2 Hovedprioriteringer i budsjettet

2.1 Innledning

Regjeringens politikk bygger på rettferdighet og fellesskap. De offentlige velferdsordningene skal fornyes og utvikles, og Regjeringen vil bidra til et arbeidsliv der alle kan delta. Det legges til rette for verdiskaping og utvikling i hele landet. Det offentliges ansvar og rolle innen de sentrale velferdsoppgavene som helse, omsorg og utdanning skal styrkes. Disse målsettingene følges aktivt opp i budsjettforslaget for 2010.

Regjeringen prioriterer å styrke fellesskapet framfor skattelette. Budsjettforslaget for 2010 preges av kvalitetsheving og økt omfang av de brede fellesskapsløsningene innen helse, omsorg, skole og barnehage. Forskjellene i levekår utjevnes. Innsatsen for samferdsel, miljø, utvikling og forskning økes betydelig.

Det fremmes en rekke forslag om økte bevilgninger for å styrke innsatsen innenfor ulike deler av helsesektoren. Bevilgningene til helseforetakene økes for å legge til rette for økt aktivitet og for å fullføre innføringen av ny inntektsfordeling mellom de regionale helseforetakene. Tiltakene på rusfeltet styrkes og Omsorgsplan 2015 følges opp med bl.a. forslag om investeringstilskudd til flere nye sykehjemsplasser og omsorgsboliger.

Regjeringens barnehagesatsing har gitt resultater. Fra 2009 er det innført en lovfestet rett til barnehageplass, og i september 2009 rapporterte fylkesmennene at kommunene hadde gitt tilbud om plass til alle barn med rett til barnehageplass. I 2010-budsjettet foreslås det økte utgifter for å legge til rette for 7 200 nye barnehageplasser. Det tilsvarer forventet økt etterspørsel etter barnehageplass som følge av demografiske endringer og redusert foreldrebetaling. Foreldrebetalingen for barnehageplass reduseres reelt ved at maksimalprisen videreføres nominelt uendret fra 2009 til 2010, og det legges opp til at foreldrebetalingen skal holdes på det samme nominelle nivået fram til maksimalprisen tilsvarer 1 750 2005-kroner. Satsingen på fellesskolen fortsetter med et høyt nivå på bevilgningene. Undervisningstimetallet utvides med én uketime, fordelt på 1.-7. trinn, og det innføres et tilbud om åtte uketimer gratis leksehjelp, fordelt på 1.-4. trinn. I rentekompensasjonsordningen for skole- og svømmeanlegg legges det opp til å kunne gi tilsagn om rentekompensasjon for investeringer innenfor en ramme på 2 mrd. kroner i 2010.

Kommunesektoren har ansvaret for sentrale velferdstjenester. En sterk og sunn kommuneøkonomi er en forutsetning for et godt velferdstilbud i hele landet. Regjeringen har prioritert kommuneøkonomien i sine tidligere budsjettforslag, og dette følges også opp i 2010-budsjettet. Kommunesektorens frie inntekter foreslås økt reelt med 4,2 mrd. kroner, og sektorens samlede inntekter øker reelt med om lag 8 mrd. kroner.

Forskjellene i samfunnet skal reduseres. Regjeringen foreslår økte bevilgninger på til sammen vel 1 mrd. kroner til målrettede tiltak for å redusere fattigdom i 2010. Dette innebærer at bevilgningene til tiltak mot fattigdom er økt nominelt med snaut 4,3 mrd. kroner i perioden 2006-2010. Forskjellene i levekår utjevnes blant annet gjennom økt støtte til minstepensjonister og bostøttemottakere. Forslag om økte utgifter til tiltak på rusfeltet og for å bedre tilbakeføringen av innsatte og domfelte til samfunnet bidrar også til å utjevne forskjeller.

Regjeringen vil legge til rette for økt verdiskaping og utvikling i hele landet. Den økonomiske veksten må forenes med en bærekraftig utvikling. For å nå disse målene foreslås bevilgningene til forskning og utvikling økt. I tillegg foreslås det en ytterligere økning av kapitalen i Fondet for forskning og nyskaping med 5 mrd. kroner. Det foreslås en sterk vekst i bevilgningene til veg og jernbane fra det høye nivået i saldert budsjett 2009.

Regjeringen legger til rette for en framtidsrettet næringsutvikling. Innsatsen innen forskning og innovasjon styrkes blant annet gjennom forslag om en ny tilskuddsordning til utvikling av miljøteknologi. Regjeringens maritime strategi og reiselivsstrategien følges opp. Jordbruksavtalen for 2010 gir grunnlag for en videre positiv utvikling i næringen. Energisektoren prioriteres gjennom satsing på fornybare energikilder og utvikling av teknologi for karbonfangst- og lagring.

Budsjettforslaget har en klar og framtidsrettet miljøprofil. Det foreslås økte bevilgninger til CO₂-håndtering på Kårstø og Mongstad og til kjøp av klimakvoter for å oppfylle Kyoto-avtalen. Klimaforliket i Stortinget og Regjeringens varslede satsing på tiltak mot avskoging og skogforringelse i utviklingsland følges opp. Kapitalen i Grunnfondet for fornybar energi og energieffektivisering foreslås økt med 5 mrd. kroner for å legge til rette for klimavennlig omlegging av energibruk. I tillegg foreslås bevilgningene på Miljøverndepartements budsjett økt til en rekke miljøtiltak i Norge, herunder til kulturminner, bevaring av naturens mangfold og friluftsliv. Arbeidet med omleggingen av bilavgiftene i mer miljøvennlig retning fortsetter ved at det foreslås justeringer i CO₂-komponenten som gir sterkere incentiv til å kjøpe biler med lave CO₂-utslipp.

I 2010-budsjettet har Regjeringen lagt vekt på å følge opp flere sentrale politikkområder i tråd med regjeringspartienes politiske plattform fra Soria Moria. Regjeringens hovedprioriteringer i 2010-budsjettet er helse, omsorg, skole og barnehage, tiltak for å bekjempe fattigdom og økte bevilgninger til forskning, veg, jernbane og innsatsen for miljøet.

Nedenfor omtales følgende hovedsaker for Regjeringen:

• Helse- og omsorgsformål, herunder økte bevilgninger til helseforetakene, Omsorgsplan 2015 og tiltak på rusfeltet.

• Kvalitet i skolen.

• Framtidsrettet miljøprofil.

• Forskning og høyere utdanning.

• Styrket kommuneøkonomi.

• Tiltak for arbeid, næringslivet og distriktene.

• Lavere pris og bedre kvalitet i barnehagene.

• Innvandring og integrering.

• Samferdselstiltak og oppfølging av Nasjonal transportplan 2010-2019.

• Gjennomføring av Kulturløftet.

• Tiltak mot fattigdom.

• Politiet og kriminalomsorgen.

2.2 Helse- og omsorgsformål

Helse- og omsorgstilbudet har stor betydning for den enkeltes levekår og livsutfoldelse, og er en hovedforutsetning for et godt samfunn. Regjeringens politikk bygger på fellesskapsløsninger. Målet er et helhetlig og sammenhengende tjenestetilbud, tilpasset den enkeltes behov.

Regjeringen legger fram et budsjettforslag for 2010 som innebærer en betydelig satsing på helse- og omsorgssektoren. Korrigert for engangsbevilgninger i 2009 foreslås det å øke de økonomiske rammene til helseforetakene i 2010, og det foreslås en betydelig satsing på samhandlingstiltak i tråd med St.meld. nr. 47 (2008- 2009) Samhandlingsreformen. Videre foreslås det å øke bevilgningene til rusfeltet og omsorgstjenesten, herunder gjennom investeringstilskuddet til sykehjem og omsorgsboliger. Regjeringen foreslår å heve aldersgrensen for gratis helsetjenester under egenandelstak 1 fra 12 til 16 år, og å innføre en automatisk frikortordning.

Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til helseforetakene slik at flere pasienter kan få behandling. Ut over generell pris- og lønnsjustering, foreslås det bevilget 1 452 mill. kroner mer til drift av helseforetakene i 2010, sammenliknet med saldert budsjett 2009:

• Budsjettforslaget legger til rette for en gjennomsnittlig vekst i pasientbehandlingen med om lag 1,3 pst. på nasjonalt nivå i 2010, i forhold til anslått nivå for 2009. Når det gjelder poliklinisk behandling legger budsjettforslaget til rette for en aktivitetsvekst på 2,5 pst. i 2010. Dette understøtter målet om høyere prioritering av psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling. Under ordningen med innsatsstyrt finansiering legges det til rette for en aktivitetsvekst på 1,2 pst.

• Det foreslås en utgiftsøkning på 525 mill. kroner for å fullføre innføringen av ny inntektsfordeling i tråd med anbefalingene i Magnussen-utvalgets innstilling (NOU 2008:2). Dette innebærer at Helse Sør-Øst RHF, som ellers ville tapt på omleggingen, ikke får redusert sine inntekter.

Det foreslås inntil 250 mill. kroner i investeringslån til Helse Sør-Øst til kjøp av tomt på Gullaug i Lier kommune. Videre foreslås det bevilget 65 mill. kroner i investeringslån til bygging av nytt lokalsykehus i Vesterålen.

I Omsorgsplan 2015 har Regjeringen lagt fram planer for å møte dagens og framtidens omsorgsutfordringer. Det foreslås en samlet bevilgningsøkning til tiltak under Omsorgsplan 2015 på 320 mill. kroner i 2010, knyttet til utbygging av heldøgns omsorgsplasser, forskning og kompetanseoppbygging. Det foreslås at det kan gis tilsagn om investeringstilskudd til 2 500 boenheter i 2010, med en samlet tilsagnsramme på 1 347 mill. kroner og en bevilgningsøkning i 2010 på 270 mill. kroner.

Samhandlingsreformen skal bidra til koordinerte tjenester og til å svare på utfordringene blant annet knyttet til demografisk utvikling og livsstilssykdommer. Regjeringen foreslår at det bevilges 273 mill. kroner til oppfølging av reformen i 2010, hvorav 230 mill. kroner bevilges som frie inntekter til kommunene.

Opptrappingsplanen for rusfeltet skal bidra til at rusmiddelavhengige tilbys den hjelp, behandling og rehabilitering de har behov for. Samtidig skal det rusforebyggende arbeidet styrkes. Bevilgningene til å følge opp opptrappingsplanen foreslås økt med 150 mill. kroner i 2010, hvorav 42 mill. kroner er knyttet til tverrfaglig spesialisert behandling, legemiddelassistert rehabilitering og ambulante team i spesialisthelsetjenesten. I tillegg legger økte overføringer til kommunene og helseforetakene grunnlag for ytterligere utbygging av tjenestetilbudet på rusfeltet.

Regjeringen foreslår å heve aldersgrensen for gratis helsetjenester under egenandelstak 1 fra 12 til 16 år. Egenandelstak 1 omfatter blant annet utgifter til legehjelp og legemidler på blå resept. Det foreslås også å innføre en automatisk frikortordning i 2010. Dette medfører at den enkelte bruker vil få tilsendt frikort når egenandelstak 1 er nådd, og eventuelle utlegg over taket vil bli refundert. Dette fører til at flere brukere vil få realisert sine refusjonsrettigheter.

2.3 Kvalitet i skolen

Grunnopplæringen skal være av høy kvalitet. Selv om grunnopplæringen i Norge i dag har mange gode sider, mener Regjeringen at det er behov for styrket innsats på flere områder.

Regjeringen foreslår å utvide undervisningstimetallet med én uketime fordelt på 1. til 7. trinn fra høsten 2010. Flere undervisningstimer skal gi bedre læring og utvikling av grunnleggende ferdigheter. For å bidra til bedre læring gjennom tidlig innsats, foreslår Regjeringen også å innføre et tilbud om åtte uketimer gratis leksehjelp fordelt på 1. til 4. trinn. Regjeringen foreslår å bevilge 241 mill. kroner til utvidet undervisningstimetall og gratis leksehjelp.

For å være rustet til arbeidsliv og eventuell videre utdanning, bør alle ha fullført videregående opplæring. Det er bare om lag 70 pst. av elevene som oppnår studie- eller yrkeskompetanse etter fem år i videregående opplæring. Regjeringen foreslår en bevilgningsøkning på 53 mill. kroner i 2010 til tiltak for å bedre fullføringsandelen, blant annet til tiltak rettet mot elever med svake resultater på kartleggingsprøver og til utprøving av et nytt praktisk fag på ungdomstrinnet.

Det er et stort rehabiliteringsbehov på skoleanleggene, noe som kan påvirke arbeidsmiljøet og læringsutbyttet til elevene negativt. Regjeringen foreslår derfor å øke investeringsrammen for rentekompensasjonsordningen for skole- og svømmeanlegg med ytterligere 2 mrd. kroner i 2010. Forslaget til bevilgningsøkning i 2010 er 28 mill. kroner.

Regjeringen vil at alle barn som ønsker det, skal få et kulturskoletilbud av god kvalitet til rimelig pris. Regjeringen foreslår å bevilge 40 mill. kroner i 2010 som et øremerket statlig stimuleringstilskudd til forsøk med ulike modeller for kulturtilbud og kulturskoletilbud på 1. til 4. trinn. Tilbudet skal gis etter skoletid eller i skolefritidsordningen (SFO). Kulturskolesatsingen er en del av Kulturløftet II.

Regjeringen forventer at det også i 2010 vil være krevende å sikre et tilstrekkelig antall lærlingplasser. Det foreslås derfor at den midlertidige økningen i tilskuddet til lærebedrifter videreføres også i 2010. Regjeringen foreslår å bevilge 190 mill. kroner til økt tilskudd til lærebedrifter gjennom rammetilskuddet til fylkeskommunene. Regjeringen foreslår også å videreføre økningen i bevilgningen til lærlinger med særskilte behov med 10 mill. kroner.

2.4 Miljøprofilen i statsbudsjettet for 2010

Regjeringen fortsetter den betydelige satsingen på miljø i statsbudsjettet for 2010. Regjeringens miljøsatsing kommer til uttrykk på mange departementers budsjetter. Regjeringens viktigste prioriteringer på miljøområdet i 2010 er tiltak mot avskoging i u-land, jernbaneinvesteringer, miljøteknologi, CO₂-håndtering, fornybar energi og energieffektivisering.

Regjeringen foreslår å øke bevilgningene til klima- og skogsatsingen i utviklingsland med om lag 650 mill. kroner, fra 1,5 mrd. kroner i saldert budsjett 2009 til drøyt 2,1 mrd. kroner i 2010. I tillegg foreslås en tilsagnsfullmakt på 1,4 mrd. kroner. Tiltak mot avskoging kan gi store og kostnadseffektive reduksjoner i utslippene av klimagasser. Som en del av skogsatsingen har Regjeringen gitt uttrykk for at den er villig til å bidra med inntil én mrd. USD til det brasilianske Amazonas-fondet fram til 2015. Størrelsen på det norske bidraget er avhengig av hvor godt Brasil lykkes med å redusere avskogingen.

Som oppfølging av St.meld. nr. 16 (2008-2009) Nasjonal transportplan 2010-2019 foreslås det økte bevilgninger til jernbane over Samferdselsdepartementets budsjett. Bevilgningene til Jernbaneverket foreslås økt nominelt med om lag 1,3 mrd. kroner fra saldert budsjett 2009 til 8,4 mrd. kroner i 2010. I tillegg foreslår Regjeringen å videreføre det høye nivået på bevilgningen til kjøp av persontransport med tog på om lag 1,7 mrd. kroner. Bevilgningene til jernbaneformål skal bidra til at transportbrukerne får et godt jernbanetilbud. Regjeringen ønsker at jernbanen skal være en miljøriktig og god transportløsning for både personer og gods. Sikkerhet og driftsstabilitet i togtrafikken har høyeste prioritet.

Over Nærings- og handelsdepartementets budsjett foreslås det 100 mill. kroner til en tilskuddsordning for økt satsing på miljøteknologi. Ordningen skal administreres av Innovasjon Norge. Støtten forutsettes gitt som tilskudd til bedrifter i tidlig fase, større bedriftsetableringer og pilot- og demonstrasjonsprosjekter. Satsingen skal bidra til å fremme forretningsutvikling som i neste omgang styrker norsk industris konkurranseevne på lengre sikt. Det overordnede formålet med satsingen er å stimulere til flere prosjekter innen miljøteknologi.

Regjeringen ønsker at Norge skal være et foregangsland på CO₂-håndtering. Teknologi for CO₂-håndtering vil være et av de viktigste virkemidlene i kampen mot global oppvarming, og Regjeringen vil bidra til teknologiutvikling og reduserte rensekostnader gjennom realisering av prosjekter for fangst, transport og lagring av CO₂. Over Olje- og energidepartementets budsjett foreslås det for 2010 bevilget totalt 3 281 mill. kroner til arbeid med CO₂-håndtering på Mongstad, fangst- og lagring av CO₂, integrasjonsløsning på Kårstø og drift av Gassnova SF som ivaretar statens interesser knyttet til CO₂-håndtering. I tillegg foreslås det bevilgninger på til sammen i overkant av 180 mill. kroner til CLIMIT-programmet i 2010, en økning på om lag 30 mill. kroner fra 2009. CLIMIT er et nasjonalt program for forskning, utvikling og demonstrasjon av teknologier for CO₂-håndtering. Videre foreslås bevilgningen på 20 mill. kroner til arbeid med CO₂-håndtering internasjonalt videreført fra 2009. Samlet sett innebærer dette at det foreslås om lag 3 481 mill. kroner til ulike tiltak for CO₂-håndtering over Olje- og energidepartementets budsjett for 2010. Det er 1 556 mill. kroner mer enn i saldert budsjett 2009.

Grunnfondet for fornybar energi og energieffektivisering foreslås økt med 5 mrd. kroner i 2010, fra 20 mrd. kroner til 25 mrd. kroner. Avkastningen fra dette fondet vil være 756 mill. kroner i 2010, og økningen i fondskapital vil føre til at avkastningen øker til om lag 1 mrd. kroner i 2011. Avkastningen overføres til Energifondet som forvaltes av Enova. Midlene fra Energifondet brukes til å fremme miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon, samt energieffektivisering.

Regjeringen foreslår en bevilgningsøkning på 300 mill. kroner til forskning og utvikling på fornybare energikilder og karbonfangst- og lagring. Dette er det tredje trinnet i oppfølgingen av klimaforlikets punkt 4.6 Forskning på fornybar energi, der 70 mill. kroner ble bevilget i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2008 og 300 mill. kroner ble bevilget i statsbudsjettet for 2009. I tilegg ble 75 mill. kroner bevilget til klimaforskning og forskning og utvikling av fornybar energi, med hovedvekt på havvindmøller, gjennom tiltakspakken for arbeid i 2009. Regjeringen foreslår at midlene fordeles på flere departementer, hvorav de største bevilgningsøkningene er over Olje- og energidepartementets og Kunnskapsdepartementets budsjetter med henholdsvis 162 og 65 mill. kroner.

Regjeringen foreslår i tillegg å bevilge 50 mill. kroner til annen klimaforskning. Dette omfatter etableringen av et internasjonalt klimaforskningssenter i Bergen, økte bevilgninger til forskningsprogrammet NORKLIMA, norsk kontingent i nordisk toppforskningsprogram, og midler til sekretariatet i Klima21.

Budsjettforslaget for Miljøverndepartementet i 2010 er på om lag 4,3 mrd. kroner. Dette er en økning på nesten 370 mill. kroner i forhold til saldert budsjett 2009, når det korrigeres for den ettårige økningen på 200 mill. kroner til kulturminnefondet i 2009. Miljøverndepartementet har en koordinerende rolle i klimaarbeidet, og det foreslås en økning på 45 mill. kroner til klimatiltak over Miljøverndepartementets budsjett. Bevilgningene til bevaring av naturens mangfold og friluftsliv foreslås økt med nær 146 mill. kroner til blant annet forvaltning av verneområder, handlingsplaner for truede arter, gjennomføring av ordningene for prioriterte arter og utvalgte naturtyper i ny naturmangfoldlov og verdiskapingsprogrammet på naturområdet. Bevilgningene til miljøforskning foreslås økt med 32,7 mill. kroner. Det foreslås også å øke bevilgningene til opptrappingsplanen for fredede kulturminner og kulturmiljøer med 20 mill. kroner i 2010.

Gamle skipsvrak kan utgjøre en betydelig forurensningsfare, og i 2010 foreslår Regjeringen at det bevilges 106,5 mill. kroner over Fiskeri- og Kystdepartementets budsjett for å dekke kostnader til fjerning av vraket av krysseren Murmansk. I tillegg fremmes det forslag om en bevilgning på 630 mill. kroner til å forberede hevingen av ubåtvraket U-864 utenfor Fedje.

I 2009 er bevilgningsnivået til oljevernberedskap 122 mill. kroner høyere enn i 2005. Regjeringen foreslår å videreføre dette nivået også i 2010. I tillegg foreslås det å øke bevilgningen til slepebåtberedskap med 127 mill. kroner. Dette innebærer en økning av beredskapen i Nord-Norge til tre slepefartøy på helårsbasis under Fiskeri- og kystdepartementet, og etablering av en statlig slepebåtberedskap på Sørlandet bestående av ett døgnbemannet slepefartøy.

Over Landbruks- og matdepartementets budsjett foreslås det en bevilgning på 25 mill. kroner i 2010 til oppfølging av stortingsmeldingen om klimautfordringene i landbruket. Bevilgningen vil bli fordelt på tiltak innenfor skog, trebruk, bioenergi, biogass og klimagassregnskapet for landbruket.

For 2010 foreslås det en bevilgning på 1 220 mill. kroner til kjøp av klimakvoter og en fullmakt til å inngå avtaler om kjøp av klimakvoter på 3 700 mill. kroner. Til kjøp av klimakvoter for statsansattes internasjonale tjenestereiser med fly, foreslås det en bevilgning på 10 mill. kroner.

Kvotesystemet for klimagasser og CO₂-avgiften er de sentrale sektorovergripende virkemidlene i klimapolitikken. For å bidra til reduserte CO₂-utslipp har Regjeringen gjennomført flere endringer i CO₂-avgiften. Regjeringen har også lagt om bilavgiftene i mer miljøvennlig retning. CO₂-utslippene fra nye personbiler er redusert fra 177 g/km i 2006 til 152 g/km i perioden januar-august 2009. Regjeringen vil fortsette å bruke avgifter for å fremme miljøvennlig atferd og fremmer flere konkrete forslag til avgiftsendringer i miljøvennlig retning i statsbudsjettet for 2010. Regjeringen har et mål om at gjennomsnittlig CO₂-utslipp fra førstegangsregistrerte personbiler skal være 120 g/km i 2012. For å fremskynde nedgangen i CO₂-utslippene fra førstegangsregistrerte kjøretøy foreslås det at avgiftssatsene for kjøretøyenes CO₂-utslipp øker ytterligere fra 1. januar 2010. Denne økningen blir motsvart av lavere avgiftssatser for kjøretøyenes effekt. Drosjer får ikke lenger 60 pst. rabatt i engangsavgiften for kjøretøyenes CO₂-utslipp.

For å motvirke at gass konkurrer ut mer miljøvennlige alternativer blir det innført en CO₂-avgift på innenlands bruk av gass til oppvarming i bygg. Det blir samtidig innført en energiavgift på gass der satsene blir differensiert etter minimumssatsene i EU. Omsetningspåbudet for biodrivstoff har bidratt til at biodiesel har nådd maksimal innblanding av bioolje på 5 pst., og statens inntekter fra dieselavgiften har blitt tilsvarende redusert. Fritaket for autodieselavgift for andel biodiesel blir derfor halvert i 2010 med sikte på endelig utfasing i 2011. Fra 1. juli 2009 ble det forbudt å deponere nedbrytbart avfall på fylling. Dette fører til at miljøkostnadene ved avfallsdeponering blir lavere enn tidligere, og avgiftssatsen ved deponering av avfall blir derfor redusert fra 1. januar 2010. Endringene er nærmere omtalt i Prop. 1 S (2009-2010) Skatte-, avgifts- og tollvedtak.

2.5 Forskning og høyere utdanning

En utdannings- og forskningssektor av høy kvalitet er en viktig forutsetning for utvikling av kunnskapssamfunnet. Innovasjon og verdiskaping i næringslivet og offentlig sektor er avhengig av gode universiteter, høyskoler og forskningsinstitutter. Disse institusjonene er også viktige for å kunne møte globale og nasjonale utfordringer når det gjelder miljø-, energi-, og klimaspørsmål. Regjeringen prioriterer derfor økt satsing på forskning og høyere utdanning.

For å styrke den langsiktige kunnskapsutviklingen i samfunnet og øke utdanningskapasiteten ved prioriterte profesjonsutdanninger, ble det i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2009 bevilget 96,6 mill. kroner til opprettelse av 3 000 nye studieplasser. De fleste av studieplassene er flerårige. Regjeringen foreslår å videreføre den økte opptakskapasiteten i 2010. Dette innebærer en ytterligere opptrapping med om lag 2 600 studieplasser i 2010. Samlet medfører forslaget en bevilgningsøkning til universitetene og høyskolene på 291 mill. kroner i 2010, sammenlignet med saldert budsjett 2009. I tillegg kommer utgiftene til utdanningsstøtte gjennom Statens lånekasse for utdanning. Regjeringen foreslår også å videreføre satsingen på desentralisert utdanning, etter- og videreutdanning og fagskoler, som ble vedtatt i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2009. Regjeringen foreslår i tillegg å øke basisbevilgningen til universitetene og høyskolene med 50 mill. kroner i 2010 for å bidra til klarere arbeidsdeling og mer forpliktende faglig samarbeid i universitets- og høyskolesektoren.

Regjeringens forslag til statsbudsjett innebærer bevilgninger til forskning og utvikling på om lag 22,5 mrd. kroner. Dette tilsvarer en økning på om lag 1,7 mrd. kroner fra saldert budsjett 2009. I tillegg kommer provenytap av skattefunnordningen som anslås å utgjøre 1,1 mrd. kroner (bokført) i 2010. Med Regjeringens budsjettforslag anslås offentlig finansiert forskning og utvikling å utgjøre 0,97 pst. av BNP i 2010.

Tilstrekkelig tilgang på personale med doktorgrad er en forutsetning for å øke forskningsevnen, og for å utvikle mer kunnskapsbasert næringsliv og tjenesteyting. Regjeringen foreslår derfor å bevilge 97,7 mill. kroner i 2010 til å videreføre stipendiat- og nærings-PhD-stillingene som ble opprettet i forbindelse med St.prp. nr. 37 (2008-2009).

Regjeringen foreslår å øke kapitalen i Fondet for forskning og nyskaping med 5 mrd. kroner, fra 72 mrd. kroner til 77 mrd. kroner fra 1. januar 2010. Dette vil gi en økt årlig avkastning på om lag 200 mill. kroner fra 2011. For å sikre midler til vitenskaplig utstyr foreslås det å øremerke to tredjedeler av den økte avkastningen til forskningsinfrastruktur. I 2010 øker avkastningen fra Fondet for forskning og nyskaping med 189,9 mill. kroner. Regjeringen foreslår å benytte 141,6 mill. kroner av den økte avkastningen til vitenskapelig utstyr nasjonalt og til norsk deltakelse i viktige internasjonale forskningsinfrastrukturprosjekter.

Det er bevilget 6 mrd. kroner til regionale forskningsfond i 2009. Dette gir en avkastning på 212 mill. kroner i 2010. De regionale fondene skal supplere de nasjonale FoU-virkemidlene og styrke forskningsinnsatsen i regionene.

Regjeringen foreslår som en oppfølging av klimaforliket en bevilgningsøkning på 300 mill. kroner til forskning og utvikling innen fornybare energikilder og karbonfangst og -lagring. Videre foreslår Regjeringen ytterligere 50 mill. kroner til annen klimaforsking. For å bedre forståelsen av klimaendringer foreslår Regjeringen at deler av bevilgningen i 2010 går til etablering av et internasjonalt klimaforskningssenter i Bergen. Senteret skal bygge på den internasjonalt anerkjente kompetansen som allerede er bygd opp i Bergen. Øvrige midler foreslås benyttet til styrking av forskningsprogrammet NORKLIMA, norsk deltaking i nordisk toppforskningsprogram og sekretariat for Klima21. Regjeringen har etablert Klima21 som et samarbeidsforum for klimaforskning for å bidra i utarbeidelsen av en nasjonal strategi for klimaforskning knyttet til klimautviklingen, konsekvenser av og tilpassing til et nytt klima, klimapolitikk, tiltak og utslippsreduksjon.

Regjeringen foreslår videre å øke satsingen på flere områder innen bærekraftig havforvaltning og marin verdiskaping. Det foreslås derfor økte bevilgninger til marin bioprospektering, forvaltningsrettet havforskning og til den langsiktige forskningen på klima og hav over budsjettene til Fiskeri- og kystdepartementet, Nærings- og handelsdepartementet og Miljøverndepartementet. Videre foreslår Regjeringen økte bevilgninger til medisinsk og helsefaglig forskning. Regjeringen foreslår også en økt satsing på programmet Barents 2020 - for kunnskapsutvikling i nord som bidrar til samarbeidsprosjekter mellom norske og utenlandske kompetansemiljøer.

2.6 Styrket kommuneøkonomi

Kommunesektoren har et bredt ansvar for sentrale velferdstjenester, bl.a. innen oppvekst, utdanning, og pleie og omsorg. Kommunene og fylkeskommunene forvalter en stor del av fellesskapets ressurser og er en viktig arbeidsgiver, myndighetsutøver, samfunnsutvikler og tjenestetilbyder. Regjeringen anser derfor en bærekraftig kommuneøkonomi som en forutsetning for et godt velferdstilbud over hele landet.

Kommunesektoren har fått et betydelig økonomisk løft i siste stortingsperiode. Fra og med 2006 til og med 2009 anslås realveksten i kommunesektorens samlede inntekter til 33,8 mrd. 2009-kroner. Veksten har bidratt til å bedre det kommunale tjenestetilbudet. Bl.a. har flere barn fått plass i barnehage og antall årsverk i omsorgssektoren har økt betydelig.

Regjeringen foreslår å styrke kommuneøkonomien også i 2010, slik at tjenestetilbudet kan bygges videre ut. Regjeringen legger opp til en reell vekst i kommunesektorens samlede inntekter på om lag 8 mrd. kroner fra 2009 til 2010, eller 2,6 pst. Veksten er regnet fra anslått inntektsnivå i inneværende år i Revidert nasjonalbudsjett 2009. Av veksten i de samlede inntektene er 4,2 mrd. kroner frie inntekter. Dette tilsvarer en reell vekst i de frie inntektene på 1,9 pst. Med Regjeringens budsjettforslag for 2010 anslås den samlede reelle inntektsveksten for kommunesektoren fra og med 2006 til og med 2010, til 40,9 mrd. kroner.

Kommunesektoren vil i 2010 disponere om lag 333 mrd. kroner. Av dette er om lag 226 mrd. kroner frie inntekter, dvs. at frie inntekter utgjør i underkant av 70 pst. av de samlede inntektene. Øvrige inntekter for kommunesektoren er øremerkede tilskudd, merverdiavgiftskompensasjon og gebyrinntekter.

Av veksten i de frie inntektene i 2010 på 4,2 mrd. kroner er 230 mill. kroner begrunnet med en styrking av det forebyggende helsearbeidet i kommunene i forbindelse med samhandlingsreformen, og 1 mrd. kroner er knyttet til fylkeskommunenes økte ansvar innen samferdselsområdet i forbindelse med forvaltningsreformen. I tillegg gir veksten i de frie inntektene rom for 400 nye årsverk innen det kommunale barnevernet, en styrking av skoletilbudet, samt oppfølging av Omsorgsplan 2015.

Regjeringen foreslår flere satsinger som finansieres over rammetilskuddene til kommunene og fylkeskommunene utover veksten i de frie inntektene. For å sikre elevene i grunnopplæringen bedre læring og utvikling av grunnleggende ferdigheter foreslår Regjeringen 236 mill. kroner til kommunene for å utvide undervisningstimetallet med 1 uketime fordelt på 1. til 7. trinn fra høsten 2010, samt innføre tilbud om 8 timer gratis leksehjelp, fordelt på 1. til 4. trinn. I tillegg foreslås det en bevilgningsøkning på 100 mill. kroner knyttet til forvaltningsreformen og 190 mill. kroner knyttet til en videreføring i 2010 av den midlertidige økningen i tilskuddet til lærebedrifter som ble vedtatt i forbindelse med tiltakspakken i 2009.

Regjeringen foreslår også en betydelig økning i bevilgningene til øremerkede tilskuddsordninger som vil bedre det kommunale tjenestetilbudet. Det foreslås bl.a. økte bevilgninger til barnehagesektoren, toppfinansieringsordningen for ressurskrevende tjenester og kvalifiseringsprogrammet i regi av NAV-kontorene.

I 2009 ble det innført en rentekompensasjonsordning til investeringer og rehabilitering av skole- og svømmeanlegg, med rentekompensasjon tilsvarende en investeringsramme på 3 mrd. kroner. Regjeringen foreslår at det i 2010 kan gis tilsagn om rentekompensasjon tilsvarende en investeringsramme på 2 mrd. kroner.

I forbindelse med forvaltningsreformen foreslår Regjeringen at det fra 2010 også innføres en ordning med rentekompensasjon for transporttiltak i fylkeskommunene. Det foreslås at det skal kunne gis tilsagn om rentekompensasjon tilsvarende en investeringsramme på 2 mrd. kroner i 2010.

I 2008 ble det etablert et statlig investeringstilskudd til omsorgsboliger og sykehjemsplasser. For perioden 2008-2015 er målsettingen å gi tilskudd til 12 000 sykehjemsplasser og omsorgsboliger. I 2008 og 2009 er det bevilget midler til å kunne gi tilsagn om samlet sett 3 500 sykehjems- og omsorgsplasser. Regjeringen foreslår at det kan gis tilsagn om 2 500 nye enheter i 2010.

I forbindelse med forvaltningsreformen overtar fylkeskommunene fra 1.1.2010 i all hovedsak ansvaret for det øvrige riksvegnettet. I tillegg overføres ansvaret for oppgaver bl.a. knyttet til akvakulturforvaltning, miljø- og landbruksområdet og fagskoler. Det foreslås at fylkeskommunene i 2010 tilføres vel 7,6 mrd. kroner gjennom rammetilskudd og merverdiavgiftskompensasjon i forbindelse med forvaltningsreformen. Av dette er i underkant av 6,5 mrd. kroner overføring av midler som ble benyttet til de aktuelle oppgavene på statlig side i 2009.

2.7 Tiltak for arbeid, næringslivet og distriktene

Regjeringen vil legge til rette for trygge arbeidsplasser og økt verdiskaping og utvikling i hele landet. For å oppnå målene legges det opp til styrket innsats innen forskning og innovasjon. I tillegg ønsker Regjeringen å styrke og videreføre en rekke ordninger overfor næringslivet. Satsingen kommer til uttrykk på flere departementers budsjett.

Regjeringen foreslår utgifter på vel 1,5 mrd. kroner (eksklusiv lånetransaksjoner) til ordninger under Innovasjon Norge over Nærings- og handelsdepartementets budsjett. Det tilsvarer en økning på 26 pst. i forhold til saldert budsjett 2009. Regjeringen foreslår 100 mill. kroner til en ny ordning for tilskudd til miljøteknologiske pilot- og demonstrasjonsprosjekter. I tillegg videreføres den landsdekkende etablererstipendordningen under Innovasjon Norge, som ble etablert i forbindelse med den finanspolitiske tiltakspakken, med en bevilgning på 50 mill. kroner. Forslaget innebærer også en økning på 10 mill. kroner til kompetansesikringsprogram og videreføring av tilskuddsbevilgningen på 40 mill. kroner til innkjøpskonsortium for kraft. Bevilgningene til reiseliv over Nærings- og handelsdepartementets budsjett foreslås økt med 13 mill. kroner i forhold til saldert budsjett 2009, til 260 mill. kroner.

For å sikre næringslivet tilgang på kapital har låne- og garantirammene under Innovasjon Norge og Garanti-instituttet for eksportkreditt (GIEK) blitt økt, blant annet i den finanspolitiske tiltakspakken i januar 2009. Lånerammene under Innovasjon Norge foreslås økt i forhold til saldert budsjett 2009, til henholdsvis 500 mill. kroner for landsdekkende innovasjonslån og 2 500 mill. kroner for lavrisikolåneordningen. Under GIEK foreslår Regjeringen å videreføre gjeldende garantirammer på 110 mrd. kroner for Alminnelig ordning og 3 150 mill. kroner for U-landsordningen. Garantirammen for byggelånsordningen foreslås satt til 6,5 mrd. kroner. I tillegg foreslår Regjeringen å etablere en ny garantiordning for langsiktige kraftavtaler til kraftintensiv industri med en ramme på 20 mrd. kroner.

For å fremme næringsrettet forskning ønsker Regjeringen å videreføre ordningen med nærings-PhD, som ble etablert som en prøveordning i 2008 og utvidet gjennom Regjeringens tiltakspakke i 2009. Det foreslås å bevilge 97,7 mill. kroner til videreføring av dette tiltaket over budsjettene til Kunnskapsdepartementet og Nærings- og handelsdepartementet. I tillegg legges det opp til investeringer i bygg og fysisk infrastruktur ved at det fremmes forslag om å bevilge 15 mill. kroner til revitalisering av Andøya Rakettskytefelt og 200 mill. kroner i egenkapital til SIVAs eiendomsvirksomhet.

Regjeringen foreslår en betydelig økt tiltaksinnsats både for personer med moderat bistandsbehov og for personer med nedsatt arbeidsevne. I forbindelse med tiltakspakken i januar 2009 og Revidert nasjonalbudsjett 2009 ble nivået for arbeidsmarkedstiltak økt med til sammen 7 000 plasser i gjennomsnitt for 2009, til vel 75 000 plasser. For 2010 foreslår Regjeringen en ytterligere økning på 3 000 plasser, til i alt om lag 78 200 plasser i gjennomsnitt for 2010. Regjeringen foreslår også å utvide målgruppen for langtidsledighetsgarantien.

Regjeringen har i løpet av 1. halvår 2009 foretatt flere endringer i regelverket for dagpenger under permittering, bl.a. for å legge til rette for at bedriftene lettere kan holde på kompetanse og for å øke fleksibiliteten i permitteringsregelverket. Antall dager med lønnsplikt under permittering er redusert fra 10 til 5 dager for permitterte med minst 40 pst. reduksjon i arbeidstiden. Videre er maksimal periode med dagpenger under permittering økt fra 30 uker til 52 uker, og kravet til arbeidstidsreduksjon for rett til dagpenger under permittering er redusert fra 50 pst. til 40 pst. I lys av den forventede utviklingen på arbeidsmarkedet i 2010, med utsikter til redusert sysselsetting og økt ledighet, foreslår Regjeringen å videreføre disse regelverksendringene inntil videre i 2010. Endringene i permitteringsregelverket skal vurderes på nytt i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2010 i lys av den aktuelle konjunktursituasjonen.

Program for basiskompetanse i arbeidslivet (BKA) skal medvirke til å bedre grunnleggende ferdigheter blant voksne arbeidstakere og arbeidssøkere. BKA er et viktig tiltak for å hindre utstøting fra arbeidslivet og øke voksnes deltakelse i opplæring. Bedrifter og offentlige virksomheter kan få tilskudd til å gi tilsatte opplæring i grunnleggende ferdigheter. Bevilgningene til programmet har i 2009 økt med 20 mill. kroner i Regjeringens finanspolitiske tiltakspakke og 20 mill. kroner i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2009. Regjeringen foreslår en tilsvarende bevilgningsøkning på 40 mill. kroner i 2010, slik at bevilgningsnivået fra 2009 kan videreføres.

I 2009 har det vært stor etterspørsel etter lån i Husbanken. Regjeringen foreslår derfor en låneramme i Husbanken på 15 mrd. kroner i 2010. Lånerammen vil sikre en fortsatt satsing på startlån og grunnlån, der startlån har høyeste prioritet. Dette vil stimulere til aktivitet i byggenæringen. Det vil også være et godt virkemiddel for å bistå unge og vanskeligstilte på boligmarkedet.

Jordbruksavtalen for 2009-2010 innebærer en rammeøkning på 1,2 mrd. kroner sammenliknet med avtalen for 2009, hvorav 560 mill. kroner (netto) foreslås som bevilgningsøkninger over statsbudsjettet i 2010, blant annet til direkte tilskudd, velferdsordningene, økt beiting og miljøtiltak.

Regjeringen fortsetter å styrke distrikts- og regionalpolitikken. Bevilgningen under programkategori 13.50 Distrikts- og regionalpolitikk over Kommunal- og regionaldepartementets budsjett foreslås satt til 2 679,1 mill. kroner. Dette er en økning på om lag 122,4 mill. kroner i forhold til saldert budsjett for 2009. I tillegg kommer økt innsats på sektorer av stor betydning for realiseringen av regjeringens distrikts- og regionalpolitiske mål, herunder kommuneøkonomi, samferdsel og landbruk.

2.8 Barnehager

Regjeringen har som mål at alle skal få et barnehagetilbud med høy kvalitet til lav pris. Et slikt barnehagetilbud vil bidra til sosial utjevning, tidlig innsats og livslang læring.

Regjeringen vil at foreldrebetalingen skal være så lav at alle som ønsker det, har råd til å betale for en barnehageplass. Regjeringen vil derfor holde maksimalprisen for foreldrebetalingen nominelt uendret inntil prisen er redusert til 1 750 2005-kroner per måned. I 2010 foreslås maksimalprisen satt til 2 330 kroner per måned for en heltidsplass. Dette er den samme prisen som i 2009 og tilsvarer en reell reduksjon på om lag 75 kroner per måned. Regjeringen foreslår å bevilge om lag 204 mill. kroner til kompensasjon for barnehagenes inntektsbortfall som følge av den reelle reduksjonen i foreldrebetalingen.

Fra 2009 er det innført en lovfestet rett til barnehageplass. I september 2009 rapporterte fylkesmennene at kommunene hadde gitt tilbud om plass til alle barn med rett til barnehageplass. I statsbudsjettet for 2010 er det lagt til rette for etablering av totalt om lag 7 200 nye barnehageplasser i permanente og midlertidige barnehagelokaler. Dette tilsvarer forventet økning i etterspørselen etter barnehageplasser som følge av videreføring av maksimalprisen på foreldrebetalingen på samme nominelle nivå som i 2009 (1 500 plasser) og som følge av befolkningsvekst (5 700 plasser). Totalt foreslår Regjeringen å bevilge om lag 464 mill. kroner til utbygging av nye barnehageplasser.

Kompetansen til personalet er viktig for å utvikle barnehagene ut fra behovene til barna, foreldrene og samfunnet, jf. St.meld. nr. 41 (2008-2009) Kvalitet i barnehagen. Regjeringen foreslår å bevilge 35 mill. kroner i 2010 til tiltak som skal bedre kvaliteten i barnehagene.

En stor andel av barnehagene i Norge er private. For Regjeringen er det viktig at barnehagene skal være like gode uavhengig av om de er kommunale eller ikke-kommunale. I dag har enkelte ikke-kommunale barnehager bare krav på 85 pst. av tilskuddet til kommunale barnehager. Regjeringen tar i løpet av en femårsperiode sikte på å innføre likeverdig behandling av kommunale og ikke-kommunale barnehager når det gjelder offentlige tilskudd. For 2010 foreslår Regjeringen å bevilge 82 mill. kroner som første steg i denne opptrappingen.

Regjeringen foreslår samlet sett å øke bevilgningene til barnehager i 2010 med om lag 2,5 mrd. kroner sammenlignet med saldert budsjett 2009.

2.9 Innvandring og integrering

Siden høsten 2007 har det vært en betydelig økning i antall nye asylsøkere til Norge. I saldert budsjett 2009 ble det lagt til grunn at det ville komme om lag 15 000 asylsøkere i 2009. Prognosen for antall nye asylsøkere i 2009 er nå oppjustert til 18 500 personer. Prognosen for 2010 er også på 18 500 asylsøkere. Økningen i antall nye asylsøkere skaper utfordringer både for saksbehandling av søknader, arbeidet med etablering og administrering av statlige mottak og bosettingsarbeidet.

Økningen medfører betydelige økte utgifter på innvandrings- og integreringsfeltet. Bevilgningene knyttet til statlige mottak og vertskommunetilskudd til kommuner med asylmottak foreslås samlet økt med om lag 1,4 mrd. kroner sammenliknet med saldert budsjett 2009. Videre foreslås bevilgningene til integreringstilskudd og tilskudd til opplæring i norsk og samfunnskunnskap økt med til sammen vel 920 mill. kroner. For å sikre nødvendig kapasitet til saksbehandling og arbeidet med etablering og administrering av statlige mottak, foreslår Regjeringen å øke bevilgningen til Utlendingsdirektoratet (UDI) med 51,1 mill. kroner.

Det har vært en særlig sterk økning i antallet enslige, mindreårige asylsøkere, og andelen enslige, mindreårige mellom 15 og 18 år i statlige mottak har økt. Regjeringen ønsker å sikre et godt og tilpasset tilbud for denne gruppen. Innenfor den økte bevilgningen til drift av statlige mottak foreslås det en økning på 400 mill. kroner til dette formålet. Det statlige barnevernet overtok omsorgsansvaret for enslige, mindreårige asylsøkere under 15 år fra utlendingsmyndighetene høsten 2007. I vedtatt budsjett for 2009 er det bevilgningsmessig lagt til grunn 200 omsorgsplasser for denne gruppen i det statlige barnevernet. På bakgrunn av den forventede økningen i antall nye asylsøkere foreslår Regjeringen en bevilgningsøkning i 2010 på om lag 220 mill. kroner til 120 nye omsorgsplasser for enslige, mindreårige asylsøkere under 15 år. Med dette legges det bevilgningsmessig til rette for totalt 320 omsorgsplasser i 2010.

Regjeringen foreslår videre at det bevilges til sammen 150 mill. kroner til å styrke politiets arbeid på utlendingsområdet, bl.a. knyttet til økt kontroll i grenseområdene, lokal og rask registrering av asylsøkere og mer effektiv uttransportering. Tiltakene, herunder etablering av et nasjonalt ID-senter, lokale registreringsenheter og en egen transportenhet, skal bidra til å redusere antallet identitetsløse asylsøkere og lavere kriminalitet.

Retur av personer med endelig avslag på søknad om asyl er en forutsetning for at asylinstituttet skal fungere etter hensikten. Bevilgningen til retur- og reintegreringstiltak over Arbeids- og inkluderingsdepartementets budsjett foreslås økt med 30 mill. kroner i 2010. Midlene skal benyttes til etablering av omsorgs- og utdanningstilbud for enslige, mindreårige asylsøkere i deres opprinnelsesland, til inngåelse av tilbaketakelsesavtaler, og til et samarbeid med EU om migrasjonspartnerskap med opprinnelses- og transittland.

Utenriksstasjonene fatter vedtak i de fleste søknadene om visum til Norge og er førstelinjeinstans for de fleste søknadene om oppholds- og arbeidstillatelser. For å forbedre kontrollen og effektivisere saksbehandlingen foreslår Regjeringen å øke bevilgningen til Utenriksdepartementets arbeid på dette området med 10 mill. kroner. Midlene vil blant annet bli brukt til å øke antallet lokale og utsendte medarbeidere ved utenriksstasjonene.

Regjeringen vil modernisere og effektivisere utlendingsforvaltningen og bedre tilbudet for brukerne av utlendingsforvaltningens tjenester. Et IKT-utviklingsprogram for utlendingsforvaltningen, EFFEKT-programmet, et er et sentralt virkemiddel i dette arbeidet. Gjennom programmet skal det etableres elektronisk saksflyt i og mellom de ulike forvaltningsorganene, samt nettløsninger for kommunikasjon med søkerne og andre berørte parter. Målet er å redusere ressursbruken per sak, få raskere avgjørelser, bedre informasjon og service overfor brukerne, samt bedre samordning og kommunikasjon på tvers av utlendingsforvaltningen. Det er i perioden 2007-2009 bevilget til sammen 69 mill. kroner til EFFEKT-programmet. Regjeringen foreslår en bevilgning på 100 mill. kroner til å videreføre programmet i 2010.

Regjeringen vil legge til rette for at nyankomne innvandrere raskt kommer ut i inntektsgivende arbeid og forhindre at personer med innvandrerbakgrunn har dårligere levekår og lavere samfunnsdeltakelse enn befolkningen for øvrig. I forbindelse med statsbudsjettet 2007 la Regjeringen fram en egen handlingsplan for integrering og inkludering av innvandrerbefolkningen. Handlingsplanen har blitt videreført og utvidet med nye tiltak i 2008 og 2009. Tidligere iverksatte tiltak i handlingsplanen videreføres, og noen tiltak styrkes i 2010.

For å bidra til kommunenes bosettingsarbeid foreslås det å øke bevilgningen til integreringstilskuddet, slik at økningen i satsene som ble gjennomført i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2009 kan videreføres i 2010. Integreringstilskuddet foreslås dermed økt fra 551 500 kroner i saldert budsjett 2009 til 574 300 kroner i 2010. For ytterligere å understøtte bosettingsarbeidet i Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) foreslår Regjeringen å øke direktoratets driftsbevilgning med 10 mill. kroner i 2010, tilsvarende 5 mill. kroner utover bevilgningsøkningen som ble vedtatt i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2009. Videre foreslås det å legge om tilskuddsordningen for opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere, slik at tilskuddet til kommunene utbetales over tre år, i stedet for over fem år som i dag. Dette vil gi bedre samsvar mellom når undervisningen finner sted og utbetalingen av tilskuddet.

2.10 Samferdselstiltak og oppfølging av Nasjonal transportplan 2010-2019

Regjeringen prioriterer samferdsel høyt. Bevilgningene til Statens vegvesen og Jernbaneverket i årene 2006-2009 er om lag 5,5 mrd. 2009-kroner over rammene for samme periode i Nasjonal transportplan 2006-2015. Dette inkluderer bevilgningene i tiltakspakken i 2009, der bevilgningen til vegformål og jernbanen ble økt med henholdsvis 2,3 mrd. kroner og 1,3 mrd. kroner.

Regjeringens hovedprioriteringer for 2010 er forankret i St.meld. nr. 16 (2008-2009) Nasjonal transportplan 2010-2019. I transportplanen er det lagt til grunn en samlet planramme i perioden 2010-2019, som er 100 mrd. kroner høyere enn vedtatt planramme for Nasjonal transportplan 2006-2015. Regjeringen vil fase satsingen på samferdsel så raskt som mulig inn i økonomien, men innenfor de begrensninger et forsvarlig økonomisk opplegg setter. Budsjettforslaget for 2010 innebærer en betydelig innfasing allerede det første året i planperioden.

Forvaltningsreformen innebærer at hoveddelen av ansvaret for det øvrige riksvegnettet med tilhørende ferjer overføres til fylkeskommunene fra 1. januar 2010. Samtidig overføres bevilgningene til formålene fra rammen til vegformål på Samferdselsdepartementets budsjett til fylkeskommunene gjennom rammetilskuddet og tilskudd til merverdiavgiftskompensasjon, samlet drøyt 6 mrd. kroner. Sammen med den foreslåtte bevilgningen til Statens vegvesen knyttet til riksvegene foreslås det bevilget om lag 20,1 mrd. kroner i 2010 knyttet til vegformål. Det tilsier en vekst i bevilgninger knyttet til dagens riksvegnett (stamveger og øvrige riksveger) på 18,2 pst. fra saldert budsjett 2009. Utover dagens bevilgningsnivå til øvrige riksveger gir veksten i de frie inntektene til fylkeskommunene i tillegg rom for en økning i bevilgningene til de øvrige riksvegene som blir fylkesveger fra 1. januar 2010 på 1 mrd. kroner. Det foreslås også innført en ny rentekompensasjonsordning til fylkeskommunene tilsvarende en investeringsramme i 2010 på 2 mrd. kroner. I Nasjonal transportplan 2010-2019 er det i tillegg lagt til grunn gjennomsnittlig 1 mrd. kroner årlig til rassikring, hvorav halvparten er forutsatt benyttet på fylkesvegnettet.

Sammenlignet med saldert budsjett 2009, korrigert for forvaltningsreformen, foreslås det en betydelig økning av både veg- og jernbanebudsjettet. Regjeringen foreslår en bevilgning til Statens vegvesen og Jernbaneverket på henholdsvis om lag 14,1 mrd. kroner og 8,4 mrd. kroner. Budsjettforslaget for Statens vegvesen øker med 23,1 pst. sammenlignet med saldert budsjett 2009, korrigert for forvaltningsreformen. Innenfor vegbudsjettet foreslås det bevilget 850 mill. kroner til rassikring i 2010, som er en økning på over 400 mill. kroner fra saldert budsjett 2009. Det er forutsatt at 500 mill. kroner blir brukt på fylkesvegnettet. For Jernbaneverket utgjør budsjettforslaget en økning på 18,5 pst. fra saldert budsjett 2009.

For å bidra til at Avinor AS kan gjennomføre nødvendige sikkerhetsinvesteringer foreslår Regjeringen i 2010 et engangs investeringstilskudd på 50 mill. kroner til Avinors regionale flyplasser, avdragsutsettelse på Avinors statslån og at det ikke tas utbytte fra Avinor i 2010. Regjeringen foreslår også å bevilge et engangs investeringstilskudd til de ikke-statlige lufthavnene ved Notodden og Skien, samt driftstilskudd til Stord lufthavn.

Regjeringen foreslår å innføre en fraktutjevningsordning for drivstoff. Formålet med ordningen er å redusere forskjeller i drivstoffpriser mellom sentrale strøk og distriktene.

Posten Norge AS er pålagt å utføre leveringspliktige post- og banktjenester, som delvis er bedriftsøkonomisk ulønnsomme. Regjeringen foreslår å bevilge 497 mill. kroner for å kompensere for Postens merkostnader knyttet til disse tjenestene.

2.11 Kulturløftet gjennomføres

Gjennom målrettede tiltak og en vesentlig økning av bevilgningene til kunst-, kultur-, medie- og frivillighetsformål på statsbudsjettet, gjennomfører Regjeringen Kulturløftet. Regjeringen foreslår at bevilgningene til kunst- og kulturformål økes betydelig også i 2010. Målet er at 1 pst. av statsbudsjettets utgifter skal benyttes til kulturformål innen 2014.

De fleste lovnadene i Kulturløftet er nå gjennomført. Regjeringen har derfor utarbeidet et oppdatert kulturløft, Kulturløftet II, som skal danne grunnlaget for kulturpolitikken i perioden 2010-2014. I Kulturløftet II videreføres i hovedsak elementene fra Kulturløftet, men det foreslås i tillegg å vektlegge norsk kulturarv, internasjonal kulturinnsats og kultureksport.

Regjeringen foreslår en samlet nominell økning på 812 mill. kroner fra saldert budsjett 2009 til oppfølging av Kulturløftet. Dette er medregnet 40,0 mill. kroner til kulturskolesatsing under Kunnskapsdepartementet, 25,0 mill. kroner til prosjektering av nytt bygg for Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design under Fornyings- og administrasjonsdepartementet og en økning i bevilgningen til kultur-, norgesfremme- og informasjonsformål under Utenriksdepartementets budsjett på 10,7 mill. kroner. Forslaget innebærer at kulturbudsjettet har økt med om lag 2,7 mrd. kroner sammenlignet med nivået i 2005.

De største forslagene til bevilgningsøkninger i 2010 er bl.a.:

• 200,0 mill. kroner til en ny momskompensasjonsordning for frivillig sektor.

• 93,2 mill. kroner til teater og dans.

• 91,0 mill. kroner til musikk.

• 75,8 mill. kroner til museer og kulturvern.

• 61,2 mill. kroner til opera.

• 58,0 mill. kroner til språk, litteratur og bibliotek.

• 50,4 mill. kroner til filmområdet.

• 40,0 mill. kroner til kulturskolesatsing under Kunnskapsdepartementet.

• 25,0 mill. kroner til prosjektering av nytt bygg for Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design under Fornyings- og administrasjonsdepartementet.

Kulturpolitikkens viktigste oppgave er å legge til rette for at alle kan få et mangfold av ulike kulturtilbud og kunstneriske uttrykk, og delta i et aktivt kulturliv.

Det er viktig å sikre en god museumsstruktur som kan ivareta det brede spekteret av faglige oppgaver et museum må dekke. Regjeringen har lagt fram en stortingsmelding om endringene i museumssektoren, jf. St.meld. nr. 49 (2008-2009) Framtidas museum. Forvaltning, forskning, formidling, fornying. Museumssektoren har gjennomgått en reformperiode med restrukturering av organiseringen og inndelingen av museene, og det legges nå opp til å satse på utvikling av kvalitet og profesjonalitet i museene.

Regjeringen følger opp den norske filmsuksessen ved å foreslå økte bevilgninger til filmproduksjon, regionale filmtiltak og dataspill.

Regjeringen følger opp St.meld. nr. 39 (2006-2007) Frivillighet for alle. Regjeringen har gitt frivillig virksomhet status som egen sektor gjennom etableringen av frivillighetsregisteret 1. januar 2009.

Regjeringen foreslår å innføre en ny ordning for momskompensasjon for frivillige organisasjoner. Ordningen skal tre i kraft 1. januar 2010 og trappes opp til én milliard kroner fram til 2014.

2.12 Tiltak mot fattigdom

Regjeringen la fram en handlingsplan mot fattigdom sammen med forslaget til statsbudsjett for 2007. Tiltakene i handlingsplanen skal bidra til at alle skal gis muligheter til å komme i arbeid, at alle barn og unge skal kunne delta og utvikle seg, og å bedre levekårene for de vanskeligst stilte. I perioden 2006-2009 er bevilgningene til tiltak mot fattigdom økt nominelt med vel 3,2 mrd. kroner. Tiltak iverksatt tidligere år videreføres i 2010. Regjeringen foreslår i statsbudsjettet for 2010 en ytterligere økning av bevilgningene til fattigdomsrettede tiltak på i underkant av 1 030 mill. kroner. Dette innebærer at bevilgningene til tiltak mot fattigdom er økt nominelt med snaut 4,3 mrd. kroner i perioden 2006-2010.

Kvalifiseringsprogram og kvalifiseringsstønad ble innført i november 2007. Målgruppen for programmet er personer med vesentlig nedsatt arbeids- og inntektsevne og med ingen eller svært begrensede ytelser til livsopphold i folketrygden. Formålet er å bidra til at flere personer i målgruppen kommer i arbeid. Programmet har blitt faset inn i takt med etableringen av NAV-kontorer i kommunene. Det er lagt opp til at ordningen skal være landsdekkende fra 1. januar 2010. Flere personer vil dermed få tilbud om deltakelse i programmet i 2010. Som følge av dette foreslår Regjeringen å øke bevilgningen til dekning av kommunenes merkostnader til gjennomføring av programmet med 209 mill. kroner, til 769 mill. kroner. Regjeringen har lagt fram forslag om at fylkesmannens tilsynsansvar skal utvides til også å omfatte tilsyn med kvalifiseringsprogrammet og økonomisk stønad.

Bostøtte er et målrettet tiltak for personer med lave inntekter og høye boutgifter. En større omlegging og utvidelse av ordningen trådte i kraft 1. juli 2009. Omleggingen innebærer at alle som har lave inntekter og høye boutgifter nå kan få bostøtte. Unntaket er studenter, og militært og sivilt tjenestepliktige, som har egne støtteordninger for å dekke utgifter til bolig. Anslagsvis 50 000 nye husstander vil motta bostøtte som følge av omleggingen, herav 10 000 barnefamilier og 40 000 aleneboende og par uten barn. I tillegg er bostøtten økt for mange av de rundt 100 000 husstandene som mottok bostøtte også før omleggingen. I 2010 innebærer omleggingen en økning i de samlede utgiftene til bostøtte på om lag 800 mill. kroner sammenliknet med hva utbetalingen ville ha vært med det gamle regelverket. Det er samtidig lagt til grunn en innsparing for kommunene, særlig for sosialhjelp og kommunal bostøtte, på om lag 240 mill. kroner. I alt vil omleggingen innebære om lag 1 mrd. kroner i økt bostøtte når ordningen er fullt ut innfaset.

Regjeringen foreslår at det bevilges 177 mill. kroner til innføring av 8 timer gratis leksehjelp etter obligatorisk skoletid, fordelt på 1.-4. trinn. Gratis leksehjelp skal medvirke til at flere elever skal komme styrket gjennom grunnopplæringen og settes bedre i stand til å fullføre en videregående opplæring. Fullført videregående opplæring er viktig for å være godt rustet for arbeidsliv og videre utdanning. Regjeringen foreslår derfor at det bevilges 58 mill. kroner til tiltak for økt gjennomføring av videregående opplæring, herunder 5 mill. kroner til utvikling av opplæringsmodellen tilpasset voksne arbeidsledige.

Regjeringen foreslår å øke utgiftene til tiltak som inngår i Opptrappingsplanen for rusfeltet med 150 mill. kroner i 2010. Av det samlede beløpet foreslås 124 mill. kroner til tiltak som direkte vil styrke hjelpe- og behandlingstilbudet til rusmiddelavhengige. Dette gjelder blant annet økte ressurser til kommunale rustiltak, tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelavhengige i spesialisthelsetjenesten, inkludert legemiddelassistert rehabilitering (LAR), samt 24SJU, som er et lavterskeltiltak i regi av Kirkens Bymisjon.

I St.meld. nr. 26 (2008-2009) tas det til orde for å opprette en juridisk førstelinjetjeneste der alle, uavhengig av inntekt, kan få inntil én times gratis juridisk bistand hos advokat eller rettshjelper uavhengig av sakstype. Regjeringen foreslår at bevilgningen til fri rettshjelp i 2010 økes med 5 mill. kroner for å starte en forsøksordning med en slik førstelinjetjeneste.

Videre foreslår Regjeringen at det i 2010 bevilges 17 mill. kroner for å bedre tilbakeføringen av innsatte og domfelte til samfunnet. Tilbakeføringsgarantien innebærer å bistå innsatte og domfelte til å få utløst rettigheter de allerede har som bosatte i Norge, og den skal bidra til å redusere sjansene for tilbakefall til ny kriminalitet etter løslatelse. Med flere stillinger ved de minste fengslene skal kvaliteten i straffegjennomføringen økes, og arbeidet for tilbakeføring av innsatte og domfelte forsterkes.

Som en del av trygdeoppgjøret i 2008 ble partene enige om en opptrappingsplan for minstepensjonen til enslige pensjonister, slik at den fra 1. mai 2010 skal utgjøre to ganger folketrygdens grunnbeløp (G). Økningen i minstepensjonen fra 1,97G til 2,0G fra 1. mai 2010, har en anslått budsjetteffekt i 2010 på 205 mill. kroner. Regjeringen foreslår også å øke minsteytelsen for rehabiliterings- og attføringspenger og tidsbegrenset uførestønad, samt nivået for overgangsstønaden, fra 1,97G til 2,0G. Dette har en anslått budsjetteffekt på 99 mill. kroner.

NAV-reformen er en viktig organisatorisk reform for å utvikle en helhetlig arbeids- og velferdspolitikk. Hovedmålet med reformen er at flere skal være i arbeid eller i aktiv virksomhet, og at færre skal ha trygd eller stønad som hovedkilde til forsørgelse. Gjennomføringen av NAV-reformen vil i hovedsak bli fullført i løpet av 2009. Det vil ved utgangen av året være etablert 447 NAV-kontorer, mens 9 kontorer skal etableres i 2010 og ett i 2011.

2.13 Politiet og kriminalomsorgen

Regjeringen mener at det å sikre trygghet i samfunnet er en av de mest grunnleggende fellesoppgavene. Derfor vil Regjeringen ha en aktiv kamp mot kriminalitet, hvor det legges vekt på å forebygge bedre, oppklare mer, reagere raskere og rehabilitere bedre.

I budsjettforslaget for 2010 foreslås det å øke bevilgningen til politi- og påtalemyndighet med til sammen 1,3 mrd. kroner i forhold til saldert budsjett 2009. Et av de viktigste satsingsområdene er å øke politibemanningen framover.

På grunn av lave opptak gjennom flere år er det mangel på politiutdannet personell. I 2010 foreslås det å ta opp 720 studenter ved Politihøgskolen. Dette er en dobling av opptaket sammenlignet med opptaket i 2006. Videre foreslår Regjeringen at det bevilges om lag 375 mill. kroner til å videreføre 460 sivile stillinger og 104 politistillinger som blir opprettet i løpet av 2009. Det er også inngått en ny særavtale mellom staten og hovedsammenslutningene om arbeidstidsbestemmelser i politiet, med virkning fra 1. oktober 2009. I tillegg til å fastlegge kompensasjon for unntak fra arbeidsmiljølovens bestemmelser om arbeids- og hviletid, har om lag 9 000 polititjenestemenn fått utvidet arbeidstiden med én time pr. uke. Dette tilsvarer en ressursøkning på anslagsvis 230 årsverk. Politiets driftsbudsjett foreslås økt med 371,9 mill. kroner som følge av den nye særavtalen. Prognoser for 2010 viser at det er flere studenter som uteksamineres fra Politihøgskolen enn tjenestemenn med politiutdanning som slutter i etaten. Regjeringen foreslår derfor å øke bevilgningene med 34,5 mill. kroner for å sikre at studentene får jobb i etaten.

Regjeringen vil intensivere politiets arbeid innenfor utlendingsområdet. Bevilgningen til politiets arbeid innenfor dette området foreslås derfor økt med til sammen 150 mill. kroner. Midlene skal bl.a. benyttes til økt kontroll i grenseområdene, lokal og rask registrering av asylsøkere og mer effektiv uttransportering. Etablering av et nasjonalt ID-senter, lokale registreringsenheter og en egen transportenhet skal sørge for at myndighetene på en bedre og raskere måte kan fastslå identiteten til personer som kommer til landet uten identitetspapirer eller med ufullstendige identitetspapirer.

Regjeringen vil styrke innsatsen mot vinningskriminalitet som begås av mobile kriminelle gjenger. Kripos, UP og Oslo politidistrikt er sentrale i denne innsatsen.

Det har i de senere årene blitt investert betydelige ressurser i personell, opplæring og utstyr for å sikre bedre effektivitet og kvalitet i politiets etterforskningsarbeid. Det gjelder sikring av spor på åsted, registrering og fremstilling av DNA-profiler, samt bruk av resultater fra DNA-analysene i etterforskning og iretteføring. Regjeringen foreslår i denne forbindelse at det samlet bevilges om lag 117 mill. kroner til DNA-reformen i 2010. Dette inkluderer 12,8 mill. kroner til økt analysekapasitet ved Rettsmedisinsk institutt og 1,6 mill. kroner til ombyggingsarbeid ved Universitetet i Tromsø for å forberede et nytt offentlig analyseinstitutt.

Videre vil Regjeringen øke innsatsen mot økonomisk kriminalitet. Det foreslås derfor å styrke Økokrim med åtte årsverk i 2010, og Justisdepartementet og Finansdepartementet arbeider med en handlingsplan mot økonomisk kriminalitet.

Den største utfordringen i straffesystemet de siste årene har vært å avvikle soningskøen og bedre kvaliteten i straffegjennomføringen. Både etablering av 400 nye fengselsplasser og innføring av alternative soningsformer som elektronisk kontroll har bidratt til at soningskøen nå kan anses som avviklet. I 2010 vil derfor tiltakene i større grad bli rettet mot soningens innhold.

Samlet foreslås bevilgningen til kriminalomsorgen økt med 277,2 mill. kroner i forhold til saldert budsjett 2009. Det nye fengselet i Halden skal etter planen åpne i april 2010. Regjeringen foreslår at bevilgningen under kriminalomsorgen økes med om lag 230 mill. kroner som følge av åpningen av fengselet. Videre foreslår Regjeringen at 20 mill. kroner benyttes til å bedre tilbakeføringen av innsatte og domfelte til samfunnet og ivareta sikkerheten for tilsatte og innsatte. Det foreslås i denne forbindelse å opprette 37 nye stillinger i kriminalomsorgen, hvorav 25 stillinger er direkte knyttet til innføringen av tilbakeføringsgarantien. Tilbakeføringsgarantien innebærer at innsatte og domfelte skal få bistand til å få utløst de rettigheter de allerede har som bosatte i Norge, og skal bidra til å redusere tilbakefall til ny kriminalitet etter løslatelse. Det foreslås også opprettet 12 nye fengselsbetjentstillinger i de minste fengslene. Flere stillinger ved de minste fengslene vil kunne gi en positiv effekt på kvaliteten i straffegjennomføringen og kontaktbetjentenes arbeid for tilbakeføring av innsatte og domfelte til samfunnet.

Innenfor budsjettforslaget for 2010 vil Regjeringen også prioritere drift av forsterket tilbud til unge under 18 år, tiltak knyttet til rusmisbruk i fengslene, herunder opprettelse av nye rusmestringsenheter ved Halden og Hustad fengsler, samt innføring av IKT i fengslene.