7 foreløpig opptelling av forhåndsstemmer

7.1 Krav om foreløpig opptelling av forhåndsstemmer

Valgloven påbyr ikke foreløpig opptelling (grovtelling) av forhåndsstemmer, men den er heller ikke til hinder for det. Etter valgloven kan valgstyret selv vurdere og avgjøre om det er hensiktsmessig å grovtelle.

Etter innføringen av poststemmegivning blir det lettere for velgerne å avgi forhåndsstemme. Det er derfor grunn til å vente at det vil bli avgitt et større antall forhåndsstemmer enn tidligere. Prognoser og valgresultater som ikke har med resultatet av forhåndsstemmegivningen, kan derfor bli dårligere enn ved tidligere valg. I og med at forhåndsstemmene er blitt endelig, har betydningen av resultatet av forhåndsstemmegivningen økt. Dersom en større andel av forhåndsstemmene ikke telles før etter kl 24 tirsdag etter valgdagen, vil de prognosene og resultatene som presenteres om kvelden og natten valgdagen derfor være av mindre interesse for velgerne enn ved tidligere valg.

Høringsinstansen NRK-tv uttaler at det ikke er noen som helst grunn til at ikke valgloven skal pålegge kommunene å grovtelle forhåndsstemmene før valglokalene stenger på valgdagen. Uten et slikt pålegg mener NRK-tv at valgoppgjøret vil ta omtrent like lang tid som før og at ingen er tjent med det.

Departementet uttalte i høringsutkastet at valgstyret bør stå fritt til å vurdere om det er ønskelig å grovtelle forhåndsstemmene. På bakgrunn av høringsuttalelsene er spørsmålsstillingen vurdert på nytt. Som nevnt i kap 6, mener departementet at grovtellingen bør gjennomføres og avsluttes så raskt som mulig fordi den ligger til grunn for de prognosene og foreløpige resultater som media offentliggjør valgnatten og den første dagen etter valget. Grovtellingen antas derfor å ha stor betydning for opprettholdelse av borgernes interesse for valg og indirekte for engasjementet i demokratiet. Med den økte betydning som forhåndsstemmene ventes å få, vil det være av økt betydning at også forhåndsstemmene i størst mulig grad er med i grovtellingsresultatet. På denne bakgrunn mener departementet at det bør fremmes forslag om at valgstyret skal grovtelle forhåndsstemmene. Det foreslås derfor et nytt sjuende ledd i § 46.

7.2 Tidspunktet for foreløpig opptelling

Etter gjeldende valgordning kan den foreløpige opptellingen ikke begynne før valglokalene er stengt på valgdagen, jf valgloven § 46 siste ledd. Etter departementets forståelse av bestemmelsen, vil foreløpig opptelling av de forhåndsstemmene som det er krysset av for før valgdagen, heller ikke kunne begynne før etter at alle valglokalene i kommunen er stengt på valgdagen mandag. Hensikten med bestemmelsen har vært å sikre at valgresultatet ikke blir kjent før etter at alle valglokalene er stengt. Grunnen til at det ikke er ønskelig at valgresultatet blir kjent før valget er avsluttet i hele kommunen, er faren for taktisk stemmegivning. Dersom resultatet av valget foreligger i noen kretser, har man regnet med at det er fare for at resultatet kan lekke ut.

I forbindelse med siste valg fikk valgloven i § 43 en bestemmelse som uttrykkelig fastslår at det ikke er tillatt å offentliggjøre valgresultater før tidligst mandag kl 21. Denne sperrefristen medfører at man ikke lenger har samme behov for å regulere når den foreløpige opptellingen kan begynne av hensyn til faren for taktisk stemmegivning. Fordelen ved å kunne begynne den foreløpige opptellingen av forhåndsstemmene før alle valglokalene er stengt, vil være at grovtellingsresultatet kan bli noe tidligere ferdig og at det blir lettere å få forhåndsstemmene med i grovtellingsresultatet.

I forbindelse med at forhåndsstemmene er blitt endelige, har det fremkommet ønsker om at det skal åpnes for foreløpig opptelling av de godkjente forhåndsstemmene før valglokalene stenger på valgdagen. Begrunnelsen er å få frem gode prognoser så tidlig som mulig etter sperrefristen kl 21 på valgdagen. Dersom det i fremtiden blir avgitt flere forhåndsstemmer enn tidligere, vil prognoser over det endelige valgresultatet utarbeidet på grunnlag av forhåndsstemmene, bli enda sikrere.

En del av høringsinstansene uttaler at grovtellingen av forhåndsstemmene ikke bør begynne før valglokalene er stengt. Andre høringsinstanser mener at grovtellingen kan begynne på valgdagen noen timer før valglokalene stenger. De uttaler at det ikke er noen fare for lekkasje og taktisk stemmegivning. Stavanger kommune mener at valgstyret ikke skal kunne videreformidle resultatet av grovtellingen før etter sperrefristen kl 21.

Norsk Presseforbund mener at det bør åpnes adgang til foreløpig opptelling av forhåndsstemmene før valglokalene stenger. Begrunnelsen er at valgloven bør legge opp til rutiner som ivaretar muligheten for å drive hurtig og etterrettelig rapportering av valgresultatene. Tidligst mulig grovtelling av forhåndsstemmene, med den følge at sikre prognoser foreligger tidligere, fremheves som et viktig bidrag til hurtig og nøyaktig rapportering av valgresultatene. Norsk Presseforbund påpeker at selv om muligheten for lekkasjer selvsagt ikke kan utelukkes, har departementet på den annen side ikke dokumentert eller sannsynliggjort at lekkasjer vil bli noe problem.

NRK-tv uttaler at forhåndsstemmene bør telles så tidlig at resultatet kan presenteres av mediene kl 21 på valgdagen, at frykten for at resultatene kan sive ut før valglokalene stenger er betydelig overdrevet og at faren er rent teoretisk.

Departementet har, på bakgrunn av høringsuttalelsene, kommet til at det bør innføres en ordning med foreløpig opptelling av de godkjente forhåndsstemmene på valgdagen (mandag) før alle valglokalene stenger.

Valgloven overlater stort sett til valgstyret å bestemme hvorledes opptellingen skal organiseres. Fordi opptellingen er ulikt organisert i de forskjellige kommunene, vil det ikke være hensiktsmessig å lovfeste rutiner som sikrer mot lekkasjer. Departementet forutsetter at valgstyret sørger for at ikke valgstyret selv, eller noen det er ansvarlig for, overtrer forbudet mot å offentliggjøre valgresultater før kl 21 på valgdagen.

Fordi det er ønskelig at forhåndsstemmene er med i det foreløpige opptellingsresultatet, mener departementet at et valgstyre må begynne grovtellingen av forhåndsstemmer senest fire timer før det siste valglokalet i vedkommende kommune stenger. I de kommunene valgstyret selv foretar grovtelling av valgtingsstemmer, skal denne tellingen begynne snarest mulig etter at valgtingsstemmene er kommet valgstyret i hende. Det kan medføre at foreløpig opptelling av forhåndsstemmer og valgtingsstemmer må foretas samtidig. Dette kan praktisk ordnes ved at en egen gruppe valgfunksjonærer foretar opptelling av forhåndsstemmer. Det foreslås et nytt sjuende ledd i § 46.

7.3 Rutiner for foreløpig opptelling

Når det foreslås at valgstyret skal begynne grovtelling av forhåndsstemmer senest fire timer før alle valglokalene har stengt, vil de ikke kunne få med alle de forhåndsstemmene som skal godkjennes. For det første kan valgstyret ikke ta med i grovtellingen de forhåndsstemmene som det ikke er krysset av for før valgdagen, så lenge avkryssingsmanntallene ikke er kommet inn til valgstyret fra kretsene. Disse forhåndsstemmene skal vurderes for godkjenning etter § 47 før de kan grovtelles. Dette er forhåndsstemmer som dels har kommet inn før valgdagen og dels i løpet av valgdagen. For det andre vil valgstyret selvfølgelig ikke få med de forhåndsstemmene som kommer inn etter grovtellingen frem til kl 24 tirsdag etter valgdagen.

I og med at grovtellingen allikevel ikke vil gi et helt riktig resultat (pga de tvilsomme stemmegivningene) ser ikke departementet dette som et hinder for å begynne grovtellingen før alle forhåndsstemmegivningene er kommet valgstyret i hende. De omtalte forhåndsstemmegivningene vil senere komme med i fintellingen, som er den tellingen som ligger til grunn for valgoppgjøret, og som dermed får betydning for valgresultatet.

Derimot kan (tidlig) grovtelling av forhåndsstemmene medføre et problem i forhold til ivaretagelse av prinsippet om hemmelig valg. I forbindelse med grovtellingen blir stemmesedlene tatt ut av stemmeseddelkonvoluttene og sortert i konvolutter på partier/grupper. Dersom valgstyret sitter igjen med et meget lite antall ikke telte forhåndsstemmer onsdag morgen, vil stemmegivningene lett bli kjent for de som sorterer stemmesedlene på partier.

Dette kan langt på vei avhjelpes ved en rutine som sørger for at det ikke er de samme valgfunksjonærene som vurderer godkjenning av stemmegivningene og legger de godkjente i en urne, som de valgfunksjonærene som tar stemmegivningene ut igjen av urnen, tar stemmesedlene ut av stemmeseddelkonvolutten og legger dem i sorteringskonvoluttene. Men fordi forhåndsstemmene er nummerert, gir ikke en slik rutine full sikring. Dessuten er det en viss fare for at man i ettertid ved hjelp av valgboka vil kunne se hva de som har avgitt disse forhåndsstemmene har stemt på.

En bedre måte å sikre at prinsippet om hemmelig valg realiseres også for disse forhåndsstemmene, er å sørge for at tilstrekkelig mange forhåndsstemmer sorteres og telles samtidig. Det vil si at valgstyret, før tellingen av forhåndsstemmene kan begynne, må sørge for å legge til side i en særskilt urne et antall forhåndsstemmer som de ovenfor omtalte forhåndsstemmene kan blandes sammen med før de telles onsdag morgen.

Høringsinstansene har pekt på prinsippet om hemmelig valg i forbindelse med spørsmålet om når det bør tillates at valgstyret starter henholdsvis foreløpig og endelig opptelling. Flere fylkesmenn, fylkeskommuner og kommuner peker på problemet. Fylkesmannen i Vestfold uttaler:

«Hemmelig valg er et viktig prinsipp i det norske valgsystemet. Dette prinsippet er innarbeidet og respektert i det norske demokratiet. Det bør derfor være meget tunge og sterke grunner til før dette prinsippet brytes. Fylkesmannen finner ikke at ønsket om enda raskere prognoser om valgutfallet rettferdiggjør brudd med prinsippet om hemmelig valg. Det er grunn for å frykte at velgerne ikke vil oppfatte den grunngivingen som her er gitt som så spesiell at brudd med prinsippet om hemmelig valg blir forstått. Det vil raskt spre seg en oppfatning om at valget likevel ikke er noe hemmelig valg. Dette vil også kunne virke inn på valgdeltagelsen.»

Noen kommuner mener at problemet med hemmelig valg må føre til at tellingen av forhåndsstemmer ikke kan starte før fristen for å godkjenne forhåndsstemmer har gått ut. Kristiansand kommune uttaler at opptelling av forhåndsstemmer før alle stemmene er kommet inn, er «..... et klart brudd på det grunnleggende prinsipp om at stemmegivningen er hemmelig.»

Like mange kommuner mener at det må være forsvarlig å begynne tellingen tidligere dersom det fastsettes bestemmelser som ivaretar hensynet til hemmelig valg. Sveio og Bømlo kommuner foreslår at 10% av innkomne forhåndsstemmer (minimum 150) holdes tilbake i en valgurne når grovtellingen begynner og at de forhåndsstemmene som kommer inn etter dette tidspunktet legges i den samme urnen der de ligger frem til tirsdag kl 24. Grimstad kommune foreslår en tilsvarende løsning. Det fremheves også at en felles løsning bør lovfestes for å sikre likebehandling.

Departementet omtalte ikke problemet med hemmelig valg i høringsutkastet fordi det ble forutsatt at det ville være tilstrekkelig å omtale problemet og gi veiledning om rutiner som sikrer hemmelig valg, i rundskriv til kommunene. Departementet er enig med høringsinstansene i at dette er et viktig prinsipielt spørsmål. På bakgrunn av de uttalelsene som er kommet under høringen, er departementet kommet til at problemet bør omtales og at det bør lovfestes en felles rutine som sikrer hemmelig valg.

Det foreslås at valgstyret pålegges å holde minst 10% av det totale antall mottatte forhåndsstemmegivninger (minst 150 hvis det har mottatt under 1500) utenfor grovtellingen. Det kan regnes med både godkjente og ikke godkjente forhåndsstemmer. Disse forhåndsstemmene skal legges i egen urne og senere blandes med de forhåndsstemmene som kommer inn etter grovtellingen. Først etter kl 24 tirsdag etter valgdagen kan stemmesedlene tas ut av stemmeseddelkonvoluttene, sorteres på partier og telles.

For å sikre at det blir minst 150 forhåndsstemmer igjen til telling etter at de foran nevnte minst 150 er tatt til side, må det stilles som vilkår for i det hele tatt å grovtelle at valgstyret har fått inn ialt 300 forhåndsstemmer når grovtellingen begynner. Dette kravet kan medføre at kommuner der få velgere forhåndsstemmer, ikke kan grovtelle forhåndsstemmer i det hele tatt, men kravet bør allikevel, etter departementets vurdering, lovfestes fordi det ivaretar prinsippet om hemmelig valg. Det foreslås derfor et nytt åttende ledd i § 46.

På bakgrunn av erfaringene ved valget i 1997 vil departementet ta initiativ til å vurdere endringene i opptellingsrutinene med tanke på senere valg.