3 Convention on limitation of liability for maritime claims 1976, as amended by the 1996-protocol

THE STATES PARTIES TO THIS CONVENTION,

HAVING RECOGNIZED the desirability of determining by agreement certain uniform rules relating to the limitation of liability for marine claims,

HAVE DECIDED to conclude a Convention for this purpose and have thereto agreed as follows:

Chapter I

The right of limitation

Article 1

Persons entitled to limit liability

1. Shipowners and salvors, as hereinafter defined, may limit their liability in accordance with the rules of this Convention for claims set out in Article 2.

2. The term «shipowner» shall mean the owner, charterer, manager and operator of a seagoing ship.

3. Salvor shall mean any person rendering services in direct connection with salvage operations. Salvage operations shall also include operations referred to in Article 2, paragraph 1 (d), (e) and (f).

4. If any claims set out in Article 2 are made against any person for whose act, neglect or default the shipowner or salvor is responsible, such person shall be entitled to avail himself of the limitation of liability provided for in this Convention.

5. In this Convention the liability of a shipowner shall include liability in an action brought against the vessel herself.

6. An insurer of liability for claims subject to limitation in accordance with the rules of this Convention shall be entitled to the benefits of this Convention to the same extent as the assured himself.

7. The act of invoking limitation of liability shall not constitute an admission of liability.

Article 2

Claims subject to limitation

1. Subject to Articles 3 and 4 the following claims, whatever the basis of liability may be, shall be subject to limitation of liability:

1. claims in respect of loss of life or personal injury or loss of or damage to property (including damage to harbour works, basins and waterways and aids to navigation), occurring on board or in direct connection of the ship or with salvage operations, and consequential loss resulting therefrom;

2. claims in respect of loss resulting from delay in the carriage by sea of cargo, passengers or their luggage;

3. claims in respect of other loss resulting from infringement of rights other than contractual rights, occuring in direct connexion with the operation of the ship or salvage operations;

4. claims in respect of the raising, removal, destruction or the rendering harmless of a ship which is sunk, wrecked, stranded or abandoned, including anything that is or has been on board such ship;

5. claims in respect of the removal, destruction or the rendering harmless of the cargo of the ship;

6. claims of a person other than the person liable in respect of measures taken in order to avert or minimize loss for which the person liable may limit his liability in accordance with this Convention, and further loss caused by such measures.

2. Claims set out in paragraph 1 shall be subject to limitation of liability even if brought by way of recourse or for indemnity under a contract or otherwise. However, claims set out under paragraph 1((d), ((e) and ((f) shall not be subject to limitation of liability to the extent that they relate to remuneration under a contract with the person liable.

Article 3

Claims excepted from limitation

The rules of this Convention shall not apply to:

1. claims for salvage, including, if applicable, any claim for special compensation under article 14 of the International Convention on Salvage 1989, as amended, or contribution in general average;

2. claims for oil pollution damage within the meaning of the International Convention on Civil Liability for Oil Pollution Damage, dated 29 November 1969 or of any amendment or Protocol thereto which is in force;

3. claims subject to any international convention or national legislation governing or prohibiting limitation of liability for nuclear damage;

4. claims against the shipowner of a nuclear ship for nuclear damage;

5. claims by servants of the shipowner or salvor whose duties are connected with the ship or the salvage operations, including claims of their heirs, dependants or other persons entitled to make such claims, if under the law governing the contract of service between the shipowner or salvor and such servants the shipowner or salvor is not entitled to limit his liability in respect of such claims, or if he is by such law only permitted to limit his liability to an amount greater than that provided for in Article 6.

Article 4

Conduct barring limitation

A person shall not be entitled to limit his liability if it is proved that the loss resulted from his personal act or omission, committed with the intent to cause such loss, or recklessly and with knowledge that such loss would probably result.

Article 5

Counterclaims

Where a person entitled to limitation of liability under the rules of this Convention has a claim against the claimant arising out of the same occurrence, their respective claims shall be set off against each other and the provisions of this Convention shall only apply to the balance, if any.

Chapter II

Limits of liability

Article 6

The general limits

1 The limits of liability for claims other than those mentioned in article 7, arising on any distinct occasion, shall be calculated as follows:

1. in respect of claims for loss of life or personal injury,

   1. 2 million Units of Account for a ship with a tonnage not exceeding 2,000 tons,

   2. for a ship with a tonnage in excess thereof, the following amount in addition to that mentioned in (i): for each ton from 2,001 to 30,000 tons, 800 Units of Account; for each ton from 30,001 to 70,000 tons, 600 Units of Account; and for each ton in excess of 70,000 tons, 400 Units of Account,

2. ((b) in respect of any other claims,

   1. 1 million Units of Account for at ship with a tonnage not exceeding 2,000 tons,

   2. for at ship with a tonnage in excess thereof, the following amount in addition to that mentioned in (i): for each ton from 2,001 to 30,000 tons, 400 Units of Account; for each ton from 30,001 to 70,000 tons, 300 Units of Account; and for each ton in excess of 70,000 tons, 200 Units of Account.

2. Where the amount calculated in accordance with paragraph 1 ((a) is insufficient to pay the claims mentioned therein in full, the amount calculated in accordance with paragraph 1 ((b) shall be available for payment of the unpaid balance of claims under paragraph 1 ((a) and such unpaid balance shall rank rateably with claims mentioned under paragraph 1 ((b).

3. However, without prejudice to the right of claims for loss of life or personal injury according to paragraph 2, a State Party may provide in its national law that claims in respect of damage to harbour works, basins and waterways and aids to navigation shall have such priority over other claims under paragraph 1 ((b) as is provided by that law.

4. The limits of liability for any salvor not operating from any ship or for any salvor operating solely on the ship to, or in respect of which he is rendering salvage services, shall be calculated according to a tonnage of 1,500 tons.

5. For the purpose of this Convention the ship's tonnage shall be the gross tonnage calculated in accordance with the tonnage measurement rules contained in Annex I of the International Convention on Tonnage Measurement of Ships, 1969.

Article 7

The limit for passenger claims

1. In respect of claims arising on any distinct occasion for loss of life or personal injury to passengers of a ship, the limit of liability of the shipowner thereof shall be an amount of 175,000 Units of Account multiplied by the number of passengers which the ship is authorized to carry according to the ship»s certificate.

2. For the purpose of this Article «claims for loss of life or personal injury to passengers of a ship» shall mean any such claims brought by or on behalf of any person carried in that ship:

1. under a contract of passenger carriage, or

2. who, with the consent of the carrier, is accompanying a vehicle or live animals which are covered by a contract for the carriage of goods.

Article 8

Units of Account

1. The Unit of Account referred to in Articles 6 and 7 is the Special Drawing Right as defined by the International Monetary Fund. The amounts mentioned in Articles 6 and 7 shall be converted into the national currency of the State in which limitation is sought, according to the value of that currency at the date the limitation fund shall have been constituted, payment is made, or security is given which under the law of that State is equivalent to such payment. The value of a national currency in terms of the Special Drawing Right, of a State Party which is a member of the International Monetary Fund, shall be calculated in accordance with the method of valuation applied by the International Monetary Fund in effect at the date in question for its operations and transactions. The value of a national currency in terms of the Special Drawing right, of a State Party which is not a member of the International Monetary Fund, shall be calculated in a manner determined by that State Party.

2. Nevertheless, those States which are not members of the International Monetary Fund and whose law does not permit the application of the provisions of paragraph 1 may, at the time of signature without reservation as to ratification, acceptance or approval or at the time of ratification, approval or accession or at any time thereafter, declare that the limits of liability provided for in this Convention to be applied in their territories shall be fixed as follows:

1. in respect of article 6, paragraph 1 ((a), at a amount of:

   1. 30 million monetary units for a ship with a tonnage not exceeding 2,000 tons;

   2. for a ship with a tonnage in excess thereof, the following amount in addition to that mentioned in (i):

      for each ton from 2,001 to 30,000 tons, 12,000 monetary units;

      for each ton from 30,001 to 70,000 tons, 9,000 monetary units; and

      for each ton in excess of 70,000 tons, 6,000 monetary units; and

2. in respect of article 6, paragraph 1 ((b), at an amount of:

   1. 15 million monetary units for a ship with a tonnage not exceeding 2,000 tons;

   2. for a ship with a tonnage in excess thereof, the following amount in addition to that mentioned in (i):

      for each ton from 2,001 to 30,000 tons, 6,000 monetary units;

      for each ton from 30.001 to 70,000 tons, 4,500 monetary units; and

      for each ton in excess of 70,000 tons, 3,000 monetary units; and

3. in respect of article 7, paragraph 1, at an amount of 2,625,000 monetary units multiplied by the number of passengers which the ship is authorized to carry according to its certificate.

Paragraphs 2 and 3 of article 6 apply correspondingly to subparagraphs (a) and (b) of this paragraph.

3. The monetary unit referred to in paragraph 2 corresponds to sixty-five and a half milligrammes of gold of millesimal fineness nine hundred. The conversion of the amounts referred to in paragraph 2 into the national currency shall be made according to the law of the State concerned.

4. The calculation mentioned in the last sentence of paragraph 1 and the conversion mentioned in paragraph 3 shall be made in such a manner as to express in the national currency of the State Party as far as possible the same real value for the amounts in Article 6 and 7 as is expressed there in units of account. States Parties shall communicate to the depositary the manner of calculation pursuant to paragraph 1, or the result of the conversion in paragraph 3, as the case may be, at the time of the signature without reservation as to ratification, acceptance or approval, or when depositing an instrument referred to in Article 16 and whenever there is a change in either.

Article 9

Aggregation of claims

1. The limits of liability determined in accordance with Article 6 shall apply to the aggregate of all claims which arise on any distinct occasion:

1. against the person or persons mentioned in paragraph 2 of Article 1 and any person for whose act, neglect or default he or they are responsible; or

2. against the shipowner of a ship rendering salvage services from that ship and the salvor or salvors operating from such ship and any person for whose act, neglect or default he or they are responsible; or

3. against the salvor or salvors who are not operating from a ship or who are operating solely on the ship to, or in respect of which, the salvage services are rendered and any person for whose act, neglect or default he or they are responsible.

2. The limits of liability determined in accordance with Article 7 shall apply to the aggregate of all claims subject thereto which may arise on any distinct occasion against the person or persons mentioned in paragraph 2 of Article 1 in respect of the ship referred to in Article 7 and any person for whose act, neglect or default he or they are responsible.

Article 10

Limitation of liability without constitution of a limitation fund

1. Limitation of liability may be invoked notwithstanding that a limitation fund as mentioned in Article 11 has not been constituted. However, a State Party may provide in its national law that, where an action is brought in its Courts to enforce a claim subject to limitation, a person liable may only invoke the right to limit liability if a limitation fund has been constituted in accordance with the provisions of this Convention or is constituted when the right to limit liability is invoked.

2. If limitation of liability is invoked without the constitution of a limitation fund, the provisions of Article 12 shall apply correspondingly.

3. Questions of procedure arising under the rules of this Article shall be decided in accordance with the national law of the State Party in which action is brought.

Chapter III

The limitation fund

Article 11

Constitution of the fund

1. Any person alleged to be liable may constitute a fund with the Court or other competent authority in any State Party in which legal proceedings are instituted in respect of claims subject to limitation. The fund shall be constituted in the sum of such of the amounts set out in Articles 6 and 7 as are applicable to claims for which that person may be liable, together with interest thereon from the date of the occurence giving rise to the liability until the date of the constitution of the fund. Any fund thus constituted shall be available only for the payment of claims in respect of which limitation of liability can be invoked.

2. A fund may be constituted either by depositing the sum, or by producing a guarantee acceptable under the legislation of the State Party where the fund is constituted and considered to be adequate by the Court or other competent authority.

3. A fund constituted by one of the persons mentioned in paragraph 1 (a), (b) or (c) or paragraph 2 of Article 9 or his insurer shall be deemed constituted by all persons mentioned in paragraph 1 (a), (b) or (c) or paragraph 2, respectively.

Article 12

Distribution of the fund

1. Subject to the provisions of paragraphs 1, 2 and 3 of Article 6 and of Article 7, the fund shall be distributed among the claimants in proportion to their established claims against the fund.

2. If, before the fund is distributed, the person liable, or his insurer, has settled a claim against the fund such person shall, up to the amount he has paid, acquire by subrogation the rights which the person so compensated would have enjoyed under this Convention.

3. The right of subrogation provided for in paragraph 2 may also be exercised by persons other than those therein mentioned in respect of any amount of compensation which they may have paid, but only to the extent that such subrogation is permitted under the applicable national law.

4. Where the person liable or any other person establishes that he may be compelled to pay, at a later date, in whole or in part any such amount of compensation with regard to which such person would have enjoyed a right of subrogation pursuant to paragraphs 2 and 3 had the compensation been paid before the fund was distributed, the Court or other competent authority of the State where the fund has been constituted may order that a sufficient sum shall be provisionally set aside to enable such person at such later date to enforce his claim against the fund.

Article 13

Bar to other actions

1. Where a limitation fund has been constituted in accordance with Article 11, any person having made a claim against the fund shall be barred from exercising any rights in respect of such claim against any other assets of a person by or on behalf of whom the fund has been constituted.

2. After a limitation fund has been constituted in accordance with Article 11, any ship or other property, belonging to a person on behalf of whom the fund has been constituted, which has been arrested or attached within the jurisdiction of a State Party for a claim which may be raised against the fund, or any security given, may be released by order of the Court or other competent authority of such State. However, such release shall always be ordered if the limitation fund has been constituted:

1. at the port where the occurrence took place, or, if it took place out of port, at the first port of call thereafter; or

2. at the port of disembarkation in respect of claims for loss of life or personal injury; or

3. at the port of discharge in respect of damage to cargo; or

4. in the State where the arrest is made.

3. The rules of paragraphs 1 and 2 shall apply only if the claimant may bring a claim against the limitation fund before the Court administering that fund and the fund is actually available and freely transferable in respect of that claim.

Article 14

Governing law

Subject to the provisions of this Chapter the rules relating to the constitution and distribution of a limitation fund, and all rules of procedure in connection therewith, shall be governed by the law of the State Party in which the fund is constituted.

Chapter IV

Scope of application

Article 15

1. This Convention shall apply whenever any person referred to in Article 1 seeks to limit his liability before the Court of a State Party or seeks to procure the release of a ship or other property or the discharge of any security given within the jurisdiction of any such State. Nevertheless, each State Party may exclude wholly or partially from the application of this Convention any person referred to in Article 1 who at the time when the rules of this Convention are invoked before the Courts of that State does not have his habitual residence in a State Party or does not have his principal place of business in a State Party or any ship in relation to which the right of limitation is invoked or whose release is sought and which does not at the time specified above fly the flag of a State Party.

2. A State Party may regulate by specific provisions of national law the system of limitation of liability to be applied to vessels which are:

1. according to the law of that State, ships intended for navigation on inland waterways;

2. ships of less than 300 tons.

A State Party which makes use of the option provided for in this paragraph shall inform the depositary of the limits of liability adopted in its national legislation or of the fact that there are none.

3. A State Party may regulate by specific provisions of national law the system of limitation of liability to be applied to claims arising in cases in which interests of persons who are nationals of other States Parties are in no way involved.3 bis Notwithstanding the limit of liability prescribed in paragraph 1 of article 7, a State Party may regulate by specific provisions of national law the system of liability to be applied to claims for loss of life or personal injury to passengers of a ship, provided that the limit of liability is not lower than that prescribed in paragraph 1 of article 7. A State Party which makes use of the option provided for in this paragraph shall inform the Secretary-General of the limits of liability adopted or of the fact that there are none. 4. The Courts of a State Party shall not apply this Convention to ships constructed for, or adapted to, and engaged in drilling:

1. when that State has established under its national legislation a higher limit of liability than that otherwise provided for in Article 6; or

2. when that State has become party to an international convention regulating the system of liability in respect of such ships.

In a case to which sub-paragraph (a) applies that State Party shall inform the depositary accordingly.

5. This Convention shall not apply to:

1. air-cushion vehicles:

2. floating platforms constructed for the purpose of exploring or exploiting the natural resources of the seabed or the subsoil thereof.

Chapter V

Final clauses

Article 16

Signature, ratification and accession

1. This Convention shall be open for signature by all States at the Headquarters of the Inter-Governmental Maritime Consultative Organization (hereinafter referred to as «the Organization») from 1 February 1977 until 31 December 1977 and shall thereafter remain open for accession.

2. All States may become parties to this Convention by:

1. signature without reservation as to ratification, acceptance or approval; or

2. signature subject to ratification, acceptance or approval followed by ratification, acceptance or approval; or

3. accession.

3. Ratification, acceptance, approval or accession shall be effected by the deposit of a formal instrument to that effect with the Secretary-general of the Organization (hereinafter referred to as «the Secretary-General»).

Article 17

Entry into force

1. This Convention shall enter into force on the first day of the month following one year after the date on which twelve States have either signed it without reservation as to ratification, acceptance or approval or have deposited the requisite instruments of ratification, acceptance, approval or accession.

2. For a State which deposits an instrument of ratification, acceptance, approval or accession, or signs without reservation as to ratification, acceptance or approval, in respect of this Convention after the requirements for entry into force have been met but prior to the date of entry into force the ratification, acceptance, approval or accession or the signature without reservation as to ratification, acceptance or approval, shall take effect on the date of entry into force of the Convention or on the first day of the month following the ninetieth day after the date of the signature or the deposit of the instrument, whichever is the later date.

3. For any State which subsequently becomes a Party to this Convention, the Convention shall enter into force on the first day of the month following the expiration of ninety days after the date when such State deposited its instrument.

4. In respect of the relations between States which ratify, accept or approve this Convention or accede to it, this Convention shall replace and abrogate the International Convention relating to the Limitation of the Liability of Owners of Sea-going Ships, done at Brussels on 10 October 1957, and the International Convention for the Unification of certain Rules relating to the Limitation of Liability of the Owners of Sea-going Vessels, signed at Brussels on 25 August 1924.

Article 18

Reservations

1. Any State may at the time of signature, ratification, acceptance, approval or accession, or at any time thereafter, reserve the right:

1. to exclude the application of article 2, paragraphs 1 (d) and (e);

2. to exclude claims for damage within the meaning of the International Convention on Liability and Compensation for Damage in Connection with the Carriage of Hazardous and Noxious Substances by Sea, 1996 or of any amendment or protocol thereto.

No other reservations shall be admissible to the substantive provisions of this Convention.

2. Reservations made at the time of signature are subject to confirmation upon ratification, acceptance or approval.

3. Any State which has made a reservation to this Convention may withdraw it at any time by means of a notification addressed to the Secretary-General. Such withdrawal shall take effect on the date the notification is received. If the notification states that the withdrawal of a reservation is to take effect on a date specified therein, and such date is later than the date the notification is received by the Secretary-General, the withdrawal shall take effect on such later date.

Article 19

Denunciation

1. This Convention may be denounced by a State Party at any time after one year from the date on which the Convention entered into force for that Party.

2. Denunciation shall be effected by the deposit of an instrument with the Secretary-General.

3. Denunciation shall take effect on the first day of the month following the expiration of one year after the date of deposit of the instrument, or after such longer period as may be specified in the instrument.

Article 20

Revision and amendment

1. A conference for the purpose of revising or amending this Convention may be convened by the Organization.

2. The Organization shall convene a conference of the State Parties to this Convention for revising or amending it at the request of not less than one-third of the Parties.

3. After the date of the entry into force of an amendment to this Convention, any instrument of ratification, acceptance, approval or accession deposited shall be deemed to apply to the Convention as amended, unless a contrary intention is expressed in the instrument.

Article 21

Revision of the limitation amounts and of Unit of Account or monetary unit

1. Notwithstanding the provisions of Article 20, a Conference only for the purposes of altering the amounts specified in Articles 6 and 7 and in Article 8, paragraph 2, or of substituting either or both of the Units defined in Article 8, paragraphs 1 and 2, by other units shall be convened by the Organization in accordance with paragraphs 2 and 3 of this Article. An alteration of the amounts shall be made only because of a significant change in their real value.

2. The Organization shall convene such a Conference at the request of not less than one fourth of the States Parties.

3. A decision to alter the amounts or to substitute the Units by other units of account shall be taken by a two-thirds majority of the States Parties present and voting in such Conference.

4. Any State depositing its instrument of ratification, acceptance, approval or accession to the Convention, after entry into force of an amendment, shall apply the Convention as amended.

Article 22

Depositary

1. This Convention shall be deposited with the Secretary-General.

2. The Secretary-General shall:

1. transmit certified true copies of this convention to all States which were invited to attend the Conference on Limitation of Liability for Maritime Claims and to any other States which accede to this Convention:

2. inform all States which have signed or acceded to this Convention of:

   1. each new signature and each deposit of an instrument and any reservation thereto together with the date thereof;

   2. the date of entry into force of this Convention or any amendment thereto;

   3. any denunciation of this Covention and the date on which it takes effect;

   4. any amendment adopted in conformity with Article 20 or 21;

   5. any communication called for by any Article of the Convention.

3. Upon entry into force of this Convention a certified true copy thereof shall be transmitted by the Secretary-General to the Secretariat of the United Nations for registration and publication in accordance with Article 102 of the Charter of the United Nations.

Article 23

Languages

This Convention is established in a single original in the English, French, Russian and Spanish languages, each text being equally authentic.

DONE AT LONDON this nineteenth day of November one thousand nine hundred and seventy-six.

IN WITNESS WHEREOF the undersigned being duly authorized for that purpose have signed this Convention.

Konvensjon om begrensning av ansvaret for sjørettslige krav 1976, som endret ved 1996-endringsprotokollen

DE KONTRAHERENDE STATER,

SOM HAR ERKJENT det ønskelige i å fastsette ved avtale visse ensartede regler om begrensning av ansvaret for sjørettslige krav,

HAR BESLUTTET å inngå en konvensjon i dette øyemed og har derfor blitt enige om følgende:

Kapittel I

Retten til begrensning

Artikkel 1

Personer berettiget til å begrense ansvaret

1. Eiere av skip og bergere som nedenfor angitt kan i samsvar med reglene i denne konvensjon begrense sitt ansvar for krav som nevnt i artikkel 2.

2. Uttrykket skipseier omfatter eieren, befrakteren, disponenten og rederen av et sjøgående skip.

3. Med berger forstås enhver (person) som yter tjenester i direkte forbindelse med bergingsoperasjoner. Bergingsoperasjoner omfatter også operasjoner som nevnt i artikkel 2, paragraf 1 d), e) og f).

4. Blir noen krav som nevnt i artikkel 2 fremsatt mot en person for hvis feil eller forsømmelse skipseieren eller bergeren er ansvarlig er vedkommende person berettiget til å påberope seg den ansvarsbegrensning som er omhandlet i denne konvensjon.

5. I denne konvensjon skal skipseierens ansvar innbefatte ansvaret i eventuell rettssak anlagt mot skipet selv.

6. En ansvarsforsikrer for krav undergitt begrensning etter reglene i denne konvensjon skal nyte godt av fordelene i denne konvensjon i samme utstrekning som den forsikrede selv.

7. Påberopelse av ansvarsbegrensning innebærer ikke noen erkjennelse av ansvar.

Artikkel 2

Krav undergitt begrensning

1. Med forbehold av det som er bestemt i artiklene 3 og 4, skal de følgende krav, uansett hva som er grunnlaget for ansvar, være undergitt ansvarsbegrensning:

1. krav i anledning av tap av liv eller skade på person eller tap av eller skade på eiendom (herunder skade på havneanlegg, bassenger og vannveier og navigasjonshjelpemidler) som har oppstått om bord eller i direkte forbindelse med driften av skipet eller med bergingsoperasjoner, samt derav påfølgende tap;

2. krav i anledning av tap som skyldes forsinkelse med befordringen til sjøs av last, passasjerer eller deres reisegods;

3. krav i anledning av annet tap som skyldes krenkelse av ikkekontraktmessige rettigheter, og som oppstår i direkte forbindelse med driften av skipet eller med bergingsoperasjoner;

4. krav i anledning av hevning, fjerning, ødeleggelse eller uskadeliggjørelse av et skip som er sunket, blitt vrak, strandet eller forlatt, innbefattet alt som er eller har vært ombord i slikt skip;

5. krav i anledning av fjerning, ødeleggelse eller uskadeliggjørelse av skipets last;

6. krav som tilkommer en annen person enn den ansvarlige, i anledning av tiltak som blir truffet for å forebygge eller begrense tap som den ansvarlige kan begrense sitt ansvar for i samsvar med denne konvensjon, og ytterligere tap som skyldes slike tiltak.

2. Krav som nevnt i paragraf 1 skal være undergitt ansvarsbegrensning selv om de fremsettes som regress eller til skadesløsholdelse i henhold til kontrakt eller på annen måte. Dog skal de krav som er nevnt i paragraf 1 (d), (e) og (f), ikke være undergitt ansvarsbegrensning i den utstrekning de gjelder vederlag i henhold til en kontrakt med den ansvarlige person.

Artikkel 3

Krav unntatt fra begrensning

Reglene i denne konvensjonen skal ikke gjelde:

1. krav på bergelønn, herunder, hvis anvendelig, krav på særlig vederlag etter artikkel 14 i Internasjonal konvensjon om berging, 1989 med senere endringer, eller bidrag i felleshavari.

2. krav i anledning av oljesølskade av den art som omhandlet i den internasjonale konvensjon om erstatningsansvar for oljesølskade, datert 29. november 1969, eller i noen endring eller protokoll til denne konvensjon som er i kraft;

3. krav undergitt internasjonal konvensjon eller nasjonal lov som regulerer eller forbyr ansvarsbegrensning for atomskade;

4. krav mot eieren av et atomskip i anledning av atomskade;

5. krav som tilkommer skipseierens eller bergerens underordnede (ansatt(e) hvis oppgaver har tilknytning til skipstjenesten eller bergingsoperasjonene, såvel som krav tilkommende deres arvinger, forsørgede eller andre personer med rett til å fremsette slike krav, dersom skipseieren eller bergeren - ifølge den lov som er bestemmende for tjenesteavtalen mellom skipseieren eller bergeren og de underordnede - ikke er berettiget til å begrense sitt ansvar for så vidt angår slike krav, eller dersom han ifølge den nevnte lov bare tillates å begrense ansvaret til et større beløp enn fastsatt i artikkel 6.

Artikkel 4

Handlemåte som hindrer begrensning

En ansvarlig person er ikke berettiget til å begrense sitt ansvar dersom det bevises at tapet skyldtes hans egen handling eller unnlatelse enten med det forsett å volde slikt tap eller hensynsløst og med forståelse av at et slikt tap sannsynligvis ville oppstå.

Artikkel 5

Motkrav

Når en person som er berettiget til ansvarsbegrensning etter reglene i denne konvensjon, kan gjøre gjeldende mot fordringshaveren et krav som er oppstått ved samme hendelse, skal deres respektive krav motregnes med hverandre, og bestemmelsene i denne konvensjon skal bare gjelde den eventuelle differense.

Kapittel II

Ansvarsgrenser

Artikkel 6

Alminnelige ansvarsgrenser

1. Ansvarsgrensene for krav oppstått ved en og samme hendelse, unntatt krav som nevnt i artikkel 7, skal beregnes slik:

1. for så vidt angår krav for tap av liv eller skade på person,

   1. 2 millioner regneenheter for et skip med tonnasje ikke over 2 000 tonn,

   2. for et skip med større tonnasje; følgende beløp i tillegg til det som er nevnt i (i):

      for hvert tonn fra 2 001 til 30 000 tonn, 800 regneenheter;

      for hvert tonn fra 30 001 til 70 000 tonn, 600 regneenheter;

      og for hvert tonn over 70 000 tonn, 400 regneenheter.

2. for så vidt angår andre krav,

   1. 1 million regneenheter for et skip med tonnasje ikke over 2 000 tonn,

   2. for et skip med større tonnasje; følgende beløp i tillegg til det som er nevnt i (i):

      for hvert tonn fra 2 001 til 30 000 tonn, 400 regneenheter;

      for hvert tonn fra 30 001 til 70 000 tonn, 300 regneenheter;

      og for hvert tonn over 70 000 tonn, 200 regneenheter.

2. I tilfelle det beløp som er beregnet i samsvar med paragraf 1 (a) er utilstrekkelig til å dekke de der nevnte krav fullt ut, skal det i samsvar med paragraf 1 (b) beregnede beløp være tilgjengelig for betaling av den udekkede rest av kravene under paragraf 1 (a), og denne udekkede rest skal konkurrere på like linje med krav nevnt i paragraf 1 (b).

3. En kontraherende stat kan dog bestemme i sin nasjonale lovgivning at krav i anledning av skade på havneanlegg, bassenger og vannveier og navigasjonshjelpemidler skal ha slik prioritet i forhold til andre krav under paragraf 1 (b) som fastsatt i den nasjonale lov, men dette kan ikke gjøres til skade for den rett som krav for tap av liv eller skade på person har etter paragraf 2.

4. Ansvarsgrensene skal beregnes etter en tonnasje på 1 500 tonn for så vidt angår enhver berger som ikke opererer fra noe skip, eller som opererer bare på det skip som han yter bergingstjeneste til eller i anledning av.

5. Ved anvendelse av denne konvensjon skal skipets tonnasje være brutto-tonnasjen beregnet i samsvar med de regler for måling av tonnasje som står i vedlegg I til den internasjonale skipsmålingskonvensjon av 1969.

Artikkel 7

Ansvarsgrenser for passasjerkrav

1. For krav oppstått ved en og samme hendelse i anledning av at passasjerer på et skip har mistet livet eller fått personskade skal skipseierens ansvarsgrense være et beløp på 175 000 regneenheter multiplisert med det antall passasjerer som skipet er tillatt å befordre ifølge skipets sertifikat.

2. Ved anvendelse av denne artikkel skal «krav i anledning av at passasjerer på et skip har mistet livet eller fått personskade» bety alle slike krav fremsatt av eller på vegne av en person befordret med vedkommende skip:

1. i henhold til en avtale om passasjerbefordring, eller

2. som med befordrerens samtykke ledsager et kjøretøy eller levende dyr som er dekket av en avtale om godsbefordring.

Artikkel 8

Regneenhet

1. Regneenheten nevnt i artikkel 6 og 7 er den spesielle trekkrettighet slik den er definert av Det internasjonale valutafond. De i artikkel 6 og 7 nevnte beløp skal omregnes til den nasjonale valuta i den stat hvor ansvarsbegrensning søkes, i samsvar med verdien av denne valuta den dag begrensningsfondet blir opprettet, betaling finner sted, eller det stilles sikkerhet som etter statens lovgivning er likeverdig med betaling. For en kontraherende stat som er medlem av Det internasjonale valutafond, skal verdien av dens nasjonale valuta i forhold til den spesielle trekkrettighet beregnes i samsvar med den av Det internasjonale valutafond anvendte vurderingsmåte som er i bruk ved dets operasjoner og transaksjoner på vedkommende dag. For en kontraherende stat som ikke er medlem av Det internasjonale valutafond, skal verdien av dens nasjonale valuta i forhold til den spesielle trekkrettighet beregnes på den måte som denne stat fastsetter.

2. Dog kan de stater som ikke er medlemmer av Det internasjonale valutafond, og hvis lov ikke tillater anvendelsen av bestemmelsene i paragraf 1, erklære ved undertegning uten forbehold om ratifikasjon, vedtagelse eller godkjennelse, eller ved ratifikasjon, vedtagelse, godkjennelse eller tiltredelse eller når som helst senere - at de ansvarsgrenser omhandlet i denne konvensjon som skal anvendes innen deres områder, skal fastsettes slik:

1. for så vidt angår artikkel 6 paragraf 1 (a), til et beløp på:

   1. 30 millioner monetære enheter for et skip med en tonnasje ikke over 2 000 tonn,

   2. for et skip med større tonnasje; følgende beløp i tillegg til det som er nevnt i (i):

      for hvert tonn fra 2 001 til 30 000 tonn, 12 000 monetære enheter;

      for hvert tonn fra 30 001 til 70 000 tonn, 9 000 monetære enheter;

      for hvert tonn over 70 000 tonn, 6 000 monetære enheter; og

2. for så vidt angår artikkel 6 paragraf 1 (b) til et beløp på:

   1. 15 millioner monetære enheter for et skip med en tonnasje ikke over 2 000 tonn,

   2. for et skip med større tonnasje; følgende beløp i tillegg til det som er nevnt i (i):

      for hvert tonn fra 2 001 til 30 000 tonn, 6 000 monetære enheter;

      for hvert tonn fra 30 001 til 70 000 tonn, 4 500 monetære enheter;

      for hvert tonn over 70 000 tonn, 3 000 monetære enheter; og

3. for så vidt angår artikkel 7 paragraf 1, til et beløp på 2 625 000 monetære enheter multiplisert med det antall passasjerer som skipet er tillatt å befordre ifølge sitt sertifikat.

Paragrafene 2 og 3 i artikkel 6 gjelder tilsvarende i forhold til subparagraf (a) og (b) i denne paragraf.

3. Den monetære enhet omhandlet i paragraf 2 tilsvarer sekstifem og et halvt milligram gull av finhet 900/1000. Omregningen av denne sum til nasjonal valuta skal skje i samsvar med vedkommende stats lov.

4. Den i siste setning i paragraf 1 nevnte beregning og den i paragraf 3 nevnte omregning skal foretas på en slik måte at man så langt det er mulig, får uttrykt i den kontraherende stats nasjonale valuta den samme reelle verdi for de i artiklene 6 og 7 nevnte beløp som der er uttrykt i regneenheter. Kontraherende stater skal underrette depositaren om beregningsmåten etter paragraf 1 henholdsvis resultatet av omregning etter paragraf 3, ved undertegning uten forbehold om ratifikasjon, vedtagelse eller godkjennelse eller ved deponeringen av et dokument som nevnt i artikkel 16 når som helst det skjer forandring deri.

Artikkel 9

Aggregering (sammenlegging) av krav

1. De ansvarsgrenser som er bestemt i samsvar med artikkel 6, skal gjelde summen av alle krav som er oppstått ved en og samme hendelse:

1. mot den eller de person(er) nevnt i artikkel 1 paragraf 2 og enhver person for hvis feil eller forsømmelse han eller de er ansvarlig; eller

2. mot eieren av et skip når han yter bergingstjeneste fra dette skip, og berger eller bergere når de opererer fra slikt skip, og enhver person for hvis feil eller forsømmelse han eller de er ansvarlig; eller

3. mot berger eller bergere som ikke opererer fra et skip eller som bare opererer på det skip som det ytes bergingstjeneste til eller i anledning av, og enhver person for hvis feil eller forsømmelse han eller de er ansvarlig.

2. De ansvarsgrenser som er bestemt i samsvar med artikkel 7, skal gjelde summen av alle der omhandlede krav som måtte oppstå ved en og samme hendelse mot den eller de person(er) nevnt i artikkel 1 paragraf 2 med hensyn til det i artikkel 7 nevnte skip og enhver person for hvis feil eller forsømmelse han eller de er ansvarlig.

Artikkel 10

Ansvarsbegrensning uten opprettelse av begrensningsfond

1. Ansvarsbegrensning kan påberopes uten hensyn til om et begrensningsfond som nevnt i artikkel 11 ikke er blitt opprettet. Men i sin nasjonale lov kan en kontraherende stat bestemme at når det er anlagt sak for dens domstoler til inndrivelse av et krav undergitt begrensning, kan en ansvarlig person bare gjøre begrensningsretten gjeldende dersom et begrensningsfond enten er blitt opprettet i samsvar med reglene i denne konvensjonen eller blir opprettet når begrensningsretten gjøres gjeldende.

2. Blir ansvarsbegrensning påberopt uten opprettelse av begrensningsfond, skal bestemmelsene i artikkel 12 gjelde tilsvarende.

3. Prosessuelle spørsmål i tilknytning til bestemmelsene i denne artikkel skal avgjøres i samsvar med den nasjonale lov i den kontraherende stat hvor søksmål er anlagt.

Kapittel III

Begrensningsfondet

Artikkel 11

Opprettelse av fondet

1. Enhver person som påstås ansvarlig, kan opprette et fond ved domstolen eller annen kompentent myndighet i enhver kontraherende stat hvor det er tatt rettergangsskritt i anledning av krav undergitt begrensning. Fondet skal utgjøre (opprettes me(d) summen av de av beløpene nevnt i artikkel 6 og 7 som gjelder for krav som vedkommende person kan være ansvarlig for, samt renter derav fra dagen for den hendelse som begrunner ansvaret, til dagen for opprettelse av fondet. Ethvert fond opprettet slik skal bare være tilgjengelig for betalingen av krav som ansvarsbegrensningen kan påberopes overfor.

2. Et fond kan opprettes enten ved å deponere beløpet eller ved å fremlegge en garanti som er akseptabel etter lovgivningen i den kontraherende stat hvor fondet opprettes, og som anses tilstrekkelig av domstolen eller annen kompetent myndighet.

3. Et fond opprettet av én av personene nevnt i artikkel 9 paragraf 1 (a), (b) eller (c) eller paragraf 2 eller av hans assurandør skal anses opprettet av alle personer nevnt i paragraf 1 (a), (b) eller (c) respektive paragraf 2.

Artikkel 12

Fordeling av fondet

1. Med forbehold av det som er bestemt i artikkel 6 paragrafene 1, 2 og 3 og artikkel 7, skal fondet fordeles mellom kreditorene i forhold til deres godtgjorte krav mot fondet.

2. Dersom den ansvarlige eller hans assurandør, før fondet fordeles, har dekket et krav mot fondet, skal han, opptil det beløp han har betalt, erverve ved subrogasjon de rettigheter som etter denne konvensjon ville ha tilkommet den person som har fått dekning.

3. Subrogasjonsrett som bestemt i paragraf 2 kan også utøves av andre enn de der nevnte personer, for et hvilket som helst erstatningsbeløp de måtte ha betalt, men bare i den utstrekning slik subrogasjon er tillatt etter den nasjonale lov som får anvendelse.

4. Godtgjør den ansvarlige eller enhver annen at han senere kan bli nødt til å betale helt eller delvis et erstatningsbeløp som han ville ha tilkommet subrogasjonsrett for ifølge paragrafene 2 og 3 dersom erstatningen hadde vært betalt før fondet ble fordelt, kan domstolen eller annen kompetent myndighet i den stat hvor fondet er opprettet, beslutte at et tilstrekkelig beløp foreløpig skal settes til side for å gjøre det mulig for ham senere å gjøre gjeldende sitt krav mot fondet.

Artikkel 13

Hindring for andre rettslige skritt

1. Når et begrensningsfond er opprettet i samsvar med artikkel 11, er enhver som har fremsatt krav mot fondet, uberettiget til å utøve noen rett i anledning av slikt krav mot andre aktiva tilhørende en person av hvem eller på hvis vegne fondet er blitt opprettet.

2. Etter at et begrensningsfond er opprettet i samsvar med artikkel 11, kan skip eller annen eiendom som tilhører en person på hvis vegne fondet er blitt arrestert eller beslaglagt innenfor en kontraherende stats område for et krav som kan gjøres gjeldende mot fondet, samt enhver sikkerhet som er stilt, løslates ved beslutning av domstolen eller annen kompetent myndighet i vedkommende stat. Men slik løslatelse skal alltid besluttes dersom begrensningsfondet er opprettet:

1. i den havn hvor hendelsen fant sted, eller hvis den fant sted utenfor havn, i den første anløpshavn deretter; eller

2. i landstigningshavnen forsåvidt gjelder krav for tap av liv eller skade på person; eller

3. i lossehavnen forsåvidt gjelder skade på last; eller

4. i den stat hvor arresten ble tapt.

3. Bestemmelsene i paragrafene 1 og 2 gjelder bare dersom kreditor kan fremsette krav mot begrensningsfondet for den domstol som bestyrer dette fond, og fondet faktisk er tilgjengelig og fritt overførbart med hensyn til slikt krav.

Artikkel 14

Anvendelig lov

Med forbehold av bestemmelsene i dette kapittel skal reglene om opprettelse og fordeling av begrensningsfond, og alle prosessregler i forbindelse dermed, avgjøres av loven i den kontraherende stat hvor fondet er opprettet.

Kapittel IV

Virkeområde

Artikkel 15

1. Denne konvensjon skal anvendes i alle tilfelle hvor en person som nevnt i artikkel 1 søker å begrense sitt ansvar ved domstolen i en kontraherende stat eller å oppnå løslatelse av skip eller annen eiendom eller frigivelse av sikkerhet stilt innenfor en slik stats jurisdiksjon. Dog kan enhver kontraherende stat utelukke helt eller delvis fra anvendelsen av denne konvensjon enhver person omhandlet i artikkel 1 som på det tidspunkt da konvensjonens regler blir påberopt for statens domstoler, ikke har sin bopel i en kontraherende stat eller ikke har hovedkontor for sin forretning i en kontraherende stat, eller ethvert skip som det blir påberopt begrensningsrett for eller søkt løslatelse av, og som ikke på det foran angitte tidspunkt fører en kontraherende stats flagg.

2. En kontraherende stat kan ved særlige bestemmelser i nasjonal lov regulere det system for ansvarsbegrensning som skal gjelde for skip som:

1. ifølge denne stats lov er skip ment å brukes på innenlandske vannveier;

2. er mindre enn 300 tonn.

En kontraherende stat som gjør bruk av den adgang som er omhandlet i denne paragraf, skal underrette depositaren om de ansvarsgrenser som er fastsatt i dens nasjonale lovgivning, eller om det forhold at der ikke er noen ansvarsgrenser.

3. En kontraherende stat kan ved særlige bestemmelser i nasjonal lov regulere det system for ansvarsbegrensning som skal gjelde (for krav som oppstår) i tilfelle hvor det ikke på noen måte er innblandet interesser til noen som er borgere av andre kontraherende stater.

bis Uansett ansvarsgrensene i artikkel 7 paragraf 1, kan en kontraherende stat ved særlige nasjonale bestemmelser regulere det ansvarssystem som skal anvendes på krav for tap av liv eller skade på person hos et skips passasjerer, dog slik at ansvarsgrensene ikke skal være lavere enn det som følger av artikkel 7 paragraf 1. En kontraherende stat som benytter seg av den muligheten denne paragrafen gir, skal informere generalsekretæren om de ansvarsgrenser som er besluttet eller om det forhold at det ikke gjelder noen ansvarsgrenser.

4. Domstolene i en kontraherende stat skal ikke anvende denne konvensjon på skip som er bygget eller tilpasset til boring og er beskjeftiget hermed:

1. når denne stat i sin nasjonale lovgivning har fastsatt en høyere ansvarsgrense enn den som ellers er fastsatt i artikkel 6; eller

2. når denne stat har sluttet seg til en internasjonal konvensjon som regulerer ansvarssystemet for slike skip.

I tilfelle som nevnt i subparagraf (a) skal vedkommende kontraherende stat underrette depositaren tilsvarende.

5. Denne konvensjon skal ikke gjelde for:

1. luftputefartøyer;

2. flytende plattformer bygget for undersøkelse etter eller utnyttelse av undersjøiske naturforekomster.

Kapittel V

Avsluttende bestemmelser

Artikkel 16

Undertegning, ratifikasjon og tiltredelse

1. Denne konvensjon skal være åpen for undertegning av alle stater ved hovedkvarteret til Den mellomstatlige rådgivende sjøfartsorganisasjon (heretter kalt «Organisasjonen») fra 1. februar 1977 til 31. desember 1977 og skal deretter være for tiltredelse.

2. Alle stater kan slutte seg til denne konvensjon ved:

1. undertegning uten forbehold om ratifikasjon, vedtagelse eller godkjennelse; eller

2. undertegning med forbehold om ratifikasjon, vedtagelse eller godkjennelse fulgt av ratifikasjon, vedtagelse eller godkjennelse; eller

3. tiltredelse.

3. Ratifikasjon, vedtagelse, godkjennelse eller tiltredelse skal skje ved å deponere et i behørig form opprettet dokument hos Organisasjonens generalsekretær (heretter kalt «generalsekretæren»).

Artikkel 17

Ikrafttredelse

1. Denne konvensjon trer i kraft den første dag i den måned som følger etter utløpet av ett år etter den dato da tolv stater har enten undertegnet den uten forbehold om ratifikasjon, vedtagelse eller godkjennelse eller har deponert det nødvendige ratifikasjons-, vedtagelses-, godkjennelses- eller tiltredelsesdokument.

2. For en stat som med hensyn til denne konvensjon deponerer et ratifikasjons-, vedtagelses-, godkjennelses eller tiltredelsesdokument eller undertegner uten forbehold om ratifikasjon, vedtagelse eller godkjennelse, etter at vilkårene for ikrafttredelse er oppfylt, men før datoen for ikrafttredelse, skal ratifikasjonen, vedtagelsen, godkjennelsen eller tiltredelsen eller undertegningen uten forbehold om ratifikasjon, vedtagelse eller godkjennelse få virkning den dag konvensjonen trer i kraft, eller den første dag i den måned som følger etter den nittiende dag etter datoen for undertegning eller deponering av dokumentet, idet den siste av disse datoer skal gjelde.

3. For enhver stat som senere slutter seg til denne konvensjon, skal konvensjonen tre i kraft den første dag i den måned som følger etter utløpet av nitti dager etter den dato da vedkommende stat deponerte sitt dokument.

4. I forholdet mellom stater som ratifiserer, vedtar, godkjenner eller tiltrer denne konvensjon, skal konvensjonen erstatte og avløse den internasjonale konvensjon om begrensning av ansvaret for eiere av sjøgående skip, utferdiget i Brüssel den 10. oktober 1957, og den internasjonale konvensjon om visse ensartede regler om begrensning av ansvaret for eiere av sjøgående skip, undertegnet i Brüssel den 25. august 1924.

Artikkel 18

Forbehold

1. Enhver stat kan ved undertegningen, ratifikasjon, vedtagelsen, godkjennelsen eller tiltredelsen, forbeholde seg rett til:

1. å utelukke anvendelsen av artikkel 2 paragraf 1 (d) og (e);

2. å utelukke krav for skade innenfor rammen av Den internasjonale konvensjon om ansvar og erstatning for skade i forbindelse med sjøtransport av farlige og skadelige stoffer, 1996, eller noen protokoll til denne.

Ingen andre forbehold skal være tillatt når det gjelder de materielle bestemmelser i denne konvensjon.

2. Forbehold som tas ved undertegningen, skal bekreftes ved ratifikasjon, vedtagelse eller godkjennelse.

3. Enhver stat som har tatt forbehold med hensyn til denne konvensjon kan trekke det tilbake når som helst ved meddelelse stilet til generalsekretæren. Slik tilbaketrekning får virkning fra den dag meddelelsen er mottatt. Går meddelselsen ut på at tilbaketrekningen av forbeholdet skal få virkning en fastsatt dag og denne er senere enn den dag meddelelsen mottas av generalsekretæren, får tilbaketrekningen virkning denne senere dag.

Artikkel 19

Oppsigelse

1. Denne konvensjon kan sies opp av en kontraherende stat når som helst etter (utløpet av) ett år fra den dag konvensjonen trådte i kraft for vedkommende stat.

2. Oppsigelse skal skje ved deponering av et dokument hos generalsekretæren.

3. Oppsigelse skal få virkning den første dag i den måned som følger etter utløpet av ett år etter dagen for deponeringen av dokumentet, eller etter slik lengre periode som i tilfelle er fastsatt i dokumentet.

Artikkel 20

Revisjon og endring

1. En konferanse for å revidere eller endre denne konvensjon kan sammenkalles av Organisasjonen.

2. På forlangende av minst en tredjedel av de kontraherende stater skal Organisasjonen sammenkalle alle kontraherene stater til en konferanse for å revidere eller endre konvensjonen.

3. Etter den dag da en endring av konvensjonen trer i kraft, skal ethvert ratifikasjons-, vedtagelses-, godkjennelses- eller tiltredelsesdokument som deponeres, anses å gjelde den endrede konvensjon, med mindre en motsatt hensikt er uttrykt i dokumentet.

Artikkel 21

Revisjon av begrensningsbeløpene og regneenhet eller monetær enhet

1. Uansett det som er bestemt i artikkel 20, skal Organisasjonen sammenkalle, i samsvar med paragrafene 2 og 3 i nærværende artikkel, en konferanse bare med oppgave å endre de beløp som er fastsatt i artiklene 6 og 7 og artikkel 8 paragraf 2, eller å erstatte en eller begge av de enheter som er definert i artikkel 8 paragrafene 1 og 2, med andre enheter. Endring av beløpene skal bare foretas som følge av vesentlig endring i deres reelle verdi.

2. Organisasjonen skal sammenkalle slik konferanse på forlangende av minst en fjerdedel av de kontraherende stater.

3. En beslutning om å endre beløpene eller erstatte enhetene med andre regneenheter skal tas med to tredjedels flertall av de stater som er til stede og stemmer på en slik konferanse.

4. Enhver stat som deponerer sitt ratifikasjons-, vedtagelses-, godkjennelses- eller tiltredelsesdokument etter ikrafttredelsen av en endring skal anvende den endrede konvensjon.

Artikkel 22

Depositar

1. Denne konvensjon skal deponeres hos generalsekretæren.

2. Generalsekretæren skal:

1. oversende bekreftede kopier av denne konvensjon til alle stater som var innbudt til å delta på konferansen om begrensning av ansvaret for sjørettslige krav, og til alle andre stater som tiltrer denne konvensjonen;

2. underrette alle stater som har undertegnet eller tiltrådt denne konvensjon om:

   1. enhver ny undertegning og enhver deponering av et dokument og ethvert forbehold, samt datoen for den;

   2. datoen for ikrafttredelse av denne konvensjonen eller en endring i den;

   3. enhver oppsigelse av denne konvensjon og den dato den får virkning;

   4. enhver endring vedtatt i samsvar med artikkel 20 eller 21;

   5. enhver meddelelse som kreves ifølge denne konvensjonens artikler.

3. Når denne konvensjonen har trådt i kraft, skal en bekreftet kopi av den oversendes av generalsekretæren i De Forente Nasjoners sekretariat for registrering og offentliggjøring i samsvar med artikkel 102 i De Forente Nasjoners Pakt.

Artikkel 23

Språk

Denne konvensjon er utferdiget i ett eneste originaleksemplar på engelsk, fransk, russisk og spansk, idet hver tekst er like autentisk.

UTFERDIGET I LONDON den 19de dag i november ett tusen ni hunder og sytti seks.

TIL BEKREFTELSE HERAV har nedenstående, som er behørig bemyndiget dertil, undertegnet denne konvensjon.