5 Samarbeid

5.1 Gjeldende rett

Gjeldende lov § 3 femte ledd lyder som følger:

«Ved samarbeid om konsesjonsregulert produksjon, skal all produksjon både i fellestiltaket og hos den enkelte samarbeidspartner, regnes som en enhet. Tiltredelse i et samarbeid med produksjon over grensene for konsesjonsfri drift er konsesjonspliktig også ved andels- eller aksjekjøp o.l.»

I følge Ot.prp. nr. 13 (1991-1992) tar lovteksten

«sikte på å hindre omgåelse av konsesjonsbestemmelsene ved at det etableres ulike selskapsformer eller andre typer fellestiltak, eller ved overtagelse eller kjøp av andeler i konsesjonsregulert produksjon, for eksempel i tillegg til produksjon på eget bruk. Denne bestemmelsen dekker alle slike samarbeidsformer som en bruker har eier- eller driftsinteresser i.»

Bestemmelsen har stor praktisk betydning for å hindre omgåelse av loven gjennom etablering av ulike former for samarbeid. Eksempler på forsøk på omgåelser er levering av dyr i andres navn og oppdeling av produksjonen i flere selskaper. Disse sakene er problematiske, blant annet fordi det er vanskelig for forvaltningen å avdekke de reelle eierforholdene.

5.2 Høringsnotatets forslag

Departementet la til grunn at det fortsatt er nødvendig med en ramme for hvilke former for samarbeid som kan tillates for å hindre en uthuling av loven. Det ble imidlertid foreslått endringer i lovteksten med sikte på å klargjøre hvilke situasjoner som skal omfattes av bestemmelsen. Blant annet ble det foreslått at konsesjonsplikten knyttes til økonomisk samarbeid om produksjonen. Dette innebærer for eksempel at en økonomisk interesse gjennom utleie av produksjonslokaler ikke rammes. Dette er i tråd med rettspraksis på området. Forslaget inneholdt videre en bestemmelse om omvendt bevisbyrde der flere personer i en nærmere definert krets av nærstående driver svine- eller fjørfeproduksjon. Omvendt bevisbyrde innebærer at de produsentene som faller innenfor kretsen av nærstående, selv må sannsynliggjøre at de produserer for egen regning og risiko. Bevisbyrden flyttes med andre ord fra forvaltningen og over på produsentene. Bakgrunnen for forslaget var at det er vesentlig enklere for produsentene å dokumentere at de produserer for egen regning og risiko, enn hva det er for forvaltningen å bevise det motsatte. Regelen var således ment å skulle øke forvaltningens mulighet til å avdekke ulovlig samarbeid. Det ble presisert i høringsnotatet at det kun vil være aktuelt å benytte seg av hjemmelen i de tilfeller forvaltningen har konkrete mistanker om økonomisk samarbeid. Dersom produsentene ikke klarer å sannsynliggjøre at de driver for egen regning og risiko, kan de for eksempel få pålegg om å bringe den ulovlige virksomheten til opphør.

Nærstående ble i forslaget til lovtekst definert som ektefelle og person som vedkommende bor sammen med i ekteskapslignende forhold, slektninger i rett oppstigende eller nedstigende linje og søsken.

Det ble også foreslått en gjennomskjæringsregel i forhold til produksjon som finner sted i samme anlegg, men hvor flere produsenter står som ansvarlige for hver sin del av produksjonen. Forslaget innebar at produksjon som finner sted i samme anlegg utløser konsesjonsplikt, når antall dyr i anlegget til sammen overstiger grensen for konsesjonsfri drift. Dette gjelder selv om det kan dokumenteres at de enkelte produsentene driver for egen regning og risiko.

Driftsfellesskap

Landbruksdepartementet har gjennom forskrift om kvoteordningen for melk og forskrift om produksjonstilskudd i jordbruket, åpnet for at to eller flere personer kan gå sammen om felles produksjon. I forbindelse med arbeidet med ny lov om regulering av svine- og fjørfeproduksjonen, vurderte departementet om det bør åpnes for driftsfellesskap også innenfor svine- og fjørfeproduksjonene. Bakgrunnen er blant annet at dette kan gi produsenter på de mindre brukene en mulighet for å kunne redusere sine kostnader og forbli aktive i næringen. For å hindre uthuling av regelverket antas det imidlertid at det vil være nødvendig å knytte et aktivitetskrav for den enkelte deltager til en slik driftsform. Det er i praksis svært vanskelig å kontrollere om et slikt krav oppfylles. Følgelig vil en adgang til å etablere driftsfellesskap innenfor konsesjonsregulert produksjon øke muligheten for omgåelse av regelverket. Videre er det, i motsetning til innenfor melkeproduksjonen, ingen begrensning i adgangen til å etablere svine- og fjørfeproduksjon under konsesjonsgrensen. For eksempel kan en produsent få andre til å inngå i et fiktivt driftsfellesskap, mens det i realiteten er den ene produsenten som selv har ansvaret for hele produksjonen. Dessuten vil etablering av driftsfellesskap gjennom å slå sammen flere produksjoner til én stor enhet, være i strid med lovens formål om å bremse utviklingen mot et mer industrialisert husdyrhold innenfor de kraftfôrkrevende produksjonene. Departementet fastslo følgelig at det ikke er ønskelig å åpne for at det kan etableres driftsfellesskap innenfor svine- og fjørfenæringene.

5.3 Høringsinstansenes syn og departementets vurderinger

Fjørfebransjens Landsforening henstiller om at loven skal åpne for samdriftsformer, da de mener det vil være et viktig bidrag for å øke profesjonaliseringen og kompetansebyggingen hos utøverne innenfor bransjen. Det kan muliggjøre videre drift hos aktører som ikke ønsker å satse så stort, og som ser driftsfellesskap som en mulighet til å utnytte eksisterende ressurser og kunnskap på en mer effektiv og lønnsom måte. Kjøttbransjens Landsforbund mener det må åpnes for samarbeidsformer med produksjonsomfang utover konsesjonsgrensen. Nærings- og handelsdepartementet legger vekt på at driftsfellesskap kan bidra til større fleksibilitet for næringsutøverne og mer effektiv ressursbruk. De øvrige høringsinstansene som har uttalt seg om driftsfellesskap mener at det ikke bør åpnes for dette. Blant annet uttaler Norges Bondelag at det åpenbart vil undergrave lovens formål, og Norsvin uttaler at etablering av driftsfellesskap lett vil føre til omgåelse av regelverket.

Fylkesmannen i Rogaland er kritisk til at det åpnes for utleie av produksjonslokaler, da det etter deres vurdering vil føre til mange kreative løsninger som det er vanskelig for forvaltningen å kontrollere. Fylkesmannen i Vestfold ønsker en presisering av begrepet «økonomiske interesser i samme produksjon», mens Statens landbruksforvaltning, Fylkesmannen i Hedmarkog Norsvin ber om en konkretisering av begrepet «samarbeid». Justisdepartementet mener det er uklart hvordan forslaget til bestemmelse skal forstås i mer kompliserte tilfeller. Fylkesmannen i Hedmark ber også om en konkretisering av hva produsenten må bevise ved omvendt bevisbyrde, mens Norsvin mener det er prinsipielt feil at produsentene selv skal sannsynliggjøre at de produserer for egen regning og risiko. Helsedepartementet mener at begrepet «nærstående» også bør omfatte søskens barn, mens Norges Bondelag mener at regelen om omvendt bevisbyrde ikke bør avgrenses til «en nærmere definert krets av produsentens nærstående», da problemet med ulovlig samarbeid er like aktuelt der en ikke er i slekt. Fylkesmannen i Nord-Trøndelag mener det bør vurderes om ektefeller og samboere, som hver for seg har ervervet sin gård konsesjonsfritt, skal kunne unntas fra samarbeidsbestemmelsen.

Departementet ser de positive sidene ved driftsfellesskap. Det fastholdes imidlertid at det vil være i strid med formålet med reguleringen å åpne for dette. Videre vil en slik åpning legge til rette for en undergraving av lovens formål gjennom å legge til rette for økt omfang av omgåelser av loven. Departementet vil følgelig ikke foreslå å åpne for driftsfelleskap innenfor de konsesjonsregulerte produksjonene. Det presiseres at det er tillatt å samarbeide om produksjonen, dersom den samlede produksjonen ikke overstiger konsesjonsgrensen.

For øvrig er departementet enig i at høringsforslagets utkast til lovbestemmelse kan være noe vanskelig tilgjengelig. Det endelig forslaget til lovtekst er følgelig bearbeidet og har fått en annen formulering. Det er imidlertid begrenset hvor detaljert bestemmelsen kan være med hensyn til hvilke former for samarbeid som er tillatt og ikke. Forslaget til lovtekst gir en overordnet angivelse av hvilke forhold som utløser konsesjonsplikt. Ut over det tas det sikte på gjennom rundskriv å utdype hvilke hensyn og faktiske forhold som kan vektlegges ved tolkningen av denne bestemmelsen. For øvrig er det tatt inn et tredje ledd i bestemmelsen som gir departementet hjemmel til å gi nærmere bestemmelser om konsesjonsplikten etter første ledd.

Fylkesmannen i Nord-Trøndelag har pekt på at det bør vurderes særskilte regler for ektefeller og samboere som hver for seg har ervervet sin gård konsesjonsfritt. Siden lovens formål er å regulere strukturen i produksjonen, mener departementet at det ikke vil være riktig at to personer skal kunne slå sammen sine produksjoner til én stor produksjonsenhet ved inngåelse av ekteskap eller samboerskap. Det er imidlertid rimelig at produksjoner som er etablert i god tid før inngåelsen av ekteskap eller samboerskap, fortsatt skal kunne drives, men som to atskilte produksjoner. Det legges opp til at departementet utarbeider nærmere regler om dette i medhold av bestemmelsens tredje ledd.

Departementet er enig med Norges Bondelag i at problemet med ulovlig samarbeid også er aktuelt der det ikke foreligger slektskapsforhold. Departementet har derfor vurdert om den omvendte bevisbyrden bør gjøres gjeldende for alle. Siden det her kun er snakk om at parten må sannsynliggjøre at det ikke foreligger brudd på en bestemt regel i loven, og det generelt vil være kurant å fremlegge dokumentasjon som viser de faktiske forhold (ligningsoppgaver, bokføring, avregninger etc), ser ikke departementet noen store rettssikkerhetsmessige betenkeligheter knyttet til å gjøre den omvendte bevisbyrden gjeldende for alle. Dette ligger således inne i forslaget til ny lov. Når det gjelder en nærmere konkretisering av hva produsenten bør fremlegge av dokumentasjon, bør dette eventuelt gjøres gjennom rundskriv. For øvrig er regelen om omvendt bevisbyrde flyttet til bestemmelsen om opplysningsplikt.

Videre foreslår departementet en gjennomskjæringsregel for produksjon som finner sted på samme landbrukseiendom. Denne favner noe videre enn forslaget i høringsnotatet om en gjennomskjæringsregel der flere personer har økonomiske interesser i produksjon i samme anlegg. Begrunnelsen for bestemmelsen er å forhindre muligheten for å etablere flere atskilte anlegg på én eiendom, hvor det reelt sett er én person som er produsent, men hvor dyrene leveres i andres navn med sikte på å omgå konsesjonsregelverket.