1 Proposisjonens hovedinnhold
I denne proposisjonen foreslås nytt regelverk for arbeidsformidling og arbeidsleie samt noen andre endringer i sysselsettingsloven. Forslagene bygger på utredningen til utvalget som vurderte regelverket for arbeidsformidling og arbeidsleie.
Sysselsettingsloven § 26 foreslås endret slik at privat arbeidsformidling, som i dag er forbudt, blir tillatt. Departementet gis fullmakt til å sette vilkår for organiseringen av private arbeidsformidlingsfirmaer.
Arbeidsleie foreslås omregulert. Etter sysselsettingsloven § 27 er arbeidsutleie i dag generelt forbudt, men enkelte områder er unntatt fra forbudet og for andre områder kan det gis dispensasjon. Sysselsettingsloven foreslås endret slik at utleie av arbeidskraft blir tillatt. Samtidig foreslås det begrensninger på bruk av innleid arbeidskraft. Det foreslås at departementet gis fullmakt til å sette vilkår for de som vil drive arbeidsutleie. Reguleringen av arbeidsleie foreslås overført til arbeidsmiljøloven. Innleie av arbeidskraft foreslås å bli tillatt i de tilfeller hvor det er adgang til midlertidig tilsetting, jf. arbeidsmiljøloven § 58 A. I tillegg foreslås det regler som gir adgang til innleie utover dette. Det foreslås at departementet kan forby innleie på bestemte områder eller bestemte yrkesgrupper.
Forslagene om arbeidsformidling og arbeidsleie, er i det alt vesentlige sammenfallende med forslagene i utredningen i NOU 1998: 15 Arbeidsformidling og arbeidsleie. Forslagene presenteres nærmere i kapittel 5, 6 og 7 nedenfor. I kapittel 8 har en drøftet forslagene til lovendringer i forhold til internasjonale avtaler. Blant annet drøfter en her nærmere forholdet til ILO-konvensjon nr. 96, som Norge har ratifisert, og forholdet til den nye ILO-konvensjon nr. 181.
Arbeids- og administrasjonsdepartementet foreslår i kapittel 9 at Arbeidsdirektoratets styre erstattes av et råd med utvidet representasjon fra organisasjonene i arbeidslivet. Denne endringen må også sees i sammenheng med Styrelovutvalgets rapport. I St.meld. nr. 35 (1991-92) Om statens forvaltnings- og personalpolitikk og Innst. S. nr. 63 (1992-93) ble det slått fast at virksomheter som har tyngre myndighetsutøvende funksjon ikke bør ha styre.
Arbeids- og administrasjonsdepartementet har i kapittel 10 drøftet arbeidsmarkedsetatens rolle i et arbeidsmarked med privat arbeidsformidling og friere adgang til utleie av arbeidskraft. Etatens kjernetjenester vil fortsatt være veiledning, informasjon, formidling, tiltak samt utbetaling av dagpenger og attføringspenger. I tillegg bør etaten yte nye tjenester som er tilpasset en endret rolle for etaten.
Departementet foreslår at disse tjenestene suppleres med at arbeidsmarkedsetaten også kan tilby tjenester som bemanningstjenester, vikaravtaler/driftsavtaler, bistand ved omstilling og bistand ved opplæring mot betaling. Departementet mener at en slik utvidelse av arbeidsmarkedsetatens tjenester vil kunne bidra til å bringe flere utsatte arbeidssøkere ut i ordinært arbeid. For mange arbeidssøkere vil en jobb i vikarbransjen kunne være nyttig for å få en start i arbeidsmarkedet. For å utnytte denne muligheten bedre foreslår departementet opprettelse av et statsaksjeselskap som skal drive utleie av arbeidskraft.
Lovforslagene i denne proposisjonen viser at sysselsettingsloven på mange områder er lite tidsmessig. Departementet vil derfor foreta en gjennomgang av de øvrige delene av denne loven.
Regjeringen har i sin handlingsplan for små bedrifter som mål å bedre vilkårene for å rekruttere arbeidskraft til disse bedriftene. Departementet mener at de foreslåtte endringene i reglene om formidling og utleie er et viktig bidrag i denne sammenheng.