4 Oversikt over budsjettets utgifter og inntekter

4.1 Innledning

I dette kapitlet gis det en oversikt over statsbudsjettets utgifter og inntekter, gruppert etter utgiftsart, jf. boks 4.1. Regjeringens politiske prioriteringer i budsjettet er beskrevet i kapittel 2. Folketrygdens utgifter er omtalt i kapittel 5. Prop. 1 S for de enkelte departementene gir mer utfyllende og detaljerte framstillinger av Regjeringens budsjettforslag.

4.2 Oversikt over budsjettets utgifter

4.2.1 Oversikt over budsjettets samlede utgifter

De samlede forslag til utgiftsbevilgninger på statsbudsjettet for 2010 utgjør 1 240,9 mrd. kroner medregnet lånetransaksjoner og overføringer til Statens pensjonsfond - Utland. I forhold til saldert budsjett 2009 reduseres de samlede utgiftene med om lag 129,6 mrd. kroner. Reduserte overføringer til Statens pensjonsfond - Utland og lavere lånetransaksjoner som følge av redusert gjeldsavdrag i 2009 forklarer i stor grad reduksjonen i utgiftene. Utenom petroleumsvirksomheten, overføring til Statens pensjonsfond - Utland og lånetransaksjoner, foreslås det samlede utgifter på 883,1 mrd. kroner, som er en økning i forhold til saldert budsjett 2009 på 61,3 mrd. kroner. Bevilgninger i utgiftskategorien «overføringer til andre» utgjør 75,6 pst. av de totale bevilgningene på utgiftssiden. Utgifter til Statens pensjonsfond - Utland og folketrygden utgjør hovedvekten av disse bevilgningene. Endringer fra saldert budsjett 2009 til anslag på regnskap 2009 er nærmere omtalt i kapittel 7.

4.2.2 Driftsutgifter (postene 1-29)

Driftsutgiftene budsjetteres over postene 1-29. Driftsutgiftene omfatter lønn til statsansatte og kjøp av varer og tjenester til statlige virksomheter, i tillegg til statens forretningsdrift. I forslaget til statsbudsjett for 2010 utgjør driftsutgiftene 138,6 mrd. kroner. Det blir ikke bevilget driftsutgifter og driftsinntekter for statsaksjeselskap, statsforetak og statlige virksomheter som er omgjort til stiftelser, ettersom disse ikke er inkludert i statsbudsjettet. Det bevilges heller ikke driftsutgifter på driftspostene (1-29) for statlige nettobudsjetterte virksomheter eller helseforetak.

Tabell 4.2 gir en oversikt over de største utgiftsområdene innenfor statens driftsutgifter. De spesifiserte utgiftsgruppene summerer seg til 104 mrd. kroner, tilsvarende 75,1 pst. av driftsutgiftene. Tabellen viser at store statsetater som Arbeids- og velferdsetaten, Forsvaret, samferdselsetatene, politi og rettsvesen representerer de største driftsutgiftene.

Fra saldert budsjett 2009 til budsjettforslaget for 2010 øker driftsutgiftene med om lag 5,5 pst. Veksten i driftsutgifter fra saldert budsjett 2009 til 2010 gjelder i stor grad økte utgifter for å ta høyde for pris- og lønnsvekst fra 2009 til 2010. Videre kan deler av veksten forklares med økte utgifter til bl.a. politiet og påtalemyndigheten, Arbeids- og velferdsetaten, CO_2-håndtering og kjøp av klimakvoter, håndtering av ubåtvraket ved Fedje og skipsvraket Murmansk ved Sørøya i Hasvik kommune og økte utgifter som følge av flere flyktninger og asylsøkere.

Gruppen direktorater mv. er basert på en oversikt over sentraladministrative organer i rapport 2008:10 fra Direktoratet for forvaltning og IKT. For 2010 utgjør driftsutgiftene til disse virksomhetene til sammen om lag 16 mrd. kroner, tilsvarende 11,6 pst. av de samlede driftsutgiftene på statsbudsjettet.

Den største andelen av beløpet under Statens Pensjonskasse er utgifter til pensjoner til statsansatte som dekkes etter lov om Statens Pensjonskasse. Den resterende delen av beløpet omfatter driftsbevilgninger til Statens Pensjonskasse, utgifter til tjenestepensjon gitt som gavepensjon av statskassen og arbeidsgiveravgift til folketrygden på pensjonsinnskuddet.

Driftsresultatet til statens forretningsdrift består av de ulike forvaltningsbedriftenes driftsinntekter fratrukket driftsutgifter, avskrivninger, renter og eventuelle avsetninger til reguleringsfond. Driftsresultatet skal ifølge bevilgningsreglementet føres opp i statsbudsjettets utgiftsdel. Denne bestemmelsen omfatter forvaltningsbedriftene under budsjettkapitlene 2445-2490. Driftsresultatet føres på post 24. Statsaksjeselskap, statsforetak eller andre statsbedrifter som er organisert som egne rettssubjekter, tas ikke med på statsbudsjettet med brutto inntekter og utgifter.

Brutto driftsinntekter i statens forretningsdrift tas inn i budsjettet på underpost som et negativt beløp, siden de føres på budsjettets utgiftsside. Et negativt tall for 24-posten totalt betyr dermed at det er et netto driftsoverskudd. Unntaket fra bruttoprinsippet gjelder bare driftsbudsjettet. For investeringsutgifter, tilskudd mv., følges bruttoprinsippet for føringer i statsbudsjettet også for forretningsdriften. Disse beløpene inngår i oversiktene over de ulike utgiftsartene nedenfor.

Selv om alle investeringer i forretningsdriften blir utgiftsført brutto, blir renter beregnet som om statens netto investeringsbidrag skulle være et lån fra statskassen, og det foretas avskrivninger på grunnlag av bokført kapital. Avskrivninger og renter blir ført som underposter på post 24, og det samlede avskrivnings- og rentebeløp for den samlede forretningsdriften tas til inntekt på statsbudsjettets inntektsside, jf. nærmere omtale av forretningsdriften i avsnitt 4.3.2.

Andre driftsutgifter på 34,5 mrd. kroner gjelder blant annet en rekke statlige forvaltningsorganer og etater. Flere av disse virksomhetene er helt eller delvis selvfinansiert. Bruttoføring av statsbudsjettet innebærer derfor at disse virksomhetene har både inntekts- og utgiftsposter i statsbudsjettet.

I tillegg inkluderer andre driftsutgifter bevilgningen under kapittel 2309 Tilfeldige utgifter, post 01 Driftsutgifter. Denne bevilgningen benyttes til å dekke økte utgifter blant annet til lønnsoppgjør for statsansatte, regulering av pensjoner mv. i folketrygden, takstforhandlinger for privatpraktiserende leger, fysioterapeuter og psykologer, samt uforutsette utgifter i løpet av det kommende budsjettåret. Ved regnskapsavslutningen vil således ikke hele det bevilgede beløpet på denne posten bli regnskapsført som driftsutgifter. I anslag på regnskap for 2009 er bevilgningsøkningen som følge av trygdeoppgjøret våren 2009 fordelt på ulike overføringsordninger, mens det er lagt til grunn at kapittel 2309 Tilfeldige utgifter reduseres tilsvarende. Reduksjonen i bevilgningen til tilfeldige utgifter som er lagt til grunn i anslag på regnskap for inneværende år, bidrar både til å forklare deler av reduksjonen i driftsutgiftene fra saldert budsjett 2009 til anslag på regnskap for 2009 og deler av veksten i driftsutgiftene fra anslag på regnskap 2009 til budsjettforslaget for 2010. Forslag om nedsettelse av bevilgningen under kapittel 2309 for inneværende år vil bli fremmet i nysalderingsproposisjonen senere i høst. I 2010 foreslås det bevilget om lag 11,5 mrd. kroner på kapittel 2309, post 01.

4.2.3 Nybygg, anlegg mv. (postene 30-49)

Utgiftene til investeringer budsjetteres på postene 30-49 og omfatter nybygg og anlegg, vedlikehold, ombygginger og utstyrsanskaffelser som er så betydelige at de har karakter av investering. Investeringer i forretningsdriften vil også framkomme i statens balansekonto som fast kapital, mens investeringer i konsumkapital ikke aktiveres.

Størstedelen av statens investeringer foretas innenfor petroleumsvirksomheten, Forsvaret og samferdselssektoren. Utenom disse investeringsformålene, utgjør de statlige byggebevilgningene, som bl.a. er samlet under Statsbygg og ulike direktorater, en stor del av investeringene. Det samlede investeringsnivået utgjør 51,1 mrd. kroner i budsjettforslaget for 2010. Dette er om lag 1,3 mrd. kroner lavere enn saldert budsjett 2009 og skyldes først og fremst at det er budsjettert med et lavere investeringsnivå i petroleumssektoren i 2010 enn i 2009. Utenom investeringene i petroleumsvirksomheten, foreslås de samlede investeringene økt med om lag 0,9 mrd. kroner, fra 27,2 mrd. kroner til 28,1 mrd. kroner.

Utgifter til vedlikehold, utstyrsanskaffelser og ombygginger er fordelt på de ulike etatenes utgiftskapitler. Tabell 4.3 viser de største statlige investeringsformålene. De spesifiserte formålene utgjør om lag 93 pst. av investeringsomfanget. Bevilgningene på postene 30-49 gir ikke et fullstendig uttrykk for statens samlede investeringsaktivitet ettersom investeringer i helseforetakene finansieres med tilskudd over statsbudsjettet og deler av veiutbyggingen finansieres med bompenger som ikke budsjetteres på statsbudsjettet.

4.2.4 Overføringer til andre (postene 50-89)

Overføringer til andre budsjetteres på postene 50-89 i statsbudsjettet. Overføringene deles inn i tre faste undergrupper:

• 50-59 Overføringer til andre statsregnskap.

• 60-69 Overføringer til kommuneforvaltningen.

• 70-89 Andre overføringer.

Overføringer til statlige fond eller avsetningskonti i Norges Bank budsjetteres på overføringspostene til andre statsregnskap (postene 50-59). Når Stortinget har vedtatt en bevilgning, overfører det respektive departement midlene til et slikt fond, og utbetaling fra fondene skjer dels i budsjettåret og dels i påfølgende år.

Postene 50-59 brukes også til overføringer til statlige institusjoner hvor drifts- og investeringsutgifter gis som en netto bevilgning. Slike institusjoner er underlagt departemental instruksjonsmyndighet og defineres ikke som selvstendige rettssubjekter. Blant annet er Norges forskningsråd, universitetene og de statlige høyskolene nettobudsjetterte virksomheter. Bevilgningene føres derfor på 50-post. Den største bevilgningen på 50-postene er overføringen fra statsbudsjettet til Statens pensjonsfond - Utland. Denne overføringen tilsvarer statens netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten. Fra saldert budsjett 2009 til budsjettforslaget for 2010 er det en reduksjon i overføringene til andre statsregnskap på 172,0 mrd. kroner og gjelder i hovedsak reduserte overføringer til utenlandsdelen av Statens pensjonsfond. De øvrige overføringene øker med knapt 2,5 mrd. kroner.

Postene 60-69 omfatter overføring til kommunenes og fylkeskommunenes forvaltningsbudsjetter. Overføringer til kommunesektoren gis dels som rammetilskudd over Kommunal- og regionaldepartementets budsjett og dels som øremerkede tilskudd som bevilges over flere departementers budsjetter. Rammetilskuddene økes med 12,5 mrd. kroner i budsjettforslaget for 2010. I forbindelse med forvaltningsreformen tilføres fylkeskommunene vel 7,6 mrd. kroner gjennom økt rammetilskudd og momskompensasjon. Dette innebærer en overføring av i underkant av 6,5 mrd. kroner som tidligere ble benyttet til de aktuelle oppgavene på statlig side i 2009, samt en økning i bevilgningen til de aktuelle områdene med 1,1 mrd. kroner.

Samlet sett øker de øremerkede tilskuddene med 5,3 mrd. kroner fra saldert budsjett 2009. Det er i hovedsak økte utgifter til barnehager på 2,5 mrd. kroner og i tilskuddet til finansiering av ressurskrevende tjenester i kommunene på knapt 1,4 mrd. kroner som bidrar til veksten. Nivået på rammetilskuddene til kommunesektoren kan variere betydelig fra år til år som følge av tekniske endringer, herunder størrelsen på de kommunale skattørene.

Utgiftspostene 70-89 omfatter overføringer til private, f.eks. husholdninger, organisasjoner, private bedrifter mv., og utgjør til sammen 533,9 mrd. kroner i forslaget til statsbudsjett for 2010. Utgifter under folketrygden utgjør 308,1 mrd. kroner av dette, jf. nærmere omtale i kapittel 5. Postene omfatter også overføringer til statlige foretak som er organisert som selvstendige rettssubjekter. Dette gjelder blant annet tilskudd til de regionale helseforetakene. I 2010 foreslås det samlede tilskudd til helseforetakene på 98,8 mrd. kroner. Samlet sett reduseres bevilgningen til helseforetakene med 3,8 mrd. kroner fra saldert budsjett 2009. Denne reduksjonen skyldes at det i saldert budsjett 2009 ble vedtatt at de regionale helseforetakenes driftskreditter i private banker skulle omgjøres til driftskreditter i staten fra 2009. Som følge av dette ble det bevilget et éngangsbeløp på 7,3 mrd. kroner i driftskreditter til helseforetakene i 2009. For 2010 og senere år vil bevilgningsforslaget kun omfatte endringer i driftskredittrammen. Sett bort fra disse engangsutgiftene i 2009 øker bevilgningene til helseforetakene i 2010 med 3,5 mrd. kroner fra saldert budsjett 2009. Dette inkluderer bl.a. 250 mill. kroner i investeringslån til Helse Sør-Øst til kjøp av tomt på Gullaug i Lier og om lag 1,5 mrd. kroner ut over generell pris- og lønnsjustering til driften av helseforetakene.

Overføringer til private utenom folketrygden og helseforetakene beløper seg i budsjettforslaget for 2010 til 127,0 mrd. kroner. Disse overføringene inkluderer et bredt spekter av ordninger som er forskjellige med hensyn til målgrupper, formål og bevilgningsstørrelse, herunder barnetrygd, kontantstøtte, tilskudd til internasjonale organisasjoner og bistandsmidler.

4.2.5 Utlån, statsgjeld mv. (postene 90-99)

Postene 90-99 på statsbudsjettets utgiftsside inneholder bevilgninger som endrer sammensetningen av statens formuesportefølje i kapitalregnskapet. De største postene i 2010 er utlån til statsbankene som utgjør 68 pst. av de samlede bevilgningene.

Avdrag på innenlandsk statsgjeld varierer sterkt fra år til år. I 2010 er det ingen forfall på obligasjonslån. Dette er hovedårsaken til at lånetransaksjonene reduseres med om lag 14,2 mrd. kroner fra saldert budsjett 2009.

Lån til statsbankene omfatter utlån gjennom Statens lånekasse for utdanning på 16,4 mrd. kroner, utlån gjennom Husbanken på 14,0 mrd. kroner og lån til Innovasjon Norge og Siva på til sammen 46,0 mrd. kroner. Lån til Innovasjon Norge økes med 20,1 mrd. kroner, mens utlån gjennom Statens lånekasse reduseres med 3,5 mrd. kroner. For Husbanken er det en låneøkning på 3,7 mrd. kroner.

Til boliglånordningen for statsansatte foreslås det en bevilgning på 6,0 mrd. kroner i 2010. De samlede utlånene til denne ordningen var ved inngangen av 2009 på 21,1 mrd. kroner.

Det foreslås å øke avsetningene til formålsbestemte fond med til sammen 10,0 mrd. kroner. Det gjelder Fondet for forskning og nyskapning og Grunnfondet for fornybar energi og energieffektivisering som hver foreslås økt med 5 mrd. kroner.

I anslag på regnskap for 2009 er andre lånetransaksjoner økt med om lag 133 mrd. kroner i forhold til saldert budsjett. Dette gjelder i hovedsak 50 mrd. kroner i kapitalinnskudd til Statens finansfond og 50 mrd. kroner i kapitalinnskudd til Statens obligasjonsfond som ble vedtatt i forbindelse med Stortingets behandling av St.prp. nr. 40 (2008-2009). Videre ble det i januar bevilget 30 mrd. kroner til Eksportfinans ASA til utbetaling av nye lån og refinansiering av lån som forfaller til betaling i løpet av 2009. Det er usikkert hvor store utbetalingene fra disse ordningene vil bli i 2009.

I anslag på regnskap for 2009 er også lånetransaksjoner i forbindelse med petroleumsvirksomheten medregnet med til sammen om lag 2,2 mrd. kroner. Disse lånetransaksjonene påvirkere imidlertid ikke statsbudsjettets brutto finansieringsbehov ettersom inntekter overføres til Statens pensjonsfond - Utland, mens utgifter overføres fra fondet til statsbudsjettet.

4.3 Oversikt over statsbudsjettets inntekter

4.3.1 Oversikt over statsbudsjettets samlede inntekter

De samlede inntektsbevilgningene på statsbudsjettet for 2010 er anslått til 1 196,8 mrd. kroner, medregnet lånetransaksjoner og overføringen fra Statens pensjonsfond - Utland for å dekke det oljekorrigerte budsjettunderskuddet. Skatter og avgifter fra Fastlands-Norge utgjør 677,0 mrd. kroner, mens inntektene fra statlig petroleumsvirksomhet utgjør 244,8 mrd. kroner. Disse bevilgningene utgjør i alt 77 pst. av de samlede inntektene. Inntekter utenom overføringen fra Statens pensjonsfond - Utland og lånetransaksjoner foreslås budsjettert med 974,1 mrd. kroner. Dette er en reduksjon i forhold til saldert budsjett 2009 med 220,6 mrd. kroner, som i hovedsak skyldes lavere inntekter fra petroleumsvirksomheten.

4.3.2 Statsbudsjettets driftsinntekter (postene 1-29)

Driftsinntektene foreslås bevilget med 92,8 mrd. kroner i 2009. Driftsinntektene fra petroleumsvirksomheten utgjør 77,9 mrd. kroner, som er 84,0 pst. av de samlede driftsinntektene.

I tillegg til inntekter fra petroleumsvirksomheten nyttes postene 1-29 på statsbudsjettets inntektsside for inntekt fra salg av varer og tjenester, f.eks.:

• Salg av materiell, publikasjoner og andre varer.

• Utleie av materiell, bygninger og anlegg.

• Oppdrag.

• Gebyrer.

• Tilfeldige inntekter.

Blant annet inntekter fra spilloverskuddet fra Norsk tipping, inntekter til departementene for dekning av ODA-godkjente flyktningeutgifter i Norge, rettsgebyr og øvrige gebyrinntekter og inntekter fra salg av klimakvoter inngår i denne kategorien.

Statens forretningsdrift

Inntektsbevilgningene under statens forretningsdrift omfatter flere inntektsarter, men omtales samlet nedenfor.

Statens forretningsdrift vil i 2009 bestå av virksomheten under forvaltningsbedriftene Statsbygg, Garanti-instituttet for eksportkreditt (GIEK), Statens kartverk, Statens Pensjonskasse og NVE Anlegg.

I 2010 er det budsjettert med 2,1 mrd. kroner i inntekter under statens forretningsdrift.

Det samlede avskrivningsbeløpet for den statlige forretningsdriften føres under kapittel 5491 Avskrivning på statens kapital i statens forretningsdrift. Avskrivningene beregnes på grunnlag av bokført kapital per 31. desember året før budsjettåret. Det benyttes et lineært avskrivningssystem der avskrivningstiden for ulike avskrivningsobjekter varierer med forventet levetid. Ved salg av eiendommer i Statsbygg avskrives også bokført verdi av eiendommene. Avskrivningene utgiftsføres under hver enkelt virksomhets driftsbudsjett. Sum avskrivninger i 2010 beløper seg til 704,1 mill. kroner.

Renter av statens kapital i forretningsdriften tas samlet til inntekt under kapittel 5603 Renter av statens kapital i statens forretningsdrift. Grunnlaget for renteberegningen er bedriftenes brutto investeringer fratrukket avskrivninger og bedriftenes egne avsetninger til investeringsformål. Rentesatsen for netto investeringsbidraget det enkelte år tilsvarer gjennomsnittlig rente på 5-års statsobligasjoner i 12-månedersperioden fram til 30. september året før budsjettåret. Lånet forutsettes å ha en løpetid på 5 år, og må deretter eventuelt fornyes. Renter av statens kapital i forretningsdriften foreslås budsjettert med 71,7 mill. kroner i 2010.

Avsetning til investeringsformål tas til inntekt under hver enkelt virksomhet som foretar slike avsetninger. Avsetningen utgjør en del av kontantoverskuddet fra driften som benyttes til å finansiere investeringer. Det aktuelle beløpet utgiftsføres på driftsbudsjettet under hver enkelt forvaltningsbedrift før driftsresultatet fastsettes, og avsetningene må derfor også føres opp på statsbudsjettets inntektsside. Samlede avsetninger til investeringsformål i 2010 er 935,6 mill. kroner.

I tabell 4.8 er inntektene på statsbudsjettet under statens forretningsdrift splittet opp. I tillegg til tallene nevnt i tabellen er det også andre inntekter under forretningsdriften fra tilbakeføring fra gamle ordninger under GIEK og inntekter fra salg av eiendom på til sammen 414,9 mill. kroner.

Beregning av rente for mellomværende med statskassen

Forvaltningsbedriftenes mellomværende med statskassen kan betraktes som en bruks- og kassakredittkonto for håndtering av kortsiktige likviditetssvingninger. For samtlige virksomheter under statens forretningsdrift skal det beregnes renter av mellomværende med statskassen. Renten er knyttet opp mot renten på statssertifikater etter en nærmere bestemt beregningsregel slik at den reflekterer rentenivået i Norge.

Kapittel 5603 Renter av statens kapital i statens forretningsdrift, post 81 Renter av mellomregnskapet, budsjetteres ikke.

4.3.3 Inntekter i forbindelse med nybygg, anlegg mv. (postene 30-49)

Inntekter i forbindelse med nybygg og anlegg er på 22,9 mrd. kroner i budsjettforslaget for 2010. Det er inntektene i forbindelse med nybygg og anlegg i statens petroleumsvirksomhet som utgjør størstedelen av disse inntektene.

Inntektspostene 30-49 deles i to grupper.

Postene fra 30 til 39 inneholder inntektsbevilgninger under statens forretningsdrift, herunder avskrivinger på statens kapital i statens forretningsdrift, avsetninger til investeringsformål, overføringer fra bedriftenes egne fond og andre fond, samt andre inntekter av statens forretningsdrift i forbindelse med bygg og anlegg, jf. omtalen ovenfor. Inntektene fra statens forretningsdrift i forbindelse med nybygg og anlegg mv. utgjør 1 639,7 mill. kroner. I tillegg til statens forretningsdrift er det inntekter fra Jernbaneverket og Bioforsk på til sammen 33,3 mill. kroner på postene 30-39.

Post 30 brukes for øvrig også for avskrivinger under kapittel 5440 Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten. Det foreslås budsjettert med inntekter på 20,8 mrd. kroner på denne posten i 2010, og den utgjør således 90,9 pst. av bevilgningene i denne kategorien.

Postene fra 40 til 49 gjelder salg av fast eiendom og tilskudd og refusjoner i forbindelse med statens bygge- og anleggsarbeider fra statlige særregnskap, kommuner og andre. Samlet utgjør disse inntektene 409,9 mill. kroner i 2010. Salg av eiendom fra Forsvaret og inntekter i forbindelse med Forsvarets byggevirksomhet utgjør de største inntekstpostene.

4.3.4 Overføringer fra andre (postene 50-89)

Inntektspostene fra 50 til 89 på statsbudsjettets inntektsside deles inn i følgende undergrupper:

• Postene fra 50 til 59 nyttes til overføringer fra andre statlige regnskaper, for eksempel statlige fond.

• Postene fra 60 til 69 omfatter overføringer fra kommunenes forvaltningsbudsjetter.

• Postene fra 70 til 79 brukes til statsskatt på formue og inntekt, avgifter på omsetning, produksjon og driftsmidler, avgifter på arv, dokumenter, spill og andre fiskalavgifter.

• Under postene fra 80 til 84 føres renteinntekter, mens utbytte på aksjer, bøter, erstatninger, tilbakebetaling av gitte tilskudd mv. blir budsjettert på postene 85-89.

Overføring fra Statens pensjonsfond - Utland øker med 105 mill. kroner i forhold til saldert budsjett 2009 og 36 mrd. kroner sammenlignet med anslag på regnskap 2009. For postene 70-79 reduseres inntektene med 157,2 mrd. kroner fra saldert budsjett 2009 til budsjettforslaget for 2010. Dette skyldes i hovedsak reduserte petroleumsinntekter.

Inntektene for postene 80-89 reduseres med 18,1 mrd. kroner fra saldert budsjett 2009 til budsjettforslaget for 2010. Dette kan i stor grad tilskrives reduserte utbytteinntekter på 14,4 mrd. kroner.

Skatter og avgifter fra Fastlands-Norge

Skatte- og avgiftsanslagene for 2010 tar utgangspunkt i reviderte anslag for 2009, hvor bl.a. ny informasjon om utviklingen i innbetalte skatter og avgifter er innarbeidet. I tillegg er skatte- og avgiftsanslagene basert på de vekstforutsetninger for bl.a. sysselsetting, etterspørsel, lønninger og priser som er lagt til grunn i Nasjonalbudsjettet 2010. Det er også tatt hensyn til virkningene av forslaget til skatte- og avgiftsopplegg og forslaget til kommunale og fylkeskommunale skattører.

Samlede skatter og avgifter til statskassen fra Fastlands-Norge anslås å utgjøre 677,0 mrd. kroner i 2009, en økning på 2,8 mrd. kroner eller 0,4 pst. fra anslag på regnskap for 2009. Skatter på inntekt og formue er anslått til 174,9 mrd. kroner i 2010, som er en nedgang på 12,9 mrd. kroner fra anslag på regnskap for 2009. Trygdeavgift og arbeidsgiveravgift til folketrygden i 2010 er samlet anslått til 221,3 mrd. kroner, som tilsvarer en økning på 2,5 pst. fra anslag på regnskap for 2009. Inntektene fra merverdiavgiften er anslått til 189,6 mrd. kroner i 2009, som tilsvarer en økning på 3,0 pst. fra året før. Øvrige særavgifter medregnet tollinntekter, er samlet anslått til 91,3 mrd. kroner i 2010. Det er en økning på 5,4 pst. fra året før.

Skatte- og avgiftsopplegget for 2010 er nærmere omtalt i Prop. 1 S (2009-2010) Skatte-, avgifts- og tollvedtak og i Prop. 1 L (2009-2010) Skatte- og avgiftsopplegget for 2010 mv. - lovendringer.

Utbytte

Regjeringen foreslår samlede inntekter fra utbytte på vel 20,7 mrd. kroner for 2010. Av dette gjelder 15,5 mrd. kroner StatoilHydro ASA, som inngår i kontantstrømmen fra petroleumsvirksomheten. Det er en reduksjon av de samlede utbytteinntektene på om lag 6,4 mrd. kroner i forhold til anslag på regnskap for 2009. Utbyttet fra Statkraft SF foreslås satt til 85 prosent av utbyttegrunnlaget, tilsvarende 3,8 mrd. kroner. Dette er en reduksjon på 6,3 mrd. kroner i forhold til 2009. Det foreslås økt utbytte fra blant annet NSB AS, Kommunalbanken AS og Entra Eiendom AS, mens redusert utbytte fra blant annet A/S Vinmonopolet, Statnett SF og Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS trekker i motsatt retning. Forslag til utbytte for 2010 er 14,4 mrd. kroner lavere enn i saldert budsjett 2009. Hovedgrunnen til at utbetalte utbytter i 2009 ble lavere enn i saldert budsjett 2009 er at det ikke ble utbetalt utbytter fra Norsk Hydro ASA, Telenor ASA og DnB NOR ASA.

Regjeringen foreslår at det ikke tas utbytte fra lavrisikolåneordningen under Innovasjon Norge i 2010 som følge av forventning om redusert resultat og høyere utlånsvolum. Det vises til omtale i Prop. 1 S (2009-2010) for Nærings- og handelsdepartementet for nærmere omtale av forslaget.

Posten Norge AS forventes ikke å være i utbytteposisjon i 2010 som følge av underskudd og manglende fri egenkapital i selskapet. For å bidra til at Avinor AS kan gjennomføre nødvendige sikkerhetsinvesteringer foreslår Regjeringen som et éngangstiltak, at det ikke tas utbytte fra selskapet i 2010. Den langsiktige utbyttepolitikken står imidlertid fortsatt fast. I forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2009 ble utbyttet til NSB AS redusert til 14 mill. kroner i 2009 på grunn av betydelig lavere årsresultat i 2008 enn lagt til grunn i saldert budsjett 2009. I 2010 foreslås det et utbytte på 145 mill. kroner i tråd med ny utbyttepolitikk for aksjeselskaper hvor eierskapet forvaltes av Samferdselsdepartementet.

Norsk Eiendomsinformasjon AS er omfattet av den nye offentlighetsloven, som trådte i kraft 1. januar 2009. Loven innebærer at det bare er formidlingsrelevante kostnader som kan inngå i prisene for eiendomsinformasjon. Dette medfører at selskapet trolig vil få noe lavere inntjening i 2009, og at statens utbytte i 2010 vil reduseres i forhold til tidligere års utbytter.

Den nordiske investeringsbanken betalte ikke utbytte i 2009 som følge av negativt resultat i 2008. Det budsjetteres heller ikke med utbytte i 2010.

Staten har i 2009 kjøpt KLPs eierandel på 20 prosent av Kommunalbanken AS. Kommunalbanken er dermed heleid av staten, og i henhold til avtalen med KLP vil hele aksjeutbyttet fra og med 2009 tilfalle staten. For 2010 budsjetteres det med et ekstraordinært utbytte fra Kommunalbanken på 200 mill. kroner, slik at samlet utbytte budsjetteres til 267,2 mill. kroner. Det vises til omtale i Prop. 1 S (2009-2010) for Kommunal- og regionaldepartementet for nærmere omtale av forslaget.

For de børsnoterte selskapene har ikke Regjeringen laget egne anslag på utbytte i 2010, men teknisk videreført utbetalt utbytte per aksje i 2009. Tabellen viser saldert budsjett og anslag på regnskap for utbytte fra de enkelte selskapene i 2009 og forslag i 2010.

4.3.5 Tilbakebetalinger mv. (postene 90-99)

Postene fra 90 til 99 på statsbudsjettets inntektsside inneholder avdrag på lån fra staten, salg av statens aksjer og obligasjoner, samt opptak av lån. Postene beskriver endringer i sammensetningen av statens formue som framkommer i statens kapitalregnskap. Først og fremst dreier det seg om avdrag og tilbakebetalinger fra statsbanker og statsbedrifter.

Tilbakebetalingene anslås til 68,9 mrd. kroner i 2010, hvorav 64,6 mrd. kroner fra statsbankene.

4.4 Petroleumsvirksomhetens utgifter og inntekter

4.4.1 Oversikt over petroleumsvirksomhetens utgifter og inntekter

Utgiftene til petroleumsvirksomheten består av Statens direkte engasjement i petroleumsvirksomhetens (SDØEs) andel av investeringene på norsk kontinentalsokkel og overføringer til Statens petroleumsforsikringsfond. Budsjetterte utgifter for 2010 framgår av tabell 4.13.

SDØEs andel av investeringene på sokkelen forventes i 2010 å bli 23,0 mrd. kroner. Dette er en reduksjon på 2,2 mrd. kroner i forhold til saldert budsjett 2009. Av anslaget for 2010 utgjør prosjekter som er besluttet utbygd om lag 22,2 mrd. kroner. Prosjekter med betydelige investeringer i 2010 er Troll Olje, Ormen Lange, Heidrun, Gassled, Gullfaks, Åsgård, Norne, Snorre, Gjøa og Troll Gass.

Overføringene til Statens petroleumsforsikringsfond anslås til 1,4 mrd. kroner for 2010, en reduksjon på 100 mill. kroner i forhold til saldert budsjett 2009. Overføringene gjenspeiler hva SDØE alternativt måtte ha betalt i forsikringspremier i det private forsikringsmarkedet.

Inntektene fra petroleumsvirksomheten omfatter skatt og avgift på utvinning (inkludert CO₂-avgift og NO_x-avgift), aksjeutbytte fra StatoilHydro ASA og inntekter fra Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten (SDØE). Inntektene fra SDØE omfatter i hovedsak driftsresultat, kalkulatoriske avskrivninger og renter.

Driftsresultat fra SDØE er anslått til 77,9 mrd. kroner for 2009, en reduksjon på 48,2 mrd. kroner i forhold til saldert budsjett 2009. Reduksjonen knytter seg i hovedsak til lavere anslag på oljeproduksjonen og lavere olje- og gassprisforutsetninger. Mens det i saldert budsjett 2009 var lagt til grunn en gjennomsnittlig oljepris på 500 kroner per fat i 2009 legges det nå til grunn en forventet pris på 375 kroner per fat i 2009 og 425 kroner per fat i 2010.

De kalkulatoriske størrelsene avskrivninger og renter inngår som utgifter ved beregningen av SDØEs driftsresultat, samtidig som de føres som inntekter på egne poster. På denne måten skiller man ut den delen av driftsinntektene som dekker avskrivning av investeringer og finansieringskostnadene ved investeringene.

Betalte skatter og avgifter fra petroleumsvirksomheten, inkludert CO₂-avgift og NO_x-avgift, er anslått til 123,8 mrd. kroner i 2010. Dette er 47,1 mrd. kroner lavere enn anslag på regnskap for 2009.

Påløpte skatter og avgifter anslås til 120,1 mrd. kroner i 2009 og 127,5 mrd. kroner i 2009. Forskjellen mellom betalte skatter og påløpte skatter har sammenheng med reglene om innbetaling av terminskatt. Disse gjør at det er et etterslep i betalte skatter i forhold til påløpte skatter.

Ettersom det ikke foreligger offentlig informasjon med prognose for StatoilHydro ASAs årsresultat for 2009, legges det i budsjettet for 2010 til grunn en teknisk videreføring av utbyttet fra StatoilHydro ASA i 2009. Dette utgjør 15 489 mill. kroner. Vedtak om utbytte fattes på StatoilHydro ASAs generalforsamling våren 2010.

Statens samlede netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten er summen av inntekter fra petroleumsvirksomheten fratrukket utgiftene. Tabell 4.15 viser hvordan netto kontantstrømmen framkommer.

Netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten er anslått til 220,4 mrd. kroner i 2010. Dette er 47,3 mrd. kroner lavere enn anslag på regnskap for 2009.

Staten har kjøpt aksjer i StatoilHydro ASA i markedet fordelt på til sammen 99 enkeltdager fra 2. juni 2008. Staten oppnådde 5. mars 2009 en eierandel på 67 prosent i StatoilHydro ASA og var med dette ferdig med aksjekjøpet. Staten har i alt kjøpt 143,4 mill. aksjer i selskapet til en samlet pris av om lag 19,3 mrd. kroner, tilsvarende om lag 134,5 kroner per aksje. Av det totale aksjekjøpet ble 18,4 millioner aksjer kjøpt i 2009 for til sammen 2 162 mill. kroner. Resterende kjøp ble gjennomført i 2008. I tillegg er det det i 2009 bevilget 25 mill. kroner til lån til Norpipe Oil AS. Til sammen utgjør lånetransaksjoner knyttet til petroleumsvirksomheten 2 187 mill. kroner i 2009. Utgiftene til kjøp av aksjer i StatoilHydro inngår i netto finanstransaksjoner knyttet til petroleumsvirksomheten, og er ikke en del av kontantstrømmen fra petroleumsvirksomheten. Det budsjetteres ikke med lånetransaksjoner knyttet til petroleumsvirksomheten i 2010.

4.4.2 Statens pensjonsfond

Statens pensjonsfond består av Statens pensjonsfond - Utland og Statens pensjonsfond - Norge. Statens samlede netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten overføres i sin helhet fra statsbudsjettets utgiftsside på kapittel 2800 til Statens pensjonsfond - Utland. Sammen med avkastningen på Statens pensjonsfonds kapital utgjør denne overføringen fondets samlede inntekter.

Den delen av fondets inntekter som forutsettes anvendt over statsbudsjettet til å dekke det oljekorrigerte underskuddet, overføres deretter fra Statens pensjonsfond - Utland til statsbudsjettets inntektsside. Det blir dermed avsatt midler i utenlandsdelen av Statens pensjonsfond dersom overføringen fra fondet til statsbudsjettet er lavere enn netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten. Det budsjetteres ikke med lånetransaksjoner til kjøp av aksjer og inntekter fra salg av aksjer innenfor petroleumsvirksomheten. Kjøp og salg av aksjer innenfor petroleumsvirksomheten vil derfor også påvirke størrelsen på utenlandsdelen av Statens pensjonsfond.

Grunnkapitalen i Statens pensjonsfond - Norge stammer i hovedsak fra overskudd på trygderegnskapene etter innføringen av folketrygden i 1967 og fram til slutten av 1970-tallet. Avkastningen av midlene i Statens pensjonsfond - Norge overføres ikke til statskassen, men legges løpende til denne delen av fondet.

Anslagene på overføringer til og fra Statens pensjonsfond - Utland vil bli endret i løpet av budsjettåret, basert på oppdaterte anslag på kontantstrømmen fra petroleumsvirksomheten og statsbudsjettets oljekorrigerte underskudd. Tilbakeføringen fra fondet for 2010 vil bli endelig fastsatt ut fra anslag på statsregnskapet i forbindelse med nysalderingen av budsjettet i desember 2010. Fondets forskrifter sier at statsbudsjettets netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten i sin helhet skal overføres til fondet. Denne overføringen fastlegges dermed endelig ut fra regnskapsførte netto petroleumsinntekter som framkommer først etter terminavslutning. Det innebærer at det vil kunne være avvik mellom den budsjetterte overføringen i nysalderingen og regnskapet.

Verdien i Statens pensjonsfond anslås til 2 698 mrd. kroner ved utgangen av 2009, mens anslaget for verdien ved utgangen av 2010 er på 2 931 mrd. kroner. Utlandsdelen av Statens pensjonsfond anslås til 2 597 mrd. kroner ved utgangen av 2009 og 2 824 mrd. kroner ved utgangen av 2010.

4.5 Oppsummering. Saldering av statsbudsjettet og finansieringsbehov

Statsbudsjettet gjøres opp i balanse før lånetransaksjoner. Brutto finansieringsbehov bestemmes derfor av differansen mellom utlån og tilbakebetalinger og bevilges over kapittel 5999 Statslånemidler, post 90. Brutto finansieringsbehov anslås til 44,2 mrd. kroner i 2010. Bevilgningen til statslånemidler er dermed en saldering av statsbudsjettets inntekter og utgifter medregnet lånetransaksjoner. Ved nysalderingen om høsten gjøres det et endelig vedtak om statslånemidler. Ved årsavslutningen blir statsregnskapet gjort opp, og det blir foretatt en endelig årsavslutningsrapportering slik at kapittel 5999 viser bruttofinansieringsbehov slik det framkommer i regnskapet. Brutto finansieringsbehov vil kunne avvike fra budsjettvedtaket i forbindelse med nysalderingen om høsten som følge av at det endelige regnskapet på de enkelte budsjettpostene vil kunne avvike noe fra de vedtatte bevilgningene.