Ny avsnittsoverskrift skal lyde:

I Virkeområdet for reglene i avsnitt II og avsnitt III

Virkeområdet for avsnitt II og avsnitt III

Reglene i avsnitt II gjelder i alle tilfelle hvor begrensning av ansvar gjøres gjeldende ved norsk domstol, hvis ikke annet følger av annet ledd.

Reglene i avsnitt III gjelder bare hvis den som gjør gjeldende begrensning av ansvar begjærer det, og vedkommende på det tidspunkt da begjæringen fremsettes har sitt hovedforretningssted eller, hvis vedkommende ikke har noe hovedforretningssted, har sin bopel, i en stat som er bundet av London-konvensjonen 1976 om begrensning av ansvaret for sjørettslige krav (1976-begrensningskonvensjonen), men ikke av endringsprotokollen av 1996 til 1976-begrensningskonvensjonen (1996-endringsprotokollen).

Ny avsnittsoverskrift skal lyde:

II Begrensning av ansvaret etter reglene i 1996-endringsprotokollen til London-konvensjonen 1976 om begrensning av ansvaret for sjørettslige krav

Ansvarsgrensene

1) For krav i anledning personskade tilføyet skipets egne passasjerer er ansvarsgrensen 175 000SDR multiplisert med det antall passasjerer som skipet ifølge sitt sertifikat har adgang til å føre.

2) For andre krav i anledning av personskade er ansvarsgrensen 2.000.000 SDR. For skip med tonnasje på mer enn 2.000 tonn forhøyes ansvarsgrensen slik:

for hvert tonn fra 2.001 til 30.000 tonn, med 800 SDR,

for hvert tonn fra 30.001 til 70.000 tonn, med 600 SDR, og

for hvert tonn over 70.000 tonn, med 400 SDR.

3) Ansvarsgrensen for alle andre krav, samt udekket rest av krav som nevnt i nr 2, er 1.000.000 SDR. For skip med tonnasje på mer enn 2.000 tonn forhøyes ansvarsgrensen slik:

for hvert tonn fra 2.001 til 30.000 tonn, med400 SDR,

for hvert tonn fra 30.001 til 70.000 tonn, med 300 SDR,

for hvert tonn over 70.000 tonn, med 200 SDR.

Hvis det her i riket reises søksmål eller begjæres arrest eller annen tvangsforretning i anledning av krav som etter sin art er undergitt begrensning, kan begrensningsfond opprettes ved vedkommende domstol. Dersom kravet kan kreves dekket av begrensningsfond opprettet her i riket etter reglene i avsnitt III, skal begrensningsfond etter paragrafen her anses opprettet når fondsbeløpet er forhøyet opp til ansvarsgrensen etter § 175. For slik forhøyelse av fondsbeløpet gjelder reglene i sjøloven kapittel 12 tilsvarende så langt de passer.

Fondet anses opprettet med virkning for alle som kan påberope seg samme ansvarsgrense, og til dekning kun av de krav som denne gjelder for. Fondet anses også opprettet med virkning for en ansvarlig som hefter for krav som kan kreves dekket av fondet, men som har rett til å begrense sitt ansvar etter reglene i avsnitt III.

7. Reglene i nr 1 - 2 over skal gjelde tilsvarende hvis et begrensningsfond er opprettet i Norge etter reglene i avsnitt III, og fondsbeløpet er forhøyet som nevnt i § 177 første ledd annet punktum. Hvis et begrensningsfond er opprettet i en annen stat etter reglene i London-konvensjonen 1976 om begrensning av sjørettslige krav, skal fondet gis virkning etter paragrafen her hvis fondsbeløpet i utlandet er blitt forhøyet opp til ansvarsgrensene i § 175, eller det er opprettet et tilleggsfond i Norge som svarer til differansen mellom ansvarsgrensene i § 184 og § 175. For slikt tilleggsfond gjelder bestemmelsene i kapittel 12 i denne lov tilsvarende så langt de passer. Kongen kan gi forskrift om fordeling av tilleggsfondet.

For skip som er bygget eller utstyrt for boring eller undersjøiske naturforekomster, skal ansvarsgrensene etter § 175 nr 2 og 3 uansett skipets størrelse være henholdsvis 36 millioner SDR og 60 millioner SDR for så vidt angår krav i anledning av skade eller tap forårsaket mens skipet brukes i borevirksomhet.

Reglene i §§ 171 - 181 får anvendelse i henhold til reglene i § 170. Hvorvidt krav som nevnt i § 173 nr 5 er undergitt ansvarsbegrensning, avgjøres etter den stats rett som etter norske interlegale rettsregler gjelder for tjenesteavtalen, såfremt denne stat er konvensjonsstat.

Med konvensjonsstat forstås i dette avsnitt stat som er bundet av London-konvensjonen 1976 om begrensning av ansvaret for sjørettslige krav slik den er endret ved endringsprotokollen av 1996.

Nytt avsnitt III skal lyde:

III Begrensning av ansvaret etter reglene i London-konvensjonen 1976 om begrensning av ansvaret for sjørettslige krav

§ 183 Personer med rett til ansvarsbegrensning, krav undergitt begrensning, krav unntatt fra begrensning, handlemåte som hindrer begrensning

§§ 171-174 gjelder tilsvarende

1) For krav i anledning av personskade tilføyet skipets egne passasjerer er ansvarsgrensen 46 666 SDR multiplisert med det antall passasjerer som skipet ifølge sitt sertifikat har adgang til å føre, likevel ikke mer enn 25 millioner SDR.

2) For andre krav i anledning av personskade er ansvarsgrensen 330.000 SDR. For skip med tonnasje på mer enn 500 tonn forhøyes ansvarsgrensen slik:

for hvert tonn fra 501 til 3.000 tonn, med 500 SDR,

for hvert tonn fra 3.001 til 30.000 tonn, med 333 SDR,

for hvert tonn fra 30.001 til 70.000 tonn, med 250 SDR,

for hvert tonn over 70.000 tonn, med 167 SDR.

3) Ansvarsgrensen for alle andre krav, samt udekket rest av krav som nevnt i nr 2, er 167.000 SDR. For skip med tonnasje på mer enn 500 tonn forhøyes ansvarsgrensen slik:

for hvert tonn fra 501 til 30.000 tonn, med 167 SDR,

for hvert tonn fra 30.001 til 70.000 tonn, med 125 SDR,

for hvert tonn over 70.000 tonn, med 83 SDR.

4) Ansvarsgrensene i nr 1 til 3 gjelder summen av alle krav som oppstår ved en og samme hendelse mot rederen, skipets eier, befrakteren og disponenten, samt enhver som noen av disse svarer for.

5) Hvis bergere ikke opererer fra noe skip eller bare opererer fra det skip som bergingen gjelder, beregnes ansvarsgrensene etter en tonnasje på 1500 tonn. Ansvarsgrensene gjelder summen av alle krav som oppstår ved en og samme hendelse mot bergerne og enhver som de svarer for.

6) Med skipets tonnasje menes bruttotonnasjen beregnet etter reglene for måling av tonnasje i vedlegg I til den internasjonale skipsmålingskonvensjonen 1969. Med SDR menes den regneenhet som er nevnt i § 505.

§ 176 skal gjelde tilsvarende ved fordeling av ansvarsbeløpene etter § 184, likevel slik at henvisningene i annet ledd skal være til § 184 nr 2 og § 184 nr 3.

§ 177 om begrensningsfond og begrensningssøksmål skal gjelde tilsvarende.

§ 178 om rettsvirkningene av at begrensningsfond er opprettet skal gjelde tilsvarende. Dette gjelder uten hensyn til om den konvensjonsstat hvor begrensningsfondet er opprettet har sluttet seg til London-konvensjonen 1976 om begrensning av ansvaret for sjørettslige krav, eller til 1996-endringsprotokollen til denne konvensjonen.

§ 180 om ansvarsbegrensning uten opprettelse av fond, skal gjelde tilsvarende.

Ansvarsgrensene for krigsskip og andre skip som brukes i statlig, ikke-kommersiell virksomhet, jf § 184 nr 2 og 3, skal i intet tilfelle beregnes etter en tonnasje som er mindre enn 5.000 tonn. Retten til ansvarsbegrensning gjelder ikke krav i anledning av skade eller tap som skyldes et krigsskips særlige egenskaper eller anvendelse. Tilsvarende gjelder skade eller tap som voldes av andre skip mens de brukes i statlig, ikke-kommersiell virksomhet. Bestemmelsene i dette ledd gjelder ikke skip som hovedsakelig brukes til isbryting eller berging.

For skip som er bygget eller utstyrt for boring etter undersjøiske naturforekomster, skal ansvarsgrensene etter § 184 nr 2 og 3 uansett skipets størrelse være henholdsvis 36 millioner SDR og 60 millioner SDR for så vidt angår krav i anledning av skade eller tap forårsaket mens skipet brukes i borevirksomhet.

Reglene i avsnitt III får anvendelse i henhold til reglene i § 170. Hvorvidt krav som nevnt i § 173 nr 5jf § 183 er undergitt ansvarsbegrensning, avgjøres etter den stats rett som etter norske interlegale rettsregler gjelder for tjenesteavtalen, såfremt denne stat er konvensjonsstat.

Reglene i §§183 til 187 er ikke til hinder for anvendelse av ellers gjeldende regler om adgang til å lempe en skadevolders ansvar overfor en skadelidt.

Med konvensjonsstat forstås i dette avsnitt stat som er bundet av London-konvensjonen 1976 om begrensning av ansvaret for sjørettslige krav, men ikke 1996-endringsprotokollen.

Reglene i dette kapittel gjelder begrensningsfond som opprettes etter §§ 177 jf 186 første ledd (globalfond), § 195 (oljeskadefond etter 1992-ansvarskonvensjonen), samt etterfølgende begrensningssøksmål.

Det skal samtidig gjøres oppmerksom på reglene i § 177 tredje ledd annet punktum jf § 186 første ledd, og §§ 238 og 245.

Søksmål kan reises av person som nevnt i § 177 tredje ledd første punktum jf § 186 første ledd, eller § 195 første ledd annet punktum.

Når samtlige tvister er avgjort, skal retten ved dom fordele fondet etter reglene i §§ 176 jf § 185, eller 195.