2 Bakgrunnen for forslagene
2.1 Bakgrunnen for forslagene i punkt 3-8
Kommunal- og regionaldepartementet fremmet 16. januar 2004 St.meld. nr. 21 (2003-2004) Styringsforhold på utlendingsfeltet. Det ble i meldingen lagt opp til at departementet skulle få mer effektive styringsredskaper på utlendingsfeltet. I meldingen ble det fremmet en rekke forslag. Disse gjaldt både endringer i departementets styring av Utlendingsdirektoratet (UDI) og behandlingen av utlendingssakene i Utlendingsnemnda (UNE). Det vises til de enkelte forslagene i meldingen. Meldingen ble behandlet i Stortinget 8. juni 2004, se Innst.S. nr. 219 (2003-2004). Stortinget sluttet seg i hovedsak til innholdet i meldingen. På bakgrunn av stortingsbehandlingen ble det fremmet forslag til endringer i utlendingsloven, se Ot.prp. nr. 31 (2004-2005) Om lov om endringer i utlendingsloven m.m. (styringsforhold på utlendingsfeltet). Forslagene ble som nevnt under punkt 1 vedtatt ved lov 10. juni 2005 nr. 50, og trådte i kraft 9. september 2005.
Da Ot.prp. nr. 41 (2004-2005) Om lov om norsk statsborgerskap ble fremmet for Stortinget 7. januar 2005, var ikke forslagene om endringer i utlendingsloven (styringsforhold på utlendingsfeltet) behandlet av Stortinget. Departementet bemerket i Ot.prp. nr. 41 (2004-2005) at dersom forslagene til endringer i utlendingsloven ble vedtatt, ville departementet vurdere om tilsvarende ordninger bør gjelde også på statsborgerfeltet. Under punktene 3-5 og 7-8 foreslås det at styringstiltakene som er innført i utlendingsloven også inntas i ny statsborgerlov. Under punkt 6 foreslås det at den som får positivt vedtak etter statsborgerloven prøvet, skal gis rett til fritt rettsråd eller fri saksførsel uten behovsprøving, tilsvarende ordningen for den som får vedtak etter utlendingsloven prøvet.
2.2 Bakgrunnen for forslagene i punkt 9 og 10
Ved søknad og melding om norsk statsborgerskap er det blant annet nødvendig med opplysninger om søkerens vandel. Vandelsopplysninger dokumenteres ved politiattest. Spørsmål om hjemmel for bruk av politiattest i statsborgersaker bør nedfelles i loven omhandles under punkt 9.2.
Når en søknad om statsborgerskap skal avgjøres, kan det være gått en del tid fra søknaden ble innlevert. Det kan derfor være nødvendig å kontrollere om opplysningene i søknaden fortsatt er korrekte, eller om det har inntruffet forhold av betydning for søknaden. I punkt 9.3 diskuteres utlendingsmyndighetenes tilgang til oppdaterte opplysninger. En type opplysninger som er særlig viktig er oppdaterte opplysninger om søkerens vandel.
Under punkt 10 omhandles en inkonsekvens i lovteksten.
2.3 Høringsbrevet av 20. desember 2005
Kommunal- og regionaldepartementet sendte 20. desember 2005 forslag om endringer i ny lov om statsborgerskap på høring. Fra 1. januar 2006 overtok Arbeids- og inkluderingsdepartementet ansvaret for statsborgerfeltet. Det er derfor Arbeids- og inkluderingsdepartementet som følger opp forslagene i høringsbrevet. Departementet kommer nærmere tilbake til innholdet i høringsbrevet under behandlingen av de enkelte lovforslagene senere i proposisjonen.
2.4 Høringen
Høringsbrevet ble sendt til følgende høringsinstanser:
Akademikerne
Amnesty International Norge
Antirasistisk Senter
Barneombudet
Datatilsynet
Den norske advokatforening
Den norske dommerforening
Det norske Arbeiderpartiet
Flyktninghjelpen
Fremskrittspartiet Hovedorganisasjon
Handels- og servicenæringens hovedorganisasjon
Høyres hovedorganisasjon
INLO Innvandrernes Landsorganisasjon
JURK Juridisk Rådgivning for kvinner
Juss-Buss Jusstudentenes rettsinformasjon
Jussformidlingen i Bergen
Kirkerådet Den norske kirke
Kommunenes sentralforbund
Kontaktutvalget mellom innvandrerne og myndighetene (KIM)
Kontoret for fri rettshjelp
Kripos
Kristelig Folkeparti
Kystpartiet
Landsorganisasjonen i Norge
Likestillingsombudet
Likestillingssenteret
MIRA Ressurssenter for innvandrer- og flyktningkvinner
Norges Juristforbund
Norges lensmannslag
Norges Rederiforbund
Norsk Folkehjelp
Norsk organisasjon for Asylsøkere (NOAS)
Norsk senter for menneskerettigheter
Næringslivets Hovedorganisasjon
Organisasjon mot offentlig diskriminering (OMOD)
Politidirektoratet
Politiembetsmennenes landsforening
Politiets fellesforbund
Politiets sikkerhetstjeneste
Redd Barna
Regjeringsadvokaten
Ressurssenter for pakistanske barn
Riksadvokaten
Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn
Selvhjelp for innvandrere og flyktninger
Senter mot etnisk diskriminering
Senterpartiets hovedorganisasjon
Skattedirektoratet
Sosialistisk venstreparti
SOS Rasisme
Statistisk sentralbyrå
Stortingets ombudsmann for forvaltningen
Utlendingsdirektoratet
Utlendingsnemnda
Venstres hovedorganisasjon
Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund
Økokrim
Biskopene
Departementene
Høringsfristen var satt til 7. februar 2006. Følgende instanser har kommet med realitetsmerknader til høringsbrevet:
Antirasistisk Senter
Barneombudet
Datatilsynet
Juss-Buss
Justisdepartementet
Kripos
Mirasenteret
Politidirektoratet
Riksadvokaten
Utlendingsdirektoratet
Følgende instanser har svart, uten å ha realitetsmerknader:
Barne- og likestillingsdepartementet
Fornyings- og administrasjonsdepartementet
Forsvarsdepartementet
Helse- og omsorgsdepartementet
Kunnskapsdepartementet
Landbruks- og matdepartementet
Landsorganisasjonen i Norge
Likestillings- og diskrimineringsombudet
Miljøverndepartementet
Norges Rederiforbund
Nærings- og handelsdepartementet
Politiets sikkerhetstjeneste
Samferdselsdepartementet
Skattedirektoratet, Sentralkontoret for folke- registrering
Statistisk Sentralbyrå
Utenriksdepartementet
Utlendingsnemnda