Bakgrunn

Stortinget anmodet, i forbindelse med behandlingen av Dok. 8:108 (1995-96) om forslag om at Stortinget skal oppnevne Barneombudet, Likestillingsombudet og Forbrukerombudet, regjeringen om å belyse ombudenes roller og uavhengighet i forhold til departementet i sine framlegg til Stortinget om oppfølging av Befring-utvalget, Hatland-utvalget og Rimberg-utvalget (Innst. S. nr. 107 (1996-97)).

Likestillingsombudets organisasjon og virksomhet fungerer etter departementets vurdering godt i sin nåværende form. Hatland-utvalgets mandat, jf. kgl. res av 22. april 1994, ble derfor begrenset til at utvalget skulle gjennomgå og skissere alternative organisasjonsformer for Likestillingsrådet. Mandatet forutsatte at utvalgets forslag ikke skulle innebære vesentlige endringer i departementets og Likestillingsombudets arbeidsområder. Hatland-utvalgets flertallsforslag innebar da heller ikke noen forslag til endringer hva angår Likestillingsombudets organisasjon og virksomhet.

Da ombudets organisasjon og virksomhet heller ikke berøres av det foreliggende forslaget til omorganisering av Likestillingsrådet og endringer i likestillingsloven § 9, har departementet funnet det hensiktsmessig å gi en omtale av ombudets rolle og uavhengighet i et vedlegg til proposisjonen.

Likestillingsombudets organisasjon og virksomhet

Likestillingsombudets oppgaver og virksomhet er hjemlet i likestillingsloven § 10. Ombudets oppgave er, ut fra hensynet til likestilling mellom kjønnene, å påse at likestillingslovens bestemmelser ikke overtres. Ombudet skal av eget tiltak eller på grunnlag av henvendelse fra andre, gjennom forhandlinger, virke til at lovens bestemmelser følges.

Ombudets virksomhet skal omfatte all privat virksomhet og offentlig forvaltning, med unntak for indre forhold i trossamfunn. Loven håndheves ikke på familielivets område. I praksis er en lang rekke av de klagesakene ombudet behandler knyttet til forhold i arbeidslivet, både innen privat og offentlig virksomhet.

Ombudets hovedoppgave er å behandle enkelttilfeller av påståtte brudd på likestillingsloven. Dersom ombudet finner at et forhold er i strid med loven, skal ombudet forsøke å få til en frivillig ordning. Under slike forhandlinger kan ombudet, foruten å tilkjennegi hva som er lovens minimumskrav, gi uttrykk for hvor langt det er ønskelig at forhandlingsparten (den eller de som påstås å ha brutt loven) går i å innrette seg eller forhandle. Ombudet kan normalt ikke treffe bindende vedtak. Dersom Likestillingsombudet ikke oppnår noe gjennom frivillige forhandlinger, kan ombudet forelegge saken for Klagenemnda for likestilling. Partene kan også selv klage saken inn for nemnda. Nemnda har kompetanse til å gi rettslig bindende påbud eller forbud overfor partene.

Likestillingsombudet kan treffe bindende vedtak på samme måte som Klagenemnda for likestilling, dersom ombudet ikke oppnår frivillig ordning og det antas å medføre ulempe eller skadevirkning å avvente nemndas vedtak.

Ombudet skal opptre aktivt for å virke til at lovens bestemmelser følges i praksis, og tar derfor også på eget initiativ opp saker, gjerne av mer prinsipiell karakter. Utover å føre tilsyn med at likestillingslovens regler overholdes, skal ombudet arbeide for å gjøre ombudsordningen og loven kjent. En god del av ombudets ressurser brukes til å informere og veilede enkeltpersoner og organisasjoner om regelverket.

Likestillingsombudet oppnevnes av Kongen i statsråd for 6 år av gangen. Likestillingsombudet har et eget sekretariat som i dag omfatter en kontorsjef, fire saksbehandlerstillinger og to kontormedarbeidere. Personalet ved ombudets kontor ansettes av ombudet selv, med unntak for kontorsjefen som p.t. ansettes av departementet. Likestillingsombudets budsjett for 1997 er på kr. 4, 3 mill. Det dekker også utgiftene til Klagenemndas virksomhet og fellesutgifter for Likestillingsombudet og Likestillingsrådet, såsom husleie, strøm, data, kontorrekvisita og renhold m.v.

Forholdet mellom Likestillingsombudet og departementet

Likestillingsombudet er et såkalt forvaltningsombud. Ombudet er underlagt forvaltningsloven og er en del av forvaltningen i form og funksjon. Likestillingsombudet oppnevnes av Kongen i statsråd, og statsråden i Barne og familiedepartementet har det konstitusjonelle og parlamentariske ansvaret.

Likestillingsombudet er et ordinært forvaltningsorgan, men i motsetning til f.eks. et direktorat har ombudet en faglig selvstendig og uavhengig stilling i forhold til departementet. Det vil si at departmentet ikke kan instruere ombudet i faglige spørsmål. Dette følger av likestillingsloven § 10 siste ledd, forsåvidt som Kongen bare er gitt myndighet til å gi regler om Likestillingsombudets organisatoriske forhold. Likestillingsombudets uavhengighet er forøvrig uttrykkelig presisert i lovens forarbeider der det heter (Ot.prp. nr. 33 (1974-75), s. 50):

«Likestillingsombudet skal være en selvstendig institusjon som utøver sin virksomhet uavhengig av Kongen.»

En praktisk konsekvens av ombudets faglige selvstendighet viser seg f.eks. ved at ombudet kan gi - og gir - uttrykk for syn som står i motstrid til departementets eller regjeringens syn i samme sak.

En viss kontakt på faglig plan skjer gjennom de såkalte kontaktmøtene mellom ombudet, Likestillingsrådet og departementet, der de respektive instansene informerer hverandre om sin virksomhet. Her finner altså ikke sted noen form for instruering eller overordnet styring av ombudet på det faglige planet. Kontaktmøtene avholdes ca. fire ganger årlig.

Departementet har også et samarbeid med Likestillingsombudet ved vurdering av og utarbeidelse av forslag til endringer i likestillingsloven og forskriften for Likestillingsombudets organisasjon og virksomhet. Viktige initiativ til endringer kommer nettopp fra Likestillingsombudet som gjennom sin daglige anvendelse av loven og forskriften ser hvor det er behov for endringer.

Administrativt og økonomisk er Likestillingsombudet underlagt departementet. Budsjettforslaget for Likestillingsombudet presenteres i St prp nr 1 for Barne- og familiedepartementet, og ombudet avgir årlig rapport til departementet med redegjørelse for sin virksomhet i det foregående året. Rapporten innarbeides i St prp nr 1.

Kongen har myndighet til å gi regler om Likestillingsombudets virksomhet og organisasjon, jf. likestillingsloven § 10. Slike regler er gitt i Forskrift om organisasjon og virksomhet for Likestillingsombudet og Klagenemnda for likestilling, vedtatt av Forbruker- og administrasjonsdepartementet 15. mars 1979, senere endret en rekke ganger. Forskriften gir regler om saksbehandlingen hos ombudet samt organiseringen av sekretariatet og ombudets personalforvaltning, men legger ingen føringer på det faglige innholdet i ombudets virksomhet.

Den administrative og økonomiske ansvaret nødvendiggjør en viss kontakt. Denne kontakten er imidlertid begrenset til å gi oppfølging, råd og veiledning i økonomiske og administrative spørsmål.

Utnevningen av Likestillingsombudet skjer av Kongen i statsråd. Det er departementet som foretar innstillingen til ombudsstillingen. Dette skjer gjennom en meget grundig vurdering, med utgangspunkt i at den som ansettes skal være den best kvalifiserte utifra en vurdering av bl.a. utdanning, praksis og personlige egenskaper. Om Likestillingsombudets kvalifikasjoner heter det forøvrig i Ot. prp. nr. 33 (19974-75), s 50:

«Den som oppnevnes til ombudet burde ideelt sett ha administrativ erfaring, kjennskap til arbeidslivet, utpregete forhandlingsevner og innsikt i likestillingsspørsmål. Arbeidet vil i ganske stor utstrekning være preget av juridiske problemstillinger. Dette gjelder ikke bare tolking av likestillingsloven som reiser en rekke juridiske problemstillinger. Likestillingsombudet vil også måtte ta stilling til andre forvaltningsrettslige og privatrettslige spørsmål. Og det er videre forutsetningen at Likestillingsombudet skal gi rettshjelp til privatpersoner som er krenket ved overtredelse av loven. På denne bakgrunn synes det naturlig at Likestillingsombudet må være jurist eller at Ombudets stedfortreder i hvert fall er jurist.».

Ombudsstillingen utlyses forøvrig på ordinær måte for statlige stillinger, slik at det står åpent for enhver interessert å søke. Ved tilsetting av ombudet gjelder de vanlige regler ved tilsettinger i staten.

Departementets vurdering

Det er departementets vurdering at Likestillingsombudets uavhengige og selvstendige stilling i forhold til departement og regjering ivaretas i tråd med de forutsetninger som er gitt i likestillingsloven og forarbeidene.

Det har fra departementets side aldri vært tvil om Likestillingsombudets uavhengighet, og både departementet og Likestillingsombudet selv er nøye med å handle på en slik måte at ombudets faglige integritet bevares. Ombudet har selv, i forbindelse med behandlingen av Dok 8:108 (1995-96) gitt uttrykk for at dette også er ombudets oppfatning av tilstanden. I ombudets brev av 13. november 1996 til Familie-, kultur- og administrasjonskomiteen uttalte ombudet følgende:

«Ombudet oppfatter således sin virksomhet som klar uavhengig og selvstendig forsåvidt gjelder faglige spørsmål, herunder tolking og vurderingen av likestillingslovens bestemmelser.»

Departementet vil også påpeke at Likestillingsombudet ved flere anledninger har avgitt høringsuttalelser, som er offentlig tilgjengelig, og kommet med uttalelser i media som ikke nødvendigvis har vært i overenstemmelse med departementets syn. Dette må tas som et klart uttrykk for at ombudet har en faglig sett selvstendig stilling i forhold til departementet. Departementet har forøvrig erfaring med at faglig uenighet mellom departement og ombud kan gi interessante og fruktbare debatter og innspill i forhold til det arbeidet departementet gjør på det likestillingspolitiske feltet.