5 Folketrygdens utgifter og inntekter

5.1 Folketrygdens utgifter

Folketrygdens budsjett omfatter utgifter under programområdene 28 Foreldrepenger, 29 Sosiale formål, 30 Stønad ved helsetjenester og 33 Arbeidsliv. Ansvaret for de ulike delene av folketrygden er fordelt mellom fire departementer. Barne- og likestillingsdepartementet har ansvaret for programområde 28 Foreldrepenger. Arbeids- og inkluderingsdepartementet har ansvaret for programområde 29 Sosiale formål og for størstedelen av programområde 33 Arbeidsliv. Helse- og omsorgsdepartementet har ansvaret for programområde 30 Stønad ved helsetjenester. Fiskeri- og kystdepartementet har ansvaret for ett budsjettkapittel under programområde 33 Arbeidsliv.

Regjeringens samlede forslag til utgifter på alle folketrygdens programområder for 2010 er på 308 334,7 mill. kroner. Dette er en økning på 31 706,3 mill. kroner i forhold til saldert budsjett 2009.

Programområde 28 Foreldrepenger

Programområdet omfatter foreldrepenger til yrkesaktive, engangsstønad ved fødsel og adopsjon, og feriepenger av foreldrepenger til arbeidstakere mv. Stønadsordningene under dette programområdet skal kompensere for inntektsbortfall i forbindelse med fødsel og adopsjon og sikre økonomisk støtte til kvinner som ikke har rett til foreldrepenger. Stønadsordningene under kap. 2530 Foreldrepenger er hjemlet i folketrygdlovens kap. 14.

Foreslått bevilgning er på 14 216,0 mill. kroner. Totalt sett innebærer dette en økning i forhold til saldert budsjett 2009 på 1 359,5 mill. kroner, eller 10,6 pst.

Programområde 29 Sosiale formål

Programområdet omfatter ordninger som skal kompensere for inntektsbortfall ved sykdom og uførhet (sykepenger, rehabiliteringspenger, attføringspenger, attføringsstønader, tidsbegrenset uførestønad og uførepensjon), pensjoner (alderspensjon og etterlattepensjon), stønader til enslige forsørgere, stønader og hjelpemidler til personer med nedsatt funksjonsevne, samt enkelte andre stønader. Det foreslås bevilget 258 045,3 mill. kroner i 2010, som innebærer en økning i forhold til saldert budsjett 2009 på 21 324,1 mill. kroner, eller 9,0 pst.

Fra 1. mars 2010 vil rehabiliteringspenger, attføringspenger og tidsbegrenset uførestønad bli slått sammen til én felles ytelse, arbeidsavklaringspenger, jf. Ot.prp. nr. 4 (2008-2009) og Innst.O. nr. 28 (2008-2009). I statsbudsjettet for 2010 foreslås det å bevilge 10/12 av anslåtte utgifter under hvert av disse kapitlene over nytt kap. 2651, post 70 Arbeidsavklaringspenger. For å gjøre det lettere å sammenligne utviklingen fra 2009 til 2010 er det i omtalen av disse ordningene benyttet tall for hele 2010 for hver av de tre ytelsene.

¹2009 og 2010: Anslag

Kilde: Finansdepartementet

Sykepenger

I henhold til Statistisk sentralbyrås nasjonale sykefraværsstatistikk gikk det totale sykefraværet opp med om lag 4,7 pst. i 2. kvartal 2009 fra samme periode i 2008. Fra 1. halvår 2008 til 1. halvår 2009 har sykefraværet økt med om lag 4,1 pst. Det er det legemeldte sykefraværet som øker, mens det har vært en nedgang i det egenmeldte sykefraværet. IA-avtalen har bl.a. som mål å redusere det totale sykefraværet (både sykefravær betalt av arbeidsgiver og sykefravær i trygdeperioden) med minst 20 pst. fra 2. kvartal 2001 til 2. kvartal 2009. I 2. kvartal 2009 lå sykefraværet om lag 1,4 pst. høyere enn i samme kvartal i 2001. Sykefraværet er således langt høyere enn målet i IA-avtalen.

På bakgrunn av utviklingen i sykefraværet hittil i år, legges det i budsjettanslaget for 2010 til grunn en økning i det trygdefinansierte sykefraværet per sysselsatt på 7 pst. i 2009 sammenliknet med 2008. For 2010 legges det til grunn en vekst i sykefraværet per sysselsatt på 1 pst. i forhold til det gjennomsnittlige nivået i 2009. I tillegg til sykefraværet per sysselsatt påvirkes sykepengeutgiftene av sysselsettingsutviklingen og endringer i sykepengegrunnlaget (lønnsgrunnlaget for sykmeldte). I budsjettforslaget for 2010 er det lagt til grunn en nedgang i sysselsettingen på 0,4 pst. i 2009 og 2010. Videre er det lagt til grunn en økning i sykepengegrunnlaget på 7 pst. i 2009 og 3,75 pst. i 2010.

Det foreslås bevilget 37 513,4 mill. kroner i 2010 på kap. 2650 Sykepenger, som innebærer en økning i forhold til saldert budsjett 2009 på 4 898,5 mill. kroner, eller 15 pst.

Medisinsk rehabilitering

Rehabiliteringspenger kan ytes etter utløpet av stønadstiden for sykepenger fra folketrygden. Rehabiliteringspenger gis som hovedregel bare for inntil ett år, men kan forlenges i ytterligere ett år, og i unntakstilfeller for et lengre tidsrom.

I perioden 2006-2008 var det kun mindre endringer i antall mottakere av rehabiliteringspenger. I 2009 har imidlertid antall rehabiliteringspengemottakere økt betydelig. Ved utgangen av første halvår var det registrert 50 000 rehabiliteringspengemottakere, en økning på om lag 5 100 personer sammenlignet med samme tidspunkt i fjor. Det legges nå til grunn en årlig vekst i antall mottakere på hhv. 8,2 og 9,1 pst. i 2009 og 2010. Gjennomsnittlig antall mottakere av rehabiliteringspenger forventes å bli om lag 49 300 i 2009 og om lag 53 800 i 2010. Veksten i antall mottakere kan både knyttes til økt tilgang til rehabiliteringspengeordningen (fra sykepenger mv.) og til redusert avgang fra ordningen. Den reduserte avgangen må bl.a. sees i sammenheng med restansesituasjonen i Arbeids- og velferdsetaten, som har bidratt til at gjennomsnittlig lengde (oppholdstid) i rehabiliteringspengeordningen har økt, jf. omtalen under uførhet.

Det foreslås bevilget 11 168 mill. kroner i 2010 på kap. 2652 Medisinsk rehabilitering, som innebærer en økning i forhold til saldert budsjett 2009 på 2 128 mill. kroner, eller 23,5 pst.

Ytelser til yrkesrettet attføring

Ytelser til yrkesrettet attføring kan gis personer som på grunn av sykdom, skade eller lyte har fått sin evne til å utføre inntektsgivende arbeid varig nedsatt, eller har fått sine muligheter til å velge yrke eller arbeidsplass vesentlig innskrenket.

I løpet av de siste årene har det vært en betydelig nedgang i antall mottakere av attføringspenger. Utviklingen har nå snudd og antallet attføringspengemottakere har økt fra måned til måned hittil i år. Gjennomsnittlig antall mottakere i 2009 forventes å bli om lag 58 000, noe som tilsvarer en økning på om lag 3 000 personer sammenliknet med det gjennomsnittlige nivået i 2008. For 2010 anslås det en økning til 63 500 mottakere. Dette må ses i sammenheng med den negative utviklingen på arbeidsmarkedet.

For 2010 foreslås det bevilget 12 422 mill. kroner til attføringspenger og attføringsstønader samlet sett, som innebærer en økning i forhold til saldert budsjett 2009 på 1 857 mill. kroner, eller 17,6 pst.

Uførhet

Fra 1998 til 2008 økte antall mottakere av uføreytelser med vel 80 000 personer. I 2008 var det gjennomsnittlige antallet uførepensjonister og mottakere av tidsbegrenset uførestønad samlet sett på om lag 336 200. Hittil i 2009 har veksten i antall mottakere av uføreytelser vært noe lavere enn tidligere antatt. Dette må sees i sammenheng med restansesituasjonen i Arbeids- og velferdsetaten og økningen i antall mottakere av rehabiliteringspenger. Ved utgangen av 1. halvår 2009 var det registrert 341 400 personer med en uføreytelse, en økning på 5 600 personer fra samme tidspunkt i fjor. Om lag 11 pst. av befolkningen i yrkesaktiv alder mottar nå en uføreytelse, noe som er 3 prosentpoeng mer enn i 1995. Med de forutsetninger som nå ligger til grunn for budsjettanslagene, antas det at det gjennomsnittlige antallet stønadsmottakere vil øke til om lag 342 300 i 2009. For 2010 anslås det et gjennomsnittlig antall mottakere av utføreytelser på om lag 350 800 personer. Framskrivinger basert på den demografiske utviklingen og konstante uttaksrater i hver aldersgruppe tilsier en noe avtakende vekst i antall uføre i perioden 2011-2013. Dette skyldes de store kullene som går over i alderspensjon fra og med 2010.

For 2010 foreslås det bevilget 63 451 mill. kroner til uførepensjon og tidsbegrenset uførestønad samlet sett. Det er en økning i forhold til saldert budsjett 2009 på 4 184 mill. kroner, eller 7,1 pst.

Alderdom

Antallet alderspensjonister har vært relativt stabilt den siste 10-årsperioden, mens det har vært en økning i tilleggspensjonene som følge av økt pensjonsopptjening. De nærmeste årene vil utgiftene til alderspensjoner øke kraftig. Dette skyldes både at antallet alderspensjonister øker og at de nye pensjonistene vil ha høyere poengopptjening enn gjennomsnittet for de eksisterende alderspensjonistene. Den årlige veksten i antallet alderspensjonister (gitt dagens regleverk) anslås å bli om lag 26 000 personer i 2013, mot om lag 12 000 i 2010.

For 2010 foreslås det bevilget 117 433 mill. kroner til alderspensjon, noe som innebærer en økning i forhold til saldert budsjett 2009 på 7 680 mill. kroner, eller 7,0 pst.

Enslige forsørgere

Formålet med stønad til enslig mor eller far er å gi personer med aleneomsorg for barn inntektssikring i en overgangsperiode, og stimulere til arbeid og utdanning slik at de kan bli i stand til å forsørge seg selv.

Antall mottakere av overgangsstønad falt i perioden 2006-2008 med om lag 15 pst., noe som må ses i sammenheng med et godt arbeidsmarked og økt barnehagedekning. Hittil i år har det vært en økning i antall mottakere av overgangsstønad på 2,1 pst. i gjennomsnitt per måned. For 2009 og 2010 legges det til grunn at antall enslige forsørgere med overgangsstønad vil øke med hhv. 3 og 7 pst. For 2009 er det forventet et gjennomsnittlig antall overgangsstønadsmottakere på om lag 22 200, mens det for 2010 legges til grunn at antall mottakere blir om lag 23 700.

Det foreslås bevilget 4 091,2 mill. kroner i 2010 på kap. 2683 Stønad til enslig mor eller far, som innebærer en økning i forhold til saldert budsjett 2009 på 293,9 mill. kroner, eller 7,7 pst.

Programområde 30 Stønad ved helsetjenester

Programområdet omfatter folketrygdens bidrag til finansiering av helsetjenester, blant annet lege- og psykologhjelp, fysioterapi, legemidler og sykepleieartikler på blå resept og reiser i forbindelse med behandling.

Refusjon av legemidler på blå resept er den største posten på stønadsbudsjettet for helsetjenester. Samlet betales om lag 2/3 av legemiddelutgiftene gjennom blåreseptordningen av helseforetakene og av folketrygden. Folketrygdens utgifter til refusjon for legemidler var om lag 7,3 mrd. kroner i 2008. På bakgrunn av utviklingen på området hittil i år, ser utgiftsnivået ut til å holde seg relativt stabilt fra 2008 til 2009. Det forventes imidlertid at utgiftene vil øke til knapt 8 mrd. kroner i 2010. Det er lagt til grunn en volumvekst på 8 pst. fra 2009 til 2010.

I 2008 ble det utstedt 879 000 frikort under ordningen med utgiftstak for egenandeler ved legehjelp, psykologhjelp, legemidler og sykepleieartikler på blå resept og reiser i forbindelse med behandling (egenandelstak 1). Folketrygdens utgifter til ordningen var i overkant av 3,3 mrd. kroner i 2008, en økning på om lag 70 mill. kroner fra 2007.

Det foreslås å heve aldersgrensen for gratis helsetjenester under egenandelstak 1 fra 12 år til 16 år fra 1. januar 2010. Samtidig foreslås det å frita alle brukere for betaling av egenandeler ved voldtektsmottak og å innlemme visse typer medisinsk forbruksmateriell i blåreseptordningen fra 1. januar 2010.

Det foreslås å innføre automatisk frikort i 2010. Dette medfører at den enkelte bruker vil få tilsendt frikort når egenandelstak 1 er nådd. Dette fører til at flere brukere vil få oppfylt sine refusjonsrettigheter.

For 2010 foreslås det at egenandeler under egenandelstak 1 oppjusteres med om lag 4,0 pst. Dette gjelder imidlertid ikke maksimal egenandel på blå resept, som foreslås beholdt uendret på 520 kroner, mens den prosentvise egenandelen på blå reseptekspedisjoner oppjusteres fra 36 pst. til 38 pst. Forslaget innebærer at egenandelsjusteringene på pasienttransport og blå resept trer i kraft fra 1. januar 2010. Øvrige egenandeler som omfattes av tak 1, legehjelp, poliklinikk og psykologhjelp, foreslås oppjustert med om lag 4,0 pst. fra 1. juli 2010.

Det foreslås videre at beløpsgrensen for frikort for egenandelstak 1 heves fra 1 780 kroner til 1 840 kroner fra 1. januar 2010. I sin helhet innebærer budsjettforslaget en nominell reduksjon i brukernes samlede egenbetaling med om lag 155 mill. kroner, knyttet til ovennevnte tjenester.

Det foreslås bevilget 22 053,4 mill. kroner under programområde 30 Stønad ved helsetjenester i 2010, som innebærer en økning i forhold til saldert budsjett 2009 på 455,7 mill. kroner, eller 2,1 pst.

Programområde 33 Arbeidsliv

Programområdet omfatter dagpenger ved arbeidsledighet, statsgaranti for lønnskrav ved konkurs og stønad ved arbeidsledighet for fiskere og fangstmenn.

Dagpenger ved arbeidsledighet

I gjennomsnitt mottok 28 300 personer dagpenger i 2008. Dette innebærer en nedgang på 3 800 personer, eller om lag 12 pst., sammenliknet med 2007. Omslaget i norsk og internasjonal økonomi i 2. halvår 2008 har ført til en betydelig oppgang i den registrerte ledigheten. Dette har bidratt til at antall dagpengemottakere har økt betydelig det siste året.

Antall dagpengemottakere økte kraftig gjennom første halvår 2009, men har flatet noe ut de siste månedene. Ved utgangen av august var det i gjennomsnitt registrert 63 100 dagpengemottakere i Arbeids- og velferdsetaten. Dette er en økning på 36 500 personer i forhold til samme tidspunkt i fjor. Andelen av de registrerte ledige som mottar dagpenger har det siste året økt med vel 14 prosentpoeng til om lag 56 pst. i august. Utbetalingen av dagpenger i 2009 anslås nå til om lag 10 200 mill. kroner.

For 2010 foreslås en dagpengebevilgning på 13 140,0 mill. kroner, som innebærer en økning på 8 037,0 mill. kroner, eller om lag 157 pst., fra saldert budsjett 2009. Forslaget er blant annet basert på en forventning om ytterligere økt arbeidsledighet i 2010 og en økning i andelen dagpengemottakere blant de registrerte ledige.

Statsgaranti for lønnskrav ved konkurs

Utbetalingene i lønnsgarantiordningen følger i hovedsak av innkomne saker i utbetalingsåret, samt innkomne saker foregående år. Det var en markert økning i antall åpnede konkurser i 2008. Det kom inn om lag 1 670 nye saker til Arbeids- og velferdsetaten i 2008, en økning på om lag 30 pst. fra 2007. I 1. kvartal 2009 kom det inn vel 670 saker til lønnsgarantiseksjonen, om lag 76 pst. flere saker enn i samme periode i fjor. Utbetalingene i lønnsgarantiordningen i 2009 anslås nå til om lag 950 mill. kroner.

Utviklingen i antall konkurser i 2009 og fremover er usikker. Det foreslås en bevilgning på 850 mill. kroner til lønnsgarantiordningen i 2010. I budsjettforslaget er det lagt til grunn at antall konkurser vil ligge svært høyt i 1. halvår 2010 for deretter å reduseres svakt i løpet av 2. halvår 2010.

Det foreslås bevilget 14 020,0 mill. kroner under programområde 33 Arbeidsliv i 2010, som innebærer en økning i forhold til saldert budsjett 2009 på 8 567,0 mill. kroner, eller 157,1 pst.

Utgiftsutviklingen i folketrygden - realvekst

I tabell 5.2 vises realveksten i utgiftene under folketrygden i faste 2010-kroner og i prosent. Det er foretatt en gruppering av utgiftsformål i forholdsvis ensartede grupper 1. Beløpene for perioden 2003-2008 er basert på regnskapstall, mens beløpene for 2009 er anslag på regnskap. For 2010 brukes utgiftsanslag ved uendret regelverk fra 2009 til 2010.

Dagpenger ved arbeidsledighet er ikke inkludert i tabellen. Det samme gjelder forskuttering av underholdsbidrag, som i stor grad motsvares av inntekter i form av refusjon fra bidragspliktige. Enkelte mindre ordninger er også utelatt.

Realveksten framkommer ved at sykepenger og fødselspenger er deflatert med lønnsveksten. De G-regulerte ytelsene er deflatert med utviklingen i folketrygdens grunnbeløp (G). For disse ytelsene vil regulering av grunnbeløpet utover konsumprisveksten følgelig ikke framkomme som realvekst. For de øvrige ytelsene vises det til forklaringer i tabellen.

Tabellen illustrerer blant annet endringer i sykepengeutgiftene som følge av endring i fraværstilbøyeligheten og sysselsettingen. For uførepensjon gjenspeiler realveksten både økt uførepensjonering og økt poengopptjening. Tilsvarende skyldes endringer i utgiftene til alderspensjon både økt poengopptjening og endring i antall pensjonister.

I tabellen er tallene for 2010 ikke justert for virkningen av nye budsjettforslag (som for eksempel den videre opptrappingen av minstepensjon og fjerningen av ordningen med avkorting av alderspensjon mot arbeidsinntekt for 69-åringer). Nye forslag for 2010 innenfor folketrygdens områder, vil bidra til å øke realveksten med om lag 479 mill. kroner.

Samlet sett har det vært en realvekst i folketrygdens utgifter hvert år i hele denne perioden, med unntak av 2005. Utviklingen skyldes i hovedsak økt tilstrømming til ordningene, og i mindre grad utvidelse av rettigheter eller satsøkninger. Utgiftsveksten har begrenset handlingsrommet i budsjettpolitikken i betydelig grad. Det blir dermed en sentral utfordring for Regjeringen framover å begrense veksten i folketrygdens stønadsordninger. Dette er særlig viktig med tanke på den sterke økningen i antall alderspensjonister og aldersrelaterte utgifter som kommer i årene framover.

Hovedtrekkene i utviklingen som ligger til grunn for tabellen, er:

• I perioden fram til og med 2003 var det en betydelig årlig vekst i sykefraværet og sykepengeutgiftene. Nedgangen i utgifter i 2004 og 2005 skyldtes at sykefraværet ble betydelig redusert, trolig i hovedsak som en konsekvens av endret regelverk knyttet til bedre oppfølging av de sykmeldte og strengere krav for å bli langtidssykmeldt i mer enn 8 uker. Siden nedgangen i sykefraværet startet medio 2004, falt utgiftene på årsbasis ytterligere i 2005. Etter det sterke fallet i sykefraværet i 2004 var nivået om lag uendret fram til slutten av 2005. Høsten 2005 begynte imidlertid sykefraværet på ny å øke, og i 2006 økte det samlede sykefraværet med om lag 3,5 pst. sammenlignet med 2005. Fra 2006 til 2007 falt det samlede sykefraværet om lag 0,5 pst., mens sykefraværet økte med om lag 2 pst. i 2008. Det har hittil i år vært en betydelig vekst i sykefraværet sammenlignet med samme periode i fjor. Det legges nå til grunn forutsetninger om en økning i det trygdefinansierte sykefraværet på 7 pst. per sysselsatt på årsbasis i 2009 sammenliknet med 2008. I tillegg legges det nå til grunn en ytterligere vekst i fraværet per sysselsatt på 1 pst. fra 2009 til 2010. For 2009 og 2010 anslås det en realvekst i folketrygdens utgifter til sykepenger på hhv. 9,8 og 1,1 pst.

• Utgiftene til rehabiliterings- og attføringspenger økte sterkt i perioden fram til 2004. Veksten i antall mottakere av rehabiliterings- og attføringspenger hadde sammenheng med økningen i sykefraværet, samt økt vekt på attføring for å unngå uførepensjonering. Nedgangen i utgiftene i 2005 skyldtes en betydelig reduksjon i antall mottakere av rehabiliteringspenger, og en avtakende vekst innen attføring. Reduksjonen i antall rehabiliteringsmottakere i 2004 og 2005 henger sammen med innstrammingen i lengden på perioden en kan motta rehabiliteringspenger. I perioden 2006-2008 var det kun små endringer i antall mottakere av rehabiliteringspenger. Antall mottakere av attføringspenger ble imidlertid betydelig redusert i løpet av denne perioden, noe som medførte reduserte utgifter til disse ordningene samlet sett. Denne utviklingen har snudd, og hittil i 2009 har det vært en markert vekst i antall mottakere av rehabiliterings- og attføringspenger. Det anslås en realvekst i utgiftene til disse ordningene på 8,7 pst. i 2009 og 7,9 pst. 2010.

• Utgiftene til uførepensjon og tidsbegrenset uførestønad har økt betydelig. Antall mottakere av uførestønader samlet økte fra om lag 301 000 ved inngangen av 2003 til om lag 340 000 ved utgangen av 2008. Veksten i antall mottakere ventes å fortsette. Realveksten i utgiftene til uføre var imidlertid høyere i perioden 2003-2005 (om lag 4 pst. årlig) enn den har vært de siste årene (rundt 3 pst.). For 2009 og 2010 anslås det en realvekst på hhv. 3,1 pst. og 2,9 pst.

• Utgiftene til alderspensjon øker betydelig. Det anslås nå en realvekst fra 2009 til 2010 på om lag 3,0 mrd. kroner, eller om lag 2,6 pst. Antallet alderspensjonister har vært relativt stabilt den siste 10-årsperioden, mens det har vært en økning i tilleggspensjonene som følge av økt pensjonsopptjening. I tillegg øker utgiftene som følge av opptrappingen av minstepensjonen i 2008/2009.

• Utgiftene til familiestønader har vært avtakende i de senere årene. Dette kan i hovedsak knyttes til reduserte utgifter til overgangsstønad til enslige forsørgere. Fra 2005 til 2008 har det vært en reduksjon i antall mottakere av overgangsstønad på om lag 19 pst. Nedgangen kan trolig knyttes til den positive utviklingen på arbeidsmarkedet i denne perioden og økt barnehagedekning. Utviklingen har nå snudd. For 2009 og 2010 anslås det en realvekst i folketrygdens utgifter til familiestønader på hhv. 0,7 pst. og 0,2 pst.

• I perioden fram til 2004 var det en tydelig vekst i utgiftene til medisiner og tekniske hjelpemidler. Ulike tiltak knyttet til legemidler har over tid bidratt til å dempe veksten de siste årene. Trinnprismodellen for generiske legemidler som ble innført i 2005, har, sammen med andre prisregulerende tiltak, gitt betydelige innsparinger. I 2010 forventes det imidlertid en utgiftsvekst på dette området. Det anslås en realvekst på 1,9 pst. i 2009 og 1,3 pst. 2010.

• Fra 2003 til 2010 har utgiftene til andre helseformål økt reelt med om lag 16 pst. Vekstraten har imidlertid variert betydelig mellom årene i perioden. Utgiftsveksten er særlig knyttet til en vekst i utgiftene til refusjon for allmennlegetjenester og egenandeler som overstiger frikortgrensen for egenandelstak 1. I 2009 anslås det en realvekst på 4,0 pst. I 2010 forventes en svak negativ realvekst på området (-0,2 pst.).

5.2  Folketrygdens finansieringsbehov

Folketrygdens utgifter inngår i det samlede budsjettframlegget på linje med andre statsutgifter, men er på inntektssiden formelt knyttet opp til de store avgiftsordningene (arbeidsgiveravgift og trygdeavgift) og enkelte gebyrer og refusjoner mv., jf. folketrygdloven 28. februar 1997 nr. 19, del VIII, Finansielle bestemmelser.

Folketrygdens inntekter beregnet på denne måten er for 2010 anslått til 223 415,4 mill. kroner, med følgende hovedelementer: Trygdeavgift 89 900 mill. kroner (jf. kap. 5700.71), arbeidsgiveravgift 131 400 mill. kroner (jf. kap. 5700.72), samt enkelte mindre inntekter (vederlag, gebyrer, ulike refusjoner, dividende mv., jf. kap. 5701, 5704, 5705) på til sammen 2 115,4 mill. kroner.

Differansen mellom folketrygdens utgifter og inntekter innebærer et samlet beregnet finansieringsbehov for folketrygden i 2010 på 84 919,3 mill. kroner. En del av dekningen av folketrygdens utgifter skal skje fullt ut gjennom tilskudd fra staten, dvs. uten henvisning til de store avgiftsordningene eller andre særskilt spesifiserte inntekter, jf. folketrygdloven § 23-10 tredje ledd. Utgiftene som skal dekkes ved direkte overføringer fra staten er anslått til 16 989,4 mill. kroner for 2010, jf. romertallsvedtak II, Folketrygden.