9 Økonomistyring i staten mv.

9.1 Økonomistyring i staten

9.1.1 Tiltak for å styrke økonomistyringen i staten

I Gul bok orienteres det årlig om Finansdepartementets tiltak for å fremme resultatorientert styring, effektiv ressursutnyttelse og god økonomistyring i staten. Departementet vil i 2009 og 2010 prioritere å videreutvikle rammeverket for statlig styring med utgangspunkt i økonomiregelverket, og å videreutvikle tilbudet av økonomitjenester til statlige virksomheter.

Oppfølging av regelverk for økonomistyring i staten

Økonomiregelverket for staten fastsetter standarder og prinsipper for statlig styring, økonomistyring, regnskapsførsel og betalingsformidling. Det omfatter krav til den interne styringen i virksomheter, og til departementenes overordnede styring og oppfølging av virksomhetene (etatsstyring). I tillegg omfatter regelverket forvaltning av tilskudd, stønader og garantier, samt generelle krav til oppfølging av statlige eierinteresser i selskaper. Reglement for økonomistyring i staten og Finansdepartementets bestemmelser om økonomistyring i staten ble fastsatt 12. desember 2003, med noen mindre justeringer senest 14. november 2006. Regelverket trådte i kraft 1. januar 2004.

Finansdepartementet har i 2008 og 2009 prioritert å videreutvikle rammeverket for mål- og resultatstyringen i statlige virksomheter. Senter for statlig økonomistyring (SSØ) har beskrevet gjennomføringen av mål- og resultatstyringen i noen utvalgte budsjettproposisjoner og tildelingsbrev, og arbeider videre med å dokumentere gode eksempler på bruk av mål- og resultatstyring i virksomhets- og etatsstyring i statsforvaltningen. SSØ har også gitt ut en veileder om beregninger av kostnader og gevinster ved omstilling av statlige virksomheter. SSØ tilbyr et bredt kurstilbud innen statlig virksomhets- og økonomistyring.

Finansdepartementet etablerte i 2006 et nettverk på departementsnivå som et ledd i arbeidet med å videreutvikle rammeverket for etatsstyring. Hensikten med nettverket er å legge til rette for dialog og erfaringsutveksling. Departementet vil videreføre dette arbeidet i 2009 og 2010.

Finansdepartementet tok i 2008 initiativ til en kartlegging av internrevisjon og intern kontroll i statlige virksomheter. Kartleggingen viser at kun et fåtall store statlige virksomheter har etablert egen internrevisjon. Økonomiregelverket setter ikke krav til internrevisjon i virksomhetene, men legger stor vekt på at virksomhetene etablerer intern kontroll som en del av sine styringssystemer og rutiner. På bakgrunn av kartleggingen og analysen vil SSØ bl.a. utarbeide noen anbefalinger for de virksomhetene som etablerer internrevisjon. SSØ vil for øvrig prioritere arbeidet med gode systemer for intern kontroll i statlige virksomheter.

Etablering av en evalueringsportal

I henhold til økonomiregelverket skal alle virksomheter sørge for at det gjennomføres evalueringer for å få informasjon om effektivitet, måloppnåelse og resultater innenfor hele eller deler av virksomhetens ansvarsområde og aktiviteter. Det er i dag lite samordning og begrenset systematisk oversikt over gjennomførte evalueringer.

SSØ har i løpet av 2008 gjennomført et forprosjekt for etablering av en internettbasert evalueringsportal. En evalueringsportal vil gjøre det lettere å finne fram til og systematisere gjennomførte evalueringer i staten. En slik portal vil kunne sortere informasjon både tematisk og etter virkemiddel, og vil være åpen for alle. Evalueringsportalen vil kunne gi SSØ et bedre grunnlag for sin rådgivningsvirksomhet og gjøre det lettere for statlige virksomheter å utveksle erfaringer.

Departementet legger til grunn at SSØ får driftsansvaret for portalen. Tjenesten må sees i sammenheng med andre tjenester, bl.a. forvaltningsdatabasen og anskaffelsesportalen som Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) skal etablere. Det legges opp til oppstart i 2010, i første omgang basert på frivillig innlevering og gjenbruk av eksisterende materiale som foreligger blant annet hos Nasjonalbiblioteket. Det tas sikte på obligatorisk innlevering av nye evalueringer til portalen etter ett års drift.

Innholdet i portalen avgrenses til evalueringer utført av eksterne fagmiljøer. Både forhåndsevalueringer (herunder rapporter vedrørende kvalitetssikring av store prosjekter - KS1 og KS2, jf. omtale under kap. 1608 i Finansdepartementets budsjettproposisjon), underveisevalueringer og evalueringer etter gjennomføring skal inngå i portalen. Evalueringer som er unntatt offentlighet, eller gradert etter sikkerhetsloven eller beskyttelsesinstruksen, skal ikke inngå i portalen.

Intern statlig økonomiforvaltning

SSØ leverer tjenester til om lag to tredeler av statlige virksomheter på ett eller flere av områdene lønn, personal, regnskap og budsjett. Ni av ti kunder hos SSØ er små eller mellomstore virksomheter. Flere store statlige virksomheter har etablert egne servicesentre for økonomitjenester, mens Departementenes servicesenter (DSS) ivaretar disse funksjonene for departementene, Statsministerens kontor og Regjeringsadvokaten.

Ved å samle tjenester som er forbundet med stordriftsfordeler, kan staten hente ut effektiviseringsgevinster samtidig som den enkelte virksomhet avlastes administrativt og dermed frigjør ressurser til egne kjerneoppgaver.

SSØ tilbyr sine kunder en elektronisk løsning for fakturahåndtering som kan redusere virksomhetenes tidsbruk på dette området. Løsningen innebærer at alle fakturaer fra kunder som benytter seg av tilbudet, registreres og skannes inn i en felles sentral på Hamar. De fleste av SSØs regnskapskunder benytter seg av dette tilbudet i dag.

Det er Regjeringens mål at en større andel av statlige innkjøp skal skje elektronisk. For å legge til rette for elektroniske innkjøp gjennomfører SSØ et pilotprosjekt for å utvikle en fellesløsning til sine kunder. Etter en evaluering av pilotprosjektet, legges det opp til at løsningen kan tilbys til SSØs kunder fra 2011.

SSØ fullførte i 2008 utrullingen av et nytt lønns- og personalsystem til sine kunder. For små og mellomstore virksomheter er det lagt opp til at SSØ fortsatt vil tilby lønnssentraltjenester, da disse ikke hver for seg kan hente ut gevinster på samme måte som store virksomheter som bruker det samme systemet.

Rammeavtaler om kontoholds- og betalingstjenester

Betalingsformidlingen for statlige virksomheter skjer gjennom statens konsernkontoordning. Ordningen gjelder for departementene og underliggende virksomheter og dekker statens behov for betalingstjenester og likviditetsforvaltning. Statens konsernkontoordning sikrer at statens midler daglig samles i Norges Bank. Finansdepartementet har på vegne av staten inngått en avtale om et konsernkontosystem i Norges Bank, og SSØ har etter fullmakt fra Finansdepartementet inngått rammeavtaler med enkelte banker om betalingstjenester og kontohold. Rammeavtalene sikrer at virksomhetene får tilgang til tidsmessige og gode betalingstjenester hos bankene. I tillegg forenkler rammeavtalene anskaffelsesprosessen for virksomhetene.

SSØ inngikk i 2006 rammeavtaler for staten, samt tilleggsavtale for bl.a. valutakonti med DnB NOR ASA, Nordea Bank Norge ASA og Sparebank1 Alliansen. Avtalene gjelder til utgangen av 2010. SSØ har startet arbeidet med å utlyse anbudskonkurranse for nye rammeavtaler fra 2011.

Statsregnskapet

SSØ har det operative ansvaret for statsregnskapet. Basert på rapportering fra statlige virksomheter utarbeider SSØ månedlige bevilgningsregnskap for departementenes budsjettkapitler som sendes departementene. Ved årets slutt utarbeider SSØ et endelig bevilgningsregnskap og et kapitalregnskap som inngår i St.meld. nr. 3 om statsregnskapet. Utover denne primære bruken har Riksrevisjonen tilgang på statsregnskapsinformasjon, og Statistisk sentralbyrå (SSB) utarbeider statistikk om offentlige finanser basert på denne informasjonen. Statsregnskapet er også en kilde til informasjon som SSB vil benytte i forbindelse med StatRes-prosjektet, der SSB på oppdrag fra Fornyings- og administrasjonsdepartementet utvikler et system for å formidle statistikk og indikatorer om ressursbruk og resultater i statlig virksomhet.

Statsregnskapet er basert på elektronisk innrapportering som bidrar til god kvalitet og et raskt oppdatert regnskap. Det arbeides for tiden med en modernisering av rapporteringsløsningen for statsregnskapet.

Innføring av obligatorisk elektronisk faktura til staten

Det sendes hvert år et meget stort antall fakturaer fra privat sektor til statlige virksomheter. En overgang til bruk av elektronisk faktura kan gi vesentlige besparelser for alle berørte parter.

En interdepartemental arbeidsgruppe ledet av Fornyings- og administrasjonsdepartementet utredet i 2008 spørsmålet om mulig obligatorisk elektronisk faktura til staten. Utredningen er fulgt opp av Fornyings- og administrasjonsdepartementet i St.meld. nr. 36 (2008-2009) Det gode innkjøp, jf. Stortingets behandling av denne i Innst. S. nr. 348 (2008-2009). Ett av tiltakene er å innføre et felles standardformat for elektronisk faktura, og å kreve at statlige virksomheter skal kunne ta i mot elektronisk faktura på dette formatet innen 1. juli 2011. Finansdepartementet legger opp til å justere økonomiregelverket slik at dette tiltaket kan iverksettes. Fornyings- og administrasjonsdepartementet tar sikte på at kommuner og fylkeskommuner pålegges å bruke det samme standardformatet, og at næringslivet skal sende elektronisk faktura på dette formatet. Det tas sikte på at disse påleggene skal gjelde fra 1. juli 2012.

9.2 Utvikling av regnskapsområdet i statsforvaltningen

9.2.1 Dagens situasjon på regnskapsområdet i statlige virksomheter

Statlige virksomheter skal følge kontantprinsippet ved avleggelse av regnskapsrapport til statsregnskapet. Statlige virksomheter kan imidlertid i samråd med sitt overordnede departement velge å bruke andre føringsprinsipper i virksomhetsregnskapet i tillegg til kontantprinsippet, jf. Bestemmelser om økonomistyring i staten, punkt 3.2.3. Finansdepartementet har ikke fastsatt felles standarder for virksomhetsregnskaper etter andre føringsprinsipper.

SSØ gjennomførte i 2008 på oppdrag fra departementet en kartlegging av kontoplaner og føringsprinsipper i statlige virksomheter, jf. SSØ rapport 5/2008. Kartleggingen viser at dagens situasjon på regnskapsområdet i staten er fragmentert både mht. kontoplaner og føringsprinsipper. Analyse- og styringsdata om kostnader og eiendeler i virksomhetsregnskapene i statlige virksomheter er derfor basert på ulike kontoplaner og forskjellige kombinasjoner av føringsprinsipper, noe som gir begrensede muligheter for å presentere utgiftsstrukturen for staten samlet sett og for enkeltdepartementer.

Kontoplan

En kontoplan deler opp regnskapet og organiserer kostnadene, inntektene, eiendelene og forpliktelsene på en slik måte at de gir informasjon om virksomhetens økonomiske situasjon. Inndeling av kostnadene/utgiftene kan for eksempel være lønn, ulike arter av driftsutgifter som husleie, konsulentbruk, osv. Statlige virksomheter kan i utgangspunktet velge hvilken kontoplan de skal benytte i sitt virksomhetsregnskap (internregnskap), men de må påse at de rapporterer til statsregnskapet etter de krav som gjelder for bevilgningsregnskapet. Kontoplanen for bevilgningsregnskapet følger statsbudsjettets inndeling i kapitler og poster, og gir først og fremst informasjon om hvilke formål Stortinget bevilger penger til. Norsk standard kontoplan (NS 4102), som er tilpasset regnskapslovens oppstillingskrav, er betydelig mer spesifisert enn statens kontoplan. Den gir mer detaljert informasjon om hvilke typer (arter) kostnader og inntekter en virksomhet har, og den har tilrettelagt en inndeling av balansen i ulike eiendeler og forpliktelser.

Kartleggingen viser at departementer og de fleste ordinære forvaltningsorganer bruker en kontoplan basert på statens kontoplan. Rundt to tredjedeler av alle statlige virksomheter benytter i dag en kontoplan basert på statens kontoplan (kapittel/post), mens om lag en tredjedel av virksomhetene benytter en kontoplan basert på Norsk standard kontoplan. Disse innbefatter i hovedsak forvaltningsorganer med særskilte fullmakter, de fleste forvaltningsbedriftene og et mindretall ordinære forvaltningsorganer.

En mer detaljert, felles kontoplan for statlige virksomheter vil gi bedre muligheter for mer detaljert rapportering til statsregnskapet og bedre kvalitet på detaljrapporteringen. En standardisert kontoplan vil gi departementer og statlige virksomheter bedre styringsinformasjon, og på sikt også gi mulighet for å tilrettelegge mer konsolidert regnskapsinformasjon i staten.

Føringsprinsipper

De fleste virksomhetene fører virksomhetsregnskapet etter kontantprinsippet. Det vil i praksis si at regnskapet viser utgiftsbelastning når en tjeneste eller anskaffelse er betalt, og at inntektsføring skjer når penger mottas. Alternativet er å føre periodisert virksomhetsregnskap. Et periodisert virksomhetsregnskap viser ressursforbruk (kostnader) når en tjeneste eller vare er brukt i oppgaveløsningen og inntekt når en inntektsfordring er opparbeidet. Et periodisert regnskap innebærer at kortsiktige periodiseringsposter føres i balansen (for eksempel påløpte feriepenger, leverandørgjeld og kundefordringer), og at aktiverte investeringer avskrives i takt med at en eiendel brukes i oppgaveløsningen. Et periodisert regnskap vil kunne rapportere både kostnadsforbruk og kontantinformasjon.

Kartleggingen av føringsprinsipper i statlige virksomheter viser at virksomhetene benytter seg av muligheten til å føre virksomhetsregnskapet etter ulike prinsipper og standarder, og at de praktiserer føringen i flere varianter.

Hovedgrunnen til at det har utviklet seg ulike varianter over tid, er at det har vært adgang til å bruke ulike regnskapsprinsipper på virksomhetsnivå som supplement til kontantprinsippet, uten at det har vært fastsatt standarder for alternative føringsmåter.

9.2.2 Internasjonal utvikling og erfaringer

Siden begynnelsen av 90-tallet har en rekke land innført periodiserte regnskap i statsforvaltningen. New Zealand, Australia, Storbritannia og Sveits har tatt i bruk periodiserte føringsprinsipper fullt ut både for statsregnskapet og for statsbudsjettet. Enkelte andre land har innført elementer av periodisering i kontantbaserte statsregnskap og i budsjettet.

De fleste landene har videreført kontantbaserte bevilgningsvedtak i statsbudsjettet selv om de innfører periodiserte statsregnskap. Dette gjelder bl.a. USA, Canada, Frankrike, Finland og Sverige. Danmark har innført periodiserte statsregnskap og statsbudsjett, men har avgrenset det til poster som omfatter driften av forvaltningen, det vil si at bl.a. overføringer og infrastruktur fortsatt føres etter kontantprinsippet. Flere land, bl.a. Nederland, har innført periodiserte virksomhetsregnskaper, men beholdt kontantprinsippet i det sentrale statsregnskapet.

De internasjonale erfaringene tyder på at mange land vurderer tilleggsinformasjonen fra periodiserte regnskaper som nyttig. Samtidig velger de fleste landene å holde fast ved kontantprinsippet for bevilgningene på statsbudsjettet.

Den internasjonale revisororganisasjonen har etablert et eget styre for å utvikle regnskapsstandarder for offentlig sektor, The International Public Sector Accounting Standards Board (IPSASB). IPSAS-standardene er harmonisert med de internasjonale regnskapsstandardene for privat sektor (IFRS-standardene) ved å tilpasse standardene til forholdene i offentlig sektor i den grad det er hensiktsmessig.

9.2.3 Utprøving av virksomhetsregnskap ført etter periodiseringsprinsippet

Bakgrunn

Våren 2004 ble det etablert et prosjekt ledet av Finansdepartementet, hvor 10 pilotvirksomheter fører sine interne virksomhetsregnskaper basert på periodiseringsprinsippet. Sentrale deltakere og bidragsytere i prosjektet har vært de syv departementene med etatsstyringsansvar for pilotene, de ti pilotene selv (fra 2008 deltar 11 piloter i prosjektet), og SSØ. Prosjektarbeidet har vært ledet av SSØ fra høsten 2006. Utprøvingsprosjektet ble avsluttet sommeren 2009.

Følgende virksomheter har deltatt som piloter i utprøvingen: Fiskeridirektoratet, Forsvarsbygg, Husbanken, Jernbaneverket, Justervesenet, Kystverket, Nasjonalt folkehelseinstitutt, Norges geologiske undersøkelser (NGU), Norsk utenrikspolitisk institutt (NUPI), Universitetet i Stavanger, og Universitetet i Bergen.

Finansdepartementet orienterte i Gul bok 2007 om erfaringene så langt. Pilotene og departementene som har deltatt i prosjektet, hadde i hovedsak hatt positive erfaringer med bruk av periodisert regnskapsinformasjon. De vurderte imidlertid at prosjektperioden hadde vært for kort til at det kunne trekkes endelige konklusjoner med hensyn til om det var styringsmessige gevinster av et periodisert virksomhetsregnskap, og hvilke disse eventuelt var. Utprøvingen ble derfor forlenget med sikte på endelig evaluering i 2009.

Finansdepartementet har lagt følgende forutsetninger til grunn for forsøket:

• Utprøving av periodiseringsprinsippet i regnskapene på virksomhetsnivå skal ikke medføre noen endringer i virksomhetenes økonomiske fullmakter.

• Kontantprinsippet, ettårsprinsippet, fullstendighetsprinsippet og bruttoprinsippet beholdes i statsbudsjettet uten endringer. Stortingets bevilgninger vedtas fortsatt etter kontantprinsippet.

• Virksomhetene skal fortsatt rapportere regnskap etter kontantprinsippet til statsregnskapet.

• Forsøkene med periodiserte virksomhetsregnskaper skjer som et supplement til kontantregnskapene.

Utprøvingsarbeidet med periodiserte virksomhetsregnskap har dermed vært basert på at Stortingets bevilgninger fortsatt skal vedtas etter kontantprinsippet, og at statlige virksomheter fortsatt skal rapportere regnskap etter kontantprinsippet til statsregnskapet. De statlige regnskapsstandardene (SRS), som har blitt utviklet og prøvd ut, gjelder kun for virksomhetsregnskapet. Det åpnes dermed ikke for å endre rammene for den politiske styringen av statlige virksomheter. Det er heller ikke lagt opp til øvrige endringer i fullmaktene til statlige virksomheter. Finanskomiteen tok Regjeringens vurderinger i Gul bok 2007 til orientering, jf. B. Innst. S. nr. 1 (2006-2007), pkt 6.2.

Formålet med utprøvingen er å legge til rette for et bedre og supplerende informasjonsgrunnlag for styringen i statlige virksomheter med særlig vekt på å fremskaffe tilleggsinformasjon om kostnader og inntekter ved aktiviteten i statlige virksomheter, og om virksomhetenes eiendeler. Regnskapsinformasjonen basert på periodiseringsprinsippet vil være mer omfattende enn kontantregnskapet, og kan gi økt innsyn i ressursbruken i statlige virksomheter.

Utvikling og utprøving av regnskapsstandarder tilpasset statlige virksomheter

Finansdepartementet har utviklet og fastsatt et sett foreløpige felles standarder for føring av interne regnskaper i statlige virksomheter basert på periodiseringsprinsippet. Det er utviklet elleve statlige regnskapsstandarder og to veiledningsnotater, som alle er fastsatt som foreløpige standarder av departementet.

De foreløpige statlige regnskapsstandardene (SRS) tar utgangspunkt i regnskapslovens prinsipper og god regnskapsskikk for ordinære (ikke-børsnoterte) selskaper i henhold de norske regnskapsstandardene (NRS). På viktige områder er det imidlertid gjort vesentlige tilpasninger for statsspesifikke forhold. De statlige regnskapsstandardene har følgelig ikke i samme grad som IPSAS-standardene tatt opp i seg elementer fra IFRS, jf. omtalen av internasjonal utvikling og erfaringer ovenfor.

De statlige regnskapsstandardene som er utviklet og prøvd ut gir ikke adgang for statlige virksomheter til å operere med over- eller underskudd, og det tillates ikke å bygge opp egenkapital i virksomhetsregnskapet. Hovedmålet for de statlige regnskapsstandardene er å gi oversikt over kostnadene ved ressursbruken til drift og produksjon i virksomhetene. Svingninger i markedsverdi av virksomhetenes eiendeler er blant annet størrelser som ikke er relevante for statsforvaltningen. Ved verdsettelse av eiendelene er derfor historisk kost lagt til grunn, bortsett fra at åpningsbalansen er basert på en vurdering av gjenanskaffelsesverdi.

Utprøvingen er for øvrig basert på følgende prinsipper:

• På kostnadssiden legges det opp til å vise kostnadselementer omtrent på linje med regnskapslovens bestemmelser. Det er gjort forenklinger for bokføring av pensjonskostnader (føring av beregnet pensjonspremie) for statlige virksomheter, slik at eventuelle pensjonsforpliktelser ikke synliggjøres i virksomheten. Det er ikke tatt hensyn til kostnader knyttet til selvassurandørprinsippet. Det er lagt opp til at beregnede renter av kapital skal opplyses i note, men ikke bokføres som kostnad.

• Det er lagt opp til å inntektsføre egne inntekter og bevilgninger i virksomhetsregnskapet, men det opereres ikke med et regnskapsmessig resultat i form av over- eller underskudd.

• Alle anleggsmidler som er driftsmidler i virksomheten, samt nasjonal infrastruktur, tas med som eiendeler i balansen. Det er ikke adgang til å justere verdien av eiendelene i takt med eventuell markedsbasert verdiendring. Standarden for balanseføring av eiendeler er således basert på at avskrivning skal gjøres på grunnlag av eiendelens antatte økonomiske levetid for bruk i virksomheten.

• Passivasiden i balansen viser i hovedsak kortsiktige gjeldsposter og forpliktelser knyttet til anleggsmidler. Avsetning til pensjonsforpliktelser og forpliktelser som følge av selvassurandørprinsippet er ikke inkludert. Det er lagt til grunn at statlige virksomheter som hovedregel ikke kan ha virksomhetskapital (egenkapital) eller definere et positivt regnskapsmessig resultat som opparbeidet virksomhetskapital. Passivasiden vil derfor langt på vei være av teknisk karakter.

Fornyet høring av regnskapsmessige veivalg og avgrensninger

Finansdepartementets sendte 20. november 2008 ut et høringsnotat om regnskapsmessige valg og avgrensninger, med høringsfrist 9. januar 2009. Formålet med denne høringen var å innhente faglige vurderinger og synspunkter på de regnskapsmessige veivalgene og tilpasningene for statsspesifikke forhold som er gjort i de foreløpige regnskapsstandardene.

Høringsnotatet ble sendt til alle departementer, et utvalg av faginstanser, arbeidslivsorganisasjoner, undervisningsinstitusjoner, Riksrevisjonen og de elleve pilotvirksomhetene som har deltatt i utprøvingen, til sammen 56 høringsinstanser. Det er mottatt 48 høringsvar, hvorav 13 fra departementer.

Når det gjelder departementenes synspunkter på høringsnotatet er Helse- og omsorgsdepartementet og Justisdepartementet gjennomgående kritiske til generell innføring av regnskapsstandardene. Helse- og omsorgsdepartementet skriver bl.a. i sin uttalelse at det er lett å føre kontroll med kontantregnskapet med lite antall konti, mens periodisering betinger avstemming og oppfølging av balanseregulerende konti. Barne- og likestillingsdepartementet viser til at innføring av nye regnskapsstandarder vil medføre merarbeid og stille krav til regnskapskompetanse. Fornyings- og administrasjonsdepartementet, Samferdselsdepartementet og Kunnskapsdepartementet er generelt positive i sine høringsvar. Alle departementene er imidlertid enige i at det er hensiktsmessig å etablere felles kontoplan for statlige virksomheter.

Riksrevisjonens generelle oppfatning er at de statlige regnskapsstandardene i utprøvingsperioden i det vesentlige har vært dekkende og hensiktsmessige for regnskapsføringen. Riksrevisjonen antar videre at et virksomhetsregnskap ført etter periodiseringsprinsippet vil være et godt verktøy i den interne virksomhetsstyringen. Særlig for virksomheter med en vesentlig andel eksternt finansiert virksomhet vil sammenstillingskravet bidra til en mer effektiv økonomistyring. For kapitalintensive virksomheter er det videre vesentlig å synliggjøre kapitalslit og opprettholdelsesgrad.

Riksrevisjonen vurderer det også som helt grunnleggende for en god virksomhetsstyring at det foreligger en hensiktsmessig og felles statlig kontoplan for virksomhetsregnskapet. Kontoplanen bør være obligatorisk og bindende, også for statlige virksomheter som ikke fører sitt virksomhetsregnskap etter periodiseringsprinsippet. Med nødvendige tilpasninger anses det hensiktsmessig at det tas utgangspunkt i eksisterende Norsk standard kontoplan.

Statistisk sentralbyrå (SSB) er positiv til innføring av periodiserte virksomhetsregnskap etter de prinsipper som er skissert i høringsnotatet. SSB peker på at dette vil kunne gjøre det lettere å oppfylle internasjonale krav innen rapportering av regnskapsstatistikk for offentlige finanser, jf. krav fra Eurostat, IMF og OECD. SSB mener også at periodiserte virksomhetsregnskap vil legge til rette for å bedre kvaliteten på Norges nasjonalregnskap.

Den norske Revisorforening (DnR) er positive til periodiserte virksomhetsregnskap i staten. DnR mener dette er nødvendig for å finne ut hva tjenester som tilbys koster, noe som er viktig for å fremme sammenlignbarhet, effektiv ressursbruk i samfunnet og bedre styring av virksomhetene. Etter DnRs syn gjelder tilsvarende argument på statsregnskapet som helhet på konsolidert nivå. DnR ser periodiserte virksomhetsregnskap som et nødvendig første skritt på veien mot et periodisert statsregnskap. Det vises her til at Norge nå er det eneste nordiske landet som ikke har statsregnskap avlagt etter periodiseringsprinsippet.

Landsorganisasjonen i Norge (LO) er enig med Finansdepartementet i at det er viktig å legge til rette for å bedre informasjonsgrunnlaget for ressurs- og aktivitetsstyring i offentlige virksomheter og samordnet for hele staten. LO påpeker at denne høringen ikke bare handler om utprøvingen av et nytt regnskapssystem, men også om problemstillinger knyttet til kontroll med skattebetalernes penger, innsyn for folkevalgte og allmennhet, markedsretting og tilrettelegging for privatisering av offentlige tjenester.

LO mener det er hensiktsmessig med en felles kontoplan som benyttes ved bokføring i alle statlige virksomheter. Hvorvidt Norsk Standard kontoplan er hensiktsmessig eller ikke, avhenger av hvor nært opp til privat forretningsførsel de statlige regnskapsstandardene blir i tiden fremover.

LO viser til at de statlige regnskapsstandardene er basert på regnskapsprinsipper hentet fra privat forretningsdrift. LO stiller spørsmål ved i hvilken grad kostnader som fremkommer innenfor et slikt system kan være relevante for spørsmål om kostnadskontroll i offentlig virksomhet i Norge.

Brukernes erfaringer om styringsmessige gevinster ved å føre virksomhetsregnskapene etter periodiseringsprinsippet

Hovedformålet med utprøvingen av periodiseringsprinsippet var, som nevnt ovenfor, å få fram bedre kostnadsdata som grunnlag for å kunne vurdere ressursbruk knyttet til mål og aktiviteter. Det har også vært viktig å legge til rette for sammenlikninger av ressursbruken, både i den enkelte virksomhet over tid, og med andre virksomheter.

SSØ har i samarbeid med pilotvirksomhetene og deres overordnede fagdepartementer utarbeidet en rapport om erfaringer med utprøvingen av periodiserte virksomhetsregnskap, jf. SSØ-rapport nr. 1/2009. Vurderingen av erfaringene søker å belyse følgende tre hovedproblemstillinger:

1. I hvilken utstrekning, hvordan og hvor lenge har pilotene og deres overordnede fagdepartement tatt i bruk informasjon fra periodisert regnskap i styringen av virksomhetene?

2. Har virksomhetene identifisert konkrete og dokumenterbare effekter som kan føres tilbake til periodisert regnskapsinformasjon, og som ikke ville kunne oppstå med bruk av kontantregnskap?

3. Gir erfaringene fra utprøvingen grunnlag for å forvente at noen typer virksomheter vil få mer nytte av periodisert regnskap enn andre?

Hovedinntrykket fra evalueringen er at virksomhetene og departementene har identifisert konkrete og dokumenterbare effekter som kan føres tilbake til bruk av periodisert regnskapsinformasjon, og som ikke ville kunne oppstå ved bruk av kontantregnskap alene. Effektene er knyttet til alle de definerte bruksområdene (med unntak av samfunnsøkonomiske analyser), som er oppfølging av økonomisk stilling og ressursbruk, forvaltning av eiendeler, sammenlignende analyser, vurdering av kostnadseffektivitet og produktivitet, og kalkyler. Det er likevel stor variasjon både når det gjelder hvilke effekter de enkelte virksomhetene/ departementene har erfart og hvilket omfang effektene har. Både virksomheter og departementer peker på at de ser flere potensielle effekter som ennå ikke er realisert.

Samlet sett er det ikke identifisert klare mønster som tyder på at noen typer virksomheter kan forvente større nytte av periodisert regnskap enn andre. Det er derfor lite grunnlag for å avgrense eventuell bruk av et periodisert virksomhetsregnskap til enkelte virksomhetstyper. Evalueringen viser imidlertid at virksomheter med betydelig størrelse på varige driftsmidler kan forvente stor nytte av den periodiserte regnskapsinformasjonen i tilknytning til forvaltning av eiendelene.

Erfaringer på virksomhetsnivå

De fleste av virksomhetene understreker at periodisert regnskap er et viktig verktøy i virksomhetsstyringen. Erfaringene viser samtidig at formålet for og omfanget av periodisert regnskapsinformasjon varierer.

Åtte av pilotene bruker det periodiserte regnskapet til å styre kostnader og ressursbruk, særlig gjennom avviksanalyser og kontroll av kostnader i forhold til budsjett. Flere av pilotene understreker at de gjennom sine systemer kan hente ut detaljert informasjon basert på det periodiserte regnskapet som gir dem mulighet for å følge opp spesielle kostnads- og inntektsposter og større satsinger eller aktiviteter.

Flere virksomheter benytter periodisert regnskap i forbindelse med investeringsanalyser og investeringsbeslutninger. Omfanget varierer imidlertid. Pilotene med størst anleggsmasse bruker periodisert regnskapsinformasjon i arbeidet med å følge opp eiendeler, herunder i vurderinger knyttet til investeringer og vedlikehold.

Flere virksomheter peker på at opprettelse av balansen og synliggjøring av eiendelene i regnskapet i seg selv er nyttig for virksomheten, og at forvaltning av eiendeler i større grad enn tidligere gis oppmerksomhet i virksomhetsstyringen.

Flertallet av virksomhetene bruker ulike former for sammenlignende analyser. For alle disse gjelder at de gjør sammenligninger internt mellom enheter innenfor virksomheten (for eksempel regioner) og flere av virksomhetene gjør også sammenligninger med andre virksomheter.

To av pilotene bruker periodisert regnskapsinformasjon i kombinasjon med virksomhetsspesifikk informasjon i forbindelse med analyser av kostnadseffektivitet og produktivitet. Videre bruker seks av pilotene periodisert regnskapsinformasjon ved utarbeidelse av kalkyler. Eksempler som nevnes er avgifter, gebyrer og kostnader som skal dekkes inn bl.a. gjennom brukerbetaling. Det er imidlertid svært få av pilotene som har benyttet periodisert regnskap i samfunnsøkonomiske analyser.

Erfaringer på departementsnivå

Et flertall av departementene som har deltatt i utprøvingsarbeidet framhever at budsjettstyring er det viktigste bruksområdet for regnskapsoppfølgingen, men at dette i all hovedsak baseres på kontantregnskapet. Av dette følger også at departementene i all hovedsak bruker kontantregnskapet for oppfølging av bevilgningene i de underliggende virksomhetene. Periodisert regnskap brukes generelt sett vesentlig mer på virksomhetsnivået enn i departementenes etatsstyring. Periodisert regnskapsinformasjon brukes imidlertid i forberedelsene til etatsstyringsmøtene.

Flere departementer påpeker at periodisert regnskapsinformasjon brukes dersom det oppstår situasjoner som krever tett oppfølging. Alle departementene har vurdert bruk av nøkkeltall fra periodisert regnskap. Fem av syv departementer etterspør slike nøkkeltall i tildelingsbrevene.

Departementene som har underliggende pilotvirksomheter med betydelig anleggsmasse, bruker periodisert regnskapsinformasjon i arbeidet med å følge opp eiendeler. Eksempler på nøkkeltall er vedlikeholdsandel, opprettholdelsesgrad og avskrivningsandel. Noen departementer har mottatt investeringsanalyser med grunnlag i periodiserte regnskap fra sine underliggende virksomheter.

Flere departementer peker på at verdivurderingen av virksomhetens eiendeler i balanseoppstillingen i seg selv er nyttig for etatsstyringen, og at forvaltningen av eiendelene i større grad enn tidligere gis oppmerksomhet både internt i departementet og i styringsdialogen med underliggende virksomhet.

Det er bare Kunnskapsdepartementet som gjør sammenlignede analyser på tvers av underliggende virksomheter. For øvrig uttaler flere av departementene at de i sin gjennomgang av det periodiserte regnskapet gjør sammenligninger med tidligere perioder.

Tre departementer gjennomfører eller etterspør effektivitetsanalyser. Departementene oppgir imidlertid at de i liten grad bruker periodisert regnskapsinformasjon i samfunnsøkonomiske analyser.

Vurdering av ressursbruk i utprøvingsperioden (kost-nytte)

Utprøvingen av standardene for føring av periodiserte virksomhetsregnskaper har vart i fire år. Alle pilotene har avlagt virksomhetsregnskap etter de statlige regnskapsstandardene disse årene, og de har i tillegg levert to til tre delårsrapporteringer hvert år etter de samme prinsippene. Pilotenes erfaringer og nyttevurderinger er gjengitt i avsnittene ovenfor.

Det er dokumentert varierende oppstartskostnader knyttet til opplæring og etablering av åpningsbalanse. For enkelte piloter som tidligere ikke har ført periodiserte virksomhetsregnskaper, har oppstartskostnadene vært relativt store. Pilotene rapporterer imidlertid at de ikke bruker vesentlig mer ressurser enn tidligere på å føre det periodiserte virksomhetsregnskapet og samtidig rapportere etter kontantprinsippet til statsregnskapet, når regnskapsrutinen først er etablert. Ordningen innebærer imidlertid et visst merarbeid. Utprøvingen av periodiserte virksomhetsregnskaper har ikke medført feil i virksomhetenes rapportering til statsregnskapet. Ingen piloter har måttet foreta større investeringer knyttet til økonomisystemene sine for å kunne føre et periodisert regnskap.

Ressursbruken er særskilt kartlagt hos Justervesenet ved innføring av periodisert regnskap, etablering av åpningsbalanse og innføring av ny kontoplan. Det er i tillegg gjennomført en dybdeundersøkelse av ressursbruken ved etablering av åpningsbalansen ved 23 statlige høgskoler (2008), tre universiteter og tre vitenskapelige høgskoler (2007), basert på at Kunnskapsdepartementet har valgt å ta i bruk de statlige regnskapsstandene i universitets- og høgskolesektoren.

Kartleggingen av den ene piloten i utprøvingsarbeidet viser en total ressursbruk på 0,7 årsverk (1 100 timer) og 58 000 kroner til kjøp av eksterne tjenester. Litt i overkant av 50 pst. av ressursbruken er relatert til etablering og registrering av åpningsbalansen. Denne piloten har høy grad av teknisk egenart, noe som kan forklare den forholdsvis høye andelen av ressursbruken til å etablere åpningsbalansen.

Innrapportert ressursbruk knyttet til etablering av åpningsbalanse ved høgskolene, universitetene og de vitenskapelige høgskolene er noe ulik. Det kan også bemerkes at Riksrevisjonen i etterkant har vært noe kritisk til grunnlagsdokumentasjonen for åpningsbalansen i enkelte av virksomhetene. Den innrapporterte ressursbruken for universitetene og de vitenskapelige høgskolene har et gjennomsnitt på i overkant av ett årsverk. Universitetene har innrapportert kjøp av eksterne tjenester i intervallet 170 000 kroner til 700 000 kroner, mens de vitenskapelige høgskolene har i gjennomsnitt brukt 230 000 kroner til kjøp av eksterne tjenester. To av høgskolene har brukt ett årsverk på etablering av åpningsbalansen, mens gjennomsnittet for de øvrige høgskolene er om lag 0,3 årsverk. Det er kun ni av 23 høgskoler som har rapportert kjøp av eksterne tjenester, med et gjennomsnittlig ressursbruk på rundt 70 000 kroner.

Kostnadene synes med dette å kunne dekkes innenfor gjeldende budsjettrammer for de virksomhetene som velger å benytte seg av periodiserte virksomhetsregnskaper.

9.2.4 Videre arbeid med å utvikle regnskapsfunksjonen i statsforvaltningen

Virksomhetsregnskapene i statlige virksomheter skal fylle to formål. For det første er virksomhetsregnskapene et redskap i arbeidet med å følge opp Stortingets bevilgningsvedtak, og være en dokumentasjon på at de midlene som er stilt til disposisjon er korrekt benyttet. For dette formålet er et kontantregnskap en nødvendig forutsetning. For det andre er virksomhetsregnskapet et redskap i den interne styringen og i departementets etatsstyring. I denne sammenheng skal regnskapet legge til rette for kunnskap om kostnader knyttet til å gjennomføre aktiviteter i statlige virksomheter, legge til rette for sammenlikninger og gi kunnskap om verdien av eiendeler i statlige virksomheter. Erfaringene i prosjektet har bekreftet at periodisert regnskapsinformasjon er en pålitelig og lett tilgjengelig kilde for slik kunnskap i statlige virksomheter. I virksomheter som i liten grad har utgifter utover utbetaling av lønn og husleie, vil imidlertid forskjellene mellom det kontante og det periodiserte virksomhetsregnskapet være relativt liten.

For å standardisere og videreutvikle regnskapsføringen i staten på virksomhetsnivået vil Finansdepartementet innføre en standard kontoplan i virksomhetsregnskapene for alle statlige virksomheter, herunder departementene. I tillegg videreføres dagens praksis ved at statlige virksomheter, i samråd med overordnet departement, kan benytte andre føringsprinsipper i virksomhetsregnskapet i tillegg til kontantregnskapet. De statlige regnskapsstandardene fastsettes som anbefalte, men ikke obligatoriske regnskapsstandarder fra 1.1.2010.

De grunnleggende forutsetningene om at Stortingets bevilgninger fortsatt skal vedtas etter kontantprinsippet, og at statlige virksomheter fortsatt skal rapportere etter kontantprinsippet til statsregnskapet, ligger fast. Regjeringen åpner således ikke for å endre rammene for den politiske styringen av statlige virksomheter. Forslagene er ikke et ledd i en styringsreform, og det legges ikke opp til privatisering eller nedbygging av offentlig sektor, eller svekking av Stortingets kontroll av statens midler. Regjeringen vil ikke åpne for budsjetteringsprinsipper som innebærer utvidede disponerings- og finansieringsfullmakter for statlige virksomheter.

Standard kontoplan

Finansdepartementet legger opp til å innføre en standard kontoplan som en frivillig ordning fra 1.1.2011, med sikte på obligatorisk innføring i 2014 etter en nærmere vurdering av erfaringene.

Finansdepartementet vektlegger høringsinstansenes uttalelser om at det vil være hensiktsmessig med en standard kontoplan som tar utgangspunkt i Norsk standard kontoplan. Departementet viser til at den foreløpige evalueringen i 2006 viste bred oppslutning blant departementer og pilotvirksomheter om å etablere en felles, standard kontoplan. Alle høringsinstansene uttaler seg også positivt om en felles standard kontoplan i staten ved høringen i 2008/2009.

Finansdepartementet legger videre vekt på at en felles standard kontoplan tilrettelegger for sammenligninger internt og på tvers av statlige virksomheter, og gir et bedre grunnlag for kjennskap til utgiftsstrukturen i virksomhetene og i staten samlet sett. En felles standard legger også til rette for stordriftsfordeler i forvaltningen av den statlige kontoplanen (herunder veiledning og kompetanseutvikling). Den vil også kunne bidra til å øke kvaliteten på virksomhetsregnskapene.

Det legges opp til å utrede nærmere den tekniske tilretteleggingen av en standard kontoplan og en rapporteringsløsning for detaljert regnskapsinformasjon i 2010. Særskilte tilpasninger for store statlige virksomheter med spesielle behov eller større tilskuddsordninger med spesielle behov, utredes samtidig. Det gjelder også kostnader og tidspunkt for innføring av en standard kontoplan. Utredningsarbeidet vil i tillegg omfatte analyse og vurdering av behov og muligheter for å publisere mer detaljert regnskapsinformasjon enn i dag, både med hensyn til utgiftstyper og virksomhet.

Det legges opp til at obligatorisk standard kontoplan blir innført i 2014 etter en nærmere analyse og vurdering av erfaringer.

Frivillig bruk av periodiserte virksomhetsregnskap

Utprøvingen av periodiserte virksomhetsregnskaper har vist at det er noe ulike oppfatninger om bruk av slike regnskaper i staten. De utprøvde regnskapsstandardene har vist seg nyttige for pilotvirksomhetene ved at det periodiserte virksomhetsregnskapet gir god informasjon om kostnader og eiendeler. Det legges derfor opp til å videreføre dagens praksis ved at statlige virksomheter, i samråd med overordnet departement, kan føre periodiserte virksomhetsregnskaper som et tillegg til kontantregnskapet. De statlige regnskapsstandardene (SRS) fastsettes som anbefalte, men ikke obligatoriske regnskapsstandarder fra 1.1.2010.

Erfaringene fra utprøvingsarbeidet viser at periodiserte virksomhetsregnskap basert på de statlige regnskapsstandardene bl.a. gir et mer utfyllende uttrykk for kostnadene knyttet til aktivitetene enn det dagens kontantregnskap gjør. Utprøvingsarbeidet viser at den økte informasjonen om virksomhetenes økonomi er nyttig for virksomhetsledelsens planlegging av egen virksomhet og for overordnet departements styring av virksomheten. Tilrettelegging av kostnadsinformasjon gir også et bedre grunnlag for bl.a. sammenligninger, effektivitetsvurderinger og investeringsanalyser.

I utviklingen og utprøvingen av de statlige regnskapsstandardene er det gjort vesentlige tilpasninger til statsspesifikke forhold.

Finansdepartementet legger vekt på at en mer ensartet føringspraksis på tvers av statlige virksomheter vil gi bedre informasjon og sammenligningsgrunnlag på tvers av sektorer.

Det legges til grunn at SSØ får et ansvar for å forvalte de fastsatte regnskapsstandardene, og for å tilrettelegge et begrenset veiledningstilbud til virksomheter som ønsker å implementere regnskapsstandardene i egen virksomhet. Det forutsettes at SSØ tilrettelegger regnskapstjenester basert på de statlige regnskapsstandardene i tillegg til levering av kontantregnskap til kunder som ønsker denne regnskapsinformasjonen.

9.2.5 Oppsummering

Finansdepartementet understreker at det er regnskapsføringen på virksomhetsnivået som har vært vurdert i utprøvingsperioden. Statsregnskapet føres etter kontantprinsippet. Erfaringene etter fire års utprøving viser at de periodiserte virksomhetsregnskapene har vært nyttige for pilotvirksomhetenes interne styring. Den supplerende, periodiserte regnskapsinformasjonen har vært nyttig også for departementenes etatsstyring av pilotvirksomhetene, men i noe mindre grad enn for virksomhetene. Pilotenes ressursbruk knyttet til etablering og bruk av periodiserte virksomhetsregnskap har vært begrenset utover det regnskapsføringen etter kontantprinsippet krever. Basert på disse erfaringene og høringsinstansenes uttalelser, legger Finansdepartementet opp til å gjennomføre følgende tiltak:

• Standard kontoplan for statlige virksomheter innføres som en frivillig ordning fra 1.1.2011, med sikte på obligatorisk innføring i 2014 etter en nærmere vurdering av erfaringer.

• Den tekniske tilretteleggingen av en standard kontoplan og behov og muligheter for å aggregere regnskapsinformasjon for staten samlet utredes nærmere i 2010. Særskilte tilpasninger for store statlige virksomheter med spesielle behov eller større tilskuddsordninger med spesielle behov utredes samtidig, herunder kostnader og tidspunkt for innføring.

• Det tillates at statlige virksomheter, i samråd med overordnet departement, fører periodiserte virksomhetsregnskaper i tillegg til kontantregnskapet. De statlige regnskapsstandardene (SRS) fastsettes som anbefalte, men ikke obligatoriske regnskapsstandarder fra 1.1.2010.

• Finansdepartementet vil understreke at dette ikke er ledd i en styringsreform og at dette ikke legger til rette for eller er et steg på veien mot privatisering og nedbygging av offentlig sektor. Regjeringen har tidligere klart avvist budsjetteringsprinsipper i staten etter modell for hva man finner i privat sektor, med blant annet utvidede disponerings- og finansieringsfullmakter for statlige virksomheter. Denne politikken ligger fast.

9.3 Utvikling av standardiserte nøkkeltall for regnskapsrapportering i forvaltningsorganer med særskilte fullmakter

Finansdepartementet har i samråd med berørte departementer etablert nye prosedyrer for innrapportering av nettobudsjetterte virksomhetenes kontantbeholdning pr. 31. desember med virkning for statsregnskapet for 2009.

For å komplettere statsbudsjettets utgifts- og inntektsbevilgninger, legges det opp til at nettobudsjetterte virksomheters brutto utgifter og inntekter skal synliggjøres etter tilnærmet like prinsipper som gjelder for de bruttobudsjetterte virksomhetene. Det legges også opp til å gi supplerende informasjon om overførte kontantbeløp i nettobudsjetterte virksomheter. Nettobudsjetterte virksomheter har fullmakt til å overføre samtlige ubrukte midler til senere år, det vil si både ubrukte bevilginger og andre ubrukte inntekter som f.eks. oppdragsinntekter. Disse overføringene har et noe annet innhold enn overførte bevilgninger i bruttobudsjetterte virksomheter.

På denne bakgrunn er det lagt til grunn at det i statsbudsjettet skal presenteres et sett standardtabeller for de nettobudsjetterte virksomhetene som viser:

• Virksomhetenes brutto utgifter og inntekter fordelt etter art etter tilsvarende prinsipper som for de bruttobudsjetterte virksomhetene.

• Virksomhetenes inntekter spesifisert etter inntektskilde (bevilgninger over statsbudsjettet til finansiering av statsoppdraget, bidrag av ulik art, samt oppdragsinntekter).

• Virksomhetenes kontantbeholdninger pr. 31. desember med spesifikasjon av de formål som kontantbeholdningen skal brukes til.

De berørte departementer (Barne- og likestillingsdepartementet, Forsvarsdepartementet, Kultur- og kirkedepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Kunnskapsdepartementet, Nærings- og handelsdepartementet og Arbeids- og inkluderingsdepartementet) har i tråd med dette utarbeidet standardtabeller for sine virksomheter. Tabell 9.1 nedenfor viser hvordan kontantbeholdningen samlet i nettobudsjetterte virksomheter er disponert til påløpte kostnader, andre avsetninger og forpliktelser i 2007 og 2008, og endringer mellom årene. Tabellen er en oppsummering av de innrapporterte tallene fra nettobudsjetterte virksomheter til sitt overordnede departement.

9.4 Etablering av felles løsninger for budsjettering og regnskapsføring i forvaltningsenhetene for statlige utlån og mer enhetlig rammeverk for fastsettelse av faste og flytende renter

Bakgrunn

I Dokument nr. 1 for regnskapsårene 2005 og 2006 påpekte Riksrevisjonen at:

"Lånekassens årsregnskap er presentert med en sammenblanding av periodiseringsprinsippet og kontantprinsippet. Manglende konsistens i bruk av regnskapsprinsipp fører til at regnskapet for Lånekassen gir ufullstendig informasjon til brukerne og svekket styringsinformasjon".

Regjeringen har på denne bakgrunn vurdert nåværende praksis og behov for å etablere felles løsninger for kapitalforvaltning og regnskapsføring i forvaltningsenhetene Statens lånekasse for utdanning, Husbanken og boliglånsordningen i Statens pensjonskasse. Videre er det vurdert et mer enhetlig teknisk rammeverk for fastsetting av flytende og faste renter i statlige utlånsordninger i disse tre forvaltningsenhetene.

Lånekassen, Husbanken og boliglånsordningen i Statens Pensjonskasse er i dag en del av staten som ordinære forvaltningsenheter. På vegne av staten administrerer disse forvaltningsenhetene statlige utlån etter regler og forutsetninger fastsatt av Stortinget. Renteinntekter på utlånene tilføres staten sentralt, på egne kapitler i statsbudsjettet/statsregnskapet.

Siden forvaltningsenhetene ikke har noen egne innlån eller midler til disposisjon, må driften, rettighetsbasert rentestøtte og ettergivelse, og eventuelle tap dekkes av staten selv. Dagens budsjettsystem forutsetter at forvaltningsenhetene skal sørge for at alle utlånte midler med fastsatte renter betales tilbake til staten. Dette innebærer at den enkelte forvaltningsenheten må få tilskudd fra staten for å kunne dekke tap/kostnader på utlånene, slik at forvaltningsenheten deretter skal kunne tilbakebetale til staten alle utestående fordringer med renter.

Budsjett- og regnskapsmessige presiseringer/endringer

På denne bakgrunn er det i statsbudsjettet for 2010 lagt til grunn at:

• Renteinntekter budsjetteres og regnskapsføres ut fra opptjente renter basert på kalenderåret. Under hver enkelt post i fagproposisjonene redegjøres det for sammenhengen mellom opptjente og innbetalte renter. Alle kostnader og andre inntekter enn renter føres etter kontantprinsippet.

• Hver enkelt forvaltningsenhet vil ha egne tilskuddsposter (70-poster) for å dekke tap/kostnader knyttet til manglende innbetaling fra kundene i budsjettåret. Under hver post vil det bli redegjort for hva som vil gå til dekning av manglende avdrag og opptjente renter i inneværende budsjettår. Dagens grunnfond og risikofond i Husbanken avvikles.

• For kostnadene knyttet til konvertering av studielån til stipend under Lånekassen videreføres ordningen med fondsavsetninger på en 50-post det året lånet blir gitt.

De forslåtte regnskapsmessige tilrådingene har i seg selv ingen økonomisk betydning for staten, da det ikke foreslås noen konkrete endringer av nåværende utlånsvilkår. Forslagene gir imidlertid en mer systematisk og bedre sammenstilling av økonomisk informasjon, som igjen vil kunne gi bedre styringsinformasjon i framtiden.

I samsvar med den praksis som ble fulgt ved omlegging av regnskapsføringen av arbeidsgiveravgift i staten i 2004, foreslås det at engangseffekter ved innføring av et systematisk prinsipp om opptjente renteinntekter basert på kalenderåret ikke posteres i statsregnskapet for 2009. Effektene synliggjøres ved at inngående balanse på statens kapitalregnskap for 2010 justeres, jf. forslag til romertallsvedtak om dette under hver forvaltningsenhet.

Fram til neste års forslag til statsbudsjett vil det bli arbeidet videre med anslag for virkelig verdi (nåverdi) av statens fordringer i de ulike låneordningene.

Mer enhetlig rammeverk for faste og flytende renter

Det foreslås også enkelte endringer i rammeverket for faste og flytende renter i statsbudsjettet for 2010. Endringer i forhold til tidligere praksis omtales nedenfor.

Flytende renter

For fastsetting av flytende renter i Husbanken og Lånekassen foreslås observasjonsperioden endret fra tre til to måneder. Ny rente trer i kraft to måneder etter endt observasjonsperiode. Observasjonsperiodene blir de samme som observasjonsperiodene for normrenten, altså fra 1. januar til 1. mars osv. Det betyr at den flytende renten i Husbanken og Lånekassen kan bli endret seks ganger i året mot tidligere fire ganger. Ny flytende rente fra 1. januar 2010 for utlån i Husbanken vil ta utgangspunkt i observerte renter fra september og oktober 2009. Grunnet ulike administrative forhold vil ny flytende rente for utlån i Lånekassen gjennomføres fra 1. juli 2010 med utgangspunkt i observerte renter fra mars og april 2010.

Kortere observasjonsperiode og raskere renteendringer av flytende rente gjør at utlånsrentene i forvaltningsenhetene i større grad følger utviklingen i markedsrentene.

Faste renter

Nye fastrenter i Husbanken og Lånekassen gjennomføres med virkning fra henholdsvis 1. januar og 1. juli 2010. Ny fastrente vil gjelde fra første måned etter endt observasjonsperiode. Det vil si at fastrentene fra 1. januar 2010 er beregnet ut fra observasjoner i november 2009. Kundene i Lånekassen og Husbanken må med bindende virkning bestemme seg for eventuell fastrente henholdsvis 12 og 21 dager etter endt observasjonsperiode. Ved videreføring av fastrenteavtaler må kunden bestemme seg innen 24 dager etter endt observasjonsperiode. Ulike tidsfrister for kundens beslutning skyldes ulike låneordninger og administrative forhold.

Tidligere var tidsfristene kundene hadde til å bestemme seg med juridisk bindende virkning, til dels svært lange. I Lånekassen var tidsfristen 40 dager etter endt observasjonsperiode, og i Husbanken var den 90 dager (samt en angrefristordning på ytterligere 90 dager). Kortere tidsfrister hindrer at enkelte låntakere kan oppnå utilsiktede fordeler.

Beregning av over- og underkurs ved overgang fra fast til flytende rente gjøres i samsvar med § 10 i forskrift til Finansavtaleloven om låneavtaler av 11. februar 2002.

Andre endringer

Konkrete definisjoner og metodebeskrivelser for beregning av fast og flytende rente skal legges ut på forvaltningsenhetenes internettnettside, sammen med kvalitetssikrede renteobservasjoner av fast og flytende rente. Med utgangpunkt i renteobservasjonene beregnes en årlig effektiv rente og aktuelle nominelle renter etter betalingsfrekvens.

Dette gir mulighet for at hver enkelt låntaker selv kan kontrollere at renten som betales er korrekt.