11 Ikrafttredelse og overgangsregler
Forslagene til endringer i barneloven er av ulik karakter, og forskjellige hensyn kan vektlegges når det skal tas stilling til ikrafttredelse. Når det gjelder omlegging av begrepsbruk og rutiner til at farskap skal erklæres, er det behov for utredning av praktiske løsninger, tilrettelegging i form av informasjon, skjemaer og annet skriftlig materiale.
Andre bestemmelser som gjelder verneting, jurisdiksjonsregler med videre, kan tre i kraft uten spesielle forberedelser.
Det offentliges plikt etter § 5 til å fastsette farskap foreslås videreført. Farskapsutvalget la til grunn at det ikke var behov for noen lovendring for å innføre en aktivitetsplikt i tilfeller hvor barnet er født i utlandet, men bosatt i Norge sammen med en av foreldrene, jf. NOU side 106. Departementet legger til grunn at det offentlige har adgang til å reise sak om fastsetting av farskap, også i tilfeller der barnet er født før lovendringene i denne proposisjonen trer i kraft. Dette vil også gjelde i tilfeller hvor de berørte parter ikke ønsker å medvirke til farskapsfastsettelsen.
Departementet legger til grunn at det kan være behov for en særskilt overgangsregel for § 6 hvor det gjeninnføres frister for å reise endringssak om farskap. I proposisjonen foreslås det en tidsfrist på ett år fra saksøker ble kjent med opplysninger om at en annen kan være far til barnet. Personer som ønsker å reise sak om farskap bør få tid til å områ seg, slik at det ikke for noen blir en tidsfrist som er kortere enn ett år. Departementet foreslår derfor at denne fristen tidligst skal begynne å løpe fra lovens ikrafttredelse, slik at ingen tidsfrister løper ut før loven har virket i ett år. Dette vil også gjelde for tredjemenns søksmålsadgang etter § 6 tredje ledd, slik at det i disse tilfellene kan reises sak om farskap til barn fram til de er fire år.
I saker som behandles administrativt av Arbeids- og velferdsetaten, skal gjeldende rett legges til grunn på tidspunktet hvor det fattes vedtak. Lovendringene vil også omfatte barn født før lovens ikrafttredelse.
Departementet foreslår at lovendringene trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer. Kongen kan fastsette at de enkelte bestemmelsene kan tre i kraft til forskjellig tidspunkt.