6 Vilkår for å få konsesjon

6.1 Gjeldende rett

Frem til 1995 ble det sjelden eller aldri innvilget konsesjon til produksjon ut over konsesjonsgrensene, med unntak for de som hadde produksjon ut over grensen for konsesjonsfri drift før konsesjonsplikten ble innført. I 1995 fastsatte departementet et rundskriv hvor det blant annet ble åpnet for å gi konsesjon til å ta i bruk ledig lovlig kapasitet i eksisterende husdyrrom, samt ombygging av eksisterende husdyrrom. Eksisterende husdyrrom ble definert som rom nyttet til husdyrhold pr. mai 1995. Retningslinjene medførte at søkere som hadde ledig rom som de nyttet til husdyrhold pr. mai 1995 fikk innvilget konsesjon, forutsatt at de øvrige hensynene var tilfredsstilt (tilknytning til jordbruk, rimelig forhold mellom spredeareal og antall dyreenheter etc). Bakgrunnen for endringene var at man ønsket mulighet for en viss strukturrasjonalisering innen de kraftfôrkrevende produksjonene.

Retningslinjene genererte mange saker og problemstillinger. Reglene kunne oppfattes som noe vilkårlige og gjennom praksis har man sett at de har vært vanskelige å praktisere. Administreringen av disse retningslinjene medførte dessuten økt ressursbruk i forvaltningen. For å fremme likebehandling, forenkle ordningen og redusere forvaltningens ressursbruk, opphevet departementet disse retningslinjene i forbindelse med fastsetting av ny forskrift den 11. april 2003.

6.2 Høringsnotatets forslag

I høringsnotatets forslag til ny lov ble det foreslått å lovfeste hvilke kriterier som må være oppfylt for at konsesjon skal kunne innvilges. Begrunnelsen var at dette vil gjøre reglene mer forutsigbare og tilgjengelige for potensielle konsesjonssøkere.

Departementet foreslo at konsesjon skal kunne innvilges dersom søkeren overtar eller leier anlegg med konsesjonsregulert produksjon, eller etablerer purkering. Ser man bort fra purkeringene, innebærer dette at det ikke vil bli innvilget konsesjon til annet enn overtagelse eller leie av produksjoner som har fått innvilget konsesjon etter gjeldende regler. Begrunnelsen for forslaget er todelt. For det første er det svært vanskelig å finne nye kriterier som kan begrunne at noen skal få den konkurransefordelen det innebærer å produsere mer enn andre. Uansett hvilke kriterier man velger, vil resultatet kunne bli urimelig og innebære en konkurranseulempe for de som faller utenfor kriteriene. For det andre vil et regelverk med de foreslåtte kriteriene være ressursbesparende for forvaltningen, da behovet for utøvelse av skjønn i de enkelte sakene minsker, samtidig som antall saker vil bli redusert.

Etablering av purkeringer kommer i en særstilling. En purkering er et driftsopplegg der en produsent med en større besetning av purker (nav), leier ut høydrektige purker til flere produsenter av smågris eller slaktegris (satellitter). Den enkelte deltaker i purkeringen har et selvstendig ansvar for det økonomiske resultatet fra eget svinehold, noe som skiller denne driftsformen fra samdrift i melkeproduksjon. Det ble åpnet for etablering av purkeringer gjennom det tidligere nevnte rundskrivet i 1995. Siden den gang er det etablert seks purkeringer. Departementet har vurdert om denne ordningen skal videreføres. På den ene siden kan det argumenteres for at etablering av nav strider med lovens formål, da det dreier seg om store enheter. På den annen side gjør en slik driftsform det mulig å videreføre de relativt små besetningene, ved at satellittene får godt purkemateriale fra et nav som er profesjonelle på bedekning. På den måten fremmes lovens formål. Etter en nærmere avveining kom departementet til at det er ønskelig å videreføre muligheten til å etablere purkeringer. Hensikten er å gi de relativt små enhetene anledning til å hente ut noe av den effektivitetsgevinsten som de større enhetene har.

Videre foreslo departementet at konsesjon i særlige tilfeller skal kunne innvilges selv om de ovennevnte vilkårene ikke er oppfylt. Det ble presisert at begrepet «særlige tilfeller» vil være å betrakte som et minstevilkår, og at behovet for konsesjon må være tungtveiende eller sjeldent forekommende. Departementet foreslo videre at konsesjon til å produsere ut over grensen for konsesjonsfri drift etter denne reglen, bør forbeholdes tilfeller der det foreligger særlige forhold knyttet til driften, og ikke til produsenten som person. I dette ligger det at det ikke bør gis konsesjon til produksjon ut over konsesjonsgrensen grunnet for eksempel sosiale forhold, medisinske problemer el.l. Dette innebærer eksempelvis at en melkeprodusent som må nedlegge driften på grunn av allergi for kuer, må holde seg innenfor gjeldende konsesjonsgrenser dersom han eller hun ønsker å legge om til svine- eller fjørfeproduksjon. Forhold som kan kvalifisere til å få innvilget konsesjon for et enkelt år kan være saneringer på grunn av sykdom i besetningen, brann etc.

6.3 Høringsinstansenes syn og departementets vurderinger

Dyrevernalliansen mener det bør være et vilkår for å få konsesjon, at reglene i dyrevernloven med tilhørende forskrifter overholdes. Fylkesmannen i Hedmark foreslår at virksomheter som Samvirkekylling, Norsvin, fylkeskommuner og Landbruksdepartementet ikke skal omfattes av regelverket, mens fylkesmannen i Sør-Trøndelagforeslår at saker med stor regionalpolitisk betydning kan bli behandlet og eventuelt innvilget i medhold av dispensasjonsbestemmelsen. Norges Bondelag har ingen innvendinger mot forslaget til lovtekst, men presiserer at det skal særdeles sterke grunner til for at dispensasjonsbestemmelsen skal tas i bruk. Fylkesmannen i Telemark er positiv til lovforslaget, blant annet fordi det er viktig å sikre likebehandling på tvers av fylkesgrensene. Prior Norge er enig i en klargjøring av hvilke kriterier som må være oppfylt for at konsesjon skal kunne innvilges. Norsvin og fylkesmannen i Telemarker positive til de endringene som foreslås, og Norsk Fjørfelag uttaler at de er positive til forenkling av regelverket som reduserer behovet for bruk av skjønn og dermed gjør saksbehandlingen mindre ressurskrevende. For øvrig har enkelte høringsinstanser generelt gitt uttrykk for at de er positive til de foreslåtte endringene i loven.

Departementets generelle inntrykk er at høringsinstansene er positive til en forenkling av regelverket, og til at produsentene med dette i større grad vil bli likebehandlet. Når det gjelder Dyrevernalliansens forslag om at det bør være et vilkår at reglene i dyrevernloven overholdes for å få innvilget konsesjon, viser departementet til at forslaget til lov § 4, er en «kan-bestemmelse». Dette innebærer at man ikke har rettskrav på konsesjon selv om vilkårene er oppfylt, men at dette er opp til forvaltningens frie skjønn, innenfor de grenser som følger av forvaltningsrettens lære om myndighetsmisbruk. Brudd på dyrevernreglene vil her kunne være et av flere relevant momenter i en skjønnsvurdering av om konsesjon skal gis eller ikke. Departementet ser således ikke behov for å oppstille dette som noe særskilt vilkår i loven.

Departementet ønsker ikke å gi noen generelle unntak fra loven. Virksomheter som kan begrunne et særlig behov for produksjon ut over konsesjonsgrensen, som for eksempel til forskning eller undervisningsformål, kan vurderes i henhold til dispensasjonsbestemmelsen i lovforslagets § 4 annet ledd. Også slike virksomheter må imidlertid som hovedregel drive sin produksjon innenfor de til enhver tid gjeldende grenser for konsesjonsfri drift.

Når det gjelder forslaget om at saker med stor regionalpolitisk betydning bør kunne innvilges i henhold til dispensasjonsbestemmelsen, vises det til at loven skal regulere strukturen innen næringene på nasjonal basis. Ved å åpne for å innvilge konsesjoner basert på regionale forhold, legges det til rette for mindre likebehandling på tvers av fylkesgrensene. Erfaringsmessig skaper ulike vurderinger i de forskjellige fylkene grobunn for misnøye. Departementet mener dessuten prinsipielt at produsentene skal likebehandles og at det skal særlige grunner til for at noen skal bli innvilget en konkurransefordel i forhold til andre. Regionalpolitiske forhold er etter departementets oppfatning ikke slike «særlige grunner» som skal kunne danne grunnlag for innvilgelse av konsesjon.

Departementets lovforslag er i tråd med det forslaget som ble sendt på høring.