2 Bakgrunnen for lovforslaget
2.1 Husdyrkonsesjonsloven - en oversikt
Lov om regulering av ervervsmessig husdyrhold ble vedtatt i 1975, da myndighetene fant det nødvendig med en hjemmel for å regulere strukturen i svine- og fjørfeholdet. Bakgrunnen var at utviklingen gikk i retning av mer industripreget husdyrproduksjon innen de mest kraftfôrkrevende produksjonene. Dette ble ansett lite ønskelig både ut fra et landbrukspolitisk synspunkt og ut fra en miljømessig vurdering. Kjernen i loven er at ingen kan «etablere eller drive anlegg for ervervsmessig svine- og fjørfehold med større besetning enn det som i forskrift er fastsatt som grense for konsesjonsfri drift», uten tillatelse fra departementet, jf. lovens § 2. Det samme gjelder utvidelse, gjenoppføring, restaurering, overtakelse eller leie av anlegg for samme formål, jf. bestemmelsens annet punktum.
Frem til 1995 ble det sjelden eller aldri innvilget konsesjon til produksjon ut over konsesjonsgrensene, med unntak for de som hadde produksjon ut over grensen for konsesjonsfri drift før konsesjonsplikten ble innført. For disse ble det lagt til grunn at de som hovedregel skulle få konsesjon tilsvarende det dyretall de hadde før konsesjonsplikten trådte i kraft.
I 1995 fastsatte departementet retningslinjer hvor det ble åpnet for å innvilge konsesjon til å utvide produksjonsomfanget, etter nærmere vilkår, innenfor eksisterende bygningsmasse. Bakgrunnen for endringene var at man ønsket mulighet for en viss strukturrasjonalisering innen de kraftfôrkrevende produksjonene.
Konsesjonsgrensen ble sist hevet i 1995 og antall konsesjonshavere ble redusert fra ca. 1280 til ca. 330. Som følge av de nye retningslinjene som ble innført samme år, har antall konsesjonshavere økt til ca. 500.
Antall brukere med svin eller fjørfe registrert som søkere om produksjonstilskudd pr. 01.01.2003, var ca. 8 125. Av disse er det ca. 7 625 som produserer under grensen for konsesjonsfri drift (ca. 94 %). Disse tallene tyder på at loven, i henhold til dens intensjon, har begrenset utviklingen mot store industrialiserte enheter.
2.2 Behovet for lovregulering
Det er stordriftsfordeler i det kraftfôrbaserte husdyrholdet utover bruksstørrelsene ved gjeldende konsesjonsgrenser. Uten konsesjonsregulering må man derfor på sikt regne med at produksjonen vil samles på få og store industrialiserte enheter. Dette vil rent økonomisk sett kunne gi en gevinst. Potensielle kostnadsreduksjoner målt pr. kg kjøtt er imidlertid relativt begrenset for både svine- og fjørfeproduksjonene, da prisen på kraftfôr på grunn av norsk kornpolitikk er avgjørende for kostnadsnivået. Formålet med husdyrkonsesjonsbestemmelsene er å opprettholde en differensiert bruksstruktur gjennom å fordele de kraftfôrbaserte husdyrproduksjonene med basis i familiejordbruket. Regjeringen anser det fortsatt ønskelig å sikre at produksjonene har tilknytning til vanlig jordbruksdrift for å styrke inntektsgrunnlaget i jordbruket. Det er imidlertid behov for å revidere regelverket for å tilpasse det til den utvikling som har funnet sted i husdyrproduksjonen. Videre er det behov for en generell forenkling for å få et mer brukervennlig regelverk og redusere forvaltningens ressursbruk.
2.3 Høringen
Landbruksdepartementet sendte ut et høringsnotat den 18. november 2002 til følgende adressater med høringsfrist 1. februar 2003:
Arbeids- og administrasjonsdepartementet
Barne- og familiedepartementet
Finansdepartementet
Helsedepartementet
Justisdepartementet
Kommunal- og regionaldepartementet
Miljøverndepartementet
Nærings- og handelsdepartementet
Dyrebeskyttelsen Norge
Dyrevernalliansen
Fagsenteret for fjørfe
Fagsenteret for kjøtt
Fjørfebransjens landsforening
Forbrukerrådet
Fylkesmennene
Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon
Kjøttbransjens Landsforbund
Kommunenes Sentralforbund
NOAH - for dyrs rettigheter
Norges Bondelag
Norges landbrukshøyskole
Norges veterinærhøyskole
Norsk Bonde- og Småbrukarlag
Norsk Fjørfelag
Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning
Norsk Kjøttsamvirke
Norsk landbrukssamvirke
Norsvin
Næringsmiddelbedriftenes landsforening
Omsetningsrådet
Prior Norge
Regjeringsadvokaten
Statens dyrehelsetilsyn
Statens landbruksforvaltning
Statens landbrukstilsyn
Statens nærings- og distriktsutviklingsfond
Veterinærinstituttet
Departementet har mottatt realitetsuttalelser fra følgende instanser:
Arbeids- og administrasjonsdepartementet
Finansdepartementet
Helsedepartementet
Justisdepartementet
Nærings- og handelsdepartementet
Dyrebeskyttelsen Norge
Dyrevernalliansen
Fjørfebransjens landsforening
Fylkesmannen i Finnmark
Fylkesmannen i Hedmark
Fylkesmannen i Hordaland
Fylkesmannen i Møre og Romsdal
Fylkesmannen i Nordland
Fylkesmannen i Nord-Trøndelag
Fylkesmannen i Oppland
Fylkesmannen i Oslo og Akershus
Fylkesmannen i Rogaland
Fylkesmannen i Sogn og Fjordane
Fylkesmannen i Sør-Trøndelag
Fylkesmannen i Telemark
Fylkesmannen i Vestfold
Fylkesmannen i Vest-Agder
Fylkesmannen i Østfold
Kjøttbransjens Landsforbund
Norges Bondelag
Norsk Bonde- og Småbrukarlag
Norsk Fjørfelag
Norsk Kjøttsamvirke
Norsvin
Næringsmiddelbedriftenes landsforening
Omsetningsrådet
Prior Norge
Regjeringsadvokaten
Statens landbruksforvaltning
Statens nærings- og distriktsutviklingsfond
Eggprodusentens interesseklubb
Elverum kommune
Henrik Mørk Eek
Hilde Langsbakken
Nord-Norsk Landbruksråd
Svineprodusenter fra Jæren
Følgende har meddelt at de ikke har merknader: Barne- og familiedepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Forbrukerrådet, Norges veterinærhøyskole og Statens landbrukstilsyn.