10 Økonomiske og administrative konsekvenser

Det forventes at de foreslåtte endringene vil medføre en redusert ressursbruk i forvaltningen. I tillegg til at behovet for utøvelse av skjønn i de enkelte sakene blir redusert, forventes det også at antall saker blir redusert som følge av de nye vilkårene for å få innvilget konsesjon. I tillegg vil overgangen fra å regulere innsatte slaktedyr til å regulere omsatte og slaktede slaktedyr, redusere ressursbruken i forbindelse med fylkesmennenes kontroll med at regelverket overholdes. I tilknytning til denne omleggingen er det imidlertid nødvendig å fatte nye enkeltvedtak i forhold til de som fortsatt har konsesjon etter hevingen av konsesjonsgrensene. Dette vil medføre noe økt arbeidsbelastning for fylkesmennene i 2003. Dette vil imidlertid variere fra fylke til fylke, da det er stor forskjell i antall konsesjonshavere. For å lette arbeidet for fylkesmennene vil Statens landbruksforvaltning utarbeide retningslinjer for arbeidet og en mal for endringsvedtakene.

For produsentene vil de økte konsesjonsgrensene legge til rette for reduserte enhetskostnader i produksjonen. Det antas at enkelte utvider eller etablerer ny produksjon, og at de som investerer bygger ut til produksjonsomfang nær de nye konsesjonsgrensene. På sikt vil endringene føre til at produksjonen samles på færre og noe større enheter. Samtidige krav om endringer i produksjonssystemer i eggproduksjonen, kan fremskynde utbyggingen av større enheter og nedlegging av små enheter. Dette vil over tid gi grunnlag for reduserte priser i markedet.

Erfaringene fra forrige gang konsesjonsgrensene ble økt, tyder på at det på kort sikt kan oppstå en viss overproduksjon og prisfall. På sikt vil prisene antagelig bli mer stabile igjen. Dessuten er det produsentprisene og ikke husdyrkonsesjonsloven som skal innrettes for å oppnå stabile markeder.