8 Særskilte merknader til de enkelte paragrafene
8.1 Sjøloven kapittel 9 avsnitt I - (forslag til ny § 170)
Utkastet til ny § 170 angir anvendelsesområdet for henholdsvis 1976-konvensjonens regler og 1996-protokollens regler i Norge for den perioden Norge er medlem av begge systemene. Bestemmelsen er utarbeidet i fellesskap i det nordiske sjørettssamarbeidet, men det er gjort enkelte mindre språklige endringer i den norske teksten. Formålet med reglene i utkastet § 170 er å gi 1996-reglene så bred anvendelse som mulig, innenfor rammen av de forpliktelser som gjelder etter 1976-konvensjonen. Etter 1976-konvensjonen artikkel 15 nr 1 er utgangspunktet at konvensjonens bestemmelser skal anvendes i alle saker for domstolene i de kontraherende stater. Det er imidlertid adgang til å gjøre unntak i forhold til personer som ikke har bopel eller hovedforretningssted i en kontraherende stat. Utkastet § 170 første ledd bestemmer derfor at 1996-reglene (utkastet avsnitt II) i utgangspunktet skal komme til anvendelse i alle saker, mens det i annet ledd gjøres unntak for de sakene der Norge etter 1976-konvensjonens regler er forpliktet til å anvende 1976-reglene. Utkastet § 170 annet ledd bestemmer derfor at 1976-konvensjonens regler (utkastet avsnitt III) bare skal komme til anvendelse når den ansvarlige påberoper seg 1976-konvensjonens regler, og den ansvarlige har hovedforretningssted eller bopel i en 1976-stat. Hvis vedkommende f eks ikke har noe bopel eller hovedforretningssted, vil derfor 1996-reglene komme til anvendelse. På denne måten gir utkastet § 170 første og annet ledd reglene i utkastet avsnitt II i sjøloven kapittel 9 (1996-protokollens regler) prioritet i overgangsperioden, så langt dette lar seg gjøre innenfor rammene av 1976-konvensjonens regler. Det er den som påberoper seg 1976-reglene som vil ha bevisbyrden for at vedkommende har hovedforretningssted, eventuelt bopel, i en 1976-stat. Etter utkastet § 170 annet ledd er det vedkommendes hovedforretningssted eller bopel på det tidspunktet begjæring om ansvarsbegrensning fremsettes som er avgjørende. Normalt vil det være hovedforretningsstedet som er avgjørende. Det er bare hvis den ansvarlige er en fysisk person, og ikke en sammenslutning, at bopelen kan være avgjørende. Valget av hvilket tidspunkt som skal være avgjørende, nemlig det tidspunkt når begjæring om ansvarsbegrensning fremsettes, skyldes at det følger av artikkel 15 i 1976-konvensjonen at det er tidspunktet når konvensjonens regler blir påberopt for domstolene som skal være avgjørende. Når Norge sier opp 1976-konvensjonen slik at 1996-protokollens regler blir enerådende, vil utkastet § 170 og utkastet avsnitt III i sjøloven kapittel 9 bli foreslått opphevet.
Departementet har overveid om det bør gis en bestemmelse som gir hjemmel til at Kongen kan bestemme at anvendelsen av 1976-konvensjonens regler skal begrenses utover det som følger av annet ledd, når dette følger av avtale med fremmed stat. Bakgrunnen for dette er at de nordiske land vurderer å inngå en avtale som gir 1996-protokollens regler anvendelse de nordiske land i mellom, helt eller delvis, allerede før 1996-protokollen trer i kraft internasjonalt. I realiteten, vil en slik nordisk avtale - av hensyn til de skadelidte - sette 1996-protokollen i kraft mellom de nordiske land før den trer i kraft internasjonalt. Uten en slik avtale, vil 1976-konvensjonens regler måtte anvendes ved de nordiske lands domstoler i forhold til alle nordiske redere så lenge vi er bundet av 1976-konvensjonens regler. Hvorvidt det vil være behov for en slik nordisk avtale, avhenger av med hvilken hurtighet 1996-protokollen ratifiseres internasjonalt. Dette vurderes løpende av Justisdepartementet i samarbeide med de øvrige nordiske land. Hvis en slik nordisk avtale blir inngått, vil den bli forelagt Stortinget for samtykke til ratifikasjon på vanlig måte. Forslag til nødvendig lovendring kan i så fall fremmes samtidig, og departementet foreslår derfor ikke en slik bestemmelse i denne omgang.
8.2 Sjøloven kapittel 9 avsnitt II - (sjøloven §§ 171-182 endret i henhold til 1996-protkollens regler)
Til § 175
Utkastet § 175 er den bestemmelsen som angir begrensningsbeløpene. Bestemmelsen foreslås endret i henhold til de nye og høyere ansvarsgrensene i 1996-protokollen. Det vises til det som sies foran under punkt 4.1 om endringen av begrensningsbeløpene. For øvrig er bestemmelsen uendret.
Til § 177
Paragrafen gir regler om begrensningsfond og begrensningssøksmål. Forslaget til et nytt annet punktumi første ledd regulerer forholdet til en 1996-ansvarlig hvis det her i riket er opprettet et begrensningsfond etter 1976-konvensjonens regler (utkastet avsnitt III). Bestemmelsen innebærer at et slikt 1976-fond bare skal ha virkning etter reglene i § 177 hvis det er foretatt en forhøyelse av begrensningsbeløpet, slik at fondet tilsvarer de ansvarsgrensene som følger av § 175 (1996-protokollens begrensningsbeløp). Den som er ansvarlig i henhold til 1996-reglene, kan derfor velge om vedkommende ønsker å innbetale tilleggsbeløpet for å nyte godt av den beskyttelsen som opprettelse av et fond gir de ansvarlige etter § 177 når det er opprettet et 1976-fond i Norge, eller ikke. Uansett er skadelidtes rettigheter etter 1996-protokollen ivaretatt. Se nærmere om dette punkt 6.3.2.3. For en forhøyelse av fondet etter første ledd nytt annet punktum vil reglene i sjøloven i kapittel 12 gjelde så langt de passer, og dette er presisert i lovteksten.
Etter annet leddførste punktum er et begrensningsfond opprettet for alle som kan påberope seg « samme ansvarsgrense». Departementet foreslår ett nytt annet punktum i annet ledd for å presisere at et fond som er opprettet her i riket etter reglene i utkastet avsnitt II (1996-protokollens regler) også anses opprettet med virkning for en ansvarlig som hefter for krav som kan kreves dekket av fondet, men som har rett til å begrense sitt ansvar etter reglene i utkastet avsnitt III (1976-konvensjonens regler). Se nærmere om dette punkt 6.3.2.2.
Når 1976-konvensjonen sies opp av Norge og 1996-protokollens regler blir enerådende slik at avsnitt III blir opphevet, vil teksten i § 177 bli endret tilbake til dagens ordlyd.
Til § 178 nytt nr 7
I § 178 foreslås et nytt nr 7, som regulerer virkningen etter § 178 når det er opprettet et begrensningsfond etter 1976-konvensjonens regler. Første punktumregulerer situasjonen hvis det er opprettet et slikt fond ved norske domstoler. Bestemmelsen innebærer at dette fondet skal ha virkning etter reglene i § 178 nr 1 og 2 bare dersom fondet er forhøyet til det begrensningsbeløpet som følger av § 175 (1996-protokollens begrensningsbeløp), i henhold til den nye bestemmelsen i § 177 første ledd annet punktum.
Annet punktumregulerer situasjonen hvis det er opprettet et 1976-begrensningsfond ved utenlandske domstoler. Et slikt fond vil i utgangspunktet ikke beskytte mot arrest og tvangsfullbyrdelse etter reglene i sjøloven § 178 i forhold til 1996-krav i Norge. Hvis den 1996-ansvarlige ønsker å oppnå slik beskyttelse gjennom 1976-fondet, må vedkommende enten foreta en forhøyelse av fondet ved den utenlandske domstolen, eller opprette et tilleggsfond her i riket for differansen mellom 1996-begrensningsbeløpet og 1976-begrensningsbeløpet. Regelen om forhøyelse av fondsbeløpet ved den utenlandske domstolen kan by på praktiske problemer og forutsetter medvirkning til dette fra den utenlandske domstolen Hovedregelen i praksis blir i så fall bestemmelsen om tilleggsfond. Et tilleggsfond vil utgjøre differansen mellom 1996-begrensningsbeløpet og 1976-begrensningsbeløpet. Det må være det fulle kravet som meldes i tilleggsfondet. De skadelidte skal imidlertid ikke få mer enn sitt fulle tap dekket. Ved fordelingen av tilleggsfondet må det derfor tas hensyn til det beløpet som tilkjennes eller kan bli tilkjent ved en utenlandske domstol. Departementet foreslår i denne omgang ikke særlige regler om dette, men overlater disse spørsmål til domstolene. Det foreslås imidlertid en hjemmel for Kongen til å gi forskrifter om slike spørsmål, for det tilfelle at man ved en senere anledning finner det hensiktsmessig å gi nærmere regler om dette. Se forøvrig punkt 6.3.3.3 over.
Til § 181 annet ledd
Bestemmelsen regulerer ansvarsbegrensningen for borefartøyer. Disse fartøyene omfattes verken av bestemmelsene i 1976-konvensjonen eller 1996-protokollen. I tråd med at begrensningsbeløpene i sjøloven kapittel 9 endres i henhold til 1996-protokollens bestemmelser, har man i det nordiske sjørettssamarbeidet kommet til at også begrensningsbeløpene i § 181 annet ledd bør økes betydelig, fra henholdsvis 12 millioner og 20 millioner SDR til henholdsvis 36 millioner og 60 millioner SDR. Det er ikke i høringene fremkommet noen merknader til disse beløpene, som innebærer en tredobling av ansvaret.
Til § 182
§ 182 første ledd inneholder i dag hovedregelen om at bestemmelsene i sjøloven kapittel 9 skal anvendes i alle saker hvor ansvarsbegrensning gjøres gjeldende for norske domstoler. Bestemmelsen er erstattet med overgangsreglene i utkastet § 170, og kunne derfor egentlig oppheves. Siden man er vant med at den sentrale bestemmelsen om reglenes anvendelsesområde er å finne i § 182 første ledd, finner imidlertid departementet det uheldig å stryke bestemmelsen, og foreslår i stedet en setning som henviser til § 170.
Når 1996-protokollens regler blir enerådende og § 170 blir opphevet, vil teksten i § 182 første ledd bli foreslått endret tilbake til dagens ordlyd.
I § 182 tredje ledd defineres begrepet « konvensjonsstat». Siden bestemmelsene i avsnitt II gjennomfører 1996-protokollen, er definisjonen av « konvensjonsstat» foreslått endret tilsvarende.
8.3 Sjøloven kapittel 9 avsnitt III - (1976-konvensjonens regler)
Til § 183
Bestemmelsene i sjøloven §§ 171 - 174 om hvilke personer som har rett til ansvarsbegrensning, hvilke krav som er undergitt begrensning og hvilke krav som er unntatt fra begrensning, samt reglene om handlemåte som hindrer begrensning, er de samme uansett om det er 1996-reglene eller 1976-reglene som anvendes. I avsnitt III er det derfor i utkastet § 183 bare henvist til disse bestemmelsene, som gjelder tilsvarende.
Til § 184
Utkastet § 184 er likelydende med dagens § 175, som angir begrensningsreglene i 1976-konvensjonen uten 1996-protokollen. Bestemmelsen er bare flyttet til avsnitt III, og har fått nytt paragrafnummer på grunn av dette.
Til § 185
Bestemmelsene i sjøloven §§ 176 om fordeling av ansvarsbeløpene er de samme uansett om det er 1996-protokollens regler eller 1976-konvensjonens regler som anvendes. I utkastet § 185 er det derfor bare henvist til disse bestemmelsene, som gjelder tilsvarende.
Til § 186
Bestemmelsene i sjøloven §§ 177-178 om begrensningsfond og begrensningssøksmål, rettsvirkningene av begrensningsfond og ansvarsbegrensning uten opprettelse av fond er i utgangspunktet de samme uansett om det er 1996-protokollen eller 1976-konvensjonen som kommer til anvendelse. Utgangspunktet i første punktum både i § 186 første ledd om § 177 og i § 186 annet ledd om § 178, er derfor at §§ 177 og 178 kommer tilsvarende til anvendelse. Det er imidlertid i tillegg nødvendig med overgangsregler for forholdet til 1996-protokollens regler i avsnitt II.
Når det gjelder § 177, om begrensningsfond som er opprettet her i riket, følger det av hovedregelen i utkastet § 186 første ledd første punktum om at § 177 gjelder tilsvarende, at et begrensningsfond som er opprettet her i riket får virkning i forhold til krav som kan kreves dekket etter reglene i avsnitt III uansett om det er tale om et 1996-fond eller et 1976-fond. Det følger av utkastet § 177 annet ledd at det motsatte ikke er tilfelle. Et begrensningsfond som er opprettet her i riket etter reglene i avsnitt III får ikke virkning for krav som kan kreves dekket etter reglene i avsnitt II, med mindre fondsbeløpet er forhøyet opp til ansvarsgrensen etter § 175 i henhold til bestemmelsen i utkastet § 177 annet ledd.
Når det gjelder bestemmelsene i § 178, følger det av hovedregelen i utkastet § 186 annet ledd første punktum, at et begrensningsfond som er opprettet i Norge eller i utlandet skal gis virkning etter § 178 i forhold til krav som kan kreves dekket etter reglene i utkastet avsnitt III. At dette gjelder uansett om begrensningsfondet er et 1976-fond opprettet etter reglene i avsnitt II eller i utlandet etter tilsvarende regler, eller om det er et 1996-fond opprettet etter reglene i avsnitt III eller i utlandet etter tilsvarende regler, er presisert i annet punktum.
Til § 187
Utkastet § 187 første ledd tilsvarer § 181 første ledd. Begrensningsbeløpene i annet ledd er endret tilsvarende som i avsnitt II, dette fordi Norge når det gjelder slike borefartøyer ikke er bundet av noen konvensjon.
Til § 188
Det vises til merknadene til § 182 over, som gjelder tilsvarende.
8.4 Til endringene i sjøloven kapittel 12
I sjøloven kapittel 12 er det gjort endringer i henvisningene til bestemmelsene i sjøloven kapittel 9, som følge av endringene der.
8.5 Ikrafttredelsen
Del I (endringene i sjøloven kapittel 9) foreslås satt i kraft når Kongen bestemmer, mens del II (Stortingets samtykke til ratifikasjon) foreslås satt i kraft straks. Dette innebærer at Norge kan ratifisere 1996-protokollen med en gang, og at de nye reglene i sjøloven kan settes i kraft i Norge selv om ikke 1996-protokollens regler er trådt i kraft internasjonalt. Det tas i det nordiske sjørettssamarbeidet sikte på samtidig ikrafttredelse i Norden i løpet av år 2000, for Norge, Sverige og Finlands del. Som nevnt foran under punkt 6.2 tar Danmark, etter det Justisdepartementet er kjent med, sikte på at 1996-reglene i utgangspunktet ikke skal tre i kraft før de trer i kraft internasjonalt.