12 Økonomiske og administrative konsekvenser
Farskapsutvalget skrev følgende om økonomiske og administrative konsekvenser:
”Det påpekes at området for utvalgets arbeid er begrenset til regelverket omkring fastsettelse og endring av foreldreskap. Den store majoriteten av foreldreskap etableres på en enkel måte. Det er særtilfellene som krever mer kompliserte juridiske løsninger, og som utvalget i hovedsak har vurdert. Forslagene i utredningen gjelder i første rekke saker som ikke går etter lovens hovedregler, og problemer som ikke vil oppstå i utstrakt grad. På noen områder kan forslagene føre til en svak økning i saksomfang, mens det på andre områder kan føre til en tilsvarende nedgang. Under enhver omstendighet er antallet enkeltsaker som vil bli berørt av utvalgets forslag, meget beskjedent. Utvalget legger til grunn at forslagene som fremmes i utredningen, ikke har noen økonomiske og administrative konsekvenser av vesentlig betydning for det offentlige.”
Departementet slutter seg til utvalgets vurdering på dette området. Flere av forslagene som departementet går inn for å følge opp, innebærer en forenkling av lovtekst eller rutiner.
I proposisjonen foreslås det regler om når sak om morskap kan behandles av norske myndigheter. Med norske borgeres økende bruk av assistert befruktning i utlandet, antas grunnlaget for senere tvister om morskap å være økende. Dette er ikke en effekt av norsk lovgivning, men en følge av økt internasjonalisering og lettere tilgjengelig informasjon om andre lands helsetilbud mv. Forslagene i proposisjonen fører ikke til økt sakstilfang for domstolene på området, men vil legge bedre til rette for prosessen i saker om morskap. Forslaget i proposisjonen om når sak om morskap kan behandles av norsk domstol, har i seg selv verken økonomiske eller administrative konsekvenser.
Forslaget om at det offentlig skal få ansvar for å klarlegge morskap i tilfeller hvor det ikke er kjent hvem som har født barnet og den juridiske faren og barnet er registrert i folkeregisteret som bosatt i Norge, vil gi Arbeids- og velferdsetaten en ny oppgave. Etter gjeldende rett har denne etaten bare ansvaret for farskapssaker. Departementet går inn for at det offentlige, ved Arbeids- og velferdsetaten, skal ha ansvar for at morskap til barn er kjent, på lik linje med det ansvaret etaten har i farskapssaker. Det foreslås videre at ansvaret som etter gjeldende rett følge av barneloven § 5, skal lovfestes også i tilfeller hvor barnets juridiske far er registrert som bosatt i Norge samtidig som barnet blir født utenlands og blir tatt til Norge kort tid etter fødselen. Departementet legger til grunn at det dreier seg om et svært begrenset antall saker. Forslag om å oppheve ordningen med farskapsforelegg, samt ansvaret om å følge opp ensidig erkjennelse av farskap innebærer en innsparing. Det legges til grunn at denne innsparingen tilsvarer økningen i sakstilfang som følger av forslaget om at Arbeids- og velferdsetaten skal få ansvaret for at morskap klarlegges.
Det fremmes videre forslag om at farskap skal erklæres framfor dagens erkjennelse/vedgåing. Utvalget går her inn for at rutinene for fastsetting av farskap ved erkjennelse skal gjennomgås slik at foreldrene i større grad enn i dag opplever dette som en høytidsstund. Departementet tar sikte på å gjennomgå dagens rutiner i samarbeid med berørte etater, slik at rutinene i større grad ivaretar hensynet til foreldrenes opplevelse av farskapsfastsettingen som en høytidelig og verdig handling. Dette bør kunne gjøres innenfor gjeldende budsjettrammer.
I proposisjonen foreslås det å innføre tidsfrister for å reise sak om endring av farskap. Dette vil kunne føre til en viss begrensning av saksanlegg. Forslaget om å gi barnet rett til kunnskap om biologisk opphav uten å endre det juridiske farskapet, vil kunne medføre noe økning av Arbeids- og velferdsetatens arbeid med denne typen saker. Samlet sett antas disse sakene ikke å føre til noen vesentlig endring i det totale sakstilfanget.
Ved iverksetting av endringene i barnelovens farskapskapitler, vil det være behov for oppdatering av informasjonsmateriell, blanketter osv. Farskapsutvalget påpeker at alle lovendringer vil føre til behov for informasjon, og at forslagene her ikke vil innebære noen vesentlig kostnad i forhold til ordinære utgifter på informasjonssiden.
Opprettingen av inkurien i § 78 antas ikke å ha økonomiske og administrative konsekvenser