3 Oversikt over utgifter under de ulike departementene

3.1 Innledning

I dette kapitlet omtales hovedtrekkene i utgiftene per departement, samt ymse utgifter og inntekter. I omtalen av utgiftene under de enkelte departementene er det tatt inn en tabell som viser utgiftsrammer fordelt på programområde og programkategori i saldert budsjett 2009 og forslaget til statsbudsjett for 2010. Budsjettrammene for de to årene er ikke fullt ut sammenliknbare. I tabellene er det blant annet ikke tatt hensyn til overføring av oppgaver, med tilsvarende overføring av bevilgninger mellom departementer. Slike overføringer vil framstå som en endring i bevilgningsrammene, uten at dette er uttrykk for en reell omprioritering mellom formål.

I tabellen oppgis saldert budsjett 2009. Tilleggsbevilgninger i 1. halvår er derfor ikke inkludert i 2009-tallene. I den grad tilleggsbevilgninger i 1. halvår er videreført i 2010-budsjettet, vil tabellen vise en økt bevilgning fra 2009 til 2010 som ikke uttrykker den faktiske bevilgningsendringen. Det vil for eksempel gjelde virkningen av trygdeoppgjøret og lønnsoppgjøret i staten våren 2009 som ikke var fordelt på departement i saldert budsjett. Helårsvirkningen av trygdeoppgjøret og lønnsoppgjøret i staten i 2009 er imidlertid innarbeidet i 2010-budsjettet.

3.2  Utenriksdepartementet

For 2010 foreslår Regjeringen en samlet bevilgning på 34 250,8 mill. kroner under Utenriksdepartementet. Dette tilsvarer en nominell økning på 2 991,8 mill. kroner eller 9,6 pst. fra saldert budsjett 2009. Av det samlede budsjettforslaget for Utenriksdepartementet er 6 834,3 mill. kroner knyttet til programområde 02 Utenriksforvaltning, som blant annet omfatter utgifter til administrasjon av utenrikstjenesten og deltaking i internasjonale organisasjoner. Under programområde 03 Internasjonal bistand foreslås det bevilgninger på til sammen 27 416 mill. kroner. Bevilgningene gjelder bilateral og multilateral bistand, deltaking i globale bistandsordninger og administrasjon av utviklingshjelpen.

Hovedprioriteringene i budsjettforslaget for 2010 er:

• Klima- og skogsatsing i utviklingsland.

• Videreføre et høyt nivå på internasjonal bistand. Den foreslåtte bistandsrammen utgjør 1,09 pst. av anslått brutto nasjonalinntekt (BNI) i 2010.

Utenriksforvaltning

Bevilgningsforslaget under programområde 02 Utenriksforvaltning utgjør til sammen 6 834,8 mill. kroner, en økning på 35 pst. fra saldert budsjett 2009. Endringen har i hovedsak sammenheng med at bevilgningsbehovet knyttet til pliktige bidrag til internasjonale organisasjoner og utbetalinger under EØS-finansieringsordningene for perioden 2004-2009 øker fra 2009 til 2010. Videre foreslås det en økt satsing på tiltak i nordområdene.

Gjennom EØS-finansieringsordningene for perioden 2004-2009 bidrar Norge til sosial og økonomisk utjevning i det utvidede EØS, og til at de nye medlemslandene blir i stand til å etterleve EUs regelverk. Utbetalinger under EØS-finansieringsordningene forventes økt med til sammen 1 300 mill. kroner fra 2009 til 2010.

Bevilgningsbehovet i 2010 for pliktige bidrag til internasjonale organisasjoner og utenriksforvaltningen har økt som følge av valutakursutviklingen det siste året.

Internasjonal bistand

Bevilgningsforslaget under programområde 03 Internasjonal bistand på til sammen 27 416 mill. kroner innebærer en økning på 1 224,3 mill. kroner eller 4,7 pst. fra saldert budsjett 2009. Bistandsbudsjettet vil med dette utgjøre 1,09 pst. av anslått BNI for 2010, mot 1,00 pst. i saldert budsjett 2009.

For å møte utfordringer skapt av klimaendringer, konflikter og virkninger av mat- og finanskrise vil Regjeringen videreføre hovedsatsingsområdene for internasjonal bistand. Regjeringen vil bidra til en bedre arbeidsdeling mellom givere, og i økende grad rette innsatsen mot områder der Norge har særlige fortrinn og kompetanse. Områder som særlig peker seg ut er fredsbygging, menneskerettigheter og humanitær bistand, kvinner og likestilling, miljø og klima, ren energi, samt godt styresett, institusjonsbygging og kamp mot korrupsjon. Regjeringen vil fortsatt legge særlig vekt på oppfølgingen av tusenårsmålene om redusert barne- og mødredødelighet. Samtidig vil bidragene til vaksinasjonsforskning fortsette.

En av Regjeringens utenrikspolitiske hovedprioriteringer er å arbeide aktivt for global rettferdighet og en sosial og bærekraftig globalisering. Regjeringen vil derfor gjøre en målrettet innsats for å søke å påvirke styrkingen av globale styringsinstrumenter som kan fremme mer rettferdig fordeling. Regjeringen vil arbeide for å motvirke ulovlig kapitalflukt fra utviklingsland og for at landenes inntekter fra egne ressurser skal økes.

Regjeringens klima- og skogsatsing skal bidra til raske og kostnadseffektive reduksjoner i utslipp av klimagasser fra avskoging og skogforringelse, med sikte på å få på plass mekanismer for å regulere disse utslippene i en ny internasjonal klimaavtale. For 2010 foreslår Regjeringen en bevilgning på drøyt 2,1 mrd. kroner til tiltak mot avskoging og skogforringelse i utviklingsland, en økning på om lag 650 mill. kroner fra 2009. Med dette er Norge et foregangsland innenfor miljø og klima i utviklingssamarbeidet.

Tiltak i nordområdene

Nordområdene er Regjeringens viktigste strategiske satsingsområde i utenrikspolitikken. Regjeringens nordområdestrategi ble lagt frem i desember 2006. En videreutvikling av strategien ble presentert i dokumentet Nye byggesteiner i nord - neste trinn i Regjeringens nordområdestrategi, som ble lagt frem i mars 2009. For 2010 foreslår Regjeringen en nominell økning av bevilgninger til tiltak i nordområdene med om lag 530 mill. kroner, fordelt på flere departementers ansvarsområder. En nærmere omtale av tiltakene er gitt i Prop. 1 S (2009-2010) for Utenriksdepartementet og de i enkelte departementenes budsjettproposisjoner.

3.3  Kunnskapsdepartementet

Det samlede budsjettforslag for 2010 under Kunnskapsdepartementet er på om lag 95 mrd. kroner. Regjeringen har særlig prioritert følgende:

• Alle som ønsker det skal få et barnehagetilbud med høy kvalitet til lav pris.

• Én uketime mer undervisning og åtte uketimer gratis leksehjelp i grunnskolen.

• Tiltak for å øke andelen som fullfører videregående opplæring.

• Videre opptrapping av studieplasser.

• Forskningsinfrastruktur.

Regjeringen vil at foreldrebetalingen i barnehagene skal være så lav at alle som ønsker det, har råd til å betale for en barnehageplass. Regjeringen vil derfor holde maksimalprisen for foreldrebetalingen nominelt uendret inntil prisen er redusert til 1 750 kroner (2005-kroner) per måned. I 2010 foreslås maksimalprisen satt til 2 330 kroner per måned for en heltidsplass, tilsvarende 25 630 kroner på årsbasis. Dette er den samme prisen som i 2009 og tilsvarer en reell reduksjon på om lag 75 kroner per måned. Regjeringen foreslår å bevilge om lag 204 mill. kroner til kompensasjon for barnehagenes inntektsbortfall som følge av den reelle reduksjonen i foreldrebetalingen.

Fra 2009 er det innført en lovfestet rett til barnehageplass. I september 2009 rapporterte fylkesmennene at kommunene hadde gitt tilbud om plass til alle barn med rett til barnehageplass. I statsbudsjettet for 2010 er det lagt til rette for etablering av totalt om lag 7 200 nye barnehageplasser i permanente og midlertidige barnehagelokaler. Dette tilsvarer forventet økning i etterspørselen etter barnehageplasser som følge av videreføring av maksimalprisen for foreldrebetalingen på samme nominelle nivå som i 2009 (1 500 plasser) og som følge av befolkningsvekst (5 700 plasser). Totalt foreslår Regjeringen å bevilge om lag 464 mill. kroner til utbygging av nye barnehageplasser.

Kompetansen til personalet er viktig for å utvikle barnehagene ut fra behovene til barna, foreldrene og samfunnet, jf. St.meld. nr. 41 (2008-2009) Kvalitet i barnehagen. Regjeringen foreslår å bevilge 35 mill. kroner i 2010 til tiltak som skal bedre kvaliteten i barnehagene . En stor andel av barnehagene i Norge er private. For Regjeringen er det viktig at barnehagene skal være like gode uavhengig av om de er kommunale eller ikke-kommunale. I dag har enkelte ikke-kommunale barnehager bare krav på 85 pst. av tilskuddet til kommunale barnehager. Regjeringen tar i løpet av en femårsperiode sikte på å innføre likeverdig behandling av kommunale og ikke-kommunale barnehager når det gjelder offentlige tilskudd. For 2010 foreslår Regjeringen å bevilge 82 mill. kroner som første steg i denne opptrappingen.

Regjeringen foreslår å utvide undervisningstimetallet med én uketime fordelt på 1. til 7. trinn, fra høsten 2010 for å gi elevene bedre læring og grunnleggende ferdigheter. For å bidra til bedre læring gjennom tidlig innsats, foreslår Regjeringen også å innføre et tilbud om åtte uketimer gratis leksehjelp fordelt på 1. til 4. trinn. Samlet foreslår Regjeringen å bevilge 241 mill. kroner til økt undervisningstimetall og gratis leksehjelp.

For å være rustet til arbeidsliv og eventuell videre utdanning, bør alle ha fullført videregående opplæring. Det er bare om lag 70 pst. av elevene som oppnår studie- eller yrkeskompetanse etter fem år i videregående opplæring. Regjeringen foreslår å bevilge 53 mill. kroner i 2010 til tiltak for å øke andelen som fullfører videregående opplæring, blant annet tiltak rettet mot elever med svake resultater på kartleggingsprøver og til utprøving av et nytt praktisk fag på ungdomstrinnet. Regjeringen foreslår også å bevilge 5 mill. kroner til utvikling av opplæringsmodeller tilpasset voksne arbeidsledige som ikke har fullført videregående opplæring.

Det er et stort rehabiliteringsbehov på skoleanleggene. For å bedre arbeidsmiljøet og læringsutbyttet til elevene, foreslår Regjeringen en investeringsramme på 2 mrd. kroner for rentekompensasjonsordningen for skole- og svømmeanlegg. Forslaget medfører et bevilgningsbehov på 28 mill. kroner i 2010.

Regjeringen vil at alle barn som ønsker det, skal få et kulturskoletilbud av god kvalitet til rimelig pris. Regjeringen foreslår derfor å bevilge 40 mill. kroner i 2010 som et øremerket statlig stimuleringstilskudd til forsøk med ulike modeller av kulturtilbud og kulturskoletilbud på 1. til 4. trinn. Tilbudet skal gis etter skoletid eller i skolefritidsordningen (SFO). Kulturskolesatsingen er en del av Kulturløftet II.

Regjeringen forventer det også i 2010 vil være krevende å sikre et tilstrekkelig antall lærlingplasser. Det foreslås derfor at den midlertidige økningen i tilskuddet til lærebedrifter i 2009, jf. Innst. S. nr. 139 (2008-2009) og St.prp. nr. 37 (2008-2009) Om endringer i statsbudsjettet for 2009 med tiltak for arbeid, videreføres også i 2010. Regjeringen foreslår å bevilge 190 mill. kroner til økt tilskudd til lærebedrifter gjennom rammetilskuddet til fylkeskommunene. Regjeringen foreslår også å videreføre økningen i bevilgningen til lærlinger med særskilte behov med 10 mill. kroner.

For å styrke den langsiktige kunnskapsutviklingen i samfunnet og øke utdanningskapasiteten ved prioriterte profesjonsutdanninger, ble det i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2009 bevilget 96,6 mill. kroner til opprettelse av 3 000 nye studieplasser. De fleste av studieplassene er flerårige. Regjeringen foreslår å videreføre den økte opptakskapasiteten i 2010. Dette innebærer en ytterligere opptrapping med om lag 2 600 studieplasser i 2010. Samlet medfører forslaget en bevilgningsøkning til universitetene og høyskolene på 291 mill. kroner i 2010, sammenlignet med saldert budsjett 2009. I tillegg kommer utgiftene til utdanningsstøtte gjennom Statens lånekasse for utdanning. Regjeringen foreslår også å videreføre satsingen på desentralisert utdanning, etter- og videreutdanning og fagskoler, som ble vedtatt i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2009, med helårsvirkning i 2010. Regjeringen foreslår i tillegg å øke basisbevilgningen til universitetene og høyskolene med 50 mill. kroner i 2010 for å bidra til klarere arbeidsdeling og mer forpliktende faglig samarbeid i universitets- og høyskolesektoren.

Tilstrekkelig tilgang på personale med doktorgrad er en forutsetning for å øke forskningsevnen, og for å utvikle mer kunnskapsbasert næringsliv og tjenesteyting. Regjeringen foreslår derfor å bevilge 97,7 mill. kroner for å videreføre stipendiat- og nærings-PhD-stillingene som ble opprettet i forbindelse med St.prp. nr. 37 (2008-2009) . Av dette foreslås 72,7 mill. kroner bevilget over Kunnskapsdepartementets budsjett.

Regjeringen ønsker å øke kapitalen i Fondet for forskning og nyskapning med 5 mrd. kroner, til 77 mrd. kroner fra 1. januar 2010. Dette vil gi en økt årlig avkastning på om lag 200 mill. kroner fra 2011. For å sikre midler til vitenskaplig utstyr foreslås det at to tredjedeler av den økte avkastningen øremerkes forskningsinfrastruktur.

Regjeringen foreslår som en oppfølging av klimaforliket, en bevilgningsøkning på 300 mill. kroner til forskning og utvikling innen fornybare energikilder og karbonfangst og -lagring, hvorav 65 mill. kroner foreslås bevilget over Kunnskapsdepartementets budsjett. Videre foreslår Regjeringen ytterligere 50 mill. kroner til annen klimaforskning, hvorav 31 mill. kroner foreslås bevilget over Kunnskapsdepartementets budsjett.

Program for basiskompetanse i arbeidslivet (BKA) skal medvirke til å styrke grunnleggende ferdigheter blant voksne arbeidstakere og arbeidssøkere. Programmet har i 2009 blitt styrket med 20 mill. kroner gjennom Regjeringens tiltakspakke, og 20 mill. kroner i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2009. Regjeringen foreslår en tilsvarende bevilgningsøkning på 40 mill. kroner i 2010, slik at bevilgningsnivået fra 2009 kan videreføres.

Regjeringen vil bedre vilkårene for studentene. Studentboliger er viktig for at alle studenter kan få et tilbud om et rimelig sted å bo under utdanningen. Regjeringen foreslår derfor å bevilge om lag 230 mill. kroner til byggestart av om lag 1 000 nye studentboliger i 2010.

3.4  Kultur- og kirkedepartementet

Kultur- og kirkedepartementets budsjettramme foreslås økt nominelt med 790,3 mill. kroner, eller 9,3 pst. i forhold til saldert budsjett 2009. Justert for lønns- og priskompensasjon og tekniske endringer gir dette en reell vekst i utgiftene på 653,0 mill. kroner.

Regjeringens hovedprioriteringer i budsjettforslaget er:

• Jevn opptrapping av Kulturløftet.

• Videre gjennomføring av trosopplæringsreformen.

I forhold til saldert budsjett 2009 foreslår Regjeringen en samlet nominell økning i bevilgningene til oppfølging av Kulturløftet med 812,0 mill. kroner. Dette inkluderer 40,0 mill. kroner til kulturskolesatsing under Kunnskapsdepartementet, 25,0 mill. kroner til prosjektering av nytt bygg for Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design under Fornyings- og administrasjonsdepartementet og en økning til kultur-, norgesfremme- og informasjonsformål under Utenriksdepartementet på 10,7 mill. kroner.

Regjeringen foreslår en nominell økning i bevilgningen til administrasjon på 2,7 mill. kroner, tilsvarende 1,5 pst. i forhold til saldert budsjett 2009. Økningen skyldes i hovedsak lønns- og prisomregning.

Innenfor Kulturløftet foreslås en økning i bevilgningene til samfunns- og frivillighetsformål på 247,8 mill. kroner, tilsvarende 46,1 pst., i forhold til saldert budsjett 2009. Regjeringen la i St.meld. nr. 39 (2006-2007) Frivillighet for alle fram en bred gjennomgang av forholdet mellom staten og frivillig sektor, samt utforming av en ny frivillighetspolitikk. Som en oppfølging av stortingsmeldingen foreslår Regjeringen blant annet 10,8 mill. kroner til 20 nye frivillighetssentraler og økt tilskuddssats, 200 mill. kroner til en ny momskompensasjonsordning for frivillig sektor og et økt tilskudd til forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor på 2 mill. kroner. Regjeringen foreslår økte utgifter til satsing på kultur i Nordområdene, herunder norsk-russisk kulturstrategi. Regjeringen foreslår også 4 mill. kroner i økning til Den kulturelle spaserstokken på Kultur- og kirkedepartementets budsjett.

Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til kulturformål med 463,0 mill. kroner, tilsvarende en nominell økning på 8,6 pst. i forhold til saldert budsjett 2009.

Innenfor kulturområdet er blant annet følgende områder prioritert:

• Scenekunstområdet, herunder spesielt Den Norske Opera & Ballett, distrikts- og regionopera og de nasjonale og regionale teatrene.

• Musikkfeltet, både på det profesjonelle og frivillige området, orkestrene, rytmisk musikk og riksscenen for folkemusikk, folkedans og joik.

• Videreutvikling av museene i hele landet.

• Språk, litteratur og bibliotek.

• Film og dataspill.

Regjeringens forslag til bevilgning til nasjonale kulturbygg inkluderer tilskudd til konsert- og teaterhus i Bodø, Science Senter i Østfold, opplevelsessenter for pop og rock i Trondheim - Rockheim, teater- og konserthus for Sørlandet, konserthus i Stavanger, Hamsunsenteret, Aulestad, Ája Samisk Senter og Norsk Bergverksmuseum.

Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til film- og medieformål med 35,7 mill. kroner, tilsvarende 3,8 pst. sammenlignet med saldert budsjett 2009. Det foreslås bl.a. økte produksjonsmidler til film og dataspill og en økning i bevilgningen til regionale filmtiltak.

Bevilgningene til Den norske kirke foreslås økt med 41,2 mill. kroner, eller 2,9 pst. sammenlignet med saldert budsjett 2009. Til videre gjennomføring av trosopplæringsreformen foreslås det en bevilgningsøkning på 20 mill. kroner i 2010. Forslaget innebærer at bevilgningen til trosopplæring vil utgjøre 170 mill. kroner i 2010.

3.5  Justis- og politidepartementet

Regjeringen foreslår at det i 2010 bevilges til sammen 21 483 mill. kroner under Justis- og politidepartementet. Utgiftene i justissektoren er særlig knyttet til virksomhetene i straffesakskjeden, dvs. politi, påtalemyndighet, rettsvesen og kriminalomsorg. Regjeringens hovedprioriteringer i budsjettforslaget for i 2010 er å:

• Øke bemanningen i politiet.

• Styrke politiets arbeid innenfor utlendingsområdet.

• Videreføre det høye aktivitetsnivået innenfor kriminalomsorgen og bedre tilbakeføringen av innsatte og domfelte til samfunnet.

I budsjettforslaget for 2010 foreslås bevilgningen til politiet økt med 1,3 mrd. kroner i forhold til saldert budsjett for 2009. Den foreslåtte økningen er hovedsakelig knyttet til politiets personellressurser.

Opptaket ved Politihøgskolen ble i 2009 økt til 552 studenter. Regjeringen foreslår å øke opptaket ved Politihøgskolen til 720 studenter i 2010.

Av den foreslåtte bevilgningsøkningen under politiet er 322 mill. kroner knyttet til å videreføre 460 sivile stillinger som ble opprettet i 2009, jf. St.prp. nr. 37 (2008-2009). Videre foreslår Regjeringen å øke politiets driftsbudsjett med 53 mill. kroner som følge av at det ble opprettet 104 politistillinger høsten 2009. Prognoser for 2010 viser at det er 106 flere studenter som uteksamineres fra Politihøgskolen enn det antallet med politiutdanning som slutter i etaten. Regjeringen foreslår å øke politiets driftsbudsjett med 34,5 mill. kroner for å sikre at studentene får jobb i etaten.

Det er inngått en ny særavtale mellom staten og hovedsammenslutningene om arbeidstidsbestemmelser i politiet. Avtalen inneholder både unntak fra hviletidsbestemmelser i arbeidsmiljøloven og utvidelse av arbeidstiden med en time per uke for om lag 9 000 ansatte. Innholdet i avtalen tilsvarer en ressursøkning på anslagsvis 230 årsverk. Bevilgningen foreslås økt med 371,9 mill. kroner som følge av den nye særavtalen.

Regjeringen foreslår at det bevilges til sammen 150 mill. kroner til å intensivere politiets arbeid innenfor utlendingsområdet. Midlene vil bl.a. bli benyttet til økt kontroll i grenseområdene, lokal og rask registrering av asylsøkere og mer effektiv uttransportering. Tiltakene, herunder etablering av et nasjonalt ID-senter, lokale registreringsenheter og en egen transportenhet, skal bidra til å redusere antallet identitetsløse asylsøkere og bekjempe kriminalitet.

Regjeringen ønsker å videreføre satsingen på bruk av DNA-analyser, og foreslår at bevilgningen til Rettsmedisinsk institutt økes med 12,8 mill. kroner i 2010. I tillegg omfatter bevilgningsforslaget 1,6 mill. kroner til ombyggingsarbeid ved Universitetet i Tromsø for å forberede et nytt offentlig analyseinstitutt.

Videre foreslår Regjeringen at det i 2010 opprettes et nytt barnehus i Stavanger. Tidligere er det opprettet barnehus i Bergen, Hamar, Kristiansand, Trondheim, Tromsø og Oslo. Det foreslås også å opprette ytterligere et nytt behandlingstilbud i regi av Alternativ til vold (ATV). Dette kommer i tillegg til de 13 kontorene som allerede er besluttet etablert.

I budsjettforslaget for 2010 foreslås bevilgningen til kriminalomsorg økt med om lag 230 mill. kroner som følge av åpningen av Halden fengsel, som etter planen skjer i april 2010. Fengselet vil ha plass til 251 innsatte og gi 350 arbeidsplasser.

Soningskøen kan nå anses som avviklet. I 2010 vil Regjeringen legge særlig vekt på å bedre soningens innhold. Bevilgningen til kriminalomsorgen foreslås i denne forbindelse økt med 20 mill. kroner for å bedre tilbakeføringen av innsatte og domfelte til samfunnet og ivareta sikkerheten for tilsatte og innsatte. Av dette vil om lag 3 mill. kroner bli benyttet til prosjektering av oppgraderings- og vedlikeholdstiltak. Regjeringen vil i 2010 også prioritere drift av forsterket tilbud til unge under 18 år, tiltak knyttet til rusmisbruk i fengslene, herunder opprettelse av nye rusmestringsenheter ved Halden og Hustad fengsler, samt innføring av IKT i fengslene.

I stortingsmeldingen om rettshjelp, jf. St.meld. nr. 26 (2008-2009), tas det til orde for å innføre en juridisk førstelinjetjeneste som skal bidra til å senke terskelen for å få juridisk bistand og legge til rette for at flere kan benytte rettshjelpsordningen. Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til fri rettshjelp med 5 mill. kroner til å starte en forsøksordning med førstelinjetjeneste i 2010.

Regjeringen vil bedre og videreutvikle konfliktrådsordningen, og er særlig opptatt av konfliktråd for unge lovbrytere. Det foreslås derfor at bevilgningen økes med 5 mill. kroner for å legge til rette for bruk av oppfølgingsteam og ungdomsstormøter.

Det ble våren 2009 lagt frem en stortingsmelding om Svalbard, jf. St.meld. nr. 22 (2008-2009). Regjeringen foreslår at det i 2010 bevilges midler til å øke Sysselmannens driftsbudsjett, sette Longyearbyen lokalstyre bedre i stand til å møte utfordringer innen skole- og barnehagesektoren, samt til å videreføre arbeidet med utbedring av sysselmannsboligen.

3.6  Kommunal- og regionaldepartementet

Regjeringen foreslår å bevilge 110,7 mrd. kroner under Kommunal- og regionaldepartementets budsjett i 2010. Dette er en økning på 19,3 pst. i forhold til Saldert budsjett 2009. Regjeringens hovedprioriteringer er:

• Arbeidet med regional utvikling.

• Kommuneøkonomien og det kommunale velferdstilbudet.

• Forebygging og bekjempelse av boligsosiale problemer, spesielt bostedsløshet.

• Implementering av den nye bygningslovgivningen.

Regjeringen vil bidra til økt verdiskaping og styrket lokal og regional vekst. Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til distrikts- og regionalpolitiske formål til 2 679,1 mill. kroner, en vekst på 4,8 pst. Holdes midlene til kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift samt andre departementers andel av Fritt Fram-forsøket i 2009 utenfor, øker bevilgningen til 2 004,7 mill. kroner. Dette er en vekst på 4,4 pst. i forhold til saldert budsjett 2009. Hovedprioriteringen for 2010 er å styrke fylkeskommunene som regional utviklingsaktør. Bevilgningsøkningen skal gå til kommunale næringsfond, NyVekst-ordningen og til økte midler til fylker med noen eller alle kommuner utenfor virkeområdet. Det foreslås også midler til et program for å stimulere til bolyst i distriktsområder, arbeidet med lokal samfunnsutvikling i kommunene, utviklings- og investeringstøtte til detaljhandel i distriktene og verdiskapingsprogrammet for naturarven.

Regjeringen foreslår en reell vekst i kommunesektorens samlede inntekter på om lag 8 mrd. kroner i 2010, eller 2,6 pst., regnet fra anslått inntektsnivå i 2009 i Revidert nasjonalbudsjett 2009. Av veksten i de samlede inntektene er 4,2 mrd. kroner vekst i frie inntekter. Dette tilsvarer en reell vekst i de frie inntektene på 1,9 pst. Av veksten i de frie inntektene er 230 mill. kroner knyttet til forebyggende helsearbeidet i kommunene i forbindelse med samhandlingsreformen og 1 mrd. kroner er knyttet til fylkeskommunenes økte ansvar på samferdselsområdet i forbindelse med forvaltningsreformen. Veksten i de frie inntektene legger også til rette for videre utbygging av kommunale tjenester bl.a. innen skole, pleie og omsorg og barnevern.

Regjeringen foreslår videre en økning av rammetilskuddet til kommunene på om lag 236 mill. kroner for å utvide undervisningstimetallet med én uketime fordelt på 1. til 7. trinn, fra høsten 2010, og innføre tilbud om 8 timer gratis leksehjelp fordelt på 1. til 4. trinn. I tillegg foreslår Regjeringen en økning i rammetilskuddet til fylkeskommunene på 190 mill. kroner knyttet til en videreføring i 2010 av den midlertidige økningen i tilskuddet til lærebedrifter som ble vedtatt i forbindelse med tiltakspakken i 2009.

Fylkeskommunene tilføres i 2010 til sammen vel 7,6 mrd. kroner gjennom rammetilskudd og merverdiavgiftskompensasjon i forbindelse med forvaltningsreformen. Av dette er i underkant av 6,5 mrd. kroner overføring av midler som blir benyttet til de aktuelle oppgavene på statlig side i 2009. I tillegg kommer en bevilgningsøkning på 1,1 mrd. kroner, hvorav 1 mrd. kroner er knyttet til øvrige riksveier som blir fylkesveier fra 1. januar 2010.

Regjeringen foreslår at det i 2010 kan gis tilsagn om rentekompensasjon til investeringer og rehabilitering av skole- og svømmeanlegg tilsvarende en investeringsramme på 2 mrd. kroner.

Regjeringen foreslår også at det i 2010 skal kunne gis tilsagn om investeringstilskudd til bygging av 2 500 nye sykehjemsplasser og omsorgsboliger. Dette innebærer et økt bevilgningsbehov på i overkant av 1,3 mrd. kroner fordelt over fire år, hvorav anslagsvis 270 mill. kroner vil bli utbetalt i 2010.

Det økonomiske opplegget for kommunesektoren i 2010 er nærmere omtalt i kap. 2.6 foran, Meld. St. 1 (2009-2010) Nasjonalbudsjettet 2010 og Kommunal- og regionaldepartementets budsjettproposisjon.

En større omlegging og utvidelse av bostøtteordningen trådte i kraft 1. juli 2009. I 2010 innebærer omleggingen en økning i bostøtten på om lag 800 mill. kroner, sammenlignet med hva utbetalingen ville ha vært med det tidligere regelverket.

I 2009 har det vært stor etterspørsel etter lån i Husbanken. Regjeringen foreslår en låneramme i Husbanken på 15 mrd. kroner i 2010. Lånerammen vil sikre en fortsatt satsing på startlån og grunnlån. Startlånet er et godt virkemiddel for unge og vanskeligstilte på boligmarkedet. Regjeringen foreslår derfor at startlånet skal ha høyeste prioritet innenfor lånerammen også i 2010.

Husleietvistutvalget i Oslo og Akershus ble gjort permanent fra 2009. Regjeringen foreslår at det i 2010 også opprettes kontorer i Bergen og Trondheim, og at det bevilges 8 mill. kroner i tilknytning til dette.

Den særskilte husleiereguleringen i Oslo og Trondheim faller bort fra 1. januar 2010. For å hjelpe leietakere som får problemer med overgangen fra regulert til gjengs leie foreslår Regjeringen en bevilgning på 20 mill. kroner for at staten, i samarbeid med Oslo kommune, skal opprette et behovsprøvd tilskudd til leietakere i tidligere regulerte boliger i Oslo.

Regjeringen legger også vekt på god implementering av den nye bygningslovgivningen. Det vil derfor bli gjennomført et omfattende informasjonsarbeid om den nye loven overfor fylkesmennene, kommunene og byggenæringen i 2010.

3.7  Arbeids- og inkluderingsdepartementet

Under Arbeids- og inkluderingsdepartementet foreslås det bevilget om lag 306,7 mrd. kroner i 2010. Utgifter til folketrygden utgjør nærmere 90 pst. (om lag 272 mrd. kroner) av det samlede budsjettforslaget. Forslaget innebærer en samlet vekst i utgiftene på drøyt 33,7 mrd. kroner, tilsvarende 12,4 pst., sammenliknet med saldert budsjett 2009.

Hovedprioriteringene i Regjeringens forslag til budsjett under Arbeids- og inkluderingsdepartementet for 2010 er:

• Økte ressurser til Arbeids- og velferdsetaten.

• Målrettet og aktiv arbeidsmarkedspolitikk.

• Tiltak mot fattigdom, og for integrering og inkludering av innvandrerbefolkningen.

• Økning av minstepensjonen og andre minsteytelser i folketrygden.

• Økt kapasitet og effektivitet i utlendingsforvaltningen.

• Oppheving av inntektsprøvingsreglene for personer mellom 69 og 70 år.

Arbeids- og velferdsetaten har siden opprettelsen i 2006 vært i en krevende reformperiode med blant annet NAV-reformen og pensjonsreformen. Gjennomføringen av reformene har i all hovedsak gått etter planen, men store omstillinger for de ansatte og nye oppgaver har hatt innvirkning på etatens driftssituasjon. Den negative utviklingen på arbeidsmarkedet i 2. halvår 2008 og i begynnelsen av 2009 har vært krevende å håndtere. Gjennom 2008 og 2009 har etatens måloppnåelse vært sviktende, særlig knyttet til ytelsesbehandling og oppfølging av personer som mottar helserelaterte ytelser og dagpenger. Arbeids- og velferdsetaten har på denne bakgrunn blitt tilført betydelige økte driftsmidler. I 2009 har driftsbevilgningen til etaten blitt økt med i overkant av 800 mill. kroner utover nivået i saldert budsjett. I tillegg har det blitt bevilget 66 mill. kroner til personellressurser for gjennomføring av flere arbeidsmarkedstiltak. Nivået på antall ubehandlede saker er gradvis blitt bygget ned i løpet av 2009, og det har også vært tegn til forbedret måloppnåelse på andre områder. For 2010 foreslår Regjeringen å øke etatens driftsbudsjett med nærmere 1,2 mrd. kroner sammenliknet med saldert budsjett 2009 (inkl. administrative ressurser knyttet til økt tiltaksnivå).

Det siste året har vært preget av et omslag i arbeidsmarkedet, med en betydelig økning i arbeidsledigheten. Prognoser for utviklingen i 2010 tilsier ytterligere økt ledighet og en økning i antall personer med nedsatt arbeidsevne. Regjeringen foreslår å øke tiltaksinnsatsen både for personer med moderat bistandsbehov og for personer med nedsatt arbeidsevne. I forbindelse med St.prp. nr. 37 (2008-2009) og Revidert nasjonalbudsjett 2009 ble nivået for arbeidsmarkedstiltak økt med til sammen 7 000 plasser i gjennomsnitt for 2009, til 75 200 plasser. For 2010 gir forslaget til bevilgning til arbeidsmarkedstiltak rom for et gjennomsnittlig tiltaksnivå på i alt 78 200 plasser, en økning på 3 000 plasser sammenliknet med vedtatt bevilgning for 2009. Av disse er 2 000 plasser knyttet til ledige med moderat bistandsbehov og 1 000 plasser til arbeidssøkere med nedsatt arbeidsevne.

Regjeringen har i 2009 gjennomført en rekke endringer i regelverket for dagpenger under permittering. I forbindelse med St.prp. nr. 37 (2008-2009) ble antall dager med lønnsplikt under permittering redusert fra 10 til 5 dager, mens maksimal periode med dagpenger under permittering ble økt fra 30 til 52 uker. Videre ble kravet til arbeidstidsreduksjon for rett til dagpenger under permittering redusert fra 50 til 40 pst. i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2009. Formålet med regelverksendringene var bl.a. å gjøre det lettere for bedriftene å holde på kompetanse i en periode med lavere etterspørsel etter arbeidskraft. I 2010 er det utsikter til redusert sysselsetting og ytterligere økt ledighet. Regjeringen foreslår derfor å videreføre endringene i dagpenge- og permitteringsregelverket. Dette innebærer isolert sett økte utgifter til dagpenger, tilsvarende 540 mill. kroner i 2010. Regelverksendringene vil bli vurdert på nytt i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2010.

Siden 2. halvår 2007 har det vært en betydelig økning i antall asylsøkere til Norge. Regjeringen har iverksatt en rekke tiltak for å begrense antall asylsøkere som ikke har beskyttelsesbehov. Likevel er prognosene for antall nye asylsøkere i 2009 oppjustert fra 15 000, som lå til grunn for saldert budsjett 2009, til 18 500. Det forventes 18 500 nye asylsøkere også i 2010. Som følge av økningen foreslås bevilgningene knyttet til statlige mottak og vertskommunetilskudd til kommuner med asylmottak samlet økt med om lag 1,4 mrd. kroner sammenliknet med saldert budsjett 2009. Videre foreslås bevilgningene til integreringstilskudd og tilskudd til opplæring i norsk og samfunnskunnskap økt med til sammen vel 920 mill. kroner. Den betydelige økningen skaper utfordringer både for saksbehandlingen og for arbeidet med etablering og administrering av statlige mottak i Utlendingsdirektoratet (UDI). For å tilpasse saksbehandlingskapasiteten til situasjonen foreslår Regjeringen å øke bevilgningen til UDI med 51,1 mill. kroner i 2010. Videre foreslås det å øke bevilgningene til politiets og Utenriksdepartementets arbeid på utlendingsområdet, jf. omtale under kap. 3.5 Justis- og politidepartementet. Bosettingsbehovet i kommunene forventes å bli betydelig større i 2010. Regjeringen foreslår derfor å øke bevilgningen til Integrerings- og mangfoldsdirektoratet med 10 mill. kroner. I tillegg foreslås det å øke bevilgningen til retur- og reintegreringstiltak for personer uten lovlig opphold i Norge, med 30 mill. kroner.

Regjeringen ønsker å modernisere og effektivisere utlendingsforvaltningen, samt bedre tilbudet for brukerne av utlendingsforvaltningens tjenester. Det er i perioden 2007-2009 bevilget til sammen 69 mill. kroner til utvikling og implementering av EFFEKT-programmet, et IKT-utviklingsprogram for utlendingsforvaltningen. Arbeids- og inkluderingsdepartementet, Justisdepartementet og Utenriksdepartementet, samt fem underliggende etater, samarbeider om programmet, som ledes av Utlendingsdirektoratet (UDI). Regjeringen foreslår at det bevilges 100 mill. kroner til videreføring av EFFEKT i 2010.

Arbeids- og inkluderingsdepartementet koordinerer Regjeringens arbeid mot fattigdom og tiltak rettet mot innvandrerbefolkningen. Regjeringen foreslår å øke bevilgningene til tiltak knyttet til handlingsplan mot fattigdom med 1 028,6 mill. kroner i 2010. Videre foreslås det å øke bevilgningene til tiltak knyttet til handlingsplanen for integrering og inkludering av innvandrerbefolkningen med til sammen 29,9 mill. kroner. Det vises til nærmere omtale av disse saksområdene i kap. 2.

Regjeringen vil satse på tiltak som kan øke arbeidstilbudet blant eldre, og vil gjøre det mer lønnsomt å kombinere arbeid og pensjon. Inntektsprøvingen av pensjon for 67-åringer ble opphevet fra 1. januar 2008 og for 68-åringer fra 1. januar 2009. For å stimulere eldre til å stå lengre i arbeid, foreslår Regjeringen å utvide dette i 2010 til også å gjelde for personer mellom 69 og 70 år. Tar man hensyn til økte skatteinntekter som følge av økt pensjon, kan netto utgiftsøkning som følge av forslaget i 2010 anslås til 120 mill. kroner.

Som en del av trygdeoppgjøret for 2008, ble partene enige om en opptrappingsplan for minstepensjonen til enslige pensjonister, slik at den fra 1. mai 2010 skal utgjøre to ganger folketrygdens grunnbeløp (G). Økningen i minstepensjonen fra 1,97G til 2,0G fra 1. mai 2010 har en anslått budsjetteffekt i 2010 på 205 mill. kroner. Som ledd i oppfølgingen av trygdeoppgjøret for 2008 ble det i tillegg vedtatt å øke minsteytelsen for rehabiliterings- og attføringspenger og tidsbegrenset uførestønad, og nivået for overgangsstønaden, til 1,97G. Regjeringen varslet samtidig at en tok sikte på en videre opptrapping til 2,0G. Regjeringen foreslår nå å gjennomføre denne opptrappingen fra 1. mai 2010. Dette har en anslått budsjetteffekt på 99 mill. kroner i 2010.

Som oppfølging av St.meld. nr. 28 (2007-2008) Samepolitikken la Regjeringen fram en handlingsplan for samiske språk i mai 2009. Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til oppfølging av handlingsplanen med 5 mill. kroner i 2010. I tillegg foreslår Regjeringen å øke Sametingets budsjett med 4 mill. kroner i forbindelse med utvidelsen av forvaltningsområdet for samisk språk til også å omfatte Lavangen kommune fra 1. oktober 2009.

3.8  Helse- og omsorgsdepartementet

Det samlede budsjettforslaget for Helse- og omsorgsdepartementet for 2010 innebærer en nominell utgiftsreduksjon på 2,1 pst., eller om lag 2,7 mrd. kroner sammenlignet med saldert budsjett 2009.

Fra 2009 ble de regionale helseforetakenes driftskreditter i private banker omgjort til driftskreditter i staten. I den forbindelse ble det bevilget 7,3 mrd. kroner som en engangsbevilgning i 2009. For 2010 og senere år vil bevilgningsforslaget kun omfatte endringer i driftskredittrammen. Sett bort fra dette og enkelte andre tekniske forhold, innebærer budsjettforslaget for Helse- og omsorgsdepartementet en reell økning på om lag 1,5 mrd. kroner, eller om lag 1,1 pst. i forhold til saldert budsjett 2009. I tillegg foreslås 270 mill. kroner til nye tilsagn om tilskudd til sykehjemsplasser og omsorgsboliger over Kommunal- og regionaldepartementets budsjett, og 230 mill. kroner til forebygging bevilget som frie inntekter til kommunene.

For programområde 10 er budsjettstrukturen endret. Dette medfører at bevilgningene for 2010 under de ulike programkategoriene ikke er fullt ut sammenlignbare med saldert budsjett 2009.

Hovedprioriteringene i budsjettforslaget er:

• Økte rammer til helseforetakene.

• Tiltak under Omsorgsplan 2015.

• Oppfølging av Samhandlingsreformen.

• Opptrappingsplanen for rusfeltet.

• Endringer på egenandelsområdet.

Regjeringen foreslår å øke bevilgningene til helseforetakene slik at flere pasienter kan få behandling og ventetidene holdes lave. Sammenliknet med saldert budsjett 2009 foreslås det bevilget 1 452 mill. kroner mer til drift av helseforetakene i 2010, utover generell pris- og lønnsjustering av tilskudd. Av dette vil 885 mill. kroner legge til rette for en gjennomsnittlig aktivitetsvekst i pasientbehandlingen med 1,3 pst. i 2010, og 525 mill. kroner skal benyttes til å fullføre innføringen av ny inntektsfordeling mellom helseforetakene. 42 mill. kroner av den foreslåtte bevilgningsøkningen til opptrappingsplanen for rusfeltet vil gå til behandling i spesialisthelsetjenesten.

For å realisere store investeringsprosjekter med tilhørende likviditetsbehov, kan det etter søknad tildeles investeringslån til de regionale helseforetakene. Regjeringen foreslår i 2010 inntil 250 mill. kroner i investeringslån til Helse Sør-Øst RHF til kjøp av tomt på Gullaug i Lier kommune. Lånebevilgningen innebærer ikke noen endring i prioriteringsrekkefølgen for sykehusprosjekter i Helse Sør-Øst. Videre foreslås det bevilget 65 mill. kroner i investeringslån til Helse Nord RHF til igangsetting av bygging av nytt lokalsykehus i Vesterålen.

Regjeringen foreslår en samlet bevilgningsøkning på 320 mill. kroner for å møte dagens og framtidens omsorgsutfordringer, som oppfølging av Omsorgsplan 2015. Det foreslås å øke bevilgningene til forskning og kompetanseoppbygging, herunder kompetansetiltak knyttet til mennesker med nevrologiske lidelser og tilsyn med helse- og sosialtjenester til eldre, med 50 mill. kroner. Regjeringens målsetting er at det gis tilskudd til 12 000 sykehjemsplasser og omsorgsboliger i perioden 2008-2015. Regjeringen foreslår at det kan gis tilsagn om tilskudd til 2 500 enheter i 2010, med en tilsagnsramme på 1 347 mill. kroner, og 270 mill. kroner i økt bevilgning i 2010. Budsjettet legger dermed til rette for et samlet antall tilsagn for årene 2008, 2009 og 2010 på 6 000 enheter. Tilskuddet til investeringer i sykehjemsplasser og omsorgsboliger bevilges over Kommunal- og regionaldepartementets budsjett.

For å sikre bedre koordinerte helse- og omsorgstjenester og økt innsats for å forebygge og begrense sykdom har Regjeringen lagt fram Samhandlingsreformen. Regjeringen foreslår at det bevilges 273 mill. kroner til oppfølging av reformen i 2010. Bevilgningene til forebyggende helsetjenester foreslås økt med 240 mill. kroner, hvorav 230 mill. kroner bevilges som frie inntekter til kommunene over Kommunal- og regionaldepartementets budsjett. Videre foreslås bevilgningene til omsorgsforskning, forskning i de allmennmedisinske forskningsenhetene og forskning på samhandling mellom spesialisthelsetjenesten og de kommunale helse- og omsorgstjenestene økt med til sammen 33 mill. kroner. Av dette inngår 15 mill. kroner i den delen av basisbevilgningen som helseforetakene bruker til forskning.

Mennesker med rusmiddelavhengighet skal tilbys den hjelp, behandling og rehabilitering de har behov for. Samtidig skal det rusforebyggende arbeidet styrkes. Regjeringen foreslår derfor en bevilgningsøkning til opptrappingsplanen for rusfeltet på 150 mill. kroner i 2010. Det foreslås å øke bevilgningene til forebygging, forskningstiltak, kommunale rustiltak samt tverrfaglig spesialisert rusbehandling. I tillegg legger økte overføringer til kommunene og helseforetakene grunnlag for ytterligere utbygging av tjenestetilbudet på rusfeltet.

Regjeringen foreslår å frita barn opp til 16 år for egenbetaling for helsetjenester under egenandelstak 1. I dag er barn opp til 12 år fritatt for disse egenandelene. Egenandelstak 1 omfatter blant annet utgifter til legehjelp, legemidler og sykepleieartikler på blå resept, samt pasienttransport. Det foreslås også å innføre en automatisk frikortordning i 2010. Dette medfører at den enkelte bruker automatisk vil få tilsendt frikort når egenandelstak 1 er nådd, og refundert eventuelle utlegg over taket. Dette gjør at flere brukere automatisk vil få realisert sine refusjonsrettigheter. Samlet sett innebærer budsjettforslaget en nominell reduksjon i brukernes samlede egenbetaling for helsetjenester som omfattes av egenandelstak 1 med om lag 155 mill. kroner.

3.9  Barne- og likestillingsdepartementet

For 2010 foreslås det en bevilgning på 38,5 mrd. kroner under Barne- og likestillingsdepartementet, tilsvarende en økning på 6,3 pst. i forhold til saldert budsjett 2009.

Hovedprioriteringene i budsjettforslaget for 2010 under Barne- og likestillingsdepartementet er:

• Utvidelse av fedres rettigheter til fedrekvote.

• Lovfesting av krisesentertilbudet fra 1. januar 2010.

• Aktivitetsvekst og kompetanseheving i det statlige barnevernet.

• Flere plasser til enslige, mindreårige asylsøkere under 15 år.

Regjeringen foreslår å utvide retten til fedrekvote slik at den også omfatter fedre i familier der mor har opptjent rett til foreldrepenger i en stillingsdel på mindre enn 50 prosent. Forslaget innebærer at det vil foreligge rett til fedrekvote der begge foreldrene på selvstendig grunnlag har opptjent rett til foreldrepenger. Om lag 1 500 nye fedre vil få rett til fedrekvote som følge av endringen. Endringen foreslås gjort gjeldende med virkning for fødsler og omsorgsovertakelser fra og med 1. juli 2010. Budsjetteffekten av dette tiltaket er anslått til 10 mill. kroner i 2010. Helårseffekten er anslått til mellom 40 og 75 mill. kroner.

Lov om kommunale krisesentertilbud ble vedtatt i juni 2009, og den trer i kraft 1. januar 2010. Loven fastslår at det er et kommunalt ansvar å sørge for at personer som er utsatt for vold i nære relasjoner, får vern, hjelp og oppfølging. Kommunene skal sørge for et krisesentertilbud til kvinner, menn og barn. Det statlige tilskuddet til krisesenterdriften foreslås innlemmet i rammetilskuddet til kommunene fra 2011. Det legges opp til at 2010 skal være et overgangsår der det statlige øremerkede tilskuddet legges om fra en overslagsbevilgning til en rammestyrt bevilgning. Bevilgningsforslaget for 2010 gir rom for videreføring av aktivitetsnivået fra 2009 med en statlig finansieringsandel på 80 prosent av driftsutgiftene. Regjeringen foreslår i tillegg at det statlige tilskuddet i 2010 økes med 67 mill. kroner til endringer og forbedringer i krisesentertilbudet som er nødvendige for å tilfredsstille kravene i den nye loven. Av denne økningen er 19 mill. kroner engangsutgifter.

Det forventes en vekst i antall oppholdsdager i det statlige barnevernet i både 2009 og 2010. Bevilgningen til det statlige barnevernet foreslås økt med netto om lag 220 mill. kroner sammenlignet med saldert budsjett 2009, hovedsakelig som følge av en forventet økning i antall oppholdsdager.

Etter at det statlige barnevernet høsten 2007 overtok omsorgsansvaret for enslige, mindreårige asylsøkere under 15 år, har det kommet stadig flere barn i denne gruppen til Norge. På grunn av den økte tilstrømmingen har det vært nødvendig å opprette flere nye omsorgssentre både i 2008 og 2009. I 2010 skal det åpnes ytterligere ett omsorgssenter. I tillegg vil det være nødvendig å kjøpe plasser av private kommersielle og ideelle aktører. Antall plasser samlet sett foreslås økt fra 200 i 2009 til 320 i 2010. Bevilgningene for 2010 foreslås økt med drøyt 223 mill. kroner som følge av den forventede økningen i antall enslige, mindreårige asylsøkere under 15 år.

Det er viktig at barn som har fått opphold her i landet blir raskt bosatt i kommunene. Barne-, ungdoms- og familieetaten vil, sammen med Integrerings- og mangfoldsdirektoratet, arbeide for å få til en så rask bosetting som mulig. De høye ankomsttallene er imidlertid en utfordring i bosettingsarbeidet.

Barne- og likestillingsdepartementet vil i 2010 styrke barnevernets arbeid mot rusproblemer, bl.a. gjennom kompetanseheving. Målsettingen er å avdekke problemene og sette i verk tiltak tidligere. Bevilgningene til dette formålet foreslås økt med 5 mill. kroner.

3.10 Nærings- og handelsdepartementet

Regjeringen foreslår en samlet bevilgning på 73 764 mill. kroner på Nærings- og handelsdepartementets budsjett for 2010. Utenom lånetransaksjoner foreslås det utgifter på 7 564 mill. kroner. I Regjeringens forslag til budsjett for Nærings- og handelsdepartementet er følgende områder særlig prioritert:

• Økte bevilgninger og lånerammer til innovasjon.

• Vesentlig økning av bevilgningene til næringsrelevant forskning.

• Forenkling for næringslivet gjennom videreutvikling av Altinn.

• Styrket bistand for eksportrettet næringsliv gjennom rammene for Garanti-instituttet for eksportkreditts Alminnelig garantiordning, U-landsordning og garantiordning for byggelån til skip.

• Ny garantiordning for langsiktige kraftavtaler til kraftintensiv industri (20 mrd. kroner) og videreføring av tilskuddsbevilgning til innkjøpskonsortier for kjøp av kraft (40 mill. kroner).

• Bevilgninger til egenkapital i SIVA SF (200 mill. kroner) og lån til Eksportfinans ASA (20 mrd. kroner).

Regjeringen foreslår utgifter på vel 1,5 mrd. kroner (eksklusiv lånetransaksjoner) til ordninger under Innovasjon Norge over Nærings- og handelsdepartementets budsjett for 2010. Det tilsvarer en økning på 26 pst. i forhold til saldert budsjett 2009. Regjeringen foreslår 100 mill. kroner til en ny ordning under Innovasjon Norge for tilskudd til miljøteknologiske pilot- og demonstrasjonsprosjekter. Videre foreslås det om lag 250 mill. kroner fordelt til reiseliv. I tillegg foreslås det at rammene for nye innovasjonslån og lavrisikolån settes til henholdsvis 500 mill. kroner og 2 500 mill. kroner.

Regjeringen øker satsingen på næringsrelevant forskning i 2010. Over Nærings- og handelsdepartementets budsjett foreslås det bevilget 2,18 mrd. kroner til næringsrelevant forskning. Bevilgningen til Norges forskningsråd foreslås økt med 6 pst. til i overkant av 1,3 mrd. kroner. Om lag 700 mill. kroner foreslås prioritert til tiltak direkte rettet mot bedriftene for å stimulere til FoU-innsats. Dette innebærer økninger på flere områder, herunder en økning på 12 mill. kroner til oppfølging av Regjeringens strategi for marin bioprospektering, 23 mill. kroner til økt satsing på prosjekter innenfor fornybar energi og energieffektivisering som oppfølging av klimaforliket, og 25 mill. kroner til videreføring av ordningen med næringsdoktorgrader. Bevilgningen til forsknings- og utviklingskontrakter under Innovasjon Norge foreslås videreført med 265 mill. kroner.

Det foreslås en samlet bevilgning på om lag 732 mill. kroner til Norsk Romsenter, en økning på 305 mill. kroner i forhold til saldert budsjett 2009. Av økningen gjelder om lag 145 mill. kroner deltakerkontingent i romfartsprogrammer i den europeiske romfartsorganisasjonen ESA, mens 124,2 mill. kroner går til deltakelse i utbyggingen av det felleseuropeiske satellittnavigasjonssystemet Galileo. De statlige midlene utløser kontrakter og oppdrag for norske høyteknologiske bedrifter.

Næringsrettet forenkling prioriteres høyt i arbeidet med å bedre næringslivets konkurranseevne. For å utnytte potensialet til elektroniske tjenester for næringslivet er en videreutvikling av Altinn nødvendig. Regjeringen foreslår en bevilgning på 213,5 mill. kroner til Altinn i statsbudsjettet for 2010. Av disse midlene er 173,5 mill. kroner knyttet til arbeidet med ny Altinn-løsning, Altinn II.

Regjeringen arbeider for å fremme en entreprenørskapskultur i samfunnet og innførte en landsdekkende etablererstipendordning i forbindelse med den finanspolitiske tiltakspakken i januar 2009. Det har vært stor pågang etter stipender og Regjeringen foreslår at ordningen videreføres med 50 mill. kroner i 2010.

Regjeringen ønsker å bedre vilkårene for norsk eksportindustri og foreslår å videreføre de utvidede garantirammene under Garanti-instituttet for eksportkreditt (GIEK) med 110 mrd. kroner for Alminnelig ordning og 3,15 mrd. kroner for U-landsordningen. Garantirammen for byggelån til skip foreslås satt til 6,5 mrd. kroner.

Regjeringen følger opp strategiene for reiselivsnæringene og de maritime næringene gjennom budsjettforslaget for 2010.

3.11  Fiskeri- og kystdepartementet

Fiskeri- og kystdepartementets budsjettforslag for 2010 har en utgiftsramme på 4 849,8 mill. kroner. Dette innebærer en nominell vekst på 955,6 mill. kroner, eller 24,5 pst., i forhold til saldert budsjett 2009.

I forslaget til budsjett for Fiskeri- og kystdepartementet for 2010 er følgende områder gitt hovedprioritet:

• Renere hav og kyst gjennom å fjerne vrak.

• Oljevernberedskap og oppfølging av Nasjonal transportplan.

• En langsiktig og bærekraftig fiskeri- og havbruksforvaltning.

• Oppfølging av Regjeringens nordområdestrategi.

Det foreslås bevilget 736,5 mill. kroner i 2010 til å forberede heving av ubåten U-864 ved Fedje og fjerne vraket av krysseren Murmansk i Hasvik kommune. Vraket av ubåten U-864 inneholder store mengder kvikksølv. Regjeringen har lagt til grunn at vraket skal heves, og vil etter nødvendig kvalitetssikring av prosjektgjennomføring, risiko og kostnader komme tilbake til Stortinget på egnet måte. Regjeringen foreslår at det bevilges 630 mill. kroner i 2010 til nødvendige forberedende tiltak dersom hevingen skal gjennomføres i 2011. Arbeidet med å fjerne vraket av krysseren Murmansk er igangsatt i 2009. Det foreslås bevilget 106,5 mill. kroner til dette arbeidet i 2010.

Utgiftene til slepebåtberedskapen i Nord-Norge og på Sørlandet foreslås økt med til sammen 127 mill. kroner i 2010, slik at det blir tre helårs slepefartøyer i Nord-Norge og ett døgnbemannet fartøy på Sørlandet. Det foreslås også bevilget 5 mill. kroner til å opprette et kompetansesenter for sjøsikkerhet, oljevernberedskap og overvåking i tilknytning til trafikksentralen i Vardø. Med budsjettet for 2010 oppfyller Regjeringen fullt ut Kystverkets anbefalinger om utskifting av oljevernmateriell i statlige depot i perioden 2006-2010. Bevilgningsnivået som foreslås i 2010 er 122 mill. kroner høyere enn i 2005.

Regjeringen følger opp Nasjonal transportplan ved å foreslå økte bevilgninger til maritim infrastruktur og tjenester med 145 mill. kroner og 27 mill. kroner i reduserte inntekter som følge av avvikling av havnesikkerhetsavgiften og reduksjon i kystavgiften fra 34 til 30 pst. Det foreslås å øke bevilgningene til utbedring av fiskerihavner og farleder med 50 mill. kroner og til utskifting av Kystverkets fartøy med 45 mill. kroner. Videre foreslås det bevilget 25 mill. kroner til fornyelse av utstyr ved trafikksentralene, 10 mill. kroner til økt vedlikehold av navigasjonsinstallasjoner og 14,6 mill. kroner til økt planleggings- og analysekapasitet i Kystverket.

En hovedprioritering i 2010 er å bedre kunnskapsgrunnlaget for å sikre den langsiktige bærekraften i fiskeri- og havbruksforvaltningen. Regjeringen foreslår å følge opp strategien for en miljømessig bærekraftig havbruksnæring ved å øke bevilgningene til havbrukstilsyn med 10 mill. kroner og til forskning ved Havforskningsinstituttet med 4 mill. kroner. I tillegg foreslås det bevilgninger på 15 mill. kroner til forskning og overvåking for gjennomføring og oppfølging av Strategi for en miljømessig bærekraftig havbruksnæring, fordelt med 8 mill. kroner over Fiskeri- og kystdepartementets budsjett og 7 mill. kroner over Miljøverndepartementets budsjett. I 2010 foreslås det en inntektsbevilgning på 360 mill. kroner fra salg av tillatelser til økt biomasse for oppdrettskonsesjoner.

Havforskningsinstituttets budsjett foreslås økt med ytterligere 9 mill. kroner for å bedre kunnskapsgrunnlaget for høsting av viltlevende marine ressurser og med 8 mill. kroner til forskning på klimaendringenes effekter på livet i havet. Bevilgninger til langsiktig forskning om hav og klima foreslås økt med 6 mill. kroner over budsjettet til Norges forskningsråd. Som en del av Regjeringens satsing på fornybar energi, foreslås det også å øke bevilgningen til forskning på marine alger med 4 mill. kroner.

Å følge opp Regjeringens nordområdestrategi er høyt prioritert innenfor Fiskeri- og kystdepartementets ansvarsområde. I tillegg til satsingene som er nevnt over, følges nordområdestrategien opp gjennom å foreslå 17,4 mill. kroner i økte bevilgninger til Samfunnet Jan Mayen. Midlene foreslås benyttet til et nytt kjøle- og fryseanlegg, samt til drift og akutt vedlikehold på Jan Mayen, inkludert det sivile radionavigasjonssystemet Loran-C. Bevilgningen til marin bioprospektering foreslås økt med 7 mill. kroner, og det foreslås å bevilge 5,5 mill. kroner til videre prosjektering av et nytt isgående forskningsfartøy.

3.12  Landbruks- og matdepartementet

Landbruks- og matdepartementets budsjettområde foreslås økt med 578,7 mill. kroner, eller 3,8 pst., i forhold til saldert budsjett 2009. Hoveddelen av Landbruks- og matdepartementets budsjettforslag gjelder bevilgningene til næringsavtalene for jordbruk og reindrift. Til sammen 13 mrd. kroner foreslås bevilget til næringsavtalene. Dette tilsvarer om lag 83 pst. av Landbruks- og matdepartementets budsjett.

Hovedprioriteringene i budsjettforslaget for Landbruks- og matdepartementet i 2010 er:

• Økte bevilgninger og styrking av virkemidlene under jordbruksavtalen.

• Styrket satsing på skog, klima og energitiltak.

• Økt bevilgning til Mattilsynet.

• Økt satsing på FoU innenfor fornybar energi og karbonfangst- og lagring.

Regjeringen foreslår bevilgninger under programkategori 15.30 Næringsutvikling, ressursforvaltning og miljøtiltak på om lag 13,8 mrd. kroner. Dette er en økning på om lag 542 mill. kroner i forhold til saldert budsjett 2009. Årets jordbruksavtale har en ramme på 1,2 mrd. kroner, hvorav 570 mill. kroner foreslås som bevilgningsøkning i 2010 til blant annet direkte tilskudd, velferdsordningene, økt beiting og miljøtiltak. Virkemidlene under jordbruksavtalen bidrar til å gi næringen et betydelig inntektsløft og en forsterket distriktsprofil. Det foreslås videre 25 mill. kroner i økte bevilgninger til skog, klima og energitiltak som en oppfølging av stortingsmeldingen om klimautfordringene i landbruket, jf. St.meld. nr. 39 (2008-2009).

Regjeringen foreslår bevilgninger under programkategori 15.10 Matpolitikk på til sammen 1 344,2 mill. kroner. I forhold til saldert budsjett 2009 er dette en økning på om lag 10 mill. kroner. Det foreslås en økning på 22 mill. kroner under Mattilsynet for å møte utfordringer innenfor dyrehelse og på matområdet for øvrig. Videre foreslås bevilgningen til eSporingsprosjektet redusert med 20 mill. kroner, fordi hoveddelen av kostnadene til utvikling av ny IT-struktur ble dekket av bevilgningen i 2009.

Regjeringen fremmer forslag om bevilgninger på 407,8 mill. kroner under programkategori 15.20 Forskning og innovasjon i 2010. Det foreslås en bevilgningsøkning på 20 mill. kroner til forskning og utvikling innenfor fornybar energi og karbonfangst- og lagring, samt 3 mill. kroner til forskningsprogrammet NORKLIMA i Norges Forskningsråd.

3.13  Samferdselsdepartementet

Regjeringen foreslår å bevilge 27,1 mrd. kroner under Samferdselsdepartementets budsjett. Sammenliknet med saldert budsjett 2009, korrigert for forvaltningsreformen, innebærer budsjettforslaget en økning på om lag 4,7 mrd. kroner, eller 21,2 pst.

Regjeringens hovedprioriteringer er

• Oppfølging av St.meld. nr. 16 (2008-2009) Nasjonal transportplan 2010-2019.

• Kjøp av ulønnsomme post- og banktjenester.

• Tiltak overfor Avinor, slik at selskapet kan gjennomføre nødvendige sikkerhetsinvesteringer.

I Nasjonal transportplan er det lagt til grunn en samlet planramme som er 100 mrd. kroner eller 45 pst. høyere enn vedtatt planramme for Nasjonal transportplan 2006-2015. Regjeringen vil fase satsingen på samferdsel inn i økonomien så raskt som mulig, men innenfor et forsvarlig økonomisk opplegg. Budsjettforslaget for 2010 innebærer en betydelig innfasing allerede første året i planperioden.

Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til programområde innenlands transport med om lag 4,2 mrd. kroner, eller 19,1 pst. fra saldert budsjett 2009, korrigert for forvaltningsreformen. Denne betydelige bevilgningsøkningen er en viktig del av Regjeringens oppfølging av Nasjonal transportplan.

Til programområde post- og telekommunikasjoner foreslås en bevilgning på 710,7 mill. kroner, som er en økning fra saldert budsjett 2009 på 505,6 mill. kroner eller 246,5 pst. Økningen må ses i lys av at det foreslås 497 mill. kroner til Posten Norge AS som kompensasjon for pålegget om å levere post- og banktjenester som delvis kan være bedriftsøkonomisk ulønnsomme.

Budsjettforslaget til administrasjon m.m. er på 438,8 mill. kroner. I dette inngår en bevilgning til forskning og utvikling mv. på 262,8 mill. kroner, en økning på 24,6 mill. kroner eller 10,3 pst. fra saldert budsjett 2009. I forslaget inngår også en bevilgning på 51,6 mill. kroner til videreføring av Transnova-prosjektet, et prosjekt som har som hovedmål å bidra til reduserte CO₂-utslipp fra transportsektoren.

Budsjettforslaget til luftfartsformål er på 941,6 mill. kroner, en økning på 25,4 pst. fra saldert budsjett 2009. Regjeringen foreslår 87,8 mill. kroner i tilskudd til regionale flyplasser, en økning på 74,4 mill. kroner fra saldert budsjett 2009. For å bidra til at Avinor AS kan gjennomføre nødvendige sikkerhetsinvesteringer, foreslår Regjeringen et engangs investeringstilskudd på 50 mill. kroner til Avinors regionale flyplasser, avdragsfritak på Avinors statslån og at det ikke tas utbytte fra Avinor i 2010. Regjeringen foreslår kjøp av flytransporttjenester for 629,2 mill. kroner, tilsvarende en økning på 21 pst. fra saldert budsjett 2009.

Regjeringen foreslår å bevilge 14,1 mrd. kroner til vegformål. Det er en økning på 2,6 mrd. kroner eller 23,1 pst. fra saldert budsjett 2009, korrigert for forvaltningsreformen. Til riksveginvesteringer foreslås det bevilget 6,5 mrd. kroner. Det innebærer en økt bevilgning på om lag 1,6 mrd. kroner eller om lag 34 pst. fra saldert budsjett 2009, korrigert for forvaltningsreformen.

Regjeringen prioriterer sikring av rasutsatte vegstrekninger svært høyt. Det foreslås bevilget 850 mill. kroner til rassikring i 2010. Bevilgningen skal benyttes både på riks- og fylkesvegnettet, og er en økning med 407,5 mill. kroner eller 92,1 pst. fra saldert budsjett 2009. Det er lagt opp til å starte anleggsarbeid bl.a. i forbindelse med rv 70 Oppdølstranda i Møre og Romsdal og rv 80 Løding - Vikan i Nordland.

Særskilte transporttiltak omfatter flere kollektivtiltak, bl.a. belønningsordningen for bedre kollektivtransport og mindre bruk av bil i byområdene, samt forsøk med kollektivtransport i distriktene. Regjeringen foreslår at det bevilges 20 mill. kroner for å redusere prisforskjellene på drivstoff mellom sentrale strøk og distriktene.

Til jernbaneformål foreslår Regjeringen en bevilgning på om lag 10,2 mrd. kroner. Det tilsvarer en økning på 15,2 pst. fra saldert budsjett 2009. Bevilgningene til jernbanen har økt betydelig de siste fire årene. Med årets forslag foreslår Regjeringen at bevilgningen skal økes ytterligere. Budsjettframlegget for Jernbaneverket er på 8,4 mrd. kroner, som er en økning på 18,5 pst. fra saldert budsjett 2009. Bevilgningen til drift og vedlikehold foreslås lik det årlige gjennomsnittet for første fireårsperiode i Nasjonal transportplan, og er en økning på 15,4 pst. fra saldert budsjett 2009. Forslaget til investeringsbevilgning innebærer en kraftig økning fra saldert budsjett 2009.

Det er satt av midler til videreføring av flere store jernbaneprosjekter, bl.a. nye dobbeltspor på strekningene Lysaker - Sandvika på Drammensbanen og Barkåker - Tønsberg på Vestfoldbanen, dobbeltspor på strekninga Sandnes - Stavanger og ny Gevingåsen tunnel på Nordlandsbanen.

Det foreslås bevilget planleggingsmidler til flere nye jernbaneprosjekter. Regjeringen foreslår å bevilge 80 mill. kroner til planlegging av nytt dobbeltspor Oslo - Ski og 50 mill. kroner til bygging av Ski stasjon.

3.14 Miljøverndepartementet

Miljøverndepartementets budsjettforslag for 2010 har en utgiftsramme på 4 280,2 mill. kroner. Dette en økning på nesten 370 mill. kroner, eller 9,4 pst, i forhold til saldert budsjett 2009 når det korrigeres for økningen i Kulturminnefondet i 2009 på 200 mill. kroner. Fondskapitalen i Kulturminnefondet nådde et nivå på 1,4 mrd. kroner i 2009, i tråd med opptrappingsplanen fra Stortinget.

I budsjettforslaget for Miljøverndepartementet for 2010 er følgende områder prioritert:

• Bevaring av naturmangfoldet i Norge.

• Oppfølging av klimameldingen og klimaforliket.

• Arbeidet mot miljøgifter.

• Bevaring og bruk av kulturminner.

• Forskning og overvåking.

Å sikre naturmangfoldet er høyt prioritert på Miljøverndepartementets budsjett for 2010. Bevilgningene til bevaring av naturens mangfold og friluftsliv foreslås økt med nær 146 mill. kroner fra saldert budsjett 2009. Det foreslås totalt over 575 mill. kroner til arbeidet med truede og sårbare arter i budsjettet for 2010. Nasjonalparkplanen blir i all hovedsak fullført i løpet av neste år. Bevilgningene til forvaltning av verneområder foreslås økt med 54 mill. kroner til 223 mill. kroner i 2010. En vesentlig del av de økte bevilgningene på naturforvaltningsområdet går til oppfølging av Naturmangfoldloven som trådte i kraft 1. juli 2009.

Klimameldingen fra 2007 og det påfølgende klimaforliket i Stortinget fra 2008 ligger til grunn for Regjeringens klimapolitikk. Bevilgningene til klimarelaterte tiltak under Miljøverndepartementet foreslås økt med om lag 45 mill. kroner. Det foreslås en bevilgningsøkning på 10 mill. kroner til samarbeidsprosjektet Framtidens byer, som blant annet skal bidra til reduserte klimagassutslipp. Klimainnsatsen i polarstrøkene foreslås økt med 10 mill. kroner til et nytt senter for klima og miljø i Tromsø. Regjeringen foreslår også at det bevilges 10 mill. kroner i 2010 til oppfølging av resultatene fra klimamøtet i København i desember i år.

Innsatsen i arbeidet for et giftfritt miljø foreslås økt. Regjeringen foreslår en bevilgningsøkning på 10 mill. kroner til oppfølgingen av EUs kjemikaliedirektiv REACH. Bevilgningen til arbeidet med opprydding i forurenset grunn og sjøbunn foreslås økt med 64,2 mill. kroner sammenlignet med saldert budsjett 2009, til 158,5 mill. kroner i 2010. Bevilgningen på 11 mill. kroner til arbeid mot radioaktiv forurensning foreslås videreført i 2010.

Regjeringen foreslår å øke bevilgningene til opptrappingsplanen for å sikre fredede kulturminner og kulturmiljøer med 20 mill. kroner i 2010. Det foreslås også å bevilge midler til å stoppe forfallet i statens kulturhistoriske eiendommer.

Bevilgningene til miljøforskning foreslås økt med 32,7 mill. kroner i 2010, hvorav 22 mill. kroner er økte bevilgninger til klimaforskning. Økningen skal bidra til å styrke den samfunnsvitenskapelige klimaforskningen og øke basisbevilgningene til miljøforskningsinstituttene.

Til gjennomføring av plandelen i den nye plan- og bygningsloven foreslår Regjeringen at det bevilges 7 mill. kroner i 2010, blant annet for å styrke kommunenes plan- og miljøkompetanse. Det foreslås også en økt bevilgning på 24,6 mill. kroner til arbeidet med kart og geografisk informasjon.

3.15  Fornyings- og administrasjonsdepartementet

Regjeringen foreslår å bevilge 15 057,4 mill. kroner under Fornyings- og administrasjonsdepartementets budsjett når lånetransaksjoner holdes utenfor. Dette er en nominell reduksjon med 216,2 mill. kroner (1,4 pst.) i forhold til saldert budsjett 2009.

I Regjeringens forslag til budsjett for Fornyings- og administrasjonsdepartementet er følgende tiltak prioritert for å fornye offentlig sektor:

• Forberedelse av innføring av elektronisk faktura til staten.

• En rekke tiltak for samordning og felles IKT-tilbud fra det offentlige, blant annet felles elektronisk ID for bruk i offentlig sektor.

• Økt bruk av elektronisk handel.

• Oppfølging av resultatene fra Innbyggerundersøkelsen høsten 2009.

• Videreutvikling av StatRes, blant annet for å dekke flere sektorer.

I årene som kommer er bruk av informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) en viktig faktor i arbeidet med å fornye og utvikle offentlig sektor. Innføring av elektronisk faktura i staten, økt bruk av elektronisk handel og utvikling av felles elektronisk ID skal bidra til en effektiv elektronisk samhandling mellom offentlig sektor, innbyggere og næringsliv. Under programkategorien som gjelder forvaltningsutvikling og IKT-politikk, foreslås utgiftene økt med 4 pst. For å øke bruken av e-handel blant offentlige oppdragsgivere og leverandører, foreslår Regjeringen å øke bevilgningen til Direktoratet for forvaltning og IKT, slik at bruken av e-handelsplattformen i større grad blir finansiert over direktoratet sitt budsjett i stedet for av brukerne som i dag.

Brukermedvirkning og brukerretting av offentlige tjenester er et sentralt mål for Regjeringen, jf. St.meld. nr. 19 (2008-2009) Ei forvaltning for demokrati og fellesskap. Innbyggerne sine oppfatninger om de viktigste offentlige tjenestene som samferdsel, skole, sykehus, eldreomsorg og politi blir kartlagt i Innbyggerundersøkelsen 2009. Resultatene vil foreligge sent på høsten i 2009 og vil danne grunnlaget for et videre analysearbeid i 2010. StatRes gir kunnskap om ressursbruk, kvalitet og resultater av statlig tjenesteproduksjon, og vil bli utviklet videre for å dekke flere områder av offentlig forvaltning og tjenesteproduksjon.

Utgiftene til fellestjenester i regjeringskvartalet foreslås økt med 4,4 pst. sammenlignet med saldert budsjett for 2009. Økningen er blant annet knyttet til tiltak for å bedre IKT-sikkerheten i regjeringskvartalet.

Regjeringen foreslår at bevilgningene under programkategori 01.40 Pensjoner m.m. samlet reduseres med 345,4 mill. kroner (3,5 pst.) når lånetransaksjoner holdes utenom. Nedgangen er i stor grad knyttet til at tilskuddet til Statens Pensjonskasse foreslås redusert med 219 mill. kroner (2,6 pst). Regjeringen foreslår videre 256,8 mill. kroner til tilpasning av IKT-systemene i Statens Pensjonskasse til pensjonsreformen (PERFORM-prosjektet) under denne programkategorien. Boliglånsordningen i Statens Pensjonskasse er tidligere nettobudsjettert på flere kapitler. Fra og med 2010 foreslår Regjeringen at boliglånsordningen bruttobudsjetteres, og det er derfor gjort endringer i kapittelstrukturen.

Under programkategori 01.70 Personvern foreslås utgiftene økt med 3 mill. kroner, tilsvarende 10,4 pst. Saksmengden i Datatilsynet øker, og tilsynet vil også få merarbeid knyttet til de personvernprosjektene som er igangsatt i 2009.

De samlede utgiftene under programkategori 01.80 Bygge- og eiendomspolitikk foreslås økt med 67,6 mill. kroner, tilsvarende 2,9 pst. Bevilgningen til byggeprosjekter utenfor husleieordningen foreslås redusert med 191,5 mill. kroner, tilsvarende 18 pst. Bevilgningen til byggeprosjekter innenfor husleieordningen foreslås økt med 273,3 mill. kroner, tilsvarende 22,4 pst. Bevilgningsforslagene er basert på antallet prosjekter som foreslås startet opp i 2010 og rasjonell fremdrift i de pågående byggeprosjektene.

3.16  Finansdepartementet

Under Finansdepartementet foreslås det bevilget totalt 46 715,6 mill. kroner. Dette er en reduksjon på 43 741,9 mill. kroner, eller 48,4 pst., i forhold til saldert budsjett 2009. Den store reduksjonen skyldes i hovedsak lånetransaksjoner, ettersom et stort obligasjonslån forfalt i 2009 og neste store forfall er i 2011.

I Regjeringens forslag til budsjett for Finansdepartementet er følgende områder prioritert:

• Arbeidet med finansmarkedene og Statens pensjonsfond.

• Innsats mot skatte- og avgiftsunndragelser og annen økonomisk kriminalitet.

• Handel med klimakvoter i samsvar med Kyoto-avtalen.

Programområde 00 Konstitusjonelle institusjoner omfatter Regjeringen, Statsministerens kontor, Regjeringsadvokaten og Stortinget med underliggende institusjoner. I forhold til saldert budsjett 2009 foreslås bevilgningen økt med 75,2 mill. kroner, i hovedsak som følge av økte driftsutgifter.

Programområde 23 Finansadministrasjon foreslås økt med 1 186,2 mill. kroner i forhold til saldert budsjett 2009. Bevilgningen til kjøp av klimakvoter i samsvar med Kyoto-avtalen foreslås økt med 505 mill. kroner til 1 220 mill. kroner. Utgiftene til merverdiavgiftskompensasjon til kommuner og fylkeskommuner mv. foreslås økt med 250 mill. kroner til 13 900 mill. kroner. Videre foreslås utgiftene til skatte- og avgiftsadministrasjon (skatteetaten og toll- og avgiftsetaten) økt med 343,8 mill. kroner til 6 017,8 mill. kroner.

Skatteetatens og toll- og avgiftsetatens innsats for å forebygge og avdekke svart økonomi og skatte- og avgiftsunndragelser vil bli ytterligere intensivert i 2010. Toll- og avgiftsetatens grensekontroll og innsats mot valutasmugling ble styrket i 2009 og foreslås ytterligere styrket i 2010.

Programområde 24 Statlig gjeld og fordringer, renter og avdrag mv. Utgiftene til renter på innenlandsk statsgjeld ventes redusert med 52,3 mill. kroner til 20 445,5 mill. kroner. Det er i 2010 større usikkerhet enn vanlig knyttet til renteutgiftene. Dette skyldes at det er usikkert i hvilket omfang de særskilte finansieringsordningene som ble etablert for å redusere virkningene av finanskrisen, vil bli benyttet. Ved etableringen av Statens finansfond og Statens obligasjonsfond fikk Regjeringen adgang til å bruke inntil 50 mrd. kroner til å tilby kjernekapital til banker og inntil 50 mrd. kroner til kjøp av norske kredittobligasjoner. Staten kan også yte lån til Eksportfinans ASA innenfor en ramme på 50 mrd. kroner, hvorav om lag 30 mrd. kroner kan komme til utbetaling i 2009. Lånene og investeringene finansieres ved opplåning i markedet og/eller ved trekk på statens kontantbeholdning i Norges Bank.

Utgiftene til avdrag på innenlandsk statsgjeld (lånetransaksjoner) reduseres med 44 951 mill kroner til null i 2010, noe som skyldes at et stort obligasjonslån forfalt i 2009 og neste store forfall først er i 2011.

3.17  Forsvarsdepartementet

Nominelt foreslås forsvarsbudsjettet økt med 1 472,6 mill. kroner. Av dette skyldes 435 mill. kroner en parallell økning av utgifts- og inntektssiden i forbindelse med omlegging av budsjetteringen av redningshelikoptertjenesten, som Forsvaret driver på oppdrag fra Justis- og politidepartementet. Når det ses bort fra lønns- og priskompensasjon og andre tekniske endringer foreslås utgiftene til Forsvaret økt med 395,2 mill. kroner, eller 1,18 pst., sammenlignet med saldert budsjett 2009.

Regjeringens forslag til forsvarsbudsjett for 2010 innebærer en fortsatt styrking av Forsvaret i tråd med Soria Moria-erklæringens sikkerhets- og forsvarspolitiske satsingsområder og langtidsplanen for perioden 2009-2012, jf. St.prp. nr. 48 (2007-2008).

Hovedprioriteringer i budsjettforslaget er:

• Oppfølging av langtidsplanen for Forsvaret, herunder langtidsplanens forutsetninger om reell bevilgningsopptrapping, effektiviseringstiltak og basereduksjoner.

• Fortsatt høy militær tilstedeværelse i nordområdene.

• Fortsatt høyt nivå på norske militære bidrag i utenlandsoperasjoner, hovedsakelig i Afghanistan, Tsjad og utenfor Somalia.

• Ny kompensasjonsordning for forsvarspersonell som har pådratt seg psykiske belastningsskader i utenlandsoperasjoner.

Budsjettforslaget innebærer en bevilgningsøkning på 100 mill. kroner til videre oppfølging av langtidsplanen. Denne økningen går i hovedsak til operativ drift og styrkeproduksjon. Med Regjeringens forslag for 2010 vil bevilgningene til forsvarssektoren i langtidsplanens andre år være økt med 500 mill. kroner av de 800 mill. kroner som langtidsplanen forutsatte skulle tilføres frem mot 2012. I tillegg er det et mål å frigjøre ytterligere midler i 2010 gjennom basereduksjoner og effektiviseringstiltak.

Budsjettforslaget innebærer videre en bevilgningsøkning på 220 mill. kroner til norske styrker i utlandet for å opprettholde de norske militære bidragene i Afghanistan, Tsjad og utenfor Somalia.

Regjeringen foreslår en bevilgningsøkning på 50 mill. kroner til en særskilt kompensasjonsordning for forsvarspersonell som har pådratt seg psykiske belastningsskader i utenlandsoperasjoner.

Når forslaget til forsvarsbudsjett for 2010 fordeles på driftsutgifter og investeringer, innebærer det en reell økning i driftsbevilgningene på 455 mill. kroner. Materiellinvesteringer øker reelt med 65,6 mill. kroner, og bygge- og anleggsbevilgningene reduseres reelt med 125,4 mill. kroner. Reduksjonen i bygge- og anleggsinvesteringene gjelder i all hovedsak investeringer i NATO-infrastruktur i Norge og er i tråd med gjeldende planer.

Hæren er betydelig styrket de senere årene, og Regjeringens forslag for 2010 vil videreføre det nivået som er nådd etter fortsatt oppbygging også i 2009. Sjøforsvarets og Kystvaktens driftsbudsjetter foreslås økt for å følge opp innfasingen av nye fartøyer. I Luftforsvaret innfases nye transportfly, mens aktiviteten for kampfly og øvrige systemer videreføres. I Heimevernet videreføres aktiviteten iht. langtidsplanen og kvalitetsreformen, og øvingsaktiviteten øker for områdestrukturen.

Støtte til operasjoner i form av kommando-, kontroll- og informasjonssystemer, sanitet og logistikk er prioritert med bevilgningsøkning. Det foreslås også økt innsats for å trene kommandoapparatet i krisehåndtering og utvikle Forsvarets operative hovedkvarter utenfor Bodø. Cold Response 2010 er Forsvarets høyest prioriterte øvelse i 2010.

Regjeringen foreslår at det bevilges 7 668,9 mill. kroner til materiellinvesteringer i 2010. For å kunne følge opp ambisjonene i langtidsplanen, legger Regjeringen opp til å øke forsvarsbudsjettets avsetning til materiellinvesteringer i de to siste årene av planperioden.

Bevilgningen til nasjonale bygge- og anleggsinvesteringer foreslås videreført på om lag samme nivå som i 2009 og vil bl.a. bli benyttet til å gjennomføre omstillingstiltakene i langtidsplanen. Det gjennomføres betydelige investeringer i bygg og anlegg i indre Troms for å understøtte Hærens virksomhet i dette området.

Den samlede bevilgningen til festningsverkene foreslås økt med 11,5 mill. kroner, og det høye nivået på bevilgningen til Forsvarets musikk fra 2009 videreføres.

Målene for langtidsplanen 2009-2012 er styrende for den videre utviklingen av Forsvaret, hvor balanse mellom budsjett og virksomhet er avgjørende. Det tar tid før effektene av de planlagte struktur- og basetiltakene oppnås, noe som fører til at årene 2009 og 2010 er særlig utfordrende. Det kreves derfor klare prioriteringer for å nå målene i langtidsplanen.

3.18 Olje- og energidepartementet

Under Olje- og energidepartementet foreslås det bevilget totalt 36 081,9 mill. kroner. Utenom petroleumsvirksomheten og lånetransaksjoner er forslaget på 6 681,9 mill. kroner, inkludert 260 mill. kroner til Petoro, som i tabellen er inkludert i programkategori 18.70 Statlig petroleumsvirksomhet. Dette er en økning på om lag 1 980,4 mill. kroner i forhold til saldert budsjett 2009, eller om lag 42 pst.

I Regjeringens forslag til budsjett for Olje- og energidepartementet er følgende områder gitt særlig prioritet:

• CO₂-håndtering på Mongstad.

• Energieffektivisering og fornybar energi.

• Forskning og utvikling innen fornybare energikilder og karbonfangst og -lagring.

• Styrking av NVE knyttet til blant annet skredforebygging.

• Sikre strømforsyningen til Værøy og Røst.

Kampen mot klimaendringer og utfordringene knyttet til å dekke verdens energibehov er viktige årsaker til Regjeringens satsing på fangst og lagring av CO₂. Regjeringen vil bidra til å utvikle fremtidsrettede og effektive teknologier slik at CO₂-håndtering kan realiseres nasjonalt og internasjonalt. Det foreslås bevilget totalt 3 281 mill. kroner til videre arbeid med CO₂-håndtering, i første rekke på Mongstad og til drift av Gassnova SF. I tillegg foreslås det å øke bevilgningen til CLIMIT-programmet med 30,5 mill. kroner til totalt om lag 180 mill. kroner. Programmet dekker hele kjeden fra forskning, utvikling og til demonstrasjon og utprøving av teknologier for fossilt basert kraftproduksjon med fangst og lagring av CO₂. Det foreslås bevilget 20 mill. kroner til arbeid med CO₂-håndtering internasjonalt over Olje- og energidepartementets budsjett. Samlet innebærer dette at det foreslås bevilget om lag 3 481 mill kroner til arbeid med CO₂-håndtering over Olje- og energidepartementets budsjett for 2010. Det tilsvarer en økning på 1 556,5 mill. kroner i forhold saldert budsjett 2009.

Enova SF og Energifondet er de viktigste verktøyene for å stimulere til energiomlegging. Gjennom forvaltningen av midlene fra Energifondet skal Enova være en pådriver for utvikling av nye miljøvennlige energiprosjekter. Inntektene til Energifondet anslås til totalt 1 800 mill. kroner i 2010 og kommer i hovedsak fra påslaget nettariffen og avkastning fra Grunnfondet. Påslag på nettleien på 1 øre per kWh anslås til 760 mill. kroner i 2010. Over statsbudsjettet foreslås det bevilget 956 mill kroner i 2010, hvorav 756 mill. kroner kommer fra avkastningen av Grunnfond for fornybar energi og energieffektivisering. Renteinntektene fra Energifondet budsjetteres til om lag 84 mill. kroner. Videre foreslår Regjeringen å øke Grunnfond for fornybar energi og energieffektivisering med et kapitalinnskudd på 5 mrd. kroner i 2010. Det anslås at dette vil øke den årlige avkastningen fra Grunnfondet til om lag 1 000 mill. kroner fra og med 2011.

Det foreslås bevilget 741 mill. kroner til Norges forskningsråd over Olje- og energidepartementets budsjett i 2010, en økning på 171,5 mill. kroner i forhold til saldert budsjett 2009. Økningen knytter seg i hovedsak til fornybar energi og karbonfangst og -lagring, herunder CLIMIT-programmet, og er en oppfølging av Klimaforliket.

Det foreslås totalt bevilget om lag 708,8 mill. kroner i 2010 under Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE), en økning på om lag 87 mill. kroner sammenlignet med saldert budsjett 2009. I denne økningen inngår 30 mill. kroner til skredarbeid i NVE, herunder en enhet for forskning og formidling ved NVEs regionkontor i Førde. 33 mill. kroner gjelder tilskudd til strømforsyning til Værøy og Røst. Videre er bevilgningsøkningen under NVE blant annet knyttet til forsyningssikkerhet, energieffektivisering og fornybar energi, konsesjonsbehandling, dam-, miljø- og beredskapstilsyn.

Reduksjonen under 18.10 petroleum har sammenheng med at den geologiske kartleggingen av Nordland IV og Troms II avsluttes i 2009.

Utgifter knyttet til Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten anslås til 24 400 mill. kroner i 2010, en reduksjon på 2 300 mill. kroner i forhold til saldert budsjett 2009. De største reduksjonene er relatert til ferdigstillelse av utbyggingen av Gjøa og redusert produksjonsboring på Oseberg. I tillegg er det tatt høyde for utsettelse av aktiviteter som følge av strammere prioritering i selskapene.

3.19  Ymse utgifter og inntekter

Under programområde ymse utgifter foreslås det bevilget 11 543,9 mill. kroner, som i sin helhet er ført under kap. 2309 Tilfeldige utgifter. Bevilgningen står som motpost til tilleggsbevilgninger knyttet til blant annet forhandlinger hvor staten er part, herunder til lønnsoppgjøret for statsansatte, regulering av pensjoner mv. i folketrygden og takstforhandlinger for privatpraktiserende leger, fysioterapeuter og psykologer, og til uforutsette utgifter. Videre skal bevilgningen dekke utbetalingene til billighetserstatninger.

På kapittel 5309 Tilfeldige inntekter foreslås det bevilget 50,0 mill. kroner. Dette gjelder enkelte mindre, uforutsette inntekter som ikke inngår på andre inntektskapitler i statsbudsjettet.