jf. kapittel 5 i proposisjonen. Strenge krav til begrunnelse er også et egnet virkemiddel til å bevisstgjøre aktørene, og kan på den måten bidra til å forhindre vilkårlige forsikringsnektelser.

Det foreslås i tillegg regler om krav til begrunnelse fra selskapets side der forsikring ikke nektes, men tilbys til en særlig høy premie, jf. kapittel 6 i proposisjonen. Tilbud om forsikring til en særlig høy premie er som regel begrunnet i risikomessige forhold. I noen tilfelle kan den høye premien bety at forsikringssøkeren ikke har mulighet til å kjøpe forsikringen. Der den premien som tilbys, overstiger premien som normalt tilbys andre for den samme forsikringsytelsen, bør det derfor gjelde de samme kravene til begrunnelse som ved avslag på forsikring.

Reglene i lov 10. juni 2005 nr. 44 om forsikringsselskaper, pensjonsforetak og deres virksomhet mv. (forsikringsloven) inneholder allerede et krav om at premien må stå i rimelig forhold til risikoen. Det er følgelig ikke behov for å innføre regler i forsikringsavtaleloven om premieberegningen. Selskapenes alminnelige premiedifferensiering basert på risiko omfattes derfor ikke av forslaget.

Forsikringsklagekontoret og Forsikringsskadenemnda kan behandle saker om forsikringsnektelse, på samme måte som andre saker. Det er viktig at forsikringssøkerne er oppmerksom på denne muligheten. Det foreslås derfor at begrunnelsen ved forsikringsnektelse skal opplyse om reglene for nemndbehandling, jf. kapittel 7 i proposisjonen.

Forslagene om en innstramming av reglene om selskapets innhenting av taushetsbelagte opplysninger fra tredjepersoner, jf. kapittel 9, og om tidsfrist for hvor langt tilbake i tid selskapet kan be om helseopplysninger, jf. kapittel 8, følger opp forslagene i NOU 2000: 23 Forsikringsselskapers innhenting, bruk og lagring av helseopplysninger. Når det gjelder selskapets innhenting av taushetsbelagte opplysninger fra tredjepersoner, foreslås en viss utvidelse av opplysningsplikten for helsepersonell i forbindelse med utstedelse av legeerklæringer mv. i § 15 i lov 2. juli 1999 nr. 64 om helsepersonell m.v. (helsepersonelloven). Siktemålet med dette er å styrke forsikringstakerens kjennskap til eventuelle spesielt følsomme helseopplysninger som gis til forsikringsselskapet. Videre foreslår departementet å skjerpe kravene til samtykke når selskapet vil innhente taushetsbelagte opplysninger, og å styrke forsikredes innsyn i de opplysningene selskapet innhenter.

Det foreslås i kapittel 8 også enkelte andre regler på bakgrunn av NOU 2000: 23 med det formål å klargjøre reglene om forsikringsselskapers innhenting av opplysninger – både ved inngåelse av forsikringsavtaler og ved et senere erstatningsoppgjør. Samtidig foreslår departementet i kapittel 10 en utvidelse i forsikringsselskapenes adgang til å påberope seg mangelfulle opplysninger. Det gjelder når sikrede grovt uaktsomt har forsømt sin opplysningsplikt ved avtaleinngåelsen.