10 Mandat for og samansetjing av råda (§ 6 i lovforslaget)
Forslag i høyringsnotatet
Forslaget i høyringsnotatet var at «kommunestyrene vedtar selv rådenes mandat og sammensetning”. Departementet skreiv vidare:
”Selv om departementet ikke finner det riktig å lovfeste at kommunene skal ha en bestemt type råd, vil vi spesielt fremheve at det i drøftinger med bl.a. funksjonshemmedes organisasjoner og Statens råd for funksjonshemmede er pekt på at det er gode erfaringer med råd som er sammensatt av representanter både fra kommunestyret/fylkestinget, administrasjonen og funksjonshemmedes organisasjoner, slik det anbefales i rundskriv I-42/99. Slike råd gir politikere og administrasjonen anledning til å drøfte saker med organisasjonene på et tidlig tidspunkt. Organisasjonene får anledning til både å gjøre sine synspunkter kjent og til å bidra med sin ekspertise. Dette vil ofte være positivt både for problemforståelse og løsningsforslag i administrasjonens saksfremlegg.”
Tilrådinga i rundskriv I-42/99 er slik:
”Rådet bør setjast saman med representantar frå
kommunestyret eller fylkestinget
dei funksjonshemma sine organisasjonar
kommunal- eller fylkeskommunal administrasjon”
I rundskrivet blir det vidare tilrådd:
”Representantar for dei funksjonshemma blir valde blant desse fem hovudgrupperingane:
rørslehemming
hørselshemming
synshemming
utviklingshemming
skjult funksjonshemming”
I høyringsnotatet kommenterte departementet ikkje om denne inndelinga i 5 grupper bør leggjast til grunn ved val av representantar til råda.
Vurderingar frå høyringsinstansane
Det er ei viss usemje om råda bør ha den samansetjinga som departementet har tilrådd. Hørselshemmedes landsforening skriv:
”I rundskriv 1-42/99 Veiledende retningslinjer for kommunale og fylkeskommunale råd for funksjonshemmede, står det at rådet bør settes sammen med representanter fra kommunestyret/fylkestinget, funksjonshemmedes organisasjoner og fra kommunal eller fylkeskommunal administrasjon. I de fleste råd er organisasjonenes representanter i mindretall. Rådet er kun et rådgivende organ for kommunen og andre offentlige etater. Funksjonshemmede kommer derfor i en situasjon hvor politikere og offentlige ansatte er i flertall når det skal gis råd i saker som angår funksjonshemmede.
HLF mener at det er prinsipielt uakseptabelt at det er opp til politikere og offentlig ansatte å bestemme hvilke råd som skal gis om forhold som angår funksjonshemmede.
HLF har ingen innvendinger mot at for eksempel politikere er representanter i rådet bl.a. for å bidra til forbindelseslinjer til de politiske organer. Men vi mener at rådets flertall må være fra de funksjonshemmedes organisasjoner, og at dette må lovfestes.”
Men den mest utbreidde oppfatninga blant organisasjonane for dei funksjonshemma er nok at den typen samansetjing som departementet har tilrådd, er den mest ønskjelege. FFO skriv:
”I retningslinene blir det sagt at rådet bør settast saman av tre grupper: politikarar, administrasjon og organisasjonar. FFO meiner dette er så pass viktig at det bør takast inn i lovteksten.”
Det er større usemje om den tidlegare tilrådde inndelinga i fem hovudgrupper av menneske med nedsett funksjonsevne bør vere styrande for valet av representantar til råda. SAFO-organisasjonane legg denne inndelinga til grunn. Norges Handikapforbund formulerer det slik:
”For å sikre at hensynet til alle typer funksjonsnedsettelser blir ivaretatt, er det viktig at medlemmene i rådet representerer og har kunnskap om minst en av de fem hovedgruppene for funksjonsnedsettelse knyttet til:
bevegelse
hørsel
syn
kognitivt
skjult funksjonsnedsettelse”
FFO har motsett oppfatning:
”Retningslinene refererer til 5 hovudgrupper av funksjonshemma som i liten grad reflekterer organisasjonsmangfaldet, men som har vore tradisjonell tenking.
FFO sine 66 medlemsorganisasjonar har i overkant av 270.000 medlemmer til saman. Ut frå den foreslåtte inndelinga vil i underkant av 50.000 medlemmer kome innanfor dei 4 førstnemnde hovudgruppene. Dei resterande 220.000 er i hovudsak menneske med kroniske sjukdommar som kjem inn under hovudgruppe 5. Mange vil også oppleve at dei høyrer inn under fleire grupper. Dei organisasjonane som ikkje er fanga opp gjennom denne inndelinga, er dei minste organisasjonane, med medlemmer med samansette og sjeldne funksjonshemmingar. FFO er einig med departementet når de i brev av 3.3.2005 vedkommande oppnemning av styret for Nasjonalt Dokumentasjonssenter understreker at den «gamle inndelingen i fem hovudgrupper på flere måter er uhensiktsmessig». Vi ber derfor om at departementet også i forhold til kommunale råd går bort frå inndeling i hovudgrupper og foreslår nødvendige endringar i retningslinene slik ar dei samsvarar med lovteksten.”
Departementet sine vurderingar
Departementet meiner at den tidlegare tilrådde samansetjinga med representasjon både frå politikarar, administrasjon og organisasjonane er den beste. At det også blant organisasjonane er usemje på dette punktet, styrkjer forslaget om at samansetjinga bør avgjerast i den einskilde kommunen og ikkje fastsetjast i lova.
Departementet meiner at den tidlegare tilrådde inndelinga i 5 hovudgrupper ikkje lenger er formålstenleg som utgangspunkt for val av organisasjonsrepresentantar. Omsynet til ein balansert representasjon tilseier at alle dei mange «skjulte» funksjonsnedsetjingane ikkje kan reknast som éi gruppe. «Skjulte» funksjonshemmingar omfattar ei stor mengd personar med svært ulike funksjonsnedsetjingar som støyter mot svært ulike barrierar i omgivnadene. Personar med psykiske lidingar, allergiar eller hjartesjukdommar står overfor så ulike utfordringar at det gir lita meining å plassere dei i same kategori.
I alle fall er dette eit spørsmål som ikkje eignar seg til lovregulering.