2 Bakgrunn

I 2000 fisket den norskregistrerte bomtråleren «Kvitsjøen» utenfor territorialfarvannet, med nederlandsk kaptein og mannskap som ikke oppfylte bostedskravet. På dette grunnlag ble det norske rederiet bøtelagt, men gikk til sak for norske domstoler med påstand om at fiskeriforbudsloven strider mot EØS-avtalens regler om fri bevegelighet for arbeidstakere. Saksøker fikk medhold i byretten, men staten anket og Agder Lagmannsrett satte byrettens dom til side. Begrunnelsen var at EØS-avtalens artikkel 126 begrenser det geografiske virkeområdet til territoriet, som inkluderer landterritoriet og territorialfarvannet.

Rederen anket ikke lagmannsrettens dom, men klaget saken inn for EFTAs overvåkningsorgan (ESA). ESA har i en grunngitt uttalelse av 2. april 2004 konkludert med at det norske nasjonalitets- og bostedskravet strider mot EØS-avtalens artikkel 28 om fri bevegelighet for arbeidstakere, og artiklene 1 og 4 i rådsdirektiv EØF/1612/68. ESA ba norske myndigheter innrette seg etter uttalelsen innen en fastsatt frist.

I sin korrespondanse med ESA har Norge prinsipalt hevdet at fiskeripolitikk og ressursforvaltning faller utenfor EØS-avtalens saklige virkeområde. Dette innebærer at ressursforvaltning, reguleringer, kvoter, strukturpolitikk og regler for utøvelse av fiske ikke reguleres av avtalen. Dette er ikke bestridt av ESA. Imidlertid har ESA ikke akseptert Norges argumentasjon om at retten til å stille krav om statsborgerskap og/eller krav om bosted i Norge er en del av den fiskeripolitikken som ligger utenfor EØS-avtalens saklige virkeområde.

ESA har vist til at fri bevegelighet for arbeidstakere er en av de grunnleggende friheter som EØS-avtalen bygger på, og at nasjonalitetskrav er direkte diskriminering i strid med denne friheten. Videre mener ESA at EØS-avtalen også er til hinder for å stille bostedskrav fordi dette er indirekte diskriminering som ikke er rettferdiggjort.

Mens EØS-avtalens regler om etablering og kapitalbevegelser inneholder spesifikke unntak for utlendingers adgang til å eie og drive norske fiskefartøyer, gjelder det ikke noe tilsvarende unntak for ansettelse på norske fiskefartøyer. Etter ESAs oppfatning gjengitt i den grunngitte uttalelsen har Norge heller ikke kunnet vise til at den norske lovgivningen kan begrunnes i andre hensyn som EØS-avtalen anerkjenner. Når det gjelder EØS-avtalens geografiske virkeområde ga ESA uttrykk for at man ikke var enig i den tolkning norske myndigheter legger til grunn. Imidlertid er nasjonalitetskravet etter ESAs syn i alle tilfelle ulovlig, da det også gjelder fiske i norsk territorialfarvann, hvor det ikke er uenighet mellom ESA og Norge om at EØS-avtalen får anvendelse.

Norge står etter den grunngitte uttalelsen 2. april 2004 overfor valget mellom å stå fast på dagens lovgivning, eller endre loven slik at både nasjonalitets- og bostedskravet avskaffes, eller velge en mellomløsning ved å endre loven delvis slik at bare kravet til norsk statsborgerskap bortfaller, mens en form for bostedskrav opprettholdes.