7 Vaktvirksomhetslovutvalgets forslag

7.1 Innledning

Vaktvirksomhetslovutvalget har utarbeidet forslag til en ny lov om vaktselskaper. Dette fordi det etter utvalgets mening ville bli for mange endringer og tilleggsbestemmelser dersom man skulle foreta endringer og justeringer i någjeldende lov. Det forutsettes imidlertid at departementet utarbeider forskrifter til mange av bestemmelsene.

7.2 Vekterutdanning

Vaktvirksomhetslovutvalget har foreslått at vekterutdanningen i større grad bør være et offentlig ansvar. Det offentlige ansvaret for vekterutdanningen bør blant annet innebære å utarbeide læreplaner, godkjenne læresteder, stille krav til lærerkrefter, samt ha ansvaret for opplegg og gjennomføring av en offentlig eksamen. Utvalget anbefaler at dette utredes særskilt. Dette arbeidet vil ta noe tid, og utvalget foreslår derfor at det umiddelbart innføres et obligatorisk 15 timers introduksjonskurs for nyansatte vektere. Kurset må være gjennomført før vekteren tillates selvstendig arbeid i selskapet.

Videre foreslår utvalget at det utstedes kursbevis, som oppbevares hos selskapet for eventuell kontroll av politiet. Kurset kommer i tillegg til dagens grunnutdanning på 80 timer, hvorav 50 timer er teori og 30 timer er praksis. Denne opplæringen er det enkelte foretak selv ansvarlig for, og den skal skje senest seks måneder etter påbegynt tjeneste. Utvalget mener at opplæringen i enkelte selskaper ikke har vært tilfredsstillende, og at kontrollen med utdanningen har vært for dårlig.

Utvalget foreslår også at det enkelte selskap pålegges en plikt til å forhåndsinnmelde undervisningen til grunnutdanningen på 80 timer til politiet. I innmeldingen skal det gis opplysninger om dem som skal delta i undervisningen, de lærekrefter som skal benyttes, og den erfaringsbakgrunn de har.

7.3 Andre endringer i forhold til gjeldende lov

I tillegg foreslår utvalget bl.a. at:

• Ansvaret for godkjenning av og kontroll med vaktselskapene legges til de fem landsdelspolitimestrene (Oslo, Kristiansand, Bergen, Trondheim og Tromsø).

• Selskapene pålegges en plikt til årlig å innsende en rapport («selvangivelse») til landsdelspolitimesteren.

• Alle tillatelser skal gis til foretak, og ikke til enkeltpersoner som i dag. Alle foretak, også enkeltmannsforetak, må være registrert i Foretaksregisteret før tillatelse kan gis. Det skal stilles krav til vandel og skikkethet hos foretakenes ledelse og styremedlemmer.

• Det gis adgang til å innhente vandelsattest også i ansettelsesperioden.

• Den adgangen som vaktselskapene i dag har til å anskaffe skarpe skytevåpen fjernes.

• Vaktselskapenes bruk av hunder innskjerpes.

• Det etableres en plikt for vektere til å legitimere seg overfor borgere som det er grepet inn overfor, når dette forlanges av vedkommende.

• Krav om bakvaktsordning lovfestes.

• Det innføres et krav om obligatorisk ansvarsforsikring for foretak som skal utøve vaktvirksomhet.

• Statlige og kommunale virksomheter som tilbyr vakttjenester i konkurranse med private vaktselskaper, skal omfattes av loven.

7.4 Grenseoppgangen mellom oppgavene til politiet og vaktselskapene

Utvalget har også foretatt en kasuistisk gjennomgang av grensedragningen mellom oppgavene til vaktselskapene og politiet.

Det er lagt til grunn at det bare er politiet som kan håndheve lovregler knyttet til kriminalitetsbekjempelse og opprettholdelse av ro og orden. Det er kun politiet som har særlig lovhjemmel til å utøve fysisk makt i sin tjenesteutøvelse. Vektere i private selskaper har ingen særlige lovhjemler som gir dem rett til å utøve fysisk makt i sitt arbeid. De er i sin yrkesutøvelse å anse som privatpersoner, og eventuell maktutøvelse må være hjemlet i nødverge eller nødrettsbestemmelser. Vektere kan foreta pågripelse av personer som treffes på fersk gjerning eller ferske spor, men eventuell maktanvendelse kan bare ha som formål å hindre vedkommende i å fortsette sin straffbare virksomhet eller hindre vedkommende i å unnslippe før politiet kommer. Ansatte i vaktselskaper må derfor som den klare hovedregel begrense seg til å observere, kontrollere og rapportere.

Vakttjenester som innebærer patruljering på større, uavgrensede områder hvor allmennheten har fri adgang, kan lett oppfattes som problematisk i forhold til politiets ansvarsområde. Som eksempel kan nevnes bomiljøvektertjenesten og den tilsynelatende rene patruljevirksomhet som uniformerte vektere utfører i gågater. Slik disse tjenestene utføres i dag, er de imidlertid i all hovedsak knyttet til kontrollobjekter på borettslagenes områder eller i butikker. Når oppgaven løses slik, antar utvalget at de ikke er i strid med forbudet mot privat rettshåndhevelse. Men i det øyeblikk f.eks. handelsstanden eller et borettslag leier inn et vaktselskap til regulær patruljering i området, vil virksomheten kunne få et så politiliknende preg at det ikke bør tillates.

De relativt nylig utviklede tjenestene som består i at vaktselskapene tilbyr utrykning til husbråk i private boliger, samt utrykning etter at det er utløst rans- og overfallsalarmer i butikker, anser utvalget for å være særlig problematiske i forhold til politioppgavene. Det kan lett oppfattes som et tilbud om å gripe inn i en pågående konflikt som ofte forutsetter maktbruk. Slik inngripen er en klar politioppgave. Husbråksituasjonene er etter sin art slik at private vaktselskap ikke bør drive utrykning til slike. Private vaktselskap bør etter utvalgets oppfatning heller ikke rykke ut til forretninger der det er utløst rans- eller overfallsalarm, med det formål å gripe inn i situasjonen og løse den.

Utvalget har etter sin gjennomgang av grensedragningsspørsmålet ikke funnet det mulig å formulere en lovregel som kan trekke opp helt klare grenser mellom politiets og private vaktselskapers gjøremål. En slik grensedragningsbestemmelse hører også mest naturlig hjemme i politiloven. Utvalget mener at den generelle bestemmelse om forbud mot privat rettshåndhevelse i politiloven §26 fortsatt bør anvendes som skranke for vaktselskapenes virksomhet.