10 økonomiske og administrative konsekvenser

10.1 Forslaget om endringer i valgloven

Forslaget om endringer vil medføre at fylkesvalgstyret får utvidet sine arbeidsoppgaver en del i forbindelse med valgoppgjøret ved stortingsvalg. Fylkeskommunen skal gjøre tilnærmet det samme arbeid som ved fylkestingsvalg. Det vil si at dette arbeidet skal gjøres hvert annet år i stedet for hvert fjerde år. Apparatet som skal utføre oppgavene er til stede, men nye personer må læres opp oftere.

Utgiftene til fylkesvalgstyrets virksomhet i forbindelse med stortingsvalg dekkes av statskassen. Dekningen er fastsatt i valgloven.

Etter forslaget vil Fylkesmannen i Oslo og Akershus bli tillagt samme arbeidsmengde med kontroll av Oslo kommunes gjennomføring av stortingsvalg som en fylkeskommune ved fylkesvalgstyret. I og med at fylkesmannen ikke selv skal foreta valgoppgjør, blir det noe mindre arbeid enn med et valgoppgjør i et fylkesvalgstyre.

Departementet vil også få noe mer arbeid med gjennomføringen av stortingsvalg. Det vil antagelig dreie seg om rundt et månedsverk.

Det vil alt i alt bli en mindre økning i statens utgifter til stortingsvalg når det gjelder fylkesvalgstyrenes, fylkesmannens og departementets arbeid. På den annen side vil arbeidet for Stortinget bli tilsvarende avlastet. De totale merutgiftene ved forslaget antas derfor å bli ubetydelige.

Høringsinstansene har få merknader til dette punktet. En del fylkeskommuner peker på at når fylkesvalgstyret får økte oppgaver ved stortingsvalg vil også utgiftene til deres virksomhet øke og at disse utgiftene må dekkes av statskassen.

Departementet mener at det allerede følger av valgloven at statskassen dekker utgiftene til fylkesvalgstyrenes virksomhet fullt ut og at det ikke er behov for noen utvidelse eller presisering av valgloven.