11 Administrative og økonomiske konsekvenser

11.1 Vaktvirksomhetslovutvalget

Vaktvirksomhetslovutvalget har pekt på at lovforslaget vil medføre administrative og økonomiske konsekvenser for det offentlige. Videre er pekt på at lovforslaget vil medføre administrative og økonomiske konsekvenser for private.

Utvalget har for øvrig funnet det vanskelig å gi helt sikre anslag, men vurderer forslagene til ikke å få særlig store økonomiske eller administrative konsekvenser. Utvalget anslår at de fem landsdelspolitikamrene til sammen må tilføres fem årsverk.

11.2 Høringsinstansenes syn

Politimesteren i Oslo:

«Forslaget vil medføre en økt belastning på landsdelspolitikamrene ved at myndighet til utstedelse av tillatelser samt kontroll blir lagt til disse. Det er derfor viktig å sikre dekning av de kostnader politiet har ved sin befatning med vaktselskap, det være seg både saksbehandling og kontroll. Det forventes at kostnadene dekkes inn uten å komme i konkurranse med andre, for politiet, prioriterte og ressurskrevende oppgaver».

LO Service:

«Et ankepunkt om politiet har nødvendige ressurser til å følge opp forslagene».

NVL:

«Bakvaktsordning - Det har ikke vært reist innvendinger fra noen i bransjen om at slik ordning vil være vanskelig eller kostbar å sette i verk. Dette skyldes i første rekke at kommunikasjonsutstyr er blitt meget rimelig (en går vel ut fra at mobiltelefon skal kunne benyttes), og at det er en rekke vaktselskaper som allerede har en bakvaktsordning for mindre selskaper, til en meget beskjeden kostnad».

11.3 Departementets syn

De foreslåtte endringene i regelverket vil medføre enkelte økonomiske og administrative konsekvenser, både for det offentlige og for det private.

Administrative og økonomiske konsekvenser for det offentlige:

Erfaringen med gjeldende lov har vist at politiet ikke har hatt tilstrekkelig ressurser til å utøve tillatelses- og kontrollfunksjon på en tilfredsstillende måte. Det synes behov for å styrke kontrollfunksjonen i forhold til dagens nivå.

Vaktvirksomhetslovutvalget har beskrevet de administrative og økonomiske konsekvensene av forslaget. Utvalget har imidlertid funnet det vanskelig å gi helt sikre anslag, men vurderer forslagene til ikke å få særlig store økonomiske eller administrative konsekvenser.

Lovforslaget legger opp til styrking av kontrollfunksjonen ut fra dagens nivå. Etter departementets oppfatning vil forslaget kunne medføre noe økte økonomiske og administrative konsekvenser for det offentlige. Det antas herunder at godkjenningsmyndigheten bør tilføres nye stillingshjemler, anslått fra dagens nivå til å utgjøre ca. fem nye stillingshjemler. Man forbeholder seg imidlertid muligheten til å kunne melde behov for noen stillinger utover dette. Dette må også sees i sammenheng med de organisasjonsmessige endringer som er vedtatt ved opprettelsen av Politidirektorat.

Departementet finner for øvrig grunn til å peke på at styrking av kontrollfunksjonen vil medføre økte kostnader. I den forbindelse vil det også oppstå spørsmål om hvorledes denne kostnaden skal dekkes.

Etter gjeldende rett er det hjemmel for å kreve gebyr i forbindelse med tillatelse til å utøve eller inngå avtale om vaktvirksomhet, jf. forskrifter om vaktvirksomhet av 25. august 1989, gitt med hjemmel i lov om vaktvirksomhet av 13. mai 1988 nr.29 § 10.

Departementet mener at det i forbindelse med den økte kontrollfunksjonen også bør gis adgang til å innkreve gebyr overfor vaktselskap utover dette, eksempelvis i forbindelse med den foreslåtte innsending av årlig rapportering («selvangivelse») til tillatelses- og kontrollmyndigheten. Herunder sett hen til at denne kontrollvirksomheten også må ses på som en støtte til næringen. Med denne bakgrunn vil departementet foreslå at det i forslaget til ny lov § 15 tas med hjemmel for å ilegge gebyr ved etablering og drift av vaktvirksomhet, og nærmere bestemmelser om dette gis i forskrift til loven.

Det foreslås videre midlertidig å styrke innholdet i vekteropplæringen ved å kreve at det skal gjennomføres obligatoriske introduksjonskurs og at øvrige vekterkurs skal forhåndsinnmeldes til myndighetene. Kontrollfunksjonen i forhold til dette antas også å ville medføre noe økonomiske og administrative konsekvenser for det offentlige.

Departementet finner det for øvrig på nåværende tidspunkt noe vanskelig å beregne hvor mye det nye lovforslaget vil medføre av økte kostnader, utover det som er pekt på ovenfor. Man antar imidlertid at det ikke vil innebære økonomiske konsekvenser av vesentlig betydning. Heller ikke regner departementet med vesentlige administrative konsekvenser.

Administrative og økonomiske konsekvenser for vaktselskapsbransjen:

Forslaget vil også medføre administrative og økonomiske konsekvenser for vaktselskapene, herunder også offentlige institusjoner som tilbyr vakttjenester til andre. Det kan vises til forslaget om styrking av vekteropplæringen, krav om tvungen ansvarsforsikring og krav om kommunikasjonsutstyr med tilknytning til bemannet sentral.

Videre vises til det som er beskrevet ovenfor med hensyn til ileggelse av gebyr i forbindelse med drift av vaktvirksomhet, som vil få noe betydning i forhold til vaktselskapsbransjen.

Forslaget om styrking av vekteropplæring vil eksempelvis ha økonomisk betydning for de selskaper som har egne instruktører og de som kjøper opplæringspakker av eksterne lærevirksomheter. Virkningen vil trolig variere fra selskap til selskap, avhengig av størrelsen.

Det foreslås videre at det innføres et krav om at de foretak som skal utøve vaktvirksomhet må tegne forsikring som dekker det ansvar som pådras under utøvelse av slik virksomhet. Kostnadene vil i første omgang påløpe selskapene. Det antas for øvrig at dette vil kunne dekkes inn ved prisfastsetting av tjenester. Et lovfestet krav om kommunikasjonsutstyr og tilknytning til vaktsentral antas først og fremst å få konsekvenser for mindre selskaper, idet de fleste selskaper av noen størrelse har slike ordninger i dag. Det antas imidlertid at med de tekniske muligheter som finnes på markedet i dag vil ikke dette bli særlig økonomisk tyngende.

Det pekes for øvrig på at kravet om at også offentlige institusjoner som tilbyr vakttjeneste skal falle inn under lovens krav om godkjenning, utdanning m.v. etter omstendighetene vil kunne få administrative og økonomiske konsekvenser.