11 Spørsmål som vil bli fulgt opp i andre sammenhenger

11.1 Innledning

Politimetodeutvalget tar for seg flere spørsmål som ikke er berørt i denne proposisjonen. Enkelte av dem vil bli fulgt opp i andre sammenhenger. Dette gjelder for det første forslaget om å lovregulere bruken av enkelte metoder som i dag anses hjemlet i den alminnelige handlefrihet, se utredningen side 197 flg. og punkt 11.2 nedenfor, og forslaget om såkalt dataavlesning, se utredningen side 207 og punkt 11.3 nedenfor.

11.2 Lovfesting av ulovfestede metoder

Politiet benytter seg i dag av en rekke metoder som anses hjemlet i den alminnelige handlefrihet. Det kan dreie seg om observerende metoder som overvåkning, spaning og sporing, eller det utvalget refererer til som manipulerende metoder (som infiltrasjon og provokasjon). Et samlet utvalg mener at det, blant annet av hensyn til våre forpliktelser etter EMK artikkel 8, er ønskelig å lovregulere bruken av disse metodene.

Flertallet i utvalget (alle unntatt Kvande) går inn for at det allerede nå gis lovregler om bruk av spaning, sporing av kjøretøy, infiltrasjon og provokasjon i forebyggende øyemed, og viser til at både Storbritannia, Finland og Nederland har kodifisert sin rett på dette området.

Mindretallet (Kvande) mener at en slik lovregulering bør utstå til spørsmålet er utredet på et bredere grunnlag (se utredningen side 17):

«I en situasjon hvor man ikke har lovfestet bruk av spaning, infiltrasjon og provokasjon med det formål å avdekke straffbare handlinger, bør ikke utvalget foreslå lovfesting av tilsvarende metoder for et lite spesialområde der formålet er å forebygge straffbar handlinger. Riktig rekkefølge må være å utrede spørsmålet om lovfesting på generell basis før det tas stilling til et særområde.»

Utenriksdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementetog Hedmark og Oppland statsadvokatembeter mener det bør skje en lovregulering av hvilke metoder som skal kunne benyttes i politiets forebyggende arbeid.

Det samme gjelder Troms politidistrikt. Denne høringsinstansen mener for øvrig at det samtidig bør skje en kodifikasjon av reglene om provokasjon og infiltrasjon der disse metodene brukes som ledd i etterforskingen.

Norsk forening for kriminalreform (KROM)gir uttrykk for at politiets metodebruk bør og skal lovfestes, selv om foreningens prinsipielle utgangspunkt er at det overhodet ikke bør åpnes for bruk av slike metoder i forebyggende øyemed.

Politidirektoratet, Oslo politidistrikt, Østfinnmark politidistriktog Vestfinnmark politidistrikt er andre høringsinstanser som mener at politiets adgang til å bruke slike metoder som i dag er hjemlet i den alminnelige handlefrihet, bør lovreguleres, men at en lovregulering ikke bør ta sikte på å være uttømmende.

Oslo politidistrikt er i utgangspunktet enig med utvalget i at EMK artikkel 8 i større grad enn tidligere krever lovregulering av metoder som i dag anses hjemlet i den alminnelige handlefrihet. I særlig grad gjelder dette metoder som benyttes som ledd i kriminalitetsbekjempelsen og innebærer at det samles inn og lagres opplysninger om identifiserbare enkeltpersoner. Samtidig mener politidistriktet at det av forarbeidene klart må fremgå at økningen i den positivrettslige forankring av politiets midler og metoder ikke kan bety at alt som ikke positivt er hjemlet i lov, anses som ulovlig:

«Politiets gjøremål er mangeartet, og avspeiler i større grad enn for mange andre offentlige etater, livets mangfoldighet. Ved løsning av oppgavene må politiet ha et forholdsvis vidt spillerom. At det middel eller den metode politiet ønsker å bruke ikke har hjemmel i lov, kan ikke hindre politiet i å bruke metoden hvis verken legalitetsprinsippet, lex superior-prinsippet eller lovkravet i EMK fordrer en slik positiv forankring. Fremdeles må det være slik at den alminnelige handlefrihet i kombinasjon med de oppgaver lovgiver har lagt til etaten, må anses som tilstrekkelig hjemmel.»

Politiets Fellesforbund mener at dagens bruk av metoder som anses hjemlet i den alminnelige handlefriheten, ikke tilsier at det er nødvendig å lovregulere bruken av disse metodene. Høringsinstansen ser at hensynet til EMK artikkel 8 kan tilsi en lovregulering, men mener det er viktig at detaljer om metodene og bruken av dem holdes hemmelige av polititaktiske årsaker. Heller ikke Oslo statsadvokatembeter eller KRIPOS kan se at det er behov for å lovregulere den delen av politiets metodebruk som i dag anses hjemlet i den alminnelige handlefrihet.

Follo politidistriktstøtter en lovfesting av de metoder som i dag anses hjemlet i den alminnelige handlefrihet, men mener at spørsmålet om lovfesting av politiets adgang til å benytte seg av infiltrasjon og provokasjon bør vurderes i en større sammenheng av et eget utvalg. Også Sunnmøre politidistriktog Politiembetsmennenes landsforening (PEL)gir uttrykk for at spørsmålet om lovfesting fortjener en mer grundig utredning:

«Disse metoder har en annen karakter enn de øvrige som omtales av utvalget nettopp fordi de så langt anses hjemlet i den alminnelige handlefriheten og derfor ikke har vært ansett å være tvangsmidler eller inngripende metoder. Det kan derfor argumenteres for at disse metoder bør lovfestes i politiloven.»

Politiets sikkerhetstjeneste (PST) kan på sin side ikke se at det er behov for en ytterligere utredning av spørsmålet om å lovfeste infiltrasjon og provokasjon.

Departementet viste i høringsbrevet 4. juni 2004 til at provokasjon og infiltrasjon ikke bare benyttes som ledd i å forebygge kriminalitet, men også som ledd i etterforskingen av straffbare handlinger som er begått. Etter departementets syn burde derfor spørsmålet om lovfesting vurderes i en større sammenheng. I høringsbrevet ble det videre opplyst at departementet ville oppnevne et eget utvalg som ville få i oppgave å vurdere spørsmålet om lovfesting. Departementet mener fortsatt dette er den beste løsningen. Det er uheldig å lovfeste politiets adgang til i avvergende øyemed å benytte seg av for eksempel infiltrasjon og provokasjon før spørsmålet om lovfesting er vurdert i forhold til etterforsking av straffbare handlinger som allerede er begått. Grensen for hva som er lovlig bruk av slike metoder som ledd i etterforsking, følger i dag av rettspraksis og retningslinjer fra riksadvokaten. Tilsvarende retningslinjer er ikke gitt for bruken av metodene i rent forebyggende virksomhet, for eksempel når PST nytter slike metoder utenfor etterforsking. Departementet er enig med Politimetodeutvalget i at i hvert fall de mest kontroversielle metodene er av en slik art at Stortinget bør fastsette rammene for bruken av dem, men er samtidig opptatt av at et lovforslag må utformes slik at det ikke unødig svekker metodenes effektivitet, eller setter polititjenestemenns liv i fare.

11.3 Dataavlesning

Politimetodeutvalgets flertall (Pedersen, Lunde og With) foreslår også å innføre regler som tillater dataavlesning, se utredningen side 207 flg. Med dataavlesning siktes det til situasjoner hvor politiet ved hjelp av programmer eller annet utstyr avleser opplysninger i et ikke offentlig tilgjengelig informasjonssystem. Mindretallet Sigmond og Slettemark går i mot å tillate en slik metode, mens Kvande mener at spørsmålet bør utredes nærmere av Datakrimutvalget.

Høringen etterlater et klart inntrykk av at dette er en etterforskingsmetode som det er behov for å vurdere nærmere. Som blant andre Datatilsynet har pekt på, kan imidlertid dataavlesning virke svært integritetskrenkende, og det er behov for å gå nærmere inn i kompliserte tekniske spørsmål for å kunne avveie de ulike hensynene på en tilfredsstillende måte. Lundutvalget beskrev problemstillingen slik, jf. NOU 2003: 18 side 126-127:

«Bruk av slike programmer reiser en rekke tekniske og rettslige spørsmål. ... For å besvare hjemmelsspørsmålet sikkert kreves imidlertid en avklaring av hvilke programfunksjoner som kan være aktuelle, i hvilken grad programmene kan skade vertsmaskinen, om programmene kan forstyrre eller forsinke vertsmaskinens funksjoner, hvor stor plass slike programmer kan oppta på vertsmaskinens harddisk, om programmene kan installeres uten at det medfører datainnbrudd osv. Også andre IKT-relaterte metoder kan visstnok tenkes anvendelige i etterforskingsøyemed, for eksempel avlytting av elektromagnetiske felt.»

Departementet går på denne bakgrunnen inn for at spørsmålet bør utredes av Datakrimutvalget før det fremmes noe forslag om lovendringer.