12 Spesielle merknader til de enkelte bestemmelser i lovforslaget

Til § 1 Virkeområde

Lovens virkeområde følger i dag av vaktvirksomhetsloven av 13. mai 1988 nr. 29 § 1. Bestemmelsen er en videreføring av denne, med enkelte endringer. Den vesentlige endringen er at også offentlige institusjoner som tilbyr vakttjeneste omfattes av loven.

Bestemmelsens første ledd angir lovens virkeområde. Loven kommer til anvendelse på ervervsmessig vaktvirksomhet. Det er i bestemmelsen gitt en definisjon av hva som menes med «ervervsmessig vaktvirksomhet», jf. «Med ervervsmessig vaktvirksomhet menes vaktvirksomhet som består i at det utføres vakttjenester mot vederlag».

Slik lovens saklige virkeområde er definert får loven også anvendelse på ervervsmessig vaktvirksomhet som utføres av offentlige organer mot vederlag. Stat, kommune eller annen offentlig innretning vil omfattes av begrepet «forvaltningsorganer», jf. forvaltningsloven av 10. februar 1967 § 1. At også offentlige institusjoner som tilbyr vakttjeneste omfattes av loven medfører at disse underlegges de samme kontroll- og kvalitetskrav som private vaktselskap.

Istedenfor å benytte betegnelsen «beskyttelse av person» har man i lovforslagets § 1 bokstav d valgt å benytte «ledsagertjeneste», som antas å være en riktigere betegnelse.

Alternativet i vaktvirksomhetsloven fra 1988 § 1 bokstav f, er ikke medtatt i den nye loven.

Det følger av bestemmelsens annet ledd at ikke all utførelse av vakttjenester mot vederlag omfattes av loven. Vaktoppdrag som utføres «sporadisk og har lite omfang» vil ikke være omfattet. Dette gjelder også i forhold til egenvakthold. Dette er for øvrig en videreføring av gjeldende rett. Alternativet «mot liten godtgjørelse» i vaktvirksomhetsloven fra 1988 er imidlertid nå sløyfet.

I § 1 første ledd er de ulike vakttjenester listet opp:

Bokstav a angir den type vakttjeneste der personer fører tilsyn med et privat område eller område med adgang for allmennheten. Dette gjelder enten stasjonært eller mobilt vakthold. Bokstav a omfatter også vakthold ved bruk av TV-overvåking, elektronisk overvåking eller når det drives vakthold på annen måte.

Bokstav b nevner kontrolltjenester. Dette omfatter bl.a. kontroll med oppdragsgivers ansatte: sikkerhetskontroller ved lufthavner samt den kontrollvirksomhet som skjer i forbindelse med trafikken til og fra installasjoner i Nordsjøen.

Bokstav c taler om verditransporter. Dette omfatter transport av penger, verdipapirer og edelmetaller.

Bokstav d nevner «ledsagertjenester». Den type tjeneste det her siktes til er «sjåførtjeneste». Dette i motsetning til «beskyttelse av person» som er en politioppgave.

Bokstav e omhandler mottak og behandling av alarmsignaler fra overfalls- eller innbruddsalarmanlegg samt utrykning etter slike signaler.

I § 1 annet ledd fastslås at loven også gjelder ervervsmessig vaktvirksomhet som drives av offentlige institusjoner. Det fastslås at bestemmelsen ikke gjelder nabohjelp eller andre vaktoppdrag som utøves sporadisk og har lite omfang. Videre fastslås at egenvakthold ikke er omfattes av loven.

I § 1 tredje ledd fremgår at Kongen bestemmer i hvilken utstrekning loven skal gjelde for Svalbard og Jan Mayen.

Til § 2 Tillatelse

Bestemmelser om dette finnes i dag i vaktvirksomhetsloven § 2 og § 4, der nærmere bestemmelser om hvem tillatelse skal gis til og vilkår for dette.

I forhold til krav om norsk statsborgerskap, er det i det nye lovforslaget foretatt endring i forhold til gjeldende rett. I gjeldende rett er det i utgangspunktet krav om norsk statsborgerskap for lederen av vaktselskap. Dette er nå endret til å omfatte borgere av EØS-land. Dette for å harmonisere forholdet til EØS-avtalen. Det stilles heller ikke lenger krav til bopel. Det vises for øvrig til det som er uttalt under pkt. 9.14.4.

For ansatte i vaktselskaper stilles det ingen krav til statsborgerskap, men man viderefører krav til vandel. Krav om tilfredsstilllende vandel fremgår i dag av vaktvirksomhetslov § 2 (for leder) og § 4 (for ansatte).

Bestemmelsens første ledd inneholder kravet om at den som utøver ervervsmessig vaktvirksomhet eller inngår avtale om å utøve slik vaktvirksomhet skal ha tillatelse til dette. Tillatelse må foreligge før det utøves eller inngås avtale om vaktvirksomhet. Tillatelsen utstedes til foretaket og ikke til fysiske personer.

Det fastslås i bestemmelsens annet ledd at alle foretak som skal drive vaktvirksomhet skal være registrert i Foretaksregisteret før tillatelse gis. Dette innebærer at tillatelsen alltid meddeles et foretak som har fått tildelt et organisasjonsnummer. I bestemmelsens annet ledd oppstilles også krav om at foretaket skal ha fast forretningssted her i riket.

Bestemmelsens tredje ledd oppstiller kravene til innehaver av enpersonsforetak når tillatelse søkes av et slikt foretak. Ervervmessig vaktvirksomhet som er organisert som enpersonsforetak, må være registrert i Enhetsregisteret før innehaveren kan gis tillatelse. Det vises for øvrig til det som er uttalt under pkt. 9.2.4 om enpersonsforetak, herunder i forhold til krav om tillatelse.

Innehaveren av enpersonsforetaket må være 21 år, ha tilfredsstillende vandel, være borger av EØS-stat, og «for øvrig ikke anses uskikket til å utøve vaktvirksomhet på forsvarlig måte i samsvar med god skikk innenfor bransjen».Med hensyn til krav om tilfredsstillende vandel, vises for øvrig til det som er uttalt under pkt. 9.3.4.

I bestemmelsens fjerde ledd oppstilles kravene til styremedlemmer og deltakere i foretak som er organisert som juridiske personer. Det fremgår at det skal stilles de samme krav som nevnt i tredje ledd til styremedlemmer og deltakere.

Bestemmelsens femte ledd angir at også daglig leder - i de tilfeller foretaket har dette - også skal oppfylle kravene i tredje ledd.

I bestemmelsens sjuende ledd pålegges foretaket å underrette tillatelses- og kontrollmyndigheten i de tilfeller der det skjer endringer i sammensetningen av virksomhetens styre eller deltakere. Det samme gjelder dersom det pekes ut ny daglig leder.

Til § 3 Tillatelses- og kontrollmyndighet

Bestemmelsen gir adgang for departementet i forskrift å fastsette hvem som skal være tillatelses- og kontrollmyndighet og nærmere bestemmelser om dette.

Til § 4 Tillatelsens innhold

Tillatelsens innhold er i dag regulert i vaktvirksomhetsloven § 3, og etter denne bestemmelsen kan det i tillatelsen fastsettes nærmere vilkår for utøvelsen av vaktvirksomhet.

Bestemmelsen fastslår at tillatelse skal gis for bestemte former for vaktvirksomhet; dvs. en eller flere av de typer vaktvirksomhet som er listet opp i § 1 første ledd, bokstav a-e.

Det følger av alminnelig ulovfestet forvaltningsrett at det innenfor visse rammer kan settes vilkår for utøvelse av vaktvirksomhet. Med denne bakgrunn er det ansett overflødig å ha med en egen bestemmelse om dette her.

Til § 5 Bortfall av tillatelse

Bortfall av tillatelse er i dag regulert i vaktvirksomhetsloven § 5.

Bestemmelsen inneholder regler om bortfall av tillatelse. Tillatelsen bortfaller dersom foretaket som tillatelsen er gitt til tas under konkursbehandling. Videre bortfaller tillatelsen dersom innehaver av et enpersonforetak dør. I § 5 annet punktum er det gitt overgangsregler som gir henholdsvis dødsboet og konkursboet rett til å fortsette virksomheten med sikte på avvikling eller overføring av virksomheten til nye eier.

Til § 6 Tilbakekall av tillatelse

Bortfall og tilbakekall av tillatelse er i dag regulert i vaktvirksomhetsloven § 5.

Bestemmelsen angir når en tillatelse kan tilbakekalles.

Til § 7 Krav til ansatte

Krav til ansatte er i dag regulert i vaktvirksomhetsloven § 4.

Bestemmelsen nevner de krav som skal stilles til personer som skal tilsettes i et vaktforetak. Det stilles krav om at enhver som er tilsatt i foretaket, eller for øvrig utfører tjeneste for vaktforetaket, skal ha tilfredsstillende vandel. Kravet om tilfredsstillende vandel for ansatte er en videreføring av gjeldende rett, jf. herunder også det som er bemerket foran om dette under pkt. 9.3.4, med bl.a. henvisning til tidligere forarbeid.

Det er det enkelte foretak som må kontrollere og vurdere vandelen til personer som skal ansettes i foretaket. Det forutsettes at vandelskontrollen skal skje ved at det innhentes såkalt uttømmende politiattest.

I bestemmelsen er også opprettholdt kravet om at vektere må være fylt 18 år. I tredje ledd åpnes det for at departementet ved forskrift kan bestemme at det kan gjøres unntak fra alderskravet. Det vil være nødvendig å gjøre unntak fra alderskravet for personer som er lærlinger under loven om fagopplæring i arbeidslivet.

Til § 8 Krav til utdanning

Krav til utdanning av vektere er i dag regulert i forskrift av 25. august 1989 § 5. Det foreslås nå lovregulert at person som skal utføre vakttjeneste må gjennomføre godkjent utdanning.

Nærmere bestemmelser om krav til vekterutdanning kan fastsettes av departementet i forskrift.

Til § 9 Uniform

I dag er kravet til uniformering av vektere regulert i forskrift om vaktvirksomhet § 6. Bestemmelsen om uniform blir nå lovregulert. Nærmere bestemmelser om krav til uniform kan fastsettes av departementet i forskrift.

Til § 10 Legitimasjon

I dag er krav til legitimasjon av vektere regulert i forskrift om vaktvirksomhet § 7. Bestemmelsen om legitimasjon vil nå reguleres i lov.

Bestemmelsen regulerer krav til legitimasjon for vektere. Person som utfører vakttjeneste skal medbringe legitimasjon; legitimasjon skal fremvises for politiet når dette forlanges. Videre plikter vekteren å legitimere seg overfor en person som det er «grepet inn» overfor, dersom vedkommende forlanger det.

Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om krav til legitimasjon.

Til § 11 Bruk av hund

I dag er bruk av hund regulert i forskrift om vaktvirksomhet § 8. Bestemmelse om bruk av hund blir nå lovregulert. Etter departementets mening vil det for øvrig være behov for en viss innskjerping av hundebruken.

Bestemmelsen regulerer bruk av hund under utøvelse av vakttjeneste. Det fremgår at hund bare kan benyttes til egenbeskyttelse under utførelse av vakttjeneste. Hunden skal føres i kort line.

Bruk av hund skal under utførelse av vakttjeneste være godkjent av vedkommende vaktforetak. Det fremgår videre av bestemmelsen at vaktforetaket skal utarbeide instruks for utdanning, godkjenning og bruk av hund.

I tredje ledd er medtatt en unntaksbestemmelse som regulerer «særlige tilfelle». Denne bestemmelsen er ment å være en sikkerhetsventil i forhold til hovedregelen i første ledd. Nærmere bestemmelser om krav til «særlige grunner» vil kunne reguleres av departementet i forskrifter til loven.

Til § 12 Plikt til å tegne forsikring

Etter vaktvirksomhetsloven av 13. mai 1989 nr. 29 er det ingen krav om at den som vil utøve vaktvirksomhet skal tegne forsikring. Plikt til å tegne forsikring vil nå reguleres ved lov.

Bestemmelsen fastslår at det skal gjelde et krav om tvungen ansvarsforsikring for å utøve vaktvirksomhet. Departementet kan for øvrig gi nærmere regler om bestemmelsen.

Til § 13 Krav til kommunikasjonsutstyr

Bestemmelsen er ny i forhold til någjeldende vaktvirksomhetslov. Det kan imidlertid vises til merknader om dette i forarbeid til någjeldende lov.

Bestemmelsen fastslår at vektere som utfører vakttjenester skal være utstyrt med kommunikasjonsutstyr som gjør det mulig for vekteren å kommunisere med en betjent vaktsentral. Det er vaktforetakets plikt å etablere en forsvarlig kommunikasjonsordning.

Til § 14 Opplysningsplikt

Bestemmelse om dette finnes i dag i vaktvirksomhetsloven § 7. Bestemmelsens første ledd inneholder regler om opplysningsplikt overfor kontrollmyndighetene. Annet ledd bestemmer at vaktforetaket hvert år, innen utløpet av mars måned skal innsende en rapport til godkjenningsmyndigheten der det redegjøres for virksomheten i foregående år.

Til § 15 Forskrift

Bestemmelsen gir departementet fullmakt til å gi forskrift til gjennomføring av reglene i loven.

Departementet kan i forskrift til loven gi nærmere bestemmelser om gebyr i forbindelse med kontrollvirksomhet, i forhold til etablering og drift av vaktvirksomhet.

Til § 16 Straff

Bestemmelse om dette finnes i dag i vaktvirksomhetslov § 8. Bestemmelsen inneholder lovens straffebestemmelse.

Til § 17 Ikraftsetting

Bestemmelsen angir at Kongen bestemmer når loven trer i kraft.

Videre fremgår at fra samme tid oppheves lov om vaktvirksomhet av 13. mai 1988 nr. 29. Når det gjelder forskrifter som er gitt med hjemmel i denne loven, fremgår for øvrig at disse forblir gjeldende inntil departementet bestemmer noe annet.

Til § 18 Overgangsbestemmelse

Bestemmelsen fastslår at loven fra ikrafttredelsestidspunktet også gjelder for vaktselskaper som har fått tillatelse etter gjeldende vaktvirksomhetslov. Det fremgår at disse kan drive videre uten å søke om ny tillatelse etter lovforslaget, såfremt tillatelsen ikke strider mot bestemmelser i denne loven.