2 Bakgrunn for lovforslagene

2.1 Utgangspunkt

FNs barnekonvensjon artikkel 7 fastslår at barn har rett til å kjenne sine foreldre. Tilknytningen mellom barn og foreldre er grunnleggende i menneskers liv. Foreldrenes rettigheter og plikter overfor barnet er knyttet til det juridiske foreldreskapet. Det er derfor av vesentlig betydning at foreldreskap fastsettes så tidlig som mulig, og kan føre til trygghet og stabilitet over tid for barnet. Det er også i de fleste tilfeller en målsetting at det juridiske foreldreskapet skal være i overensstemmelse med det biologiske. I saker med adopsjon eller assistert befruktning, vil det sosiale og juridiske foreldreskapet være sammenfallende.

Etter at Barnelovutvalget avga sin innstilling NOU 1977: 35, har det skjedd store endringer i familiemønsteret her i landet. Mens 89 prosent av barna ble født i ekteskap i perioden 1971 til 1980, var denne andelen i 2011 sunket til 44 prosent. Videre hadde 43 prosent av barna som ble født i 2011 samboende foreldre, mens 13 prosent var født av enslige mødre. Andelen barn som bodde med gifte foreldre var 56 prosent, mens 18 prosent hadde samboende foreldre. Også frekvensen av samlivsbrudd har økt, slik at hvert fjerde barn nå bor med bare én av foreldrene.

Parallelt med vedtakelsen av partnerskapsloven i 1993 og senere endringer i ekteskapsloven som fra 2009 gir to personer av samme kjønn anledning til å inngå ekteskap, har det være en økning i likekjønnsfamilier. Tidligere har lesbiske fått barn etter avtale med et mannlig homofilt par, eller har hatt barn fra tidligere heterofile parforhold. Bioteknologiloven gir nå adgang til assistert befruktning for to kvinner som er gift eller lever i ekteskapsliknende forhold.

Den tekniske utviklingen har ført til økning av antallet barn som er født etter assistert befruktning. Assistert befruktning er som sektor preget av stor internasjonalisering. Ut over tilbudet som gis i tråd med bioteknologiloven her i landet, velger enkelte assistert befruktning i land som har annen lovgivning enn Norge. Dette gjelder f.eks. enslige kvinner som ønsker sæddonasjon eller par som ønsker sæddonasjon med ukjent donor. Eggdonasjon er ikke tillatt i Norge, men tilbys i en rekke andre europeiske land. Økt kommersialisering, rimelige reiser og tilgang til informasjon via internett, gjør det mulig for nordmenn å enkelt inngå avtaler om assistert befruktning i andre land i Europa eller andre verdensdeler. Enkelte inngår avtaler med surrogatmødre i land hvor dette er uregulert, eller som har lovgiving som tillater eller legger til rette for surrogati.

Regjeringen nedsatte i 2008 et lovutvalg for å vurdere endringer i barnelovens bestemmelser om farskap og morskap. Målsettingen var bl.a. ”å tilpasse loven til den store samfunnsmessige og teknologiske utviklingen som har skjedd mht. utviklingen av familiemønstre, mulighet for assistert befruktning og mulighet for sikker fastsetting av farskap.” Farskapsutvalget avga i mars 2009 utredningen NOU 2009: 5 Farskap og annen morskap. Fastsettelse og endring av foreldreskap.

Under departementets arbeid med oppfølging av utredningen oppsto det flere enkeltsaker hvor personer bosatt i Norge hadde inngått avtaler med surrogatmødre i utlandet, men hvor de av ulike grunner ikke fikk anerkjent foreldreskap til barna her i landet. Disse tilfellene reguleres av de generelle reglene i barneloven mv. Departementet har i samarbeid med andre berørte departementer og underliggende etater utredet hvordan saker hvor barn født av surrogatmor i utlandet og som nå befinner seg i Norge skal behandles etter gjeldende rett. For å sikre foreldreskap for barn født av surrogatmor i utlandet som allerede oppholder seg i Norge, er det vedtatt midlertidig lov 8. mars 2013 nr. 9 om overføring av foreldreskap for barn i Norge født av surrogatmor i utlandet mv. (Prop. 47 L (2012-2013)) og midlertidig forskrift om anerkjennelse av farskap for barn født av surrogatmor i utlandet (forskrift nr. 446/2012).

Lovproposisjonen som nå legges fram er en oppfølgning av forslagene i Farskapsutvalgets utredning. Proposisjonen tar sikte på å regulere farskap og morskap i et bredt perspektiv, hvor utvalgets grunnleggende prinsipper for fastsetting av foreldreskap legges til grunn. Forslagene er ment å gjelde for de om lag 60 000 barna som årlig fødes i Norge eller har så sterk tilknytning til Norge at norsk rett legges til grunn, og er ikke ment å særskilt regulere surrogatitilfellene. Så lenge det ikke er vedtatt egne regler som gjelder fastsettelse og endring av foreldreskap når barn er født etter avtale med surrogatmor i utlandet, vil imidlertid disse tilfellene også reguleres av de generelle reglene i barneloven. Farskapsutvalget la i sitt forslag vekt på at barne- og adopsjonslovgivningen i minst mulig grad skal legge til rette for omgåelse av reglene i bioteknologiloven. Forslagene i proposisjonen er på denne bakgrunn i samsvar med gjeldene bioteknologilov.

Redegjørelse for utenlandsk rett framkommer av de enkelte kapitler der det er hensiktsmessig. For en samlet oversikt vises det til NOU 2009: 5 kapittel 8.

2.2 Forslag i NOU 2009: 5 som ikke følges opp i proposisjonen

Ved behandlingen av endringer i ekteskapsloven våren 2008 ble det vedtatt at det ved kunstig inseminasjon i utlandet, må være kjent donor for at medmorskap skal kunne fastsettes etter barneloven §§ 3 eller 4. Er sæddonor ukjent, må morens kvinnelige ektefelle stebarnsadoptere. Endringen førte til en forskjellsbehandling av barn født i lesbiske parforhold og heterofile parforhold ettersom det ikke blir stilt vilkår om at heterofile som reiser til utlandet skal benytte kjent sæddonor for at farskapet skal fastsettes etter pater est-regelen eller erkjennelse når barnet senere fødes i Norge. Utvalgets flertall gikk derfor inn for at kravet om kjent donor skulle oppheves av hensyn til likebehandling av disse barna.

Bestemmelsen som flertallet i utvalget har foreslått endret, ble vedtatt av Stortinget i 2008. Stortingsflertallets begrunnelse var en styrking av barnas rettigheter. På bakgrunn av den korte tiden som er gått siden lovendringen og stor motstand fra høringsinstansene, finner departementet ikke grunn til å følge opp forslaget om å oppheve kravet til kjent donor ved assistert befruktning i utlandet.

Farskapsutvalget foreslo at folkeregistermyndigheten skal anerkjenne farskap og medmorskap fastsatt i utlandet før de registreres i folkeregisteret, fordi denne offentlige instansen er sentral mht. å registrere fødsler, farskap og morskap for alle barn som er bosatt i Norge, både de som er født her i landet og de som er født i andre land. I dag er det Arbeids- og velferdsetaten ved NAV Internasjonalt, som anerkjenner utenlandske farskap.

Som følge av nye rutiner som er innført etter at Farskapsutvalgets innstilling har vært på høring, legger departementet til grunn at forholdene ligger til rette for at disse sakene nå behandles ensrettet og korrekt etter gjeldende regelverk. Departementet finner som følge av dette at det ikke lenger foreligger behov for å overføre myndigheten til å anerkjenne farskap til en annen instans.

Utvalget foreslo lovregulering av anerkjennelse av utenlandsk overføring av morskap. Departementet finner det nødvendig å vurdere dette spørsmålet i et bredere perspektiv, og følger derfor ikke opp forslaget i denne proposisjonen.

Farskapsutvalget foreslo at det skulle åpnes for at domstolen skal kunne fastsette samvær for en mann som har vært barnets juridiske far, men hvor farskapet senere har blitt endret. Utvalget påpekte videre at de samme hensyn vil gjøre seg gjeldende i tilfeller hvor barnet ikke har noen rettslig binding til en steforelder etter et samlivsbrudd eller i andre tilfeller hvor barnet har en sterk personlig tilknytning til andre personer uten at dette gir rett til fastsettelse av samvær etter barneloven.

Departementet finner det ikke hensiktsmessig å følge opp dette forslaget i denne proposisjonen som gjelder endringer i barnelovens kapitler om farskap og morskap, men vil vurdere forslaget nærmere i andre prosesser som gjelder samværsrett.

Farskapsutvalgets forslag om å presisere rettens adgang til å innhente prøver og DNA-analyse som tidligere er tatt av avdøde, var ment som en presisering av gjeldende rett og følges ikke opp.

Utvalget foreslo videre endringer i bioteknologiloven § 4-6 slik at farskapstesting skal kunne gjennomføres på fosterstadiet. Departementet anser det som mer hensiktsmessig at dette spørsmålet vurderes i forbindelse med evaluering/lovendringer i bioteknologiloven.

Farskapsutvalget foreslo endringer i adopsjonsloven slik at det etter nærmere bestemte vilkår skal være mulig å adoptere partners eller ektefelles barn, dersom vedkommende har avgått ved døden og barnet ikke har noen annen juridisk forelder. Adopsjonen skal gis virkning som en ordinær stebarnsadopsjon slik at barnet får to juridiske foreldre, uten at det mister en annen etablert familietilknytning. Tilsvarende foreslo utvalget at skilt partner eller ektefelle også skal kunne adoptere tidligere partners eller ektefelles barn, med den andre forelderens samtykke. Også Adopsjonsutvalget i NOU 2009: 21 Adopsjon – til barnets beste, foreslo å utvide muligheten for stebarnsadopsjon i disse tilfellene. Departementet vurderer oppfølgning av Farskapsutvalgets og Adopsjonsutvalgets forslag om en begrenset adgang til stebarnsadopsjon etter skilsmisse og død i forbindelse med arbeidet med oppfølgingen av høringsnotat av 26. oktober 2012 med forslag til enkelte endringer i adopsjonsloven.

Regjeringen nedsatte høsten 2012 et lovutvalg som skal utrede forslag til ny adopsjonslov. Lovutvalget har blant annet som mandat å ta stilling til spørsmål knyttet til adopsjon av barn der barnet er født ved surrogati og vilkår for stebarnsadopsjon. Lovutvalget vil derfor kunne komme til å vurdere problemstillinger som gjelder forholdet mellom barneloven og adopsjonsloven. Oppfølgning av Farskapsutvalgets forslag til endringer i adopsjonsloven er som følge av dette ikke behandlet i proposisjonen.

Farskapsutvalget ble i mandatet bedt om å vurdere om det kan være hensiktsmessig at andre nasjonale eller internasjonale aktører enn Rettsmedisinsk institutt (nå Divisjon for rettsmedisin og rusmiddelforskning ved Folkehelseinstituttet) kan utføre DNA-analyse til bruk i farskapssaker. Utvalget la til grunn av dagens ordning fungerer godt, både mht. kvalitet og praktisk gjennomføring, og at det derfor bør foreligge sterke grunner for å forandre på dette under dagens forhold. Gjeldende ordning foreslås derfor videreført.