4 Regulering av anlegg

4.1 Gjeldende rett

Husdyrkonsesjonsloven regulerer i dag både antall dyr satt inn i produksjon og anleggskapasitet for svine- og fjørfehold, jf. § 2. I St.meld. nr. 19 (1999-2000) Om norsk landbruk og matproduksjon foreslo departementet å oppheve reguleringen av anleggskapasitet. Begrunnelsen som ble angitt var todelt: For det første var reguleringen av anleggskapasitet tidligere et nødvendig grunnlag for å føre kontroll med produksjonsomfanget. I dag gjennomføres kontrollen ved bruk av flere databaserte systemer. For det andre ble det i løpet av 1990-tallet utviklet mer varierte produksjonssystemer (blant annet løsdrift for svin) og produksjonstyper (for eksempel fjørfeslakt med ulike størrelser for nedskjæring, og ikke bare salg av hel kylling). Dette er en ønsket utvikling blant annet ut fra hensyn til dyrevelferd, forbrukerpreferanser og fleksibilitet for produsentene. Denne utviklingen har medført at det er vanskelig å fastsette normer for plasskrav pr. dyr i produksjonen, hvilket ligger til grunn for reguleringen av anleggskapasitet. Flertallet i næringskomiteen ga sin tilslutning til forslaget om å oppheve reguleringen av anleggskapasitet, jf. Innst. S. nr. 167 (1999-2000) Innstilling fra næringskomiteen om norsk landbruk og matproduksjon.

Gjeldende lov § 2 fastslår også konsesjonsplikt for gjenoppføring og restaurering av anlegg. Når det gjelder konsesjonsplikt for gjenoppføring etter for eksempel brann eller naturskade, ble dette innført fordi det ble ansett prinsipielt riktig at loven også skulle omfatte slike saker, jf. Ot.prp. nr. 65 (1980-81). Det ble ansett urimelig om en brann skulle føre til at et nytt anlegg kunne bli oppført uten at saken ble vurdert i relasjon til de formål loven skal tilgodese. I samme proposisjon ble det også foreslått å utvide loven til å gjelde omfattende restaurerings- og reparasjonsarbeider. Dette ble ansett som nødvendig for å hindre at anlegg som normalt skulle ut av produksjon på grunn av sin tilstand, ble restaurert på en slik måte at de nærmest kunne sammenlignes med nybygg.

4.2 Høringsnotatets forslag

I samsvar med departementets forslag i St. meld. nr. 19 (1999-2000) og næringskomiteens innstilling i Innst. S. nr. 167 (1999-2000), var ikke anlegg omfattet av reguleringen i høringsnotatets forslag til ny lov.

Som en konsekvens av at loven ikke lenger skal regulere anlegg, viste departementet til at det er naturlig at konsesjonsplikten for gjenoppføring og restaurering av anlegg også bortfaller. Det innebærer at en konsesjonsinnehaver fritt vil kunne gjenoppføre eller restaurere et produksjonsanlegg på det gårds- og bruksnummer som konsesjonen er knyttet til.

4.3 Høringsinstansenes syn og departementets vurderinger

Dyrebeskyttelsen Norge er kritisk til å oppheve reguleringen av anleggskapasitet. De mener det må føres oversikt over anleggenes kapasitet og at dette må sammenholdes med produksjonstypen. Dette for å forsikre seg om at dyrene som et minimum får den plassen som lovverket pålegger. Norsk Bonde- og Småbrukarlag kan i prinsippet støtte å fjerne reguleringen av anleggskapasitet, men presiserer at de dyrevernmessige utslagene av en slik endring må vurderes nøye. Fjørfebransjens landsforening, fylkesmannen i Hedmark, fylkesmannen i Sogn og Fjordane, fylkesmannen i Vest-Agder, Norges Bondelagog Norsvin har uttalt at de er positive til at anleggsreguleringen oppheves. Dessuten har enkelte høringsinstanser generelt gitt uttrykk for at de er positive til de foreslåtte lovendringene.

Departementet viser til forskrift av 18. februar 2003 nr. 175 om hold av svin og forskrift av 12. desember 2001 nr. 1494 om hold av høns og kalkun. Disse forskriftene stiller krav til dyrerom, tekniske innretninger, utforming av binger, krav til bur og løsdriftssystemer etc. Formålet er å legge til rette for god helse og trivsel hos dyr og sikre at det tas hensyn til dyrenes naturlige behov. Det er således annet regelverk enn husdyrkonsesjonsregelverket som skal ivareta de dyrevernmessige sidene av produksjonen. Dyrene skal følgelig få den plassen de har krav på uavhengig av den foreslåtte endringen i husdyrkonsesjonsloven. Departementet ser etter dette ikke behov for å gjøre noen nærmere dyrevernmessige vurderinger av å oppheve reguleringen av anleggskapasitet.