6 Barnets rett til kunnskap om biologisk far

6.1 Gjeldende rett

Etter gjeldende rett kan de berørte parter ved enighet avtale DNA-analyse for å få avklart biologisk farskap. Dersom ikke den juridiske faren eller en mann som kan være biologisk far ønsker å medvirke til DNA-analysen, må barnet eller moren eventuelt reise sak om farskap for retten for å få avklart det biologiske farskapet. Dersom det juridiske farskapet ikke er overensstemmende med det biologiske, må domstolen avsi dom for endring av farskap, jf. § 9 første ledd. Barnet kan ikke reise sak for å få klarlagt biologisk tilknytning uten samtidig å endre det juridiske farskapet, dersom vilkårene for dette er oppfylt.

Tysk lovgivning gir mor, barn eller far rett til å få klarlagt det biologiske farskapet gjennom DNA-analyse, uten at dette vil endre det juridiske farskapet til barnet dersom tidsfristene for saksanlegg er oversittet. Departementet er ikke kjent med andre land som har en tilsvarende regel.

6.2 Utvalgets forslag

Utvalget foreslår en ny bestemmelse som gir barnet rett til kunnskap om sin biologiske far, uten at dette endrer det juridiske farskapet. I denne sammenhengen kan barnet kreve at Arbeids- og velferdsetaten, eller eventuelt retten, pålegger nødvendig prøvetaking og DNA-analyse.

Utvalget skriver:

”Barnets behov for kunnskap om sitt biologiske opphav kan tenkes oppfylt uten at det samtidig er nødvendig å endre det juridiske farskapet. Barnet kan få vite hvem som er biologisk far, men fortsatt ha i behold sin sosiale og juridiske far.”

Forslaget må sees i sammenheng med utvalgets forslag om å begrense barnets rett til å reise sak om farskap til tre år etter at barnet ble kjent med opplysninger om at en annen kan være far, som ikke følges opp. Forslaget om mulighet for å få kunnskap om biologisk far, vil følgelig få mindre betydning enn i NOUen.

6.3 Høringsinstansenes syn

Flertallet av høringsinstansene som har uttalt seg stiller seg positive til utvalgets forslag.

Helsedirektoratet skriver:

”Hensynet til likebehandling for barn født etter assistert befruktning med donorsæd og barn som av andre årsaker har en annen genetisk far enn han som er deres sosiale og juridiske far taler for at barn skal kunne få informasjon om hvem som er genetisk far, uten at farskapet endres.

Hensynet til barnets sosiale og juridiske far kan også tale for en slik ordning. Det kan hevdes at ordningen tar for lite hensyn til den genetiske faren. Vi kan imidlertid ikke se at ordningen er til hinder for at den genetiske faren kan avtale samvær mv med barnet, dersom barnet også ønsker dette. Hvis barnet/partene ønsker å endre farskapet, vil det fremdeles være mulig. Det er hensynet til barnet som etter vår mening bør veie tyngst. Vi mener at farskapsutvalget i sin utredning legger fram gode argumenter for at et barn skal kunne få informasjon om sin genetiske far uten at farskapet endres, og støtter forslaget.”

Advokatforeningen gir i hovedsak sin tilslutning til forslaget, som de mener fremstår som en god balanse mellom de kryssende hensyn; rettsbeskyttelse av etablerte familiebånd, samtidig som genetiske forbindelser kan bringes på det rene. Foreningen påpeker at forslaget har sin parallell i de nå gjeldende regler i bioteknologiloven, som gir "barnet" rett til ved myndighetsalder å få kjennskap til den genetiske farens identitet, uten at dette innebærer noen rettigheter eller plikter for noen av partene.

Aleneforeldreforeningen støtter at det i barneloven åpnes for at barn over 18 år kan anlegge sak for avklaring av genetisk farskap, uten at juridisk farskap endres. Etter foreningens syn vil dette gjøre det lettere for barn å få informasjon om sitt biologiske opphav uten at dette nødvendigvis får rettslige konsekvenser. Kjennskap til genetisk opphav kan ha psykologisk og medisinsk betydning for barnet.

Rettsmedisinsk institutt støtter utvalgets forslag og skriver i sin høringsuttalelse:

”Selv om det ikke er anført i selve lovutkastet, er det i utvalgets kommentar til § 6a anført at det skal ytes offentlig bistand til klarlegging av det biologiske farskapet. RMI er enig i dette, fordi kostnader som den enkelte vil måtte bære selv, vil kunne bidra til at økonomien avgjør hvorvidt barnet velger å benytte seg av denne retten. RMI mener at det er viktig å sikre at retten i praksis blir lik for alle barn, noe offentlig bistand til klarleggingen vil bidra til. RMI støtter utvalgets forslag om offentlig bistand til å klarlegge biologisk farskap, uten at den juridiske relasjonen blir endret.”

Arbeids- og velferdsdirektoratet viser til særmerknad fra et utvalgsmedlem om dette spørsmålet, hvor det stilles spørsmål ved om retten vil være best egnet til å behandle slike saker. Direktoratet ønsker at dette utredes nærmere, og påpeker at avhengig av typer opplysninger som vil ligge til grunn for en slik henvendelse vil sannsynligvis retten være bedre egnet til å ta stilling til om blodprøver skal pålegges. Direktoratet viser til at det i disse tilfellene vil ha gått lang tid og hensynet til barnet må veies opp mot hensynet til at personer kan bli trukket inn i saken på feil grunnlag. Uansett om Arbeids- og velferdsetaten skal ha myndighet til å pålegge blodprøver, bør det være adgang for partene til å gå rettens vei ved uenighet om avgjørelsen.

Fellesorganisasjonen (FO) støtter forslaget.

6.4 Departementets vurderinger og forslag

Forslaget må sees i sammenheng med forslag om å begrense adgangen til å reise farskapssak. Utvalget foreslår å innføre tidsfrist også for barn over 18 år som ønsker å reise sak om endring av farskap. Dette forslaget ivaretar barnets behov for å få kunnskap om biologisk tilknytning, selv om muligheten for å reise endringssak er stengt. Regelen vil ha en begrenset betydning dersom adgangen til å reise endringssak uten frister opprettholdes, fordi barnet da alltid kan reise sak. Formålet vil nå bli begrenset til at det kan pålegges DNA-analyse i tilfeller hvor ikke alle parter vil avgi prøve for analyse frivillig. Barnet vil da få kunnskap om biologisk tilknytning uten at juridisk forelderskap samtidig endres. At det juridiske foreldreskapet ligger fast, vil likevel være avhengig av at de andre partene ikke reiser sak om endring av farskap. I mange tilfeller vil resultatet av DNA-analysen trolig innebære kunnskap om farskapet som tilsier at endringssak kan reises etter § 6.

Lovendringsforslaget korresponderer godt med prinsippet om å få opplysninger om sitt biologiske opphav i adopsjonsloven, bioteknologiloven og i Barnekonvensjonen. Det kan imidlertid reises spørsmål om forslaget har noen selvstendig betydning når barnets rett til å reise endringssak opprettholdes uten tidsbegrensning. Departementet finner imidlertid intensjonen bak forslaget godt begrunnet ut fra et barneperspektiv. Utvalgets forslag om tidsfrister for foreldrene ivaretar barnets rett, bl.a. ved å innføre en rett til å få kunnskap om den biologiske tilknytningen uten å endre det juridiske farskapet, mens det er foreldrenes rett til å reise sak som foreslås begrenset.

Det var særlig barnets rett til kunnskap om biologisk opphav som var begrunnelsen for å oppheve tidsfristene. Det ble i denne sammenheng vist til FNs barnekonvensjon. Barnets rett til kunnskap om biologisk tilknytning vil etter departementets mening bli ivaretatt gjennom forslaget om at barnet skal kunne få kunnskap om biologisk tilknytning, uten at dette trenger å gi seg utslag i endring av juridisk farskap. Det skal imidlertid bemerkes at dersom faren ikke har hatt kunnskap om at han ikke er far tidligere, vil han på bakgrunn av resultatene fra DNA-analysen kunne reise sak for å endre farskapet innenfor gjeldende tidsfrister. I tilfeller hvor den juridiske faren i lang tid har vært i tvil om farskapet, vil fristen for å reise sak begynne å løpe fra tvilen oppsto, jf. den foreslåtte ordlyden i § 6 andre ledd: ”vart kjend med opplysningar som tyder på at ein annan kan vere far til barnet”, og ikke fra han ble kjent med resultatet av DNA-analysen som barnet har bedt om.

Siden det etter gjeldende rett ikke er adgang til å oppheve en adopsjon, legger departementet til grunn at adopterte ikke omfattes av § 6 om rett til å reise farskapssak for domstolene. Forslaget til ny § 6 a er tett knyttet til § 6, noe som tilsier at § 6 a ikke skal gjelde for adopterte. Heller ikke Farskapsutvalget har uttalt seg direkte om forslaget var ment å omfatte adopterte. Etter dette legger departementet til grunn at regelen ikke får anvendelse i tilfeller hvor barnet er adoptert og det ikke ble fastsatt juridisk farskap til barnet før adopsjonen eller det hefter usikkerhet rundt det opprinnelige farskapet. Om bestemmelsen også skal utvides til å gjelde for adopterte, må eventuelt utredes nærmere.