11 Økonomiske og administrative konsekvenser

11.1 Innledning

Det følger av mandatet at utvalget skal «klargjøre de økonomiske, administrative og andre vesentlige konsekvenser av sine forslag». På grunn av den relativt knappe tidsrammen utvalget ble gitt, har det vært begrenset med tid til å utrede disse aspektene. Utvalget har for eksempel ikke hatt anledning til å be om innspill fra relevante aktører om hvilke økonomiske og administrative konsekvenser de anbefalte tiltakene vil kunne få. Utvalget ønsker imidlertid likevel å komme med enkelte betraktninger om de ventede konsekvensene.

Tiltakene utvalget anbefaler har til hensikt å sikre at all maktmiddelbruk fra politiet er forsvarlig, nødvendig og forholdsmessig. Som en følge av dette skal barn og sårbare grupper gis et særlig vern mot politiets maktbruk. Anbefalingene bygger på en grunntanke om at systematisk registrering og tverretatlig kompetansedeling, sammen med ny forskning, skal samle relevant kunnskap og danne grunnlaget for videre læring og utvikling. Økt kompetanse og ny kunnskap skal bidra til nyansert maktmiddelbruk, i et så lavt omfang som mulig, men uten at det går på bekostning av politiets evne til å beskytte borgerne. Anbefalingene skal videre bidra til å opprettholde og befeste publikums høye tillit til norsk politi.

Etter utvalgets vurdering vil de foreslåtte tiltakene i all hovedsak kunne håndteres innenfor sektorenes eksisterende budsjettrammer, med enkelte unntak.

11.2 Valg av bevæpningsmodell

Utvalgets flertall anbefaler å innføre permanent bevæpning av politiet i Norge. Mindretallet anbefaler derimot å videreføre dagens modell. Se flertallets og mindretallets vurderinger i kapittel 9.2 og 9.3. Etter utvalgets samlede vurdering vil innføring av generell bevæpning ikke medføre økonomiske merkostnader av betydning. Som nevnt i kapittel 5.12 og 10.5, er utvalget av den oppfatning at dagens politiutdanning og vedlikeholdstrening tilfører innsatspersonellet tilstrekkelig kompetanse, og at det er ikke behov for å bevilge midler eller fatte andre tiltak for å forbedre denne. Dette gjelder også dersom politiet skulle være permanent bevæpnet. Siden ordensstyrken allerede har personlig våpen og verneutstyr, utløser heller ikke permanent bevæpning nevneverdige merkostnader. Etter utvalgets vurdering vil heller ikke videreføringen av dagens bevæpningsmodell innebære merkostnader eller andre administrative konsekvenser, utover de konsekvenser som knytter seg til de øvrige tiltakene som anbefales av utvalget.

11.3 Etableringen av et «maktmiddelråd»

Anbefalingen om å etablere et maktmiddelråd, som beskrevet i kapittel 10.8, er utvalgets mest kostnadskrevende forslag. Utvalget har valgt å komme med overordnede anbefalinger om hvilken kompetanse maktmiddelrådet bør ha, samt om hvordan rådet bør være sammensatt. Utvalget har imidlertid valgt å være tilbakeholdne med å gi detaljerte føringer, noe som også gjør det vanskelig å beregne økonomiske og administrative konsekvenser, på grunn av uvisshet om eventuell dimensjonering, medlemssammensetning, stillingsbrøker og møtefrekvens. Utvalget ser for seg et sekretariat bestående av to heltidsansatte medlemmer, og et råd bestående av fem til syv medlemmer, med én utpekt rådsleder. Møtefrekvens vil avhenge av rådets kompetanse og oppgaveportefølje, og det er derfor vanskelig å si noe konkret om dette. Det kan for eksempel tenkes en løsning hvor rådsleder har et engasjement med en stillingsbrøk på 0,5, og at de øvrige rådsmedlemmene har en tilsvarende brøk på 0,2. Etter utvalgets syn bør rådet består av representanter fra forskjellige aktører, se omtale i kapittel 10.8, noe som gjør at rådsmedlemmene i utgangspunktet bare bør engasjeres på deltid. Det må også antas at det må budsjetteres med noe reising, primært for å legge til rette for deltakelse i rådet for aktører fra hele landet. Sekretariatet må imidlertid lokaliseres på et fast sted, gjerne knyttet til et allerede eksisterende organ, for eksempel Politihøgskolen.

Dersom rådet gis ansvar for evalueringer og utredninger som i dag gjennomføres av andre organer, som midlertidig sammensatte utvalg og faggrupper, kan det ventes at rådet vil kunne ha en avlastende effekt på budsjettposter som i dag ligger til andre offentlige virksomheter. Som det fremgår av kapittel 10.8, er utvalget av den oppfatning at et maktmiddelråd kan tilføre politiet og samfunnet en merverdi, blant annet ved sin tillitsskapende effekt. Utvalget ser det ikke som usannsynlig at god bruk av maktmiddelrådet på sikt kan bidra til andre ressursbesparelser.

11.4 Andre tiltak

I kapittel 10 anbefaler utvalget andre tiltak vedrørende politiets maktmiddelbruk. Etter utvalgets vurdering kan samtlige av tiltakene, utenom etableringen av et maktmiddelråd, gjennomføres uten vesentlige økonomiske eller administrative konsekvenser.

I kapittel 10.2 anbefaler utvalget å endre politiloven § 6 for å fremheve hensynet til barnets beste. Det rettslige grunnlaget er allerede utredet av Norges institusjon for menneskerettigheter, samt omtalt i denne rapporten, se kapittel 4.4.2. Utvalget har imidlertid forståelse for at det fortsatt vil være behov for departementet å gjøre et ytterligere utredningsarbeid før forslag fremmes for Stortinget. Dette er riktignok merarbeid som kan gjøres innenfor dagens budsjettrammer.

I kapittel 10.3 anbefaler utvalget en overordnet gjennomgang av regelverket om politiets maktmiddelbruk, samt utredning av om det bør foretas endringer i dagens regulering av politiets maktbruk i nødvergesituasjoner. Begge deler kan etter utvalgets syn gjøres innenfor dagens budsjettrammer.

I kapittel 10.4 anbefaler utvalget at det skal foretas en ny vurdering av spyttbeskytter som maktmiddel etter at den helsefaglige vurderingen foreligger. Dersom spyttbeskytter fortsatt skal brukes, bør det gis nye regler i instruksverket om slik bruk, som setter en høy terskel. Etter utvalgets syn er det ingen grunn til å tro at tiltaket vil medføre økonomiske eller administrative konsekvenser av betydning, annet enn at dagens praksis eventuelt må korrigeres.

I kapittel 10.5 anbefaler utvalget at Politihøgskolen skal vurdere om det er plass i politiutdanningen til økt fokus på håndteringen av barn og sårbare grupper, mer scenariobasert trening i håndteringen av barn og sårbare grupper, økt antall timer i skytesimulator, og om elementer fra MAP-programmet, som omtalt i kapittel 7.18, kan tas inn i politiutdanningen. Politihøgskolens vurderinger i seg selv vil ikke få økonomiske og administrative konsekvenser av betydning. Dersom forslagene følges opp, vil de kunne få enkelte administrative konsekvenser, blant annet ved at ressursene på Politihøgskolen må omprioriteres noe. Utvalget har i utgangspunktet vurdert det dithen at det ikke er behov for innkjøp av flere simulatorer. Utvalget er imidlertid åpne for dette, eller innkjøp av annet relevant utstyr til den scenariobaserte treningen, dersom Politihøgskolen mener dette er nødvendig.

I kapittel 10.6 anbefaler utvalget at Politihøgskolen vurderer om det er rom for økt fokus på håndteringen av barn og sårbare grupper i vedlikeholdstreningen, samt om det i større grad bør trenes på scenariobasert håndtering av barn og sårbare grupper, og om elementer fra MAP-programmet bør tas inn i vedlikeholdstreningen. Etter utvalgets vurdering vil ikke tiltakene få økonomiske og administrative konsekvenser av betydning.

I kapittel 10.7 anbefaler utvalget en rekke konkrete tiltak for å forbedre registreringen og rapporteringen av politiets maktmiddelbruk. Etter utvalgets vurdering kan dette i stor grad gjøres ved å videreutvikle ordningene som allerede eksisterer i dag. Utvalget er positive til den nye applikasjonen, og mener at arbeidet med denne kan videreføres. Utvalget har ikke fått opplyst at det er behov for bevilgning av midler eller andre tiltak for at registreringen og rapporteringen skal bli så god som utvalget ønsker. Utarbeidelse av årsrapport vil medføre noe merarbeid for Politidirektoratet, men etter utvalgets syn kan dette gjøres innenfor gjeldende budsjettrammer.

I kapittel 10.9 anbefaler utvalget flere konkrete tiltak for å styrke samarbeidet mellom politi og psykiatri. Dette er tiltak som har til hensikt å bedre samhandlingen mellom etatene, samt å bidra til bedre tverretatlig læring. Etter utvalgets syn kan de foreslåtte tiltakene gjennomføres innenfor gjeldende budsjettrammer. Tiltakene vil kunne få enkelte administrative konsekvenser. Dette gjelder kanskje særlig opprettelsen av et fast forum for kompetanseoverføring mellom helsevesenet og politiet i hvert politidistrikt, og etableringen av lokale samarbeidsrutiner. Begge deler vil innebære at enkelte ressurser i distriktene må omprioriteres.

I kapittel 10.10 anbefaler utvalget at Justis- og beredskapsdepartementet og/eller Politidirektoratet sørger for at det forskes på flere konkrete tema knyttet til politiets maktmiddelbruk og bevæpning. Utvalget er positiv til at det bevilges nye midler til dette, men mener også at dette er tema som kan prioriteres innenfor dagens budsjettrammer.