12 Merknader til de enkelte bestemmelsene

Til endringene i statsborgerloven § 7

Endringene i første leddbokstav a og e er av teknisk art og skyldes et nytt tredje ledd, slik at de øvrige leddene blir forskjøvet.

Tredje ledd er nytt. Se de generelle merknadene punkt 9.2.

Tredje ledd førstepunktum synliggjør at politiattest anvendes ved behandling av søknad om statsborgerskap. Dette følger også indirekte av vandels­kravet i første ledd bokstav g, sammenholdt med søkerens dokumentasjonsplikt etter § 29. Paragraf 7 første ledd bokstav g krever at søkeren ikke er ilagt straff eller strafferettslig særreaksjon. I så fall må vedkommende ha utholdt karenstid. Fremleggelse av politiattest er den sedvanlige måten å dokumentere vandelen på. Tredje ledd første punktum gir hjemmel for uttømmende politiattest, dvs. en attest som viser alle ilagte reaksjoner for straffbart forhold. Bestemmelsen avviker fra reglene i strafferegistreringsloven § 6 om at slike opplysninger etter en viss tid skal utelates fra politiattesten. Bestemmelsen sikrer tilgang til opplysninger om alle straffbare forhold som danner grunnlag for fastsettelse av karenstid før statsborgerskap kan innvilges. Karenstidene for forskjellige ilagte reaksjoner skal fastsettes i forskrift. Uten en uttømmende politiattest vil for eksempel forskriftsbestemmelser som gir økt karenstid ved gjentatte forelegg kunne bli uten realitet, ettersom ilagte forelegg etter strafferegistreringsloven § 6 nr. 4 utelates fra politiattesten allerede etter 2 år.

Det fremgår ikke av bestemmelsen hvem som har plikt til å sørge for at politiattest følger statsborgersøknaden; politiet eller søkeren selv. At politiet skal ha plikt til å sørge for dette kan utdypes ved utforming av forskrift til loven.

Det følger av tredje ledd annet punktum at også forhold som søkeren er siktet eller tiltalt for skal fremgå av politiattesten. Det gis dermed hjemmel for en såkalt utvidet politiattest. Etter ordlyden i § 7 har en søker rett til statsborgerskap dersom vilkårene i første ledd er oppfylt på vedtakstidspunktet. Så fremt søkeren ikke er ilagt straff eller særreaksjon for straffbart forhold er vandelskravet i første ledd bokstav g isolert sett oppfylt. Det følger imidlertid av lovens bestemmelse i § 30 om adgang til å stille behandlingen av en søknad i bero, at vedtakstidspunktet i visse tilfeller kan utskytes. Utsettelse av avgjørelsen kan blant annet skje dersom søkeren er under etterforskning for et straffbart forhold som kan få betydning for søknaden. Med dette siktes det til forhold som vil gi karenstid som utskyter det tidligste tidspunktet søkeren kan få statsborgerskap, dersom forholdet avgjøres med straff eller særreaksjon.

Ettersom det er politiet som skal stille søknad i bero i påvente av avgjørelse i straffesaken, vil det i de færreste saker være grunn til å opplyse om siktelser eller tiltaler i politiattesten, fordi sakene i de fleste tilfeller vil være avgjort før politiet oversender statsborgersøknaden til UDI for avgjørelse. Uavgjorte forhold bør likevel være med, dersom politiet er usikker på om eventuell reaksjon vil få betydning for søknaden. Det samme bør gjelde dersom politiet mener at forholdet ikke vil få betydning for søknaden om statsborgerskap, slik at UDI kan prøve dette.

Hjemmelen for utvidet politiattest burde isolert sett vært tatt inn i § 30, og ikke i § 7 som gjelder vilkårene for statsborgerskap etter søknad. Departementet har likevel valgt å samle bestemmelsene om politiattest i § 7. Anmeldelser skal ikke fremgå av politiattesten.

Gjeldende tredje ledd blir fjerde ledd . Det gjøres den endring at forskriftshjemmel for å gi bestemmelser om politiattest føyes til. Forskriftshjemmelen er generell, og kan brukes til å gi bestemmelser av enhver art, herunder bestemmelser om oppbevaring og sletting av vandelsopplysninger.

Gjeldende fjerde ledd blir nytt femte ledd .

Til endringen statsborgerloven § 9 første ledd

Endringen er rent språklig. Se de generelle merknadene punkt 10.

Til endringene statsborgerloven § 20

Nytt annet leddførste punktum synliggjør at det er nødvendig med politiattest ved erverv av statsborgerskap ved melding etter § 20. Fordi det er begrenset hvilke strafferettslige reaksjoner som har relevans ved kontroll av melding om statsborgerskap etter § 20, er kravene til politiattesten tilsvarende begrenset. Se de generelle merknadene punkt 9.2.9. Med hjemmel i annet punktum kan det i forskrift blant annet gis bestemmelser om oppbevaring og sletting av politiattesten som brukes i meldingssaker. Se punkt 9.2.8.

Til endringene i statsborgerloven § 27

Endringene innebærer at det i statsborgerloven innføres tilsvarende styringssystem som ble innført i utlendingsloven ved lov 10. juni 2005 nr. 50, se Ot.prp. nr. 31 (2004-2005) Om lov om endringer i utlendingsloven m.m. (styringsforhold på utlendingsfeltet).

I tredje leddannet punktum innføres en ny klageinstans, nemlig Kongen i statsråd. Bestemmelsen gjør unntak fra tredje ledd første punktum, om at UNE er klageinstans. Forutsetningen for at unntaket kommer til anvendelse er at departementet har anvendt sin instruksjonsmyndighet etter § 28 annet ledd, for å ivareta hensynet til rikets sikkerhet eller utenrikspolitiske hensyn. Se merknadene til § 28. Har departementet ikke anvendt sin instruksjonsmyndighet, er UNE klageinstans på vanlig måte. At Kongen i statsråd er klageinstans når departementet har anvendt sin instruksjonsmyndighet, samsvarer med klageordningen i utlendingsloven § 38 tredje ledd. Se de generelle merknadene punkt 8.

Tredje ledd tredje punktum erstatter vedtatt bestemmelse om at klage på vedtak i statsborgersak skal behandles etter utlendingsloven §§ 38 a og 38 b. Ved at ordet «klage» tas ut av bestemmelsen, omfatter bestemmelsen også saksbehandling når UNE prøver UDIs positive vedtak etter § 27 femte ledd. Se nærmere nedenfor om fjerde og femte ledd. Henvisningen til utlendingsloven § 38 b utgjør hjemmelen for stornemndbehandling av saker etter statsborgerloven. Se de generelle merknadene punkt 7.

Fjerde ledd innebærer at departementet kan beslutte at et vedtak til gunst for den saken gjelder, truffet av UDI som førsteinstans, skal prøves av UNE. Det forutsettes at vedtaket prøves i stornemnd. Se nærmere forskriftshjemmelen i åttende ledd. Første og annet punktum tilsvarer innholdet i utlendingsloven § 38 fjerde ledd første og annet punktum. Vedtak til gunst for «den saken gjelder» vil i de aller fleste tilfellene være innvilgelse av norsk statsborgerskap etter søknad etter lovens kapittel 3. Det kan imidlertid også gjelde søknad etter § 6, søknad om å beholde norsk statsborgerskap etter § 24 annet ledd og søknad om å bli løst fra norsk statsborgerskap etter § 25.

Lovens eneste vilkår for at departementet kan beslutte prøving, er at UDIs vedtak er positivt. I praksis er det ikke hensiktsmessig at departementet beslutter at et hvilket som helst positivt vedtak skal prøves. Det forutsettes at det er vedtak som antas å lide av feil eller mangler, eller vedtak i sak hvor det er tendens til ulik praksis, for eksempel dispensasjonspraksis, som bør prøves. Det forutsettes at adgangen til prøving bare skal brukes unntaksvis. Ettersom det er langt færre skjønnsmessige kriterier i statsborgerloven enn i utlendingsloven, antas det at bestemmelsen i hovedsak vil bli brukt dersom det er spørsmål om ugyldighet. Hvilke feil som eventuelt hefter ved direktoratets vedtak, eller årsaken til at departementet ønsker saken prøvet, skal fremgå av departementets beslutning. Departementets beslutning om prøving er ikke enkeltvedtak. Forvaltningslovens kapitler IV-VI gjelder følgelig ikke. Den saken gjelder bør blant annet få opplysninger som nevnt i forvaltningsloven § 27 fjerde ledd, herunder om adgangen til å søke fritt rettsråd. Se de generelle merknadene punkt 4.

Det følger av nytt femte leddførste punktum at UNE skal oppheve UDIs vedtak dersom UNE finner at dette er ugyldig. UNE kan ikke selv treffe nytt vedtak i saken, men må returnere saken til UDI for ny behandling. Hvorvidt vedtaket er ugyldig, beror på alminnelige forvaltningsrettslige regler. UNE kan prøve alle sider av UDIs vedtak, dvs. om vilkårene for å treffe vedtaket var tilstede, saksbehandlingen, skjønnsutøvelsen og om den som traff vedtaket hadde kompetanse. UNEs prøving er ikke begrenset til å drøfte de spørsmålene som reises av departementet. Det følger av annet punktum at dersom vedtaket er basert på uriktige opplysninger som var vesentlige for vedtaket, skal vedtaket bare kjennes ugyldig dersom søkeren mot bedre vitende har gitt de uriktige opplysningene. Begrensningen i adgangen til å kjenne vedtaket ugyldig skyldes hensynet til konsekvens i lovverket. Det kan ikke være slik at et vedtak basert på uriktige opplysninger som ikke skyldes søkeren kan kjennes ugyldig dersom departementet har besluttet at vedtaket skal prøves, men ikke dersom UDI eller UNE (dersom det er UNEs vedtak i klageomgangen som er basert på uriktige opplysninger) vurderer spørsmålet på eget initiativ.

Dersom UNE kommer til at UDIs vedtak ikke er ugyldig, blir vedtaket stående. Det følger av femte ledd tredje punktum . I slike tilfeller kan det være nytting å få praksis staket ut ved en prinsipp­uttalelse fra UNE. UNE pålegges likevel ingen plikt til å komme med slik uttalelse. Uttalelse kan blant annet unnlates dersom UNE ikke har noe å bemerke til UDIs vedtak, eller UNE slutter seg til departementets merknader. Prinsipputtalelsen skal være retningsgivende for fremtidig praksis etter statsborgerloven. Dette gjelder likevel ikke dersom departementet benytter sin instruksjonsmyndighet etter § 28. I tilfelle motstrid vil instruksen gå foran UNEs prinsipputtalelse. Kongen i statsråd vil heller ikke være bundet av prinsipputtalelsen.

Det følger av femte ledd fjerde punktum at UNEs vedtak om å oppheve UDIs vedtak ikke kan påklages. Det er ingen aktuell overordnet klage­instans. En klageadgang ville også undergravet UNEs posisjon som uavhengig organ, jf. utlendingsloven § 38 a første ledd. Se de generelle merknadene punkt 4.

Nytt sjette ledd tilsvarer utlendingsloven § 38 a sjette ledd. Se merknadene til fjerde ledd vedr. bruken av begrepet «den saken gjelder». Departementets adgang til ved søksmål å få prøvet UNEs vedtak er tydeliggjort i lovteksten, selv om prøvingsadgangen også følger av henvisningen til utlendingsloven § 38 a i tredje ledd tredje punktum. Adgangen til å beslutte prøving av UNEs vedtak er snevrere enn adgangen til å beslutte prøving av UDIs vedtak. Det vil kun være UNEs avgjørelser som antas å lide av feil som kan medføre ugyldighet som kan bringes inn for domstolene. Dette antas å forekomme svært sjelden. Se de generelle merknadene punkt 5.

Nytt syvende leddførste punktum slår fast at den som får positivt vedtak prøvet etter beslutning av departementet har rett til fri rettshjelp uten behovsprøving. Ordningen tilsvarer ordningen etter utlendingsloven. Bestemmelsen skal ikke tolkes antitetisk. Det betyr at det ikke er utelukket med fri rettshjelp i andre saker etter statsborgerloven. Tilsvarende gjelder for syvende ledd annet punktum.

Nytt åttende leddførste punktum om stornemndbehandling tilsvarer bestemmelsen i utlendingsloven § 38 b annet ledd i.f. Med hjemmel i den bestemmelsen er det blant annet gitt bestemmelser i utlendingsforskriften § 141a første ledd om hvilke saker som kan behandles i stornemnd, derunder at UNEs prøving av UDIs positive vedtak etter utlendingsloven skal skje i stornemnd. Departementet legger til grunn at tilsvarende bestemmelser vil bli gitt i statsborgerforskriften. Annet punktum gir hjemmel for at departementet i forskrift kan gi bestemmelser om saksforberedelse og om UNEs kompetanse i saker hvor UDIs positive vedtak prøves, og tilsvarer utlendingsloven § 38 sjette ledd. Forvaltningsloven §§ 33 og 34 inneholder bestemmelser om saksforberedelse i klagesak og klageinstansens kompetanse, men disse bestemmelsene er ikke direkte anvendelige når det gjelder UNEs prøving av UDIs positive vedtak etter departementets beslutning. Tredje punktum samsvarer delvis med utlendingsloven § 38 b siste ledd. Se de generelle merknadene punkt 7.

Til endringene i statsborgerloven § 28:

Ved endringen i første ledd innføres adgang for departementet til å gi UDI generelle instrukser. Det er ikke gjort endringer når det gjelder adgangen til å instruere i enkeltsaker. Denne forblir avskåret, med mindre det dreier seg om å ivareta hensynet til rikets sikkerhet eller utenrikspolitiske hensyn, jf. annet ledd. Utformingen av ordlyd skyldes at normalordningen i forvaltningen er at overordnet instans har full instruksjonsmyndighet over underordnet instans. Det er dermed unntaket fra normalordningen som fremgår av ordlyden. Første ledd annet punktum om at departementet ikke kan instruere UNE om lovtolking eller skjønnsutøvelse innebærer at departementet kan instruere UNE om saksbehandling. Av samme punktum følger det også at departementet kan gi UDI generelle instrukser av en hver art. Se de generelle merk­nadene punkt 3.

Bestemmelsen i annet ledd er lovteknisk som følge av endringene i første ledd, og medfører ingen materiell endring.

Til statsborgerloven § 29 nytt annet ledd:

Ved behandling av sak om statsborgerskap påløper det som regel noe tid fra politiattest er utstedt til saken tas opp til avgjørelse av UDI eller klageinstansen. Ved behandling av søknad om statsborgerskap er det dermed nødvendig å kontrollere at det ikke er oppstått nye straffbare forhold som kan være til hinder for innvilgelse av statsborgerskap. Nye straffbare forhold omfatter både ilagte reaksjoner for straffbart forhold, og siktelser eller tiltaler som kan resultere i slik reaksjon. Bestemmelsen i annet ledd gir hjemmel for utlevering av disse sensitive personopplysningene dersom de er nødvendige for behandling av sak etter loven. Opplysningene er nødvendige dersom de enten gir grunnlag for å avslå søknaden om statsborgerskap, eller dersom de gir grunn til å stille søknaden i bero i påvente av at det straffbare forholdet blir avklart. Ved behandling av melding om statsborgerskap er det kun ilagte reaksjoner på det tidspunktet meldingen kom inn til direktoratet som er av betydning. Dersom politiattest i saken er eldre enn meldingen, kan det være behov for å kontrollere på nytt at vedkommende ikke er ilagt relevante reaksjoner før meldingstidspunktet.

Bestemmelsen begrenser seg til å pålegge plikt for politiet til å utlevere opplysninger. I den utstrekning det er nødvendig å oppdatere andre opplysninger i saken før avgjørelse tas, må opplysningene innhentes ved hjelp av de registre utlendingsmyndighetene har tilgang til, dvs. hovedsakelig DUF, eller ved å be søkeren om å sende inn oppdaterte opplysninger.

Forskriftshjemmelen i annet punktum kan blant annet anvendes til å bestemme om vandelsopplysningene skal gis ved utstedelse av politiattest, eller om opplysningene kan formidles ved utskrift av politiets straffesaks- og bøteregister. Det vil også være aktuelt å gi bestemmelser om at opplysninger om straffbare forhold som innhentes, skal gis i kopi til den saken gjelder.

Se de generelle merk­nadene punkt 9.3.

Til endringene i § 11 første ledd nr. 1 i lov om fri retthjelp

Endringen innebærer at dersom departementet beslutter etter statsborgerloven § 27 fjerde ledd at et positivt vedtak av Utlendingsdirektorartet skal prøves av Utlendingsnemnda, gis den saken gjelder rett til fritt rettsråd uten behovsprøving. Ordningen samsvarer med bestemmelsene om fritt rettsråd for den som får positivt vedtak etter utlendingsloven prøvet etter beslutning fra departementet. Se de generelle merk­nadene punkt 6.

Til endringene i § 16 første ledd nr. 4 i lov om fri rettshjelp

Endringen innebærer at dersom departementet bringer et positivt vedtak av Utlendingsnemnda etter statsborgerloven § 27 sjette ledd inn for domstolene for prøving av gyldigheten, gis den saken gjelder rett til fri sakførsel uten behovsprøving. Ordningen samsvarer med bestemmelsene om fri sakførsel for den som får positivt vedtak etter utlendingsloven prøvet etter beslutning fra departementet. Se de generelle merk­nadene punkt 6.