6 Reguleringer i nordiske land
I Vaktvirksomhetslovutvalgets innstilling kap. 5 er gitt en beskrivelse av reguleringer i nordiske land. Det gis nedenfor en kort fremstilling av rettstilstanden i Danmark, Sverige og Finland, som i hovedsak er hentet fra utvalgets innstilling.
6.1 Danmark
I Danmarkreguleres vaktselskapene av lov om vagtvirksomhed av 22. mai 1986 nr. 266. Før dette tidspunkt var det ikke lovregulert vilkår for å starte og drive vaktselskap i Danmark. For å starte et vaktselskap, kreves autorisasjon fra Rigspolitichefen. Denne gis for et tidsrom av inntil fem år. Vaktvirksomhet som utøves av statlig eller kommunal myndighet, er unntatt fra autorisasjonskravet. Disse myndighetene er også unntatt for reglene om uniformering og utdannelse. Vekterutdanningen skjer i offentlig regi.
Det danske regelverk om vaktvirksomhet er meget likt det norske. Forarbeidene til den danske loven bygger til en viss grad på innstillingen fra det norske vaktselskapsutvalget. Før vedtakelsen av loven fantes det ikke begrensninger i adgangen til å starte vaktselskap. Det eksisterte heller ikke regler om kontroll av denne virksomheten, og det var ikke fastsatt særlige bestemmelser om eller krav til personer som skulle utøve slik virksomhet.
Justitsministeriet i Danmarkhar i brev, mottatt av Justisdepartementet 23. november 1999, opplyst at vagtvirksomhedsloven, jf. «lovbekendtgjørelse» nr. 149 av 16. mars 1999, senest ble endret ved § 3 i lov nr. 1018 av 23. desember 1998, som trådte i kraft 1. februar 1999.
Det stilles heretter ikke krav om «dansk indfødsret» for å oppnå autorisasjon.
Justitsministeriet har videre opplyst at ministeriet har utarbeidet et utkast til endring av «vagtbekendtgørelsen». Dette utkastet har vært sendt til høring hos berørte myndigheter og organisasjoner. Ministeriet er på bakgrunn av de innhentede høringssvar i ferd med å utarbeide den endelige «ændringsbekendtgørelse», som forventes å tre i kraft den 1. april 2000.
6.2 Sverige
I Sverigeble det innført obligatorisk autorisasjon for private vaktselskaper i 1974 ved lov (1974.191) om bevakningsföretak. Loven er senere endret flere ganger, senest i 1995. I medhold av denne loven er det gitt forskrifter med utfyllende bestemmelser.
Tillatelsen gis av Länsstyrelsen i det län virksomheten har sitt hovedsete. Selskaper som utelukkende formidler alarmsignaler, er unntatt fra autorisasjonskravet. Både selskapets styremedlemmer og daglige ledere må godkjennes før selskapet får autorisasjon. Offentlige myndigheter er unntatt fra kravet om tillatelse. Loven stiller detaljerte krav om vekterutdanningen, men ansvaret for gjennomføringen tilligger det enkelte selskap pr. i dag. Det må avlegges skriftlig prøve.
Det svenske regelverket som regulerer vaktselskaper går på enkelte punkter lenger enn det norske, mens det på andre felt helt mangler regler. Da Sverige i 1974 innførte bestemmelser om obligatorisk autorisasjon for vaktselskaper, hadde det siden 1951 eksistert en ordning med frivillig autorisasjon av selskapene.
6.3 Finland
I Finland reguleres vaktselskapsvirksomheten av lov om bevakningsföretak av 1983. Loven gjelder yrkesmessig virksomhet, noe som innebærer at virksomheten må ha en viss organisasjon og drives mot vederlag. Det kreves autorisasjon for å drive vaktselskap, og denne gis av länsstyrelsen. Länsstyrelsen foretar også godkjenning av ansvarlig leder og er i tillegg kontrollmyndighet sammen med politiet. Vekterne må godkjennes av politiet.
Loven omfatter i tillegg til vaktselskapene også alarminnstalleringsselskaper og alarmsentraler. I likhet med ordningen i Sverige har man i Finland såkalte ordensvakter som er underlagt politiet. Det er opplyst at det arbeides med en ny lov om ordensvakter.
Inrikesministeriet i Finland har i brev av 30. november 1999 til Justisdepartementet gitt en nærmere beskrivelse av nåværende lovgivning som angår «bevakningsföretag» samt forslag om endringer.