13 Merknader til de enkelte bestemmelsene i lovforslaget
Til § 1 a:
Bestemmelsen foreslås opphevet fordi morens rett til å ha noen med ved fødselen reguleres av pasient- og brukerrettighetsloven § 3-1 fjerde ledd. Bestemmelsen anses dermed overflødig, se NOU side 137.
Kapitteloverskriften til kapittel 1 foreslås som følge av dette endret.
Til § 4:
Lovens bruk av begrepet ”vedgå farskap” kan framstå som negativt ladet, og foreslås erstattet av det mer positive ”erklære farskap”, se NOU side 79 andre spalte. Dette medfører endringer i begrepsbruken i §§ 4, 4 a, 6, 7, 10, 11, 13, 26 og 80 uten at det er ment å innebære realitetsendringer.
Faren kan etter andre ledd erklære farskap ved frammøte for ulike offentlige instanser. Det anses ikke lenger å være behov for at skipsfører og utenlandsk styresmakt skal kunne ta imot erklæring om farskap, og paragrafens andre ledd bokstav d og e foreslås derfor opphevet. De andre alternativene foreslås opplistet slik at de mest brukte kommer først.
Det foreslås videre i andre ledd nytt andre punktum at farskap kan erklæres ved retur av skjema fra Arbeids- og velferdsetaten. Dette forslaget ble ikke fremmet av Farskapsutvalget. Under høringen ble det imidlertid påpekt at farskapsforelegg fyller en praktisk funksjon ved at ordningen gjør det mulig for far å påta seg farskap uten å møte fram personlig. For å sikre identiteten til den utpekte faren, følger det av nytt tredje punktum at skjema må sendes i rekommandert sending eller ved elektronisk kommunikasjon hvor det benyttes betryggende metode. Selve identifiseringen skjer ved utlevering av postforsendelsen eller elektronisk autentisering av identitet, og ikke ved personlig frammøte for Arbeids- og velferdsetaten. Det anses som hensiktsmessig å opprettholde denne muligheten, samtidig som ordningen med farskapsforelegg oppheves, se omtale under punkt 8.3.
Det er en forutsetning for etablering av farskap ved erkjennelse, at moren oppgir mannen som far eller godtar hans erkjennelse i ettertid. Dersom mannen ikke erkjenner eller moren ikke vil godta erkjennelsen, sendes saken til retten på vanlig måte.
Gjeldende fjerde ledd om samboers adgang til å erklære farskap uten morens medvirkning foreslås opphevet. Farskapsutvalget begrunnet dette med at regelen ikke er i overensstemmelse med barnelovens system, hvor utgangspunktet er at i saker hvor partene er uenige, skal farskapet fastsettes av retten, se omtale under punkt 4.3 og NOU side 78.
Til § 4 a:
Forslaget til endring i tredje ledd nytt andre punktum er ment å tydeliggjøre at reglene om farskap også gjelder for medmorskap, og innebærer ikke noen realitetsendring. Etablering er brukt om farskap fordi det omfatter både pater est-farskap og farskap ved erkjennelse, hvor farskapet enten følger direkte av loven eller ved signatur på blankett uten noen form for offentlig godkjenning. Når det gjelder medmorskap må dette alltid fastsettes i form av vedtak. Se omtale i NOU side 138 første spalte.
Til § 5
Overskriften endres til å gjelde foreldreskap, slik at det tydeliggjøres at paragrafen omfatter både farskap, medmorskap og morskap.
Det foreslås nytt andre ledd for å tydeliggjøre det offentliges ansvar. I de tilfellene hvor et utenlandsk farskap verken kan legges til grunn fordi det følger direkte av utenlandsk lov, jf. § 85 første ledd eller fordi det kan anerkjennes etter barnelova § 85 andre ledd, foreligger det ansvar for det offentlige for å fastsette farskap dersom barnet er bosatt i Norge og én av foreldrene var bosatt i Norge da barnet ble født. Også i tilfeller hvor et utenlandsk farskap ikke legges fram for norske myndigheter for godkjenning, vil det foreligge tilsvarende ansvar for det offentlige. I dette tilfellet vil det være alternative framgangsmåter: farskapet kan anerkjennes hvis vilkårene etter § 85 andre ledd er oppfylt, eller farskap kan fastsettes etter norsk rett ved erkjennelse eller dom.
I saker hvor NAV Internasjonalt avslår å anerkjenne et utenlandsk farskap, skal bidragsfogden åpne farskapssak etter kapittel 3. Regelen forutsetter en intern meldingsrutine i Arbeids- og velferdsetaten, slik at farskapssaken kan følges opp og juridisk farskap kan fastsettes. Saken skal så langt som mulig behandles som en ordinær farskapssak.
I forslag til nytt tredje ledd foreslås det at det offentlige også skal ha ansvar for at morskap klarlegges. Morskap følger av fødsel, og vil normalt følge av dokumenter som utstedes ved fødselen. Dersom morskap ikke er kjent, skal det offentlige ha ansvar for å avklare hvem som har født barnet. Dette forutsetter imidlertid at faren oppgir tilstrekkelige opplysninger til at kvinnen som har født barnet kan identifiseres. Ettersom juridisk morskap kan være et annet enn det genetiske, vil ikke DNA-analyse være tilstrekkelig for å avklare morskap fordi DNA-analyse bare kan fastslå genetisk tilknytning. Det vil kunne oppstå tilfeller hvor kvinner har benyttet seg av eggdonasjon i utlandet. I disse tilfellene vil kvinnen som føder barnet regnes som barnets juridiske mor, selv om DNA-analysen viser at de ikke er genetisk beslektet. Det vil da være aktuelt å benytte andre bevismidler som for eksempel dokumenter fra svangerskapskontroll eller fødsel. Dersom sak bringes inn for retten, jf. § 29 b nytt tredje ledd, kan det føres vitner for å opplyse saken.
Dersom det er en annen enn kvinnen som har født barnet som er registrert som mor i folkeregisteret, kan folkeregistermyndigheten rette den feilaktige registreringen. Folkeregistermyndigheten må sende melding til bidragsfogden dersom rettingen fører til at barnet blir stående uten mor.
I forslag til nytt fjerde ledd gis departementet hjemmel til å fastsette forskrift til gjennomføring av bestemmelsen.
Til § 6:
Farskapsutvalget foreslo å innføre tidsfrist for barns saksanlegg om endring av farskap. Dette forslaget møtte stor motstand fra høringsinstansene, og følges ikke opp. Barnet skal fortsatt kunne reise sak om endring av farskap uavhengig av tidsfrister. Som barn regnes i denne sammenhengen også personer over 18 år. Gjeldende bestemmelse om barnets adgang til å reise sak videreføres uten noen realitetsendring. Endringen i bestemmelsens første ledd innebærer endring av begrepene vedgåing/erklæring.
Forslag til nytt andre og tredje ledd innebærer en gjeninnføring av tidsfrister for saksanlegg som ble opphevet ved lovendring 20. desember 2002. Denne endringen er ment å gjenopprette den tidligere rettstilstanden, se omtale under punkt 5.1.4 og NOU side 139.
Det foreslås ikke endringer i § 28 a, noe som innebærer at rettskraftig dom om farskap kan kreves gjenopptatt dersom den tidligere dommen er avsagt uten bruk av DNA-analyse.
Til ny § 6 a:
Paragrafen er ny og gir rett til opplysninger om biologisk far. Dette gir mulighet for å få kunnskap om biologisk opprinnelse, uten at det endrer det juridiske farskapet. Bestemmelsen som ble foreslått av Farskapsutvalget, hadde nær sammenheng med forslaget om å begrense barnets mulighet til å reise sak for å endre farskap. Bestemmelsen i § 6 a får ikke en like stor selvstendig betydning når utvalgets forslag til tidsbegrensning for barnet ikke følges opp. Det legges til grunn at adgangen til å få opplysninger etter § 6 a er begrenset til personkretsen som kan reise sak etter § 6.
Endringen får betydning for barn som ønsker kunnskap om biologisk slektskap uten å endre de juridiske båndene, og vil trolig være mest aktuell i tilfeller hvor den antatte biologiske faren ikke ønsker å avlegge DNA-test frivillig. I disse tilfellene gis Arbeids- og velferdsetaten nå hjemmel til å pålegge prøve for DNA-analyse. Dersom den mulige biologiske faren ikke retter seg etter Arbeids- og velferdsetatens pålegg, gjelder § 24 tredje ledd slik at de samme tvangsmidler som i ordinære farskapssaker er tilgjengelige. Når resultatet av prøven foreligger, anses saken for å være avsluttet fra det offentliges side.
I enkelte tilfeller vil imidlertid analyseresultatene kunne innebære at noen av de berørte partene får nye opplysninger som gir dem adgang til å reise sak om endring av farskap etter § 6 andre ledd. Rettens adgang til å gjøre unntak fra fristene i denne bestemmelsen må benyttes med varsomhet. Det kan ikke være tilstrekkelig for å innvilge fristunntak at DNA-analyse viser at juridisk og biologisk farskap ikke er overensstemmende. Dersom det offentlige skal kunne reise sak etter § 6 første ledd, forutsetter det at det foreligger særlige grunner som gjør at det av hensyn til barnet bør reises sak.
Det er ikke foreslått tilsvarende regler for å få kjennskap til sin genetiske mor. Det følger av § 2 at kvinnen som føder regnes som barnets mor. Dette innebærer at det i tilfeller hvor kvinnen har gjennomgått assistert befruktning med eggdonasjon i utlandet, vil være to ulike kvinner som er juridisk og genetisk mor til det samme barnet. Det offentliges ansvar for klarlegging av morskap etter § 5, vil begrense seg til å gjelde den juridiske moren, altså kvinnen som har født barnet.
For at barnet skal kunne kreve at Arbeids- og velferdsetaten pålegger prøve for DNA-analyse, må det være noen holdepunkter for at mannen er biologisk far. Begjæringer som fremmes i sjikanehensikt må kunne avvises.
Bestemmelsen får ikke anvendelse i adopsjonssaker hvor barnet er adoptert uten at det juridiske farskapet var fastsatt eller det er tvil om dette, eller i tilfeller hvor barnet har kommet til som følge av sæddonasjon etter bioteknologiloven.
I bestemmelsens fjerde ledd foreslås det en forskriftshjemmel slik at departementet kan gi nærmere regler om hvordan disse sakene skal saksbehandles av Arbeids- og velferdsetaten.
Til § 7:
Ved administrativ endring av farskap foreslås det å lovfeste vilkår om at DNA-analyse sikrer at det juridiske og biologiske farskapet blir sammenfallende. I saker hvor det offentlige har en rolle ved fastsetting eller endring, legges det stor vekt på at det juridiske farskapet plasseres hos den biologiske faren.
Når farskap skal endres administrativt etter § 7, forutsetter det samtykke fra mor, den som tidligere har vært regnet som far og den som ønsker å påta seg farskapet. Det har imidlertid ikke vært noe vilkår om at barnet skal samtykke, selv om barnet er myndig. Departementet legger til grunn at det i alle saker hvor barnet er over 18 år, må innhentes samtykke fra barnet før farskapet kan endres administrativt. Dette gjelder også i tilfeller hvor det foreligger resultater fra DNA-analyse. Dersom ikke alle partene er enige, også myndige barn, må partene sende saken til retten, slik at farskapet kan endres ved dom. Dette kan føre til at noen blir utelukket som følge av tidsfristene i andre ledd. Retten må i disse tilfellene vurdere om det foreligger særlige grunner som gjør det rimelig å gjøre unntak fra fristen.
For øvrig endres vedgå til erklære.
Til § 10:
Det foreslås å samordne begrepsbruken i lovteksten, slik at det der vises til Arbeids- og velferdsdirektoratet, Arbeids- og velferdsetaten eller til tilskotsfuten (bidragsfogden). I §§ 4 andre ledd andre og tredje punktum, 6, 6 a, 7, 11, 13 og 29 b nytt tredje ledd hvor det delegeres myndighet til etaten, brukes betegnelsen Arbeids- og velferdsdirektoratet. Arbeids- og velferdsetaten benyttes i §§ 4 andre ledd første punktum, 10 og 70, samt overskriften til § 11.
Første ledd siste punktum endres fordi det etter ny organisering av Arbeids- og velferdsetaten vil være samme organ som behandler saken.
Deler av bestemmelsens andre ledd gjelder fastsettelse av barnebidrag. Dette foreslås flyttet til § 70 hvor innholdet passer bedre i sammenhengen, og innebærer en forenkling av lovteksten uten noen realitetsending.
Det foreslås å omformulere tredje ledd, slik at departementet (for tiden Arbeidsdepartementet) fastsetter hvem som er bidragsfogd. Dette er ikke ment å innebære realitetsendinger.
Endringene i lovteksten er ikke ment å innebære realitetsendinger, se bl.a. punkt 8.3 og NOU side 124.
Til § 11:
Det foreslås å oppheve ordningen med farskapsforelegg. Som følge av dette endres bestemmelsens overskrift.
Det foreslås endring i bestemmelsens første ledd. Etter gjeldende regelverk kan det pålegges blodprøve til bruk for DNA-testing. Med dagens teknologi er det mulig å benytte vattpinne/svampapplikator for å ta prøve av munnslimhinnen som gir godt resultat for DNA-analyse, se omtale i NOU side 41 flg. Det foreslås å endre lovens begrepsbruk til ”eigna prøve til DNA-analyse” som anses som teknologinøytralt og tar høyde for teknisk utvikling på området. Dette fører også til endring i § 24.
Forskriftshjemmelen flyttes fra andre ledd og blir nytt femte ledd av lovtekniske hensyn.
Som følge av at DNA-analyse er det bevismidlet som brukes ved administrativ behandling av farskapssaker, foreslås det å oppheve gjeldende tredje ledd om at lege og jordmor skal gi opplysninger til Arbeids- og velferdsdirektoratet. I tilfeller hvor det av ulike grunner ikke foreligger prøver som kan DNA-analyseres, skal saken oversendes retten som ved behov kan innhente nødvendige vitnemål. Reglene i tvisteloven vil regulere hvem som kan føres som vitne.
Etter gjeldende femte ledd, nytt tredje ledd, kan farskapssaken henlegges når barnet dør kort tid etter fødselen eller andre sterke grunner taler for å legge bort saken. Arbeids- og velferdsetaten mottar tidvis begjæring om henleggelse av farskapssaken før barnet er født i saker hvor barnet har kommet til som følge av assistert befruktning med ukjent donor i utlandet. Departementet legger til grunn at barnet må fødselsregistreres i folkeregisteret før Arbeids- og velferdsetaten formelt kan behandle farskapssaken og eventuelt henlegge den, se NOU side 96.
Gjeldende fjerde ledd foreslås opphevet som følge av at ordningen med farskapsforelegg faller bort. Istedenfor å skrive ut farskapsforelegg, skal Arbeids- og velferdsetaten oppfordre mannen til å erklære farskapet, jf. andre ledd. Dette kan eventuelt gjøres i rekommandert sending, slik at det ikke er nødvendig at mannen møter fram personlig for å oppfylle vilkårene i § 4 andre ledd første setning.
Til § 12:
Ordningen med farskapsforelegg foreslås opphevet, se omtale under punkt 8.3 og NOU side 125. Som følge av dette oppheves § 12 i sin helhet. Muligheten for at den oppgitte faren kan erklære farskap uten personlig oppmøte når det foreligger DNA-analyse som bekrefter det biologiske farskapet, opprettholdes ved at farskap kan erklæres i rekommandert sending fra Arbeids- og velferdsetaten, jf. endring i § 4 andre ledd andre punktum.
Til § 13:
Som følge av at ordningen med farskapsforelegg oppheves, foreslås det å oppheve første ledd bokstav a til c, som gjelder forelegget.
I tilfeller hvor farskap er etablert ved erklæring, vil saken avsluttes. Det anses som unødvendig å opprettholde lovfestingen av at sakene i disse tilfellene ikke skal oversendes retten. Gjeldende andre ledd foreslås som følge av dette opphevet.
For øvrig endres vedgå til erklære.
Til § 15:
Sak om farskap skal reises ved det alminnelige vernetinget til barnet. Regelen er preseptorisk og gjelder også i tilfeller hvor kvinnen og barnet bor på sperret adresse eller har fått tillatelse til å benytte fiktive personopplysninger. I tilfeller hvor kvinnen er trusselutsatt og det offentlige har plikt til å reise sak om farskap, kan vernetinget avsløre oppholdssted for mor og barn og dermed sette deres sikkerhet i fare.
Forslaget til nytt andre ledd ble ikke fremmet av Farskapsutvalget. Forslaget er langt på vei sammenfallende med lovendringen i § 57 fra 2006 som gjelder saker om foreldreansvar, hvor barnet er fast bosatt og samvær, jf. Ot. prp. nr. 103 (2004-2005). Departementet legger til grunn at dette gjelder et svært lite antall saker hvert år, men at regelen er av stor viktighet for den enkelte kvinnen og barnet det gjelder. Se omtale under punkt 9.3.
Departementet antar at prinsippet i § 15 også bør legges til grunn i eventuelle andre slektskapssaker enn farskapssaker, som skal behandles etter barneloven kapittel 4A.
Til § 22:
Bestemmelsen foreslås opphevet i sin helhet. Se omtale under punkt 9.1 og NOU side 127.
Til § 24:
Det foreslås å omformulere bestemmelsens første ledd første punktum, fordi DNA-analyse hovedsakelig benyttes som bevismiddel i farskapssaker. Den foreslåtte lovteksten er ikke knyttet til en spesiell type prøve, med tanke på mulige endringer av teknologisk art på området.
Vanligvis vil prøve for DNA-analyse tas hos fastlegen. Dersom personen som skal avlegge prøve ikke ønsker å benytte fastlegen, foreslås det i første ledd tredje punktum at kommunelegen kan peke ut en lege som kan ta den nødvendige prøven. Dette skiller seg fra utvalgets forslag om at det var kommunelegen selv som skulle stå for prøvetakingen. Lovteksten pålegger kommunelegen en forpliktelse til å utpeke en lege som kan ta prøven ved behov. Det anses ikke hensiktsmessig å utpeke en konkret lege i lovteksten, ettersom dette kan løses på ulike måter basert på kommunenes ulike organisering og behov. Departementet legger til grunn at disse tilfellene vil oppstå sjelden. Se omtale under punkt 9.2.
Det foreslås å oppheve rettens adgang til å fastsette tvangsbot for å gjennomføre prøvetaking i bestemmelsens tredje ledd, fordi det anses som et forsinkende element. Hjemmelen for tvangshenting av politiet anses som tilstrekkelig i tilfeller hvor en av partene ikke møter frivillig. Se omtale under punkt 9.1.4 og NOU side 127-128.
Til § 26:
Vedgår erstattes av erklærer. Andre ledd oppheves som følge av at ordningen med farskapsforelegg faller bort.
Til § 29 b:
Nytt tredje ledd gir Arbeids- og velferdsetaten kompetanse til å reise sak når morskap til et barn ikke er kjent eller det er uklart hvem som har født barnet. Bestemmelsen anses nødvendig for at det offentlige skal kunne håndheve sitt ansvar for å klarlegge morskap etter § 5 tredje ledd. Behov for å reise sak kan også oppstå dersom folkeregistermyndigheten sletter et tidligere feilaktig registrert morskap, og dette fører til at barnet ikke har noen juridisk mor. Det er en forutsetning for å reise sak at en bestemt person er saksøkt. Dersom barnets far ikke gir de nødvendige opplysninger til å oppfylle vilkårene til stevning i tvisteloven § 9-2, vil det ikke være mulig for Arbeids- og velferdsetaten å reise sak. Sak om morskap må under disse omstendighetene henlegges. Se for øvrig omtale under punkt 7.4 og NOU side 104 flg. og side 127.
Bestemmelsens nåværende tredje og fjerde ledd blir nytt fjerde og femte ledd.
Til § 70:
Endringen innebærer hovedsakelig redigering av lovteksten. Gjeldende § 10 andre ledd andre og tredje punktum flyttes til § 70 sjuende ledd. Første punktum omformuleres noe for å tydeliggjøre at det er foreldrene som har plikt til å gi opplysninger om sine økonomiske forhold. Andre punktum gjelder andre etaters opplysningsplikt, som går foran eventuell taushetplikt. Trygdeverk endres til Arbeids- og velferdsetaten. Direktoratet for sjømenn er nedlagt, og henvisningen i lovteksten oppheves som følge av dette.
Til § 78 fjerde ledd
Ved forberedelsen av lov 29. april 2005 nr. 20 om innkreving av underholdsbidrag mv. (bidragsinnkrevingsloven), ble bestemmelsen om motregning flyttet fra barneloven § 78 tredje ledd til nytt fjerde ledd, og ved en inkurie endret slik at motregningsadgangen ble begrenset til bare å omfatte barnebidrag som var satt ned etter barneloven § 74 andre ledd eller § 76. Inkurien rettes nå opp, slik at motregningsretten etter barneloven § 78 fjerde ledd også gjelder endringer framover i tid. Dette gjøres ved at formuleringen ”andre ledd” tas ut. Se for øvrig omtale i kapittel 10.
Til § 80:
Dersom den juridiske faren ikke hadde rimelig grunn til å erkjenne farskapet, kan krav om tilbakebetaling av barnebidrag settes ned eller falle bort. Bestemmelsen vil i framtiden både omfatte farskap som er erkjent og erklært. Forslaget til endring i første ledd innebærer ingen realitetsendring.
Til § 81:
Bestemmelsen gjelder når norsk domstol har jurisdiksjon. Det foreslås en endring i første ledd bokstav b, slik at det er tilstrekkelig at barnet har bosatt seg i Norge etter at det ble født. Vilkåret om at mor eller verge i tillegg må begjære farskapet fastsatt, foreslås opphevet. Dersom en mann ønsker å få fastsatt farskap, må det være tilstrekkelig at barnet er bosatt i Norge for at norsk domstol skal ha jurisdiksjon, se punkt 4.4.2 og NOU side 142.
Bestemmelsen vil også omfatte barn som er født i utlandet men som senere blir bosatt i Norge, og hvor utenlandsk farskap ikke kan anerkjennes etter § 85 andre ledd eller hvor det er behov for at det offentlige fastsetter farskap etter § 5.
Til ny § 81 a:
Det foreslås en ny bestemmelse om når norsk domstol eller forvaltningsorgan skal ha kompetanse til å behandle morskapssaker. Tidligere har morskapssaker blitt behandlet med henvisning til barnelovens bestemmelser om farskapssaker.
Ettersom morskap og farskap fastsettes på ulikt grunnlag, kan ikke § 81 komme direkte til anvendelse i morskapssaker. Dersom barnet er bosatt i Norge, bør norsk domstol alltid ha jurisdiksjon. Det samme gjelder dersom moren var bosatt i Norge da barnet ble født, eller hun har bosatt seg her senere. Det anses ikke å være behov for at sak om morskap skal kunne behandles i Norge dersom bare den oppgitte faren er bosatt her i landet.
Se omtale under punkt 7.4 og NOU side 93-94.