5 Kompetansesenterets mandat

5.1 Hatland-utvalget og arbeidsgruppas forslag

I NOU 1995:15 ble det lagt til grunn at ingen av de oppgaver som i dag ivaretas av det offentlige likestillingsapparatet kan nedprioriteres uten at den samlede virksomheten svekkes med tanke på å nå resultater. De sentrale rollene er politikkutformer/samordner, lovhåndhever, pådriver, holdnings-/atferdspåvirker og støtte/veileder.

Hatland-utvalget mente at det omorganiserte Likestillingsrådet må fylle tre hovedroller; rollen som pådriver, som holdnings- og atferdspåvirker og som støtte og veileder. Utvalget formulerte visse premisser for disse rollene, som er bakgrunn for omorganiseringsforslagene.

Pådriverrollen innebærer å ta initiativ til og delta i den offentlige likestillingsdebatten, herunder å formulerer nye problemstillinger - sette dagsorden. I denne rollen ligger også ansvaret for å rette eventuell nødvendig kritikk mot den til enhver tid gjeldende likestillingspolitikken; først og fremst rettet mot offentlige myndigheter, men også mot andre instanser. Den mer direkte rådgivende rollen overfor myndighetene forutsettes overtatt av det før nevnte kontaktutvalget for regjeringen. Viktige premisser for pådriverrollen er faglig og politisk uavhengighet, faglig tyngde og bredt kontaktnett og vide fullmakter til daglig leder.

Til holdnings- og atferdspåvirkerrollen ligger å bidra til en bevisstgjøring om likestilling og kjønnsperspektiv. Målgruppen er alle samfunnsdeltakere. Sentrale premisser er faglig/politisk uavhengighet og et bredt spekter av virkemidler.

Støtte- og veilederrollen er spesielt rettet mot de som arbeider med likestilling, det være seg i privat eller offentlig sektor, kommunale likestillingsutvalg, private organisasjoner, skoleverket etc. Denne rollen krever i likhet med holdnings- og atferdspåvirkerrollen faglig selvstendighet og et bredt spekter av virkemidler.

Som en grunnleggende forutsetning for alle disse rollene ligger faglig kompetanse og evne til informasjons- og kunnskapsformidling. Høy faglig kvalitet er avgjørende både for troverdighet og faktiske innflytelsesmuligheter. Institusjonen må derfor stadig vedlikeholde og videreutvikle sin kompetanse på likestillingsområdet. Dette forutsetter kunnskapsinnhenting fra og nettverksbygging i forhold til relevante kompetansemiljøer og egen initiering av kunnskapsutvikling.

Arbeidsgruppa la Hatland-utvalgets synspunkter, som fremstilt ovenfor, til grunn for sitt forslag til mandat for kompetansesenteret. Mandatet åpner med å slå fast senterets faglige og politiske uavhengighet, i tråd med Stortingets forutsetninger for omorganiseringen av Likestillingsrådet. Senterets formål er å arbeide for reell likestilling mellom kvinner og menn. Det slås fast at dette er en forutsetning både for demokrati og velferd. Senterets arbeid skal omfatte alle samfunnsområder.

Arbeidsgruppas utkast til mandat avspeiler senterets rolle som en pådriver i forhold til sentrale samfunnsinstitusjoner og det politiske liv, som en støtte- og veileder til alle instanser og organisasjoner som skal/vil arbeide med likestilling og som en holdnings- og atferdspåvirker i forhold til samfunnet generelt. Samtidig la arbeidsgruppa vekt på senterets kompetanse- og servicefunksjoner ved å understreke betydningen av senterets egen kompetanseutvikling, og ved å fremheve oppgaver som utvikling av informasjonsmateriell, utredningsarbeid og knutepunktfunksjon/nettverkssentrum.

Mandatet avspeiler også forslaget om overføring av enkelte oppgaver fra SKF til kompetansesenteret, og det ligger som grunnlag i mandatet at senteret benytter og formidler kvinne- og kjønnsforskningens resultater i sitt arbeid. For å styrke forskningen foreslo gruppa at det uttrykkelig framgår av mandatet at senteret aktivt skal støtte arbeidet for likestilling innad i akademia, og det skal formidle de praktiske erfaringer og kunnskaper som akkumuleres i kvinneorganisasjonene, grasrotbevegelse, fagbevegelse osv. som et av grunnlagene for forsknings- og utredningsarbeid. Gruppa foreslo videre at senteret skal ha et generelt ansvar for å støtte kvinne- og kjønnsforskningens arbeid. Her tenkte gruppa seg at senteret ville kunne fungere som en støttespiller som arbeider utadrettet med å synliggjøre forskningen og forskningsresultatene i forhold til media og allmenheten, og ved å tale kvinne- og kjønnsforskningens sak i forhold til politiske organer. Gruppa tenkte seg at virkemidlene i stor grad vil være de samme som rådet benytter i dag; arrangering av konferanser, seminarer, kurs etc., foredrag, mediakontakt, ulike typer publikasjoner, kampanjer, nettverksbygging, kontaktformidling, initiering av kunnskapsutvikling m.v.

Arbeidsgruppas forslag til mandat for det nye senteret lyder:

Kompetansesenteret for likestilling og kvinneforskning (KLOK) er et faglig og politisk uavhengig organ som skal arbeide i forhold til alle samfunnsområder

Organisasjonen skal

• arbeide for reell likestilling mellom kvinner og menn som en forutsetning for et demokratisk velferdssamfunn

• arbeide for økt likestilling i det akademiske liv for å sikre bedre og mer relevant forskning

• styrke kunnskapsgrunnlaget ved å bidra til at kvinners erfaringer integreres i forskningen

• følge utviklingen i samfunnet med sikte på å avdekke forhold som motvirker likestilling mellom kvinner og menn

• være en pådriver i likestillingsspørsmål overfor myndigheter og organisasjoner

• være en pådriver for kvinne-, manns- og kjønnsforskningen ved bl.a. å vise til det samfunnsmessige behovet for denne forskningen

• delta aktivt og være en premissleverandør i samfunnsdebatten

• gi det offentlige og andre aktører råd og veiledning om tiltak som bør treffes for å fremme likestilling i samfunnet og forskningsverdenen

• være en informasjonskilde med bred faglig kompetanse, herunder kunnskap om internasjonalt arbeid på sitt felt

• være et knutepunkt for og legge til rette for samarbeid og kontakt mellom forskere, organisasjoner og instanser som arbeider med likestilling og kvinne-, manns- og kjønnsforskning

• forestå utredningsarbeid og utvikle informasjonsmateriell innenfor sitt felt

5.3 Høringsinstansenes syn

Arbeidsgruppas forslag til mandat er bare kommentert av et fåtall av høringsinstansene. En del av høringsinstansene ønsker en presisering av mandatet med hensyn til de av SKFs oppgaver som skal ivaretas av det nye senteret. Disse kommentarene har liten relevans i forhold til en omorganisering som ikke omfatter SKF . Forskningsrådets uttalelse (1996) tjener imidlertid til å understreke at senteret aldri har vært påtenkt oppgaver i forhold til kvinne- og kjønnsforskningen utover miljøstimulerende tiltak og forskningsformidlingen:

«Det kan være behov for å presisere i mandatet at senteret ikke skal ha ansvar for initiering og finansiering av kvinne- og kjønnsforskning. Det ville være uheldig om kunnskapsbehovene knyttet til likestilling styrte kvinne- og kjønnsforskningen. Det betyr at mandatet bør utformes slik at misforståelser ikke oppstår på dette punktet.»

Likestillingsombudetfremhever spørsmålet om legitimiteten for organets pådriverarbeid, dvs. når legitimiteten ikke lenger er et rådmed bred representasjon, men den kompetanse senteret totalt sett besitter (1996):

«Det bør også gå frem av mandatet at det utadrettede pådriverarbeidet skal baseres på den kompetanse KLOK besitter. Slik mandatet foreløpig er formulert er det ikke lagt til grunn at pådriverrollen skal utøves av den kompetansen som følger av bred kunnskap og ervervet informasjon. Jeg mener mandatet må utformes med utgangspunkt i besittelse/erverv av kompetanse og med de øvrige oppgavene som funksjoner som er utledet av kompetansen.»

5.4 Departementets vurderinger og forslag

Departementetslutter seg til Hatland-utvalgets framstilling av de hovedroller og funksjoner som en sentral, offentlig instans med ansvar for å fremme likestilling i det norske samfunn må fylle. Disse roller og funksjoner må avspeiles i det nye senterets mandat.

Arbeidsgruppa har presisert disse rollene i et utkast til mandat. Mandatet trekker opp hovedlinjene i senterets formål, arbeidsoppgaver, indikerer viktige målgrupper og angir til en viss grad hvilke virkemidler som skal nyttes.

Departementet vil i hovedtrekk bygge på arbeidsgruppas forslag i utarbeidelse av mandatet, men med øye for at arbeidsgruppas forslag til mandat tar utgangspunkt i en sammenslåing av Likestillingsrådet og SKF som ikke er aktuell på det nåværende tidspunkt.

Mandatet bør slå fast at senterets overordnede formål vil være å arbeide for reell likestilling mellom kvinner og menn. Departementet er enig i at det må fremheves at likestilling ikke utelukkende er begrunnet i demokrati- og rettferdighetshensyn, men også en forutsetning for et velferdssamfunn.

Arbeidsområdet er hele samfunnet. Særskilt viktige målgrupper for pådriverarbeid og veiledning vil være myndighetene, organisasjoner, herunder arbeidslivets organisasjoner, næringslivet, akademia, skoleverket og media.

Utførelsen av senterets oppgaver henger tett sammen med senterets kompetansenivå. En løpende oppdatering og god oversikt over tilgjengelig kunnskap og erfaring på hele arbeidsområdet vil være en grunnleggende forutsetning for hele senterets drift. Senteret må være kontinuerlig og godt oppdatert på kvinne- og kjønnsforskningens arbeid og resultater, noe som bl.a. vil sikres gjennom samlokalisering og samarbeid med KILDEN. I tillegg må senteret følge med i og kartlegge den generelle samfunnsutviklingen for å avdekke forhold og tendenser som kan motvirke oppnådde fremskritt og hindre videre utvikling på likestillingsområdet. Denne oversikten er et viktig grunnlag for et vellykket arbeid i senterets regi.

Med utgangspunkt i sin kompetanse forutsettes senteret å være en aktiv pådriver og premissleverandør både overfor konkrete målgrupper, som f.eks. myndighetene og arbeidslivets parter, og i samfunnsdebatten generelt, ikke minst gjennom media.

Senteret skal også utvikle den funksjonen Likestillingsrådets sekretariat har i dag som nettverkskoordinator og knutepunkt for likestillingsarbeidere.

Departementet mener at mandatet også bør avspeile at senteret skal fungere som et møtested og brukssenter for alle - privatpersoner, organisasjoner, fagbevegelse, media etc. - som er engasjert i likestillingsspørsmål.

Senteret bør stå relativt fritt i valg av virkemidler. Det brede spekteret av oppgaver og målgrupper krever også en variert virkemiddelbruk. Virkemidler som følger av oppgavene er mediautspill og -oppfølging, arrangering av og deltakelse på seminarer og konferanser, foredragsvirksomhet, publisering av ny informasjon og statistikk, nyhetsbrev/tidsskrift, og spredning av informasjon gjennom moderne datateknologi etc.

Senteret bør også forestå utredningsarbeid, som vil kunne være et viktig og nødvendig virkemiddel, f.eks. for å bidra til å få en problemstilling opp på dagsorden. Det bør fremgå spesielt av mandatet at dette er et virkemiddel som senteret kan benytte sine ressurser til. Utredningsarbeid kan også tenkes gjennomført ved tilførsel av eksterne ressurser, som f.eks. i Likestillingsrådets pågående utrednings- og nettverksprosjekt om arrangerte ekteskap og tvangsekteskap blant norske jenter og gutter med innvandrerbakgrunn. Generelt tenker man seg at senteret i noe større grad enn hva Likestillingsrådet gjør i dag, kan forestå eksternt finansiert prosjektvirksomhet; det være seg utredningsoppdrag som nevnt, kurs- og opplæringsvirksomhet eller utvikling av informasjonsmateriale til bruk for andre.