4 Nærmere om arbeidsgruppas omorganiseringsforslag
4.1 Sammenslåing av Likestillingsrådets sekretariat og Sekretariatet for kvinneforskning
Som beskrevet under kapittel 3.1 er det rollen som holdnings- og atferdspåvirker og veileder gjennom informasjonsarbeid og kunnskapsformidling som i de senere årene har stått sentralt i Likestillingsrådets virksomhet. Denne virksomheten er det i første rekke rådets sekretariatsom har ivaretatt, ikke rådetselv. I dette arbeidet har sekretariatet i utstrakt grad trukket veksler på kvinne- og kjønnsforskningen, og det har vært et nært samarbeid mellom Likestillingsrådets sekretariat og SKF. Fra de senere årene kan nevnes to store løft som konferansene «Backlash i Norge?» (1993) og «Kjønn i media» (1996).
SKF er i dag en integrert del av Forskningsrådet, plassert innenfor Område Strategi. SKFs særlige målsetting er å øke rekrutteringen av kvinner til forskningen, fremme og koordinere kvinneforskning og annen likestillingsrelevant forskning og å formidle denne forskningen. SKF driver ikke selv forskning og disponerer ikke egne forskningsmidler
SKFs målgruppe og samarbeidspartnere er, foruten Forskningsrådets ulike organer og fagområder, universitetene, de vitenskapelige høgskolene, de regionale høgskolene, forskningsinstituttene og andre forskningsinstitusjoner. SKF driver dessuten allment rettet forskningsformidling, bl.a. gjennom konferanser og tidsskrift.
SKF er den nasjonale koordinerende instans for kvinneforskning, og har således som oppgave å initiere kontakt og samarbeid mellom forskere og institusjoner som arbeider med kvinneforskning og rekruttering av kvinner til forskning og å styrke og videreutvikle internasjonale kontaktnett for norsk kvinneforskning. Videre har SKF en pådriverfunksjon bl.a. i forhold til stimulering av kvinneforskning på nye områder og påvirkning av institusjoner og fagmiljøer til å rekruttere flere kvinner til forskning. SKF skal også være pådriver og rådgiver i forhold til igangsetting av ny, relevant forskning og fungere som støtte for forskere og forskningsprosjekter i forhold til Forskningsrådet.
Forskningsformidlingen, som er en sentral oppgave, har som hensikt å formidle resultater og å synliggjøre kvinnelige forskere. Forskningsformidling skjer gjennom utadrettete konferanser såvel som forskningspolitiske konferanser, seminarer, kurs og informasjonsmøter for kvinnelige forskere og studenter. SKF gir ut det tverrfaglige tidsskriftet «Kvinneforskning» med fire nummer pr. år. Videre drives forskningsformidling gjennom arbeidsnotater, foredragsvirksomhet og ved at SKF fungerer som et informasjonssenter med kontakt med det akademiske miljø, mediene og allmenheten. Hva angår forskningsformidlingen har SKF og Likestillingsrådet i dag tildels overlappende målgrupper. Dette kommer, som vist ovenfor, til uttrykk i at en del forskningsformidling har skjedd ved samarbeidsprosjekter mellom de to instansene.
SKF har 5, 4 stillinger. Sekretariatets budsjett for 1996 var på kr. 3,3 mill., hvorav midler fra Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet utgjorde kr. 2,9 mill.
SKF har hatt en viktig funksjon i utviklingen av kvinne- og kjønnsforskningen i Norge. I dag finnes det sentre for kvinneforskning ved de fire universitetene, og ved en rekke høgskoler er det etablert sterke kvinneforskningsmiljøer. Andelen fast ansatte kvinnelige forskere er økende. SKF har bidratt til denne utviklingen og er nå én av flere aktører på områder som f.eks. initiering av forskningsprogrammer og rekruttering.
Forskningsrådet ble opprettet fra 1993 med en intern struktur basert på inndeling i områder. Hvert område har et selvstendig ansvar for likestilling og ivaretakelse av kvinne- og kjønnsperspektiv innenfor sin virksomhet. I denne organisasjonsformen har ikke SKF som egen enhet den samme naturlige plass som før omleggingen av forskningsrådssystemet.
Forskningsrådet har ønsket å se nærmere på SKFs framtidige oppgaver og organisering i forbindelse med det pågående arbeidet med å videreutvikle Forskningsrådet som et forskningspolitisk og forskningsstrategisk organ. Dette var også en forutsetning for arbeidsgruppas innstilling, der det heter (s. 23 flg.):
«I arbeidet med å videreutvikle Forskningsrådet som et rådgivende forskningspolitisk organ og et forskningsstrategisk organ vil de forskjellige oppgavene, som ulike deler av organisasjonene har ivaretatt, bli kritisk gjennomgått i lys av de hovedoppgaver som er gitt Forskningsrådet. Det har vært omfattende diskusjon og en intern prosess om hvilke mer operative oppgaver som skal beholdes innenfor Forskningsrådet, med særlig vekt på programledelse.
Når det gjelder SKFs framtidige oppgaver har det ikke vært gjennomført en tilsvarende systematisk gjennomgang. Hvis SKF i sin helhet forblir innenfor Forskningsrådet vil det være aktuelt å gjennomføre en slik prosess, hvor Hovedstyret i Forskningsrådet vil beslutte hvilken form SKF skal ha på sikt. Det viktige vil være å se hvordan de oppgaver som SKF har arbeidet med faller sammen med de forventninger og krav som stilles til Forskningsrådet. I dette ligger også muligheter til å ivareta oppgaver enten direkte innen Forskningsrådets egen organisasjon eller gjøre det gjennom andre.»
Det har altså parallelt, men uavhengig av hverandre, pågått vurdering av omorganisering av Likestillingsrådet og SKF. Med bakgrunn i den gode faglige kontakten og samarbeidet det har vært mellom de to instansene over en årrekke, og sett i sammenheng med at instansene har delvis overlappende arbeidsoppgaver og målgrupper og langt på vei benytter de samme virkemidler, fant departementet det interessant å få vurdert mulighetene for en sammenslåing av Likestillingsrådets sekretariat og SKF. Det ble derfor nedsatt en arbeidsgruppe bestående av de berørte parter, som fikk i mandat å vurdere mulighetene for en hel eller delvis sammenslåing av sekretariatene.
Arbeidsgruppa foreslo etter en grundig vurdering at enkelte deler av SKFs virksomhet kunne slås sammen med Likestillingsrådets sekretariat, m.a.o. slik at Hatland-utvalget forslag om et likestillingssenter som i store trekk ivaretar oppgavene til det nåværende Likestillingsrådets sekretariat, utvides til å omfatte enkelte oppgaver som i dag ligger til SKF.
Disse oppgavene er knyttet til det utadrettede arbeidet, særlig til den allmenne forskningsformidlingen. I arbeidsgruppas rapport, s. 25, heter det.
«En svært stor del av SKFs ressurser har vært rettet mot oppgaver som kan flyttes ut, nemlig nettverksbygging, veiledning, konferanser og andre miljøstimulerende arrangementer samt formidling.»
SKF har imidlertid forskningspolitiske og strategiske oppgaver av forskningsrådskarakter som arbeidsgruppa konkluderte med at Forskningsrådet må ivareta også i fortsettelsen. Det knytter seg til ansvaret for koordinering, overvåkning og rådgivning av kvinne- og kjønnsforskningen samt oppfølging av arbeidet med rekruttering av kvinner til forskningen. Sentralt her står det forskningspolitiske pådriverarbeidet, særlig det interne påvirkningsarbeidet som drives i Forskningsrådet. Dette er i tråd med klare politiske krav til Forskningsrådet når det gjelder ivaretakelse av kvinne- og kjønnsperspektivet i forskningen, satsing på kvinne- og kjønnsforskning og rekruttering av kvinner til forskning. Forskningsrådets hovedstyre har et eksplisitt ansvar for at likestillingspolitiske mål og retningslinjer blir fulgt (Innst. S. nr. 231 (1991-92)). Forskningsinstitusjonene har selv et ansvar for rekruttering av kvinnelige forskere og integrering av kvinneperspektiv i forskningen, mens Forskningsrådet er pålagt ansvaret for koordinering, overvåking og rådgivning på dette området.
En omorganisering av SKF vil ikke endre Forskningsrådets overordnede ansvar for ivaretakelse av kvinne- og kjønnsperspektivet på sitt ansvarsområde. Arbeidsgruppa konstaterte imidlertid at spørsmålet om framtidig organisering av arbeidet med disse oppgavene må besluttes internt i Forskningsrådet.
Arbeidsgruppa la til grunn at et kompetansesenter tuftet på nåværende sekretariat for Likestillingsrådet og deler av SKF vil få et bredt mandat og arbeidsområde, høy ekspertise på likestilling og kunnskap om kvinne- og kjønnsforskning og en stor brukergruppe. Dette vil gi senteret tyngde og legitimitet i forhold til de fleste av de fora senteret skal arbeide mot; ikke minst politiske institusjoner, fagbevegelsen, næringslivet, skoleverket og media, som vil være viktige målgrupper. Disse instansene legger premisser for den oppmerksomhet og gjennomslagskraft likestillingsarbeidet får i offentlig politikk, forvaltningen og hos publikum og for de ressurser som blir stilt til disposisjon for dette arbeidet.
Arbeidsgruppa mente videre at en sammenslåing vil kunne gi en styrket utnyttelse av de samlede ressursene, ved en bedre koordinering av arbeidsområder som i dag er overlappende. Dette gjelder i særlig grad for forskningsformidlingen, som står for en vesentlig del av sekretariatenes ressursbruk både økonomisk og personellmessig.
Arbeidsgruppa påpekte også enkelte mulige ulemper ved forslaget. Det kan bli skapt uklarheter rundt skillet mellom det politisk pregede likestillingsarbeidet og den akademisk nøytrale forskningsvirksomheten. Kvinne- og kjønnsforskningen har stadig et legitimeringsbehov i forhold til de tradisjonelle holdninger og strukturer i forskningen. Ved en samordning av oppgaver knyttet både til likestillingsarbeid og kvinne- og kjønnsforskning vil kvinne- og kjønnsforskningen lettere kunne få merkelappen politisk forskning. Arbeidsgruppa påpekte også at sammenslåing av to institusjoner med overlappende virkefelt ikke nødvendigvis vil få den tilsiktede synergieffekten.
4.2 Høringsinstansenes syn
De aller fleste høringsinstansene, inkludert en rekke utdanningsinstitusjoner, forskningsinstitusjoner og forskernettverk, er positive til kompetansesentermodellen. Generelt er det enighet om behov for en omorganisering som kan gi likestillingsarbeidet ny giv og slagkraft. Men blant utdanningsinstitusjonene, forskningsinstituttene og forskernettverkene er det bekymring for at sammenslåing mellom deler av SKF og Likestillingsrådets sekretariat til et organ utenfor Forskningsrådet, kan gå ut over ivaretakelsen av kvinne- og kjønnsperspektivet og likestillingen i forskningen. En rekke av disse høringsinstansene mener at SKF bør bestå som egen enhet i Forskningsrådet med noenlunde samme oppgaver som i dag.
Blant de som er positive til forslaget er Norges forskningsråd, Likestillingsrådet, Likestillingsombudet, LO, AF, YS, Norsk helse- og sosialarbeiderforbund og Høgskolene i Stavanger, Sør-Trøndelag og Ålesund.
Et sentralt argument for å støtte forslaget er at sammenslåing vil gi likestillingsarbeidet en ny giv og slagkraft. Likestillingsombudet sier (1996):
«Ved å knytte kvinne- og kjønnsforskningen til kompetansesenteret bidrar man også til å gi senteret den nødvendige legitimitet som et kompetansesenter.... I tillegg kommer at selve størrelsen på KLOK vil ha øket gjennomslagskraft som effekt: For små enheter kan lett bli usynlige og mangle nødvendige ressurser (mennesker og økonomi) til å drive virksomheten effektivt, utadrettet og synlig.»
Flere legger vekt på at samarbeidet vil gi bidra til et bedre faglig grunnlag for likestillingsarbeidet. Forskningsrådetsier (1996):
«Et slikt senter vil kunne få en viktig knutepunktfunksjon i forhold til forvaltning, forskning og allmennhet og kunne gi en faglig stimulans til likestillingsarbeidet.»
Forskningsrådet presiserer imidlertid at en rekke oppgaver fortsatt må ivaretas av Forskningsrådet (1996):
«Forskningsrådet vil understreke at selv om en oppretter senteret, vil fortsatt viktige oppgaver ligge til rådet. Dette gjelder det forskningsstrategiske ansvar for initiering og iverksetting av forskningsvirksomhet innen kvinne- og kjønnsforskning sammen med nasjonal forskningspolitisk rådgivning innen kvinne- og kjønnsforskning og likestilling i forskning. Dette omfatter å bidra til at kjønnsperspektiv integreres i forskningen, å bidra til ny kunnskapsutvikling om kvinner, menn og forholdet mellom kjønnene og likestilling og dessuten å fremme likestilling i forskningsmiljøene og rekruttering av kvinner til forskning.»
Kvinneorganisasjonene og fagbevegelsen, f.eks. AF, LO, Norsk helse- og sosialarbeiderforbund og Norges Husmorforbund, er opptatt av et bredere tilbud, økt tilgjengelighet for brukerne og bedrede betingelser for samarbeid mellom aktører på det likestillingspolitiske området (1996). Norges Husmorforbund (1996) oppsummerer det slik:
«For NH som organisasjon vil det være av stor betydning å få samlet likestillingsarbeid og kvinneforskning under ett tak. Som kvinneorganisasjon har vi behov for å kunne hente tilgjengelig informasjon på disse områdene, og det vil være enklere å forholde seg til en samlet kompetanse på ett sted..... Opprettelsen av KLOK vil bidra til at nye rammer for fellesskap om grunnleggende kvinne- og likestillingspolitiske spørsmål styrkes gjennom organisasjonsarbeid som når ulike kvinnegrupper.»
Nord-Trøndelag forskningpeker på mulighetene for styrking av forskningsformidlingen (1996):
«Etter vår mening kan det være en styrke for forskningsformidlingen at SKF knyttes til det nye kompetansesenteret, i og med direkte kontakt mot en sentral bruker og videreformidler av forskningen.»
Motforestillingene mot forslaget er særlig preget av bekymring for en mulig politisering av kvinne- og kjønnsforskningen. Det er frykt for at en delvis sammenslåing kan bidra til at denne forskningens utvikling vil bli bestemt av den til enhver tid gjeldende politiske dagsorden, bl.a. med den følge at det kan svekke grunnforskningen til fordel for den umiddelbart anvendbare forskningen. F.eks. sier Universitetet i Oslo (1996):
«Den tette koblingen mellom likestillingsarbeid og kvinneforskning vil trolig føre til at grunnforskning generelt, og humanistisk, medisinsk og teknisk-naturvitenskapelig kvinneforskning spesielt, faller utenfor.»
Videre er det bekymring for at nærmere tilknytning til det mer politisk pregede likestillingsarbeidet skal medføre at kvinne- og kjønnsforskningen blir stemplet som politisk influert forskning. Om dette sier Institutt for samfunnsforskning (1996):
«Historisk sett har det vært tette bånd mellom forskning og politikk på dette feltet, men vi mener det vil skade forskningens legitimitet om disse båndene nå institusjonaliseres. Forskning skal være en uavhengig og kritisk aktivitet, og forskningens interesser og interessene i det offentlige likestillingsarbeidet er ikke alltid sammenfallende.»
En rekke av instansene er også opptatt av at de oppgavene som SKF ivaretar bare kan ivaretas tilfredsstillende i Forskningsrådet, i et miljø med nære forbindelseslinjer og god kjennskap til forskningen. Universitetet i Oslosier (1996):
«Nærhet til forskningsmiljøene er en betingelse for å kunne være pådriver i kvinne- og kjønnsforskningen og arbeide for økt rekruttering av kvinner til Akademia. KLOK-organet har ingen organisatorisk tilknytning hverken til Forskningsrådet eller til universitets- og høgskolesektoren.»
Flere peker også på at kompetansesenteret vil mangle legitimitet, tillit og kompetanse i denne sammenhengen. Nordisk institutt for kvinne- og kjønnsforskningsier dette slik (1996):
«Oppgaver som er rettet inn mot Forskningsrådet og mot forskningsverdenen bør ikke overtas av et utenforstående organ som vil mangle både den kjennskap og kontakt, men framfor alt den legitimitet og kompetanse som må til.»
4.3 Samlokalisering av KILDEN med kompetansesenteret
I Budsjett-innst. S. nr. 12 (1994-95) ba Stortingskomiteens flertall om at etableringen av en nettverksbasert informasjons- og dokumentasjonstjeneste for kvinneforskning i Norge ble prioritert høyt. Dette ble fulgt opp av Norges forskningsråds Hovedstyre, som høsten 1995 besluttet å utvikle planer for en informasjons- og dokumentasjonstjeneste for kvinne- og kjønnsforskning i Norge, under navnet KILDEN.
Formålet med en slik tjeneste er å skaffe brukere av kvinne- og kjønnsforskningen rask tilgang til ulike typer informasjon og dokumenter; litteratur, prosjekter, kompetanseoversikter, arkiver, oversikt over arrangementer og å drive en allment rettet formidling av denne forskningen.
KILDEN tenkes som en sentral, nettverksbasert tjeneste med et nasjonalt ansvar for å koordinere og ajourføre etablerte kunnskapskilder og inngå som aktiv samarbeidspartner i internasjonale nettverk for kvinne- og kjønnsforskning.
Tjenesten skal ikke dublere allerede eksisterende tjenester, men arbeide opp mot eksisterende systemer som f.eks. BIBSYS, og knytte seg til eksisterende dokumentasjonsbaser på feltet, f.eks. baser i de andre nordiske landene. På denne måten vil KILDEN også bidra til å synliggjøre andre institusjoners kompetanse, tjenester og samlinger på feltet.
KILDEN bør også bygge opp egne samlinger av bøker, tidsskrifter og «grått materiale», for å kunne registrere dem på en fagforsvarlig måte og for å bevare den åpne kontakten med brukerne. Tjenesten skal videre tillegges arkivoppgaver. Det finnes i dag ingen nasjonal instans som har ansvar for å oppspore, registrere og katalogisere arkivmateriale fra kvinne- og kjønnsforskningen og kvinnebevegelsen. Det er behov for å gjøre dette materialet tilgjengelig, bl.a. for forskning, og å tilby en behandling av materialet som bidrar til at enkeltpersoner og organisasjoner donerer materialet til samlingen. I tilknytning til dette planlegges det bygget opp et billedarkiv og utklippsarkiv for presseomtale av norsk kvinne- og kjønnsforskning.
I tillegg er det ønskelig at KILDEN kan tilby en kontinuerlig oppdatert database over tilgjengelig kvinnelig ekspertise på ulike fagfelt. Databasen kan bl.a. fungere som et tilbud til det offentlige i nedsetting av utvalg mv. eller av næringslivet på leting etter kvinnelige styremedlemmer og lederemner.
Det ble foreslått at tjenesten lokaliseres slik at kontaktflaten til samarbeidspartnere, brukere og andre institusjoner som arbeider innen samme område blir størst mulig.
Skissen til KILDEN har klare likhetstrekk med den selveiende, men statsfinansierte danske institusjonen KVINFO, Center for information om kvinde- og kønsforskning, som har eksistert siden 1974. KVINFOs formål er å støtte dansk kvinne- og kjønnsforskning på et tverrfaglig gunnlag og å medvirke til å formidle forskningens resultater til et bredt publikum. Senterets hovedvekt hviler på det biblioteksfaglige arbeidet med registering og dokumentasjon, men senteret har de siste 10 årene utviklet seg i retning av å være et moderne informasjon-, dokumentasjons-, forsknings- og kultursenter. KVINFO har et bibliotek som daglig er åpent for publikum. Senteret driver en del prosjektbasert virksomhet på oppdrag fra bl.a. departementer og fagbevegelsen, og har tildels store inntekter fra denne virksomheten. Senteret utgir tidsskriftet «Forum» - i dag et av de mest anerkjente i Danmark, det utarbeider bakgrunnsmateriale/faktainformasjon til media, politikere, byråkratiet etc. og det driver en kontinuerlig oppdatert database med oversikt over kvinnelige eksperter på ulike fagområder - også dette et tilbud særlig rettet mot media, offentlig forvaltning og næringslivet. Grunnbevilgningen fra staten er pr. i dag på 4, 7 mill Dkr.
Knyttet til senteret er støtteforeningen Kvindeligt selskab som har til formål å utbre kjennskapet til KVINFO og som bl.a. står for arrangering av jevnlige debattmøter og konferanser.
Forskningsrådets forslag om opprettelse av en informasjons- og dokumentasjonstjeneste ble fulgt opp i arbeidsgruppas rapport, der det enstemmig ble foreslått at KILDEN skulle samlokaliseres med, eller eventuelt integreres med, kompetansesenteret for ytterligere å styrke det faglige miljøet og brukervennligheten, jf. «Om reorganisering av Likestillingsrådet...» s. 64. Et notat om KILDEN fulgte rapporten som vedlegg da den ble sendt på høring i 1996.
4.4 Høringsinstansenes syn
Mange av høringsinstansene har ikke uttrykkelig tatt stilling til forslaget om samlokalisering eller integrering av KILDEN i et nytt kompetansesenteret, men de som i høringsrunden kommenterte forslaget var positive.
Forskningsrådet går i sin høringsuttalelse inn for at den planlagte informasjons- og dokumentasjonstjenesten for kvinne- og kjønnsforskning, KILDEN, knyttes til det nye kompetansesenteret. I Forskningsrådets Hovedstyres vedtak av 22. november 1996 ble uttalelsen fulgt opp ved at man vedtok å avsette kr. 700.000 for 1997 med «sikte på å få en kjernestab med nødvendig utstyr på plass høsten 1997.»
Universitetet i Tromsø påpeker at KILDEN kan være et bindeledd mellom likestillingsarbeidet og kvinne- og kjønnsforskningen, og at begge områder vil ha et faglig utbytte av en slik tjeneste:
«Forslaget om å legge KILDEN til det nye kompetansesenteret ser vi som positivt. KILDEN vil kunne fungere som en verdifull og nyttig kobling mellom kvinneforskning og likestilling. De ekstra ressursene som opprettelse av KILDEN vil innebære vil en kunne ha gjensidig utbytte av.»
Nordisk institutt for kvinne- og kjønnsforskning (NIKK) har tro på at et faglig og politisk uavhengig likestillingsorgan i samarbeid med en informasjons- og dokumentasjonstjeneste kan vitalisere både det offentlige likestillingsarbeidet og forskningsformidlingen:
«Tanken om å opprette et faglig og politisk uavhengig organ, en ny type enhet for likestillingsarbeid er god.
I samarbeid med informasjons- og dokumentasjonstjenesten KILDEN vil dette gi en meningsfull helhet som vil kunne vitalisere det offentlige likestillingsarbeidet og kunnskapsformidling om likestilling og kvinneforskning.»
Høgskolen i Lillehammerstøtter også forslaget, og er opptatt av hvilke funksjoner stedet bør fylle:
«Forslaget om å legge den planlagte dokumentasjonstjenesten KILDEN til kompetansesenteret vil vi støtte, under forutsetning av at KILDEN etterhvert også inkluderer arkivmateriale.»
4.5 Departementets vurderinger og forslag
Departementet har etter en grundig overveielse av de foreliggende alternativene besluttet å foreslå en omorganisering av Likestillingsrådet som i store trekk er identisk med det Hatland-utvalget foreslo i NOU 1995:15. Foreløpig ønsker departementet ikke å inkludere deler av SKF slik det ble foreslått i rapporten «Om reorganisering av Likestillingsrådet...»
Departementet vurderer det slik at en samordning av Likestillingsrådets sekretariat og de ressurser/oppgaver innenfor SKF som relaterer seg til forskningsformidling mot en bredere offentlighet (arbeidsgruppas forslag), ville hatt en revitaliserende effekt på det offentlige likestillingsarbeidet og lagt til rette for en fremtidsrettet organisering av oppgavene. Dette forslaget har imidlertid møtt såvidt sterk motstand hos sentrale brukergrupper som kvinne- og kjønnsforskningsmiljøene og universiteter og høgskoler, at departementet på det nåværende tidspunkt finner det mest hensiktsmessig at Forskningsrådet finner fram til sin endelige løsning på organiseringen internt, før man eventuelt på et senere tidspunkt vurderer en overføring av ressurser og oppgaver fra Forskningsrådet til det nye kompetansesenteret.
Departementet vil understreke at oppgavene av forskningsrådskarakter - ansvaret for koordinering, overvåkning og rådgivning av kvinne- og kjønnsforskning og oppfølging av den rekrutteringsvirksomheten som skjer til forskningen - aldri har vært planlagt tillagt det nye kompetansesenteret. Dette er heller ikke oppgaver som det vil være aktuelt å legge til senteret selv om en sammenslåing skulle bli gjennomført på et senere tidspunkt. Disse oppgavene forutsettes fortsatt ivaretatt i Forskningsrådet, noe Forskningsrådet også understreker i sin høringsuttalelse, jf. pkt. 4.2.
Flere høringsinstanser begrunner sin avvisning av forslaget med at sammenslåing kan medføre en svekkelse av grunnforskning og av forskning som ikke umiddelbart er anvendelig for likestillingsarbeidet. Departementet vil presisere at SKF ikke selv driver forskning og heller ikke disponerer forskningsmidler, og det er heller ikke planlagt at kompetansesenteret skal gjøre dette. Hverken SKF eller senteret har - eller får - derfor direkte innvirkning på innholdet i kvinne- og kjønnsforskningen. Departementetmener at det av samme grunn ikke er grunnlag for å anta at kvinne- og kjønnsforskningens innhold i større grad ville blitt politisk influert, eller vil løpe risiko for å miste legitimitet og troverdighet om SKFs oppgaver og ressurser knyttet til forskningsformidling hadde blitt overført til det nye kompetansesenteret.
Departementet ser store fordeler i arbeidsgruppas forslag om en samlokalisering av Norges forskningsråds planlagte informasjons- og dokumentasjonstjeneste for kvinne- og kjønnsforskning i Norge (KILDEN) med det nye kompetansesenteret, og har merket seg at Norges forskningsråd i høringsrunden også har vært positive til en slik løsning.
Norges forskningsråd Hovedstyre har vedtatt å reservere kr. 700.000 på sitt budsjett for 1997 til planlegging og etablering av KILDEN med sikte på å ha en kjernestab og nødvendig utstyr på plass i løpet av høsten 1997, jf. pkt. 4.4. Hovedstyret uttalte samtidig ønske om at KILDEN knyttes til det planlagte kompetansesenteret. I vedtaket ble det også uttalt at Forskningsrådet bør forplikte seg til å følge opp med en grunnbevilgning over en tre års periode. Med dette utgangspunktet ønsker departementet i første omgang å drøfte en samlokalisering av KILDEN og kompetansesenteret straks spørsmålet om omorganiseringen av Likestillingsrådet er avklart. På sikt kan det vurderes en integrering av KILDEN i kompetansesenteret, eventuelt med delfinansiering av denne delen av driften med aktuelle brukerinstanser som Forskningsrådet og universitetene.
Samlokaliseringen av kompetansesenteret og KILDEN vil bidra til at det dannes et faglig solid grunnlag for et framtidsrettet og nyskapende offentlig likestillingsarbeid med gjennomslagskraft. Samlokaliseringen vil også tilby en økt service for kvinne- og kjønnsforskningen og legge til rette for en bedre spredning av denne forskningens resultater.
Kompetansesenteret vil nyte godt av den nære lokaliseringen til en faglig solid og varig kompetansebase som informasjons- og dokumentasjonssenteret KILDEN kan bli. Denne kompetansebasen vil være et faglig godt utgangspunkt for senterets informasjonsarbeid, og gi tyngde til den mer dagsordensettende og debattskapende virksomheten. Gjennom samarbeid vil begge institusjonenes nettverk styrkes og brukergruppene bli store. Disse faktorene kan bidra til å gi institusjonene ytterligere legitimitet og tyngde, og til å øke gjennomslagskraften både for likestillingsarbeid og den kunnskapen kvinne- og kjønnsforskningen gir oss.
Departementet legger vekt på at man ved samlokaliseringen vil kunne skape et tilbud med paralleller til det danske informasjons- og dokumentasjonssenteret KVINFO, som ved sin heldige blanding av biblioteks- og arkivvirksomhet og utadrettet informasjonsarbeid og deltakelse i den offentlig debatten, har skaffet seg en sentral posisjon både i dansk likestillingsarbeid og i kvinne- og kjønnsforskningsmiljøene. Det nyter stor anerkjennelse fra såvel kvinne- og kjønnsforskere som politikere, kvinneorganisasjoner og media, og brukergruppen øker jevnt.
Departementet mener at selve kompetansesenteret, i noe større utstrekning enn hva Likestillingsrådet gjør i dag, kan drive prosjektbasert virksomhet med ekstern finansiering. Det tenkes da bl.a. på enklere utredningsarbeid, utvikling av kurspakker og opplæringsmateriell etc. Man har eksempler på at Likestillingsrådets sekretariat i de senere årene har drevet denne type virksomhet, og det er etter departementets syn virksomhet som kan videreutvikles. Man ser særlig for seg det offentlige som «kjøpere», men samarbeidspartnere kan f.eks. også tenkes å være fagbevegelsen, skoleverket og næringslivet.
Departementet ønsker også en økt grad av formidling og debattskapende virksomhet i form av arrangering av debattmøter, seminarer, i tillegg til at man ønsker en videreføring av virksomheten som konferansearrangør, gjerne i samarbeid med institusjoner som arbeider på tilgrensede områder. Formålet er å presentere for et bredt publikum hva som skjer både innen det offentlige, organisasjonene og kvinne- og kjønnsforskningen, samtidig som det kan gi anledning til økt dialog mellom ulike grupper. Møtevirksomhet og konferanser kan også fungere som et kontaktpunkt både for organiserte og uorganiserte med interesse i likestillingspolitiske spørsmål og hva som rører seg innen nyere kvinne-, manns- og kjønnsforskning.
Særlig for å kunne fylle rollene som aktivt informasjonssentrum og møtearrangør mener departementet at kompetansesenterets lokalisering og tilgjengelighet for publikum bør forbedres i forhold til hva som er tilfelle for Likestillingsrådets sekretariat i dag. Senteret bør lokaliseres synlig og sentralt i Oslo. Informasjonsvirksomhet, møtevirksomhet etc. i regi av kompetansesenteret krever gode møtelokaler. Gjerne lokaler som kan leies ut til møtevirksomhet med tematikk i tilknytning til senterets formål. Av hensyn til samlokaliseringen med KILDEN, må lokalitetene kunne romme bibliotek og arkiv med besøksmuligheter og leseplasser for brukerne.
Departementet vil også arbeide for at andre instanser, offentlige som private, som arbeider innen samme eller tilknyttede temaområde som kompetansesenteret lokaliseres i umiddelbar nærhet av senteret og KILDEN. Det forutsettes at Likestillingsombudet omfattes av samlokaliseringen.
Flere instanser på samme sted, og åpne og tilgjengelige lokaliteter kan gjøre senteret til et fysisk tyngdepunkt og et sentralt møtested for likestillingsarbeidere og alle brukere av kvinne- og kjønnsforskningen. Formålet er at dette skal føre til økt samarbeid og kontakt, og stimulere til økt aktivitet på disse feltene.
Departementet er av den oppfatning at et kompetansesenter samlokalisert med KILDEN som skissert her, vil imøtekomme et behov for formidlingen av kunnskap om likestilling og kvinne- og kjønnsforskning i Norge og for et sentrum/møtested for personer og grupper som arbeider på disse feltene. Samtidig vil det kunne utføre de oppgavene man ønsker å videreføre fra dagens Likestillingsråd.