7 Styret

7.1 Hatland-utvalgets og arbeidsgruppas forslag

I NOU 1995:15 foreslås det at senteret organiseres med et styre. Dette forslaget følges opp i arbeidsgruppas rapport.

Forslaget begrunnes med at det vil underbygge senterets faglige selvstendighet i forhold til departement og regjering, samtidig som det kan bidra til en styrking av senterets legitimitet og tyngde gjennom de personer som trekkes inn i styret. Styret vil også bidra til å styrke senterets nettverk og samarbeid med andre instanser.

I retningslinjene for bruk av styrer i staten anbefales bruk av styre i virksomheter som ikke har oppgaver av myndighetsutøvende eller politikkutformende art. Det legges vekt på at et styre i en slik sammenheng kan skjerpe fokus på strategivalg og resultatoppnåelse i styringskommunikasjonen mellom departement og virksomhet. Et rollebevisst styre vil også bidra til å hindre unødig detaljstyring fra departementet overfor virksomheten («Bruk av styrer i staten», Administrasjonsdepartementet 1993).

Hatland-utvalget foreslo et styre med fem medlemmer. I tillegg til at styremedlemmene bør ha bred innsikt og erfaring fra arbeidsområdet, ble det anbefalt at de sentrale partene i arbeidslivet representeres.

Under hensyntagen til at en sammenslåing av Likestillingsrådet og SKF ville innebære en større organisasjon med bredere nedslagsfelt og flere oppgaver, foreslo arbeidsgruppa i sin rapport at styret settes sammen med åtte medlemmer, inkludert ansattes representant. I likhet med Hatland-utvalget foreslo arbeidsgruppa representasjon fra arbeidslivet, i tillegg til at kvinne- og kjønnsforskningsmiljøet ble foreslått gitt plass i styret.

7.2 Høringsinstansenes syn

Hverken i forbindelse med høringen til NOU 1995:15 eller arbeidsgruppas rapport har høringsinstansene hatt innvendinger til at senteret ledes av et styre. Enkelte av høringsinstansene har synspunkter på styrets sammensetning. Yrkesorganisasjonenes sentralforbund har merket seg forslaget om representasjon fra arbeidslivets parter. De ønsker en bredest mulig representasjon fra arbeidslivets side, og ønsker selv representasjon med bakgrunn i at en overvekt av organisasjonens medlemsmasse er kvinner. YS foreslo følgende inntatt i lovteksten (1996):

«Styret skal ha bred representasjon fra arbeidslivets parter der samtlige tre hovedorganisasjoner på arbeidstakersiden skal være representert.»

Kvinneorganisasjonene ytrer ønske om at de blir representert i styret. Norges Bondekvinnelag sier bl.a (1995):

«Norges Bondekvinnelag ønsker å presisere betydningen av å ha representasjon fra kvinneorganisasjonene i Likestillingsrådet. Organisasjonene sitter med stor kompetanse og erfaring i likestillingsarbeidet, noe som ikke fullt ut kan erstattes av forskningsmiljøene. Videre vil et samarbeid med organisasjonene i likestillingsarbeidet styrke satsingen generelt.»

7.3 Departementets vurderinger og forslag

Departementet slutter seg til forslaget om at senteret skal ledes av et styre. Styrets hovedoppgave vil være å understøtte den strategiske såvel som den operative ledelsen av virksomheten på en effektiv måte. Styret skal ha et eget beslutningsansvar, og bør ha generelle fullmakter til å lede virksomheten og føre kontroll med den daglige ledelsen.

Styret skal først og fremst være et driftsstyre. De viktigste oppgaver vil være å foreslå virksomhetens budsjett overfor departementet, ansette daglig leder og øvrige personale og styre virksomhetens organisasjon. Styret skal fungere som bindeledd mellom senteret og myndighetene/departementet. Styret tiltenkes ikke et faglig ansvar i den enkelte sak slik som Likestillingsrådet har.

Sammensetning av styret må ta utgangspunkt i senterets situasjon og utfordringer, behov og brukergrupper. Det må tas hensyn både til representativitet og kompetanse. Styrets ansvar for organisering og drift av senteret krever medlemmer med administrative kvalifikasjoner, som bør omfatte erfaring fra ledelse og drift av organisasjoner av lignende type.

Departementet finner det ikke hensiktsmessig at representasjon fra alle eller visse av hovedsammenslutningene lov- eller vedtektsfestet. Representasjon fra alle hovedsammenslutninger vil gi et urimelig stort styre i forhold til senterets størrelse og ressurser. Det må også understrekes at styret er et driftsstyre for senteret, og ikke et interesse- eller debattorgan med rådgivende eller andre utadvendte funksjoner. I forhold til likestillingsstatsråden forutsettes disse funksjonene å bli ivaretatt av Kontaktutvalget for likestilling som planlegges opprettet (se pkt. 3.2.) og det allerede eksisterende Forum for likestilling i arbeidslivet, der arbeidslivets parter møter likestillingsstatsråden tre-fire ganger årlig.

Departementet foreslår et styre på inntil sju personer, inklusive ansattes representant. Dette vil gi rom for å oppfylle de faglige, administrative og representative krav til styret som er oppstilt ovenfor. Departementet foreslår at det oppnevnes tre vararepresentanter som innkalles etter tur (prioritert vara). Dette vil sikre kontinuitet og engasjement hos varamedlemmene.

Funksjonstid for styret bør være på fire år. Av hensyn til kontinuitet bør oppnevning av styret foretas med halvparten av styret annet hvert år. Ved førstegangsoppnevning kan halve styret oppnevnes for to år. Det bør være adgang til en gangs gjenoppnevning.

De nærmere detaljer for styrets oppgaver, sammensetning og funksjonstid fastsettes i senterets vedtekter.