4 Ordningen i Danmark

I notatet fra Stortingets kontor, som er nevnt foran i kap 1, er ordningen i Danmark omtalt:

«Den danske Grunnloven bestemmer i § 33: «Folketinget afgør selv gyldigheden af sine medlemmers valg samt spørgsmål om hvorvidt et medlem har mistet sin valgbarhed.»

Det velges 135 kretsmandater og 40 tilleggsmandater til Folketinget (foruten to fra Færøyene og to fra Grønland). Grunnloven bestemmer at nyvalgt Folketing trer sammen den tolvte hverdag etter valgdagen. I sitt første møte etter nyvalg nedsetter Tinget et foreløpig utvalg på 21 medlemmer til prøving av valgene. Utvalget skal gjennomgå de dokumenter Innenriksministeriet har sendt til Folketinget. Dette er ifølge valgloven: 1) Kopi av valgbøkene fra valgstyrene i oppstillingskretsene. 2) Beregningen av fordelingen av kretsmandatene og tilleggsmandatene. 3) Oppgjøret av hvilke kandidater som er valgt. 4) Stedfortrederlisten, som er listen over de kandidater som ikke er valgt, men som er berettiget til å inntre i Folketinget som stedfortredere. Dessuten behandler utvalget klager over valgene. Ifølge valgloven kan enhver velger klage over folketingsvalg. Klager skal stiles til Folketinget, men sendes til innenriksministeren. Klager skal være ministeren i hende senest ukedagen etter valgdagen. Utvalget skal avgi innstilling til Folketinget om godkjennelse eller forkastelse av valgene.

Dokumentene nevnt under 2), 3) og 4) utarbeides av Innenriksministeriet, som siden 1990 har foretatt det samlede valgoppgjøret på grunnlag av valgbøkene fra valgstyrene i oppstillingskretsene.

Det er 103 oppstillingskretser for valg til Folketinget. Dette er mindre enheter enn amtene. Valgstyret i hver oppstillingskrets mottar kandidatanmeldelser, sørger for stemmesedler og oppslag, og forestår det endelige oppgjøret av avstemningen i kretsen. Valgstyret fører inn i valgboken alle vesentlige opplysninger om avstemningen i kretsen samt resultatet av den. Oppgjøret i oppstillingskretsene foregår på grunnlag av materiale fra avstemningsområdene (stemmestedene) i kretsen. Det var ved siste valg i alt 1957 avstemningsområder. I hvert avstemningsområde skal det i en avstemningsbok føres inn alle vesentlige opplysninger om avstemningen i området samt resultatet av den. Avstemningsboken, manntall, valgkort samt stemmesedlene og brevstemmemateriellet skal sendes til valgstyret for oppstillingskretsen. Dette foretar ny opptelling og bedømmelse av de avgitte stemmesedlene. I dette inngår bl.a. ny bedømmelse av omslagskonvolutt m.v. til alle brevstemmer som er forkastet, «at sammenholde antallet av afgivne stemmer ifølge valgliste med antallet af modtagne eller udskrevne valgkort for vælgerne, der afgav stemme ved personligt fremmøde, samt antallet af følgebreve for brevstemmer der var taget i betragtning,» og «at afstemme at antallet af de til afstemningsområdet utleverede stemmesedler og de i stemmekasserne nedlagte brevstemmer svarede til antallet af de afgivne stemmer, de ombyttede stemmesedler samt de ikke udleverede stemmesedler». Deretter oppgjøres hvor mange stemmer som i hele kretsen er tilfalt hvert parti og hver kandidat. Resultatet innføres i valgboken, og kopi av denne sendes til Innenriksministeriet.

Grunnloven slår altså fast at Folketinget selv avgjør om dets medlemmer er gyldig valgt. Folketinget kan etter klage eller uten klage undersøke og ta stilling til et hvilket som helst tema som har betydning for gyldigheten av valget. Ved bedømmelsen av disse spørsmål skal Folketinget basere sin avgjørelse på det foreliggende rettskildemateriale, i første rekke grunnlov og folketingsvalglov. Folketinget kan ikke treffe en fri, politisk avgjørelse.

I grunnlovens § 33 står det også at Folketinget avgjør hvorvidt et medlem har mistet sin valgbarhet. § 30 bestemmer at valgbar til Folketinget er enhver som har stemmerett til dette, medmindre vedkommende er straffet for en handling som i alminnelig omdømme gjør ham uverdig til å være medlem av Folketinget. Om et valgt medlem må tre ut av Folketinget av sistnevnte grunn, avgjøres av Folketinget etter innstilling av det faste «utvalget til valgs prøvelse».

Det foreløpige utvalgets arbeid gjelder tre spørsmål: 1) Spørsmålet om gyldigheten av valghandlingen, herunder forberedelsen av valget, stemmeavgivningen, opptellingen av stemmesedlene og vurderingen av dem samt valgbøkene og føringen av disse m.v. 2) Spørsmålet om godkjenning av de oppgjørelser og beregninger som Innenriksministeriet har foretatt. 3) Spørsmålet om godkjenning av de kandidater som har oppnådd valg. I tillegg til at Innenriksministeriet sender en del materiale til Folketinget, skriver ministeriet en redegjørelse til Folketinget «indeholdende de bemærkninger, som det stedfundne gennemgang af valgbogsudskrifterne har givet ministeriet anledning til». Redegjørelsen inneholder også ministeriets bemerkninger om stemmesedlene. Som nevnt blir også klager over valget sendt til Innenriksministeriet, som innhenter uttalelser om klagene og legger dem fram for Folketinget med sine bemerkninger.

«Betænkning og indstilling fra Udvalget til Prøvelse af Valgene», avgitt etter siste folketingsvalg i 1994, består i det vesentlige av gjengivelse og sammendrag av Innenriksministeriets redegjørelser. Utvalget har bare en kort merknad, og konklusjonen lyder slik:

«I det foregående har udvalget fremdraget en række enkeltspørgsmål, og det er også anført, at der i visse tilfælde er forekommet fejl og mangler. Udvalget finder imidlertid anledning til at udtale, at ingen har været af en sådan karakter, at de må antages at have kunnet influere på valgets gyldighed eller dets resultat.»

Det er opplyst at utvalget bare brukte et kort møte på å behandle denne saken. Ved enkelte tidligere valg har det hendt at utvalget har brukt lengre tid på behandlingen, og at stemmesedlene fra bestemte kretser er blitt innsendt til Folketinget og gjennomgått der, eventuelt også telt opp på nytt.»