2 Bakgrunn

Om lag halvparten av kommunane og dei fleste fylkeskommunane har på frivillig basis oppretta råd for funksjonshemma, etter oppfordring frå Sosialdepartementet i rundskriv I-42/99.

Innanfor organisasjonar for funksjonshemma har det lenge vore eit ønske at råda for funksjonshemma skal lovfestast, slik tilfellet er for eldreråda. Manneråkutvalet (NOU 2001:22 Fra bruker til borger ) foreslo lovfesting av medverknadsarenaer, men ikkje nødvendigvis råd. Eit mindretal, m.a. dei fleste representantane for organisasjonane for funksjonshemma, ønskte lovfesting av råd. I høyringsrunden gjekk Funksjonshemmedes fellesorganisasjon (FFO) inn for lovkrav om råd i kommunar med over 3500 innbyggjarar.

Regjeringa vurderte spørsmålet i St.meld. nr. 40 (2002–2003) Nedbygging av funksjonshemmende barrierer . Konklusjonen var:

”Regjeringen vil styrke brukermedvirkningen på kommunalt nivå for personer med nedsatt funksjonsevne. Regjeringen vil i tråd med anbefalingen fra flertallet i Manneråkutvalget foreslå å lovfeste et krav om brukerrepresentasjon for personer med nedsatt funksjonsevne. Det vil være ulike måter å organisere slik brukerrepresentasjon på. Egne kommunale råd er et alternativ, men det kan også tenkes andre løsninger. Regjeringen vil derfor gi kommunene betydelig frihet til å velge hvordan den lovpålagte brukerrepresentasjonen skal organiseres. Regjeringen vil legge samme prinsipp til grunn i forhold til brukerrepresentasjon for eldre i kommunene. I mange sammenhenger vil det være naturlig å se brukerrepresentasjon for eldre og personer med nedsatt funksjonsevne i sammenheng. Det vises til forslag i kommuneproposisjonen for 2004, St.prp. nr. 66 (2002–2003), hvor det redegjøres for forenkling av statlig regelverk blant annet knyttet til regler om bestemte organer i kommunene. Sosialdepartementet tar sikte på å legge fram en odelstingsproposisjon med forslag om lovfestet krav til brukerrepresentasjon som også omfatter personer med nedsatt funksjonsevne. I første omgang vil det bli sendt ut et høringsnotat.”

I Innst. S. nr.162 (2003–2004) sa heile sosialkomiteen dette om brukarrepresentasjon for funksjonshemma:

”Komiteen stiller seg heilt bak regjeringa sitt ynskje om å styrke brukarmedverknaden på kommunalt nivå for personar med nedsett funksjonsevne og støttar forslaget om å lovfeste brukarrepresentasjon for personar med nedsett funksjonsevne. Komiteen støttar også at kommunane vert gjeve fridom til å velje korleis denne brukarrepresentasjonen skal organiserast, slik at resultatet vert best mogeleg for alle grupper.”

Fleirtalet (KrF, H og FrP) sa likevel at dei meiner at råd er den beste løysinga, og deira forslag, som blei vedteke i plenum, var:

”Stortinget ber regjeringa kome attende til Stortinget med eit forslag om lovfesting av kommunale råd for menneske med nedsett funksjonsevne i løpet av 2004.”

Mindretalet (AP, SV og SP) skreiv i innstillinga at dei ville

”avvente å ta stilling til konkrete løsninger til regjeringa kommer tilbake til Stortinget med en sak om dette.”

Sosialkomiteen kommenterte ikkje om det bør vere felles råd eller separate råd for funksjonshemma og eldre.