11 Økonomiske og administrative konsekvenser

11.1 Innledning

Økonomiske og administrative konsekvenser av forslagene er gjort rede for nedenfor. Behov for økte bevilgninger vil måtte behandles i forbindelse med statsbudsjettets ordinære prosesser.

11.2 Departementets adgang til å instruere UDI

De økonomiske og administrative konsekvensene vil avhenge av hvordan departementet legger til rette for bruk av instruksjonsmyndigheten. Dersom instruksjonsmyndigheten skal være et effektivt styringsmiddel, vil det kreve en viss styrking av så vel direktoratet som departementet, fordi det vil forutsette at departementet får god kunnskap og informasjon om praksis og mulige praksisendringer. Direktoratet vil måtte legge ned tid og ressurser i å gi departementet systematisk og god informasjon. Departementet på sin side vil trenge kompetanse og kapasitet når det gjelder å bestille og analysere informasjon fra direktoratet og utarbeide instrukser. Til sammen vil det kunne dreie seg om tre årsverk, dvs. ca. 1,8 mill. kr.

11.3 Departementets adgang til å bringe UDIs positive vedtak inn for UNE

Adgangen for departementet til å beslutte at et positivt vedtak truffet av UDI skal vurderes på nytt i UNE, skal brukes dersom det er reist mistanke om at det hefter feil ved et vedtak, eller dersom tendenser til ulik praksis avdekkes.

Dersom adgangen til å få en slik vurdering skal være et effektivt styringsmiddel, vil det kreve en styrking av så vel direktoratet som departementet. Direktoratet må samtidig som et vedtak treffes vurdere om det skal forelegges departementet og i tilfelle hvorfor. Departementet må ta stilling til om det skal besluttes at vedtaket skal vurderes på nytt av UNE. Dette bør skje hurtig, jf. forslaget om fire måneders fristen fra vedtaket treffes. Departementets beslutning skal begrunnes, noe som fordrer at departementet har inngående kunnskap om praksis. Forslagets økonomiske og administrative konsekvenser avhenger av hvordan man organiserer informasjonsflyten mellom direktoratet og departementet. De økonomiske og administrative konsekvensene av forslaget bør sees i sammenheng med den generelle instruksjonsmyndigheten som er omtalt under punkt 11.2. Man regner med at utgiftene blir dekket innenfor de samme rammene. Ordningen antas ikke å føre til noen økning av betydning i UNEs saksmengde. Det legges opp til at vurderingen av positive vedtak i UNE skal skje i stornemnd. Man regner ikke med at forslaget fører til nevneverdige ekstrautgifter i UNE, utover utgifter ved behandling i stornemnd, se punkt 11.6.

11.4 Departementets adgang til å bringe UNEs positive vedtak inn for domstolene

Det antas at en adgang for departementet til å bringe UNEs positive vedtak i statsborgersaker inn for domstolsprøving, bare vil bli benyttet helt unntaksvis. Det er vanskelig å forutsi nøyaktig hvor mange saker som vil bli brakt inn for retten på bakgrunn av ordningen. På utlendingsfeltet er anslått én sak i året i gjennomsnitt, jf. Ot.prp. nr. 31 (2004-2005) Om lov om endringer i utlendingsloven m.m. (styringsforhold på utlendingsfeltet). På bakgrunn av at UNE har langt flere klager til behandling etter utlendingsloven pr. år, enn det er klagesaker etter statsborgerloven, anslås det at det vil være svært sjelden at prøving etter statsborgerloven vil finne sted. (F.eks. hadde UNE i 2005 ca. 12 000 klagesaker til behandling, mens departementet hadde ca. 300 saker.) Kostnadene ved ordningen vil for det første knytte seg til utgifter til saksbehandling og sakførsel (departementets egne utgifter), samt avvikling av rettsmøte. Disse kostnadene antas ikke å bli vesentlige.

I tillegg til utgiftene som er nevnt her og som knytter seg mer direkte til domstolsprøvingen, vil det påløpe noe utgifter dersom UDI skal varsle departementet om positive vedtak i UNE som det kan være aktuelt å bringe inn for domstolsprøving.

11.5 Fritt rettsråd eller fri sakførsel for den som får positivt vedtak prøvet

Forslaget om endringer i rettshjelpsloven antas ikke å medføre vesentlige utgifter, da ordningene med prøving av positive vedtak forventes å bli anvendt færre enn tre ganger pr. år i gjennomsnitt.

11.6 Stornemndbehandling av saker etter statsborgerloven

Departementet antar at det vil høre til sjeldenhetene at en klagesak etter statsborgerloven behandles i stornemnd. Departementet har imidlertid lagt opp til at vurdering av UDIs positive vedtak også i statsborgersaker skal skje i stornemnd. Forslaget om behandling av sak etter statsborgerloven i stornemnd antas ikke å medføre nevneverdige ekstrautgifter i UNE, ettersom UNE allerede har etablert stornemnd for utlendingssaker.

11.7 Kongen i statsråd som klageinstans

Forslaget om Kongen i statsråd som klageinstans i statsborgersaker, når utenrikspolitiske hensyn eller hensynet til rikets sikkerhet gjør seg gjeldende, antas ikke å få økonomiske eller administrative konsekvenser av betydning. UDI vil ikke få endrede oppgaver i klageforberedelsen. Det antas å være få saker av denne type hvert år, anslagsvis færre enn én sak i gjennomsnitt, slik at Kongen i statsråd ikke vil få økt sin arbeidsbyrde i særlig stor grad. Departementet vil få noe merarbeid, men vil ikke bli nevneverdig berørt som sekretariat for Kongen i statsråd. Dette skyldes at departementet som regel vil kjenne saken godt.

11.8 Politiattester i statsborgersaker

Departementets forslag om å innføre hjemmel for politiattest hvor også forhold som søkeren er under etterforskning for er medtatt, vil ikke medføre økonomiske eller administrative konsekvenser, da dette er den praktiske ordningen i dag. Det samme gjelder lovfesting av plikt for politiet til å gi oppdaterte vandelsopplysninger etter anmodning fra utlendingsmyndighetene.