5 Alminnelig høyring av lovforslaget
5.1 Høyringsforslaget
På bakgrunn av resultatet av PUSH-programmet og høyringa av NOU 1994:10, sendte Fiskeridepartementet eit nytt forslag på høyring. I dette forslaget var virkeområdet avgrensa til artar som ein trur er drivverdige, og det vart teke omsyn til mange av dei innvendingane som kom fram i den første høringa. Lova skulle gjelde for krepsdyr, blautdyr og pigghuder. Dette innebærer at anadrome- og marine fiskeartar fell utanfor, og interessekonflikter blir såleis minimalisert. Ein vesentleg verknad av begrensinga er at havbeiteverksemd berre i mindre utstrekning vil gripe inn i allemannsretten. Dette skuldast både at arealforbruket er mindre, og at vassøyla over området i vid utstrekning kan nyttast til tradisjonell bruk.
I tillegg vart det foreslått å innarbeide ein formålsparagraf i lova for å sikre ei balansert og bærekraftig utvikling av havbeitenæringa, samt at næringa kan bli ei lønsam kystnæring. Det vart også foreslått adgang til å kreve gebyr på søknader, ilegging av tvangsmulkt, inndraging av uberettiga vinning og tilbaketrekking av løyve på visse vilkår.
Lova opnar for ekstensivt og intensivt havbeite. Det første er tradisjonelt havbeite der organismane lever i sitt naturlige miljø der dei ikkje er gjenstand for fôring eller andre tiltak. Den andre forma tillet fôring og andre tiltak, og vil i større utstrekning berøre problemstillingar som forureining og sjukdom. Utover dette vart det foretatt mindre justeringar i forhold til framlegget i NOU 1994 :10.
Av høyringsbrevet framgår det også at havbeite er ei næring i startfasen og det er i dag ikkje mange verksemder som har direkte næringsinteresser på området. Dette skuldast m.a. at det ikkje eksisterer eit regelverk som sikrer utsetter sin gjenfangst. Verksemd som kjem i gang etter at lova trer i kraft vil derfor i ei viss utstrekning ha eit forsøkspreg. I den samanheng er det grunn til å framheve at regelverket og praktiseringa av det, må følgast opp og revurderast. Særleg gjeld dette tilhøvet til allemannsretten og virkninga på økosystem og miljø.
5.2 Høyringsinstanser
Forslaget vart sendt på høyring til følgande:
Arbeids- og administrasjonsdepartementet
Finans- og tolldepartementet
Justisdepartementet
Kommunal- og regionaldepartementet
Landbruksdepartementet
Miljøverndepartementet
Nærings- og handelsdepartementet
Direktoratet for naturforvaltning
Fiskeridirektoratet
Fiskeriforskning
Fiskerihøgskolen
Havforskningsinstituttet
Kystdirektoratet
Norges forskningsråd
Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, (NTNU)
Norsk Institutt for Naturforskning, (NINA)
Sametinget
Statens dyrehelsetilsyn
Statens forurensningstilsyn
Statens Landbrukstilsyn
Statens Nærings- og Distriktsutviklingsfond (SND)
NUMARIO
Bellona
Fiskeri- og Havbruksnæringens Landsforening, (FHL)
Fiskefôr Produsentenes Forening, (FPF)
Fiskerinæringens Landsforening, (FNL)
Kommunenes Sentralforbund, (KS)
Landsorganisasjonen i Noreg, (LO)
Norges Bondelag
Norges Bonde- og Småbrukarlag
Norges Fiskarlag
Norges Jeger og Fiskerforbund
Norges Naturvernforbund
Norges Fritids- og Småfiskerforbund
Norsk Fiskerinæring
Norske Fiskeoppdretteres Forening, (NFF)
Norske Sjømatbedrifters Landsforening, (NSL)
Verdens Naturfond, (WWF)
Kongelig Norsk Båtforbund
Akvaforsk
SINTEF; Fiskeri og havbruk A.S.
Norsk Hummer AS
Departementet har fått 26 fråsegner frå følgande organisasjonar og institusjonar:
Arbeids- og administrasjonsdepartementet
Finans- og tolldepartementet
Justisdepartementet
Kommunal- og regionaldepartementet
Landbruksdepartementet
Miljøverndepartementet
Nærings- og handelsdepartementet
Fiskeridirektoratet
Havforskningsinstituttet
Kystdirektoratet
Norges forskningsråd
Norges teknisk- naturvitenskapelige universitet, (NTNU)
Sametinget
Statens Landbrukstilsyn (Ingen merknader)
Statens Nærings- og Distriksutviklingsfond, (SND)
Fiskeri- og Havbruksnæringens Landsforening, (FHL)
LO v/ Fellesforbundet
Norges Bondelag
Norges Fiskarlag
Norges Jeger og Fiskerforbund
Norges Fritids- og Småfiskerforbund
Norske Fiskeoppdretteres Forening, (NFF)
Norske Sjømatbedrifters Landsforening, (NSL)
Bellona
SINTEF; Fiskeri- og havbruk AS
Norsk Hummer AS
5.3 Hovedinntrykk frå høyringsrunden
Dei fleste av høyringsinstansane, med unntak av Norges Fiskarlag, Norges Jeger- og Fiskerforbund og Norges Fritids- og småfiskerforbund, er positive til lov- forslaget.
Norske Fiskeoppdretteres Forening uttaler:
«Styret i Norske Fiskeoppdretteres Forening ser positivt på forslaget om ny havbeitelov. En anser dette som et nødvendig virkemiddel for å legge grunnlaget for denne type næringsvirksomhet.»
Sametinget er også positive til forslaget:
«Sametinget ser positivt på at Fiskeridepartementet har tatt initiativ til å skape nye arbeidsplasser i kyst- og fjordområdene gjennom tilrettelegging for utvikling av nye næringer. Dette gjelder også utvikling av forskjellige modeller innenfor havbeite, slik at man også på sikt kan styrke næringsgrunnlaget i samiske kyst- og fjordområder.»
Bellona har denne merknaden:
«Bellona ser positivt på etableringen av en egen lov om havbeite. Loven er en naturlig oppfølging av PUSH programmet / Plan for Utvikling og Stimulering av Havbeite) og vil være et riktig tiltak for å få interesserte næringsutøvere til å utvikle havbeite til en profuktiv kystnæring. Vi retter likevel noen kritiske blikk på lovforslaget, og spesielt med tanke på at ekstensivt havbruk er unntatt tillatelse etter forurensingsloven.»
Havforskningsinstituttet kommenterer forslaget slik:
«Vil vil først uttrykke vår tilfredshet med at det nå fremmes en egen lov for havbeitevirksomhet. Vurderingene av resultatene fra havbeiteprogrammet PUSH er ulike, men det er åpenbart at de fleste forsøkene ble gjennomført under sub-optimale forhold og at det eksisterer et potensiale for forbedringer. De økonomiske vurderingene er i de fleste tilfelleene basert på et begrenset datagrunnlag. Interessen for å følge opp med ny aktivitet har bl.a. vært hemmet av uklare juridiske forhold. Dette vil sannsynligvis endres ved etableringav av en havbeitelov som regulerer virksomheten, Med de resultatene som vi nå etter hvert ser konturene av når dettil dømes gjelder utsetting av hummer, antar vi at interesen kan bli betydelig og dette vil innebære nye utfordringer til både næringsrettet forskning og fiskeriforvaltning. I hvilken grad vi i Norge vil lykkes og utvikle en ny lønnsom havbeitenæring med minimale negative miljøkonsekvenser, vil være avhenging både av at kunnskapsgrunnlaget fremskaffet gjennom forskning, og de konkrete rammebetingelsene som blir etablert i forvaltningsapparatet.»
Norges Fiskarlag seier dette om forslaget:
«Norges Fiskarlag viser til sitt vedtak av 08.12.95. hvor det tydelig gis uttrykk for at det ikke forelå tilstrekkelige argumenter for å ta opp til behandling forslag til egen lov for havbeite. Av høringsnotatet som nå er sendt til høring kan en heller ikke denne gang se at det er tungtveiende argumenter som skulle tilsi at det er behov for en egen lov for havbeite. Dette underbygges enda sterkere nå ved at forslaget til havbeitelov som er til behandling kun skal gjelde for krepsdyr, blautdyr og pigghuder ... Etter Norges Fiskarlag sin mening vil den beste løsning være å stimulere til virksomhet som kan organiseres og reguleres med hjemel i eksisterende lovverk som Saltvannsfiskeloven, Oppdrettsloven og Lakseloven. Dette vil bidra til å lette forvaltningen av den totale fiskerivirksomhet i kystområdene.»
Norges Fritids- og Småfiskerforbund har uttrykt dette:
«Etter en bred høring har alle forbundets regioner svart entydig: «Alle er sterkt i mot det nye lovforslaget!» Begrunnelsen er: Havbeite vil båndlegge områder som vil komme i konflikt med den vanlige kystbeboer. Muligens i grisgrendte strøk kan åpnes for prøveprosjekt, dersom berørte høringsinstanser ikke er i mot dette.»
Norges Jeger- og Fiskerforbund :
«NJFF sin rolle er å påpeke momenter ved nye næringer for allmennhetens interesser knyttet til naturbruk, spesielt jakt/fiske/friluftsliv. I tilknytning til dette er havbeitevirksomhet interessant av flere grunner. En av våre bekymringer er faren for at allmennheten kan fortrenges. Det foreslås konkret en innskrenkning i allemannsretten ved at det ikke skal være tillat å høste av gjeldende art i lokaliteten. Det er videre negativt at virksomheten pr. definisjon vil medføre endringer i den anturlige artsfordelingen i gjeldende område. I tillegg ligger det en ikke ubetydelig fare i spredning eller introduksjon av , til nå, ukjente sykdommer. Av disse årsakene er NJFF på et prinsipielt grunnlag negative til havbeite som foreslått i lovforslaget.»
Merknadane til dei enkelte punkt i forslaget har vesentlig konsentrert seg om tilhøvet til allemannsretten og miljøet, herunder tilhøvet til øvrig lovgiving. Spørsmålet om lovstruktur er også berørt av fleire. Mange av instansane er opptatt av korleis forvaltninga av lova vil bli i praksis. Ein del generelle synspunkt om korleis ein ser føre seg dette i byrjinga er derfor tatt med i proposisjonen.