3 Den videre fremstillingen

I tråd med mandatet har denne rapporten sin hovedvekt i en presentasjon av relevant, nytt kunnskapsgrunnlag, sammen med utvalgets vurdering av dette. For utvalget har det imidlertid også vært sentralt å beskrive hva som er gjeldende rett og gjeldende praksis på området. I det innledende kapittelet om gjeldende rett beskrives rettsreglene som regulerer når politiet kan bruke de forskjellige maktmidlene, men også gjeldende rett om hvilken tilgang politiet har til maktmidlene, herunder spørsmålet om bevæpning. I kapittel 5 om gjeldende praksis gjøres det rede for hvordan politiet har operasjonalisert gjeldende rett. Det er til dels en flytende overgang mellom hva som regnes som gjeldende rett og gjeldende praksis. Hensikten med kapitlene er at de samlet skal gi en oversikt over hvordan situasjonen er i dag, som et nødvendig bakteppe for vurderingen av det nye kunnskapsgrunnlaget. NOU 2017:9 er også en sentral del av bakteppet, jf. mandatet. Bevæpningsutvalgets utredning omtales i kapittel 6.

Det nye kunnskapsgrunnlaget beskrives i kapittel 7. Utvalget har tatt utgangspunkt i kunnskapsgrunnlaget som ble fremlagt i NOU 2017:9, og har forsøkt å oppdatere dette. Av kapasitetshensyn har utvalget imidlertid ikke hatt mulighet til å studere alle de samme kildene som Bevæpningsutvalget, og innenfor enkelte tema har utvalget valgt å se til andre kilder. I tillegg har utvalgsleder gjennomført to spørreundersøkelser. Resultatene fra undersøkelsen kommenteres i kapittel 7.2.2 og 7.13. Erfaringer fra andre land omtales i kapittel 8.

I kapittel 9 beskrives de alternative bevæpningsmodellene. Her beskrives modellene utvalget anbefaler, men også modellene utvalget har vurdert, men som ikke anbefales fulgt opp. I vurderingen av modellene har utvalget delt seg i et flertall og et mindretall. Begge fraksjonenes vurderinger fremgår av kapittel 9.2 og 9.3.

I kapittel 10 beskrives utvalgets øvrige anbefalinger om tiltak knyttet til politiets maktmiddelbruk. Dette er tiltak som anbefales uavhengig av bevæpningsmodellene.

I kapittel 11 gjøres det rede for økonomiske og administrative konsekvenser av utvalgets anbefalinger.

Det vises fortløpende til kilder og referanser i fotnoter. Der kilden til informasjon er utførlig omtalt i teksten, er det ikke lagt inn henvisning til kilden i fotnote. I fotnotene brukes forkortelsene ibid. (ibidem, på samme sted) og l.c. (loco citato, på nevnte sted) gjennomgående. I kapittel 12 er det ført litteraturliste.