12 Felles bestemmelser

12.1 Delegasjon

12.1.1 Høringsnotatet

I høringsforslaget var delegasjonsmyndigeten lagt til Kongen. Ved vedtakelsen av loven i Stortinget overlates ikrafttredelsen til den tid regjeringen (Kongen) bestemmer. Når det etter lovens vedtakelse fremmes kongelig resolusjon om ikrafttredelse er det hensiktsmessig også å delegere myndighet i loven til de aktuelle departementene. Det vil da være naturlig å beskrive nærmere strukturen i loven og de ulike behov de enkelte departementene har i resolusjonen. Det er også viktig at dette gjøres i en felles kongelig resolusjon slik at det ikke blir et utall forskjellige kongelige resolusjoner om delegasjon til ulike departementer i henhold til de ulike hjemmelsparagrafer. Dette ble foreslått fordi det gjør det langt enklere å få oversikt over hvilken myndighet som er delegert til hvilket departement. Dersom det skulle vise seg at det blir behov for delegasjon til ytterligere ett eller flere departementer kan det fremmes en ny kongelig resolusjon identisk med den gjeldende, hvor det i tillegg er lagt til ytterligere ett eller flere departementer. Dette ble det lagt opp til for å opprettholde en oversiktlig struktur, hvilket er ekstra viktig ved en fullmaktslov som denne.

12.1.2 Høringsinstansenes syn

Helse- og omsorgsdepartementet påpeker at lovutkastet åpner for at Kongen kan delegere myndighet (utferdige forskrifter og vedtak om tiltak) til næringsorganisasjoner og liknende sammenslutninger. Det er vanskelig å se for seg beredskapssituasjoner der næringsorganisasjoner skulle være bedre rustet til å gjøre dette enn de som normalt utferdiger forskrifter. Til sammenligning har lov om helsemessig og sosial beredskap ikke inntatt noen tilsvarende hjemmel for delegasjon. EØS-avtalens konkurranseregler kan også være til hindre for slik delegasjon av myndighet til organer som private kommersielle interesser har bestemmende innflytelse over. (Referanse: ”Introduktion til fællesskabsretens påvirkning af dansk forvaltningsret”, København 1995. Niels Fenger.). Generelt sett er en slik delegasjon uheldig. Dersom denne delegasjonen likevel skal opprettholdes i lovteksten, foreslår Helse- og omsorgsdepartementet at den gis en tydelig begrunnelse og spesifiseres nærmere da den synes for vid. Samtidig bør det klargjøres hva som skal til for å kunne oppfylle lovens vilkår.

Forsvarsdepartementet har i andre sammenhenger også vist til prinsipielle innvendinger mot å delegere til private næringssammenslutninger.

12.1.3 Departementets vurderinger

Spørsmålet om mulighet for delegasjon til næringsorganisasjoner og lignende sammenslutninger er en videreføring av gjeldende rett (forsyningsloven § 17) og ble drøftet i en tverrdepartemental juristgruppe under utarbeidelsen av lovutkastet. Departementet støtter gruppens konklusjon om at dette kan være nødvendig. Det finnes eksempler fra flere sektorer på at organisasjoner og sammenslutninger utfører forvaltningsoppgaver.

12.2 Kompensasjon – erstatning

12.2.1 Høringsnotatet

I høringsnotatet ble det lagt opp til at det skal ytes kompensasjon/erstatning til næringsdrivende i tråd med alminnelig regler om kompensasjon for dokumenterte tap. Dette var i tråd med for eksempel ekomloven fra 2003.

Det ble ikke foreslått å gi kompensasjon for kommuner eller andre offentlige virksomheter. Disse har et selvstendig samfunnssikkerhets- og beredskapsansvar, og det ble forutsatt at aktuelle tiltak inngår i det alminnelige beredskapsplanansvaret. Heller ikke i forsyningsloven la man opp til kompensasjon for kommuner eller fylkeskommuner, men presiserte at oppgaver knyttet til planlegging og gjennomføring av tiltak skulle gjennomføres uten godtgjørelse. Det var ikke grunn til å anta at for eksempel kommuner vil få reelt økte behov for saksbehandlerkapasitet eller investeringskostnader som følge av en ny lov. I forhold til hjemlene i forsyningsloven ville kravene til kommunene reduseres kraftig og de ville ha større mulighet til selv å styre ambisjonsnivå, løsninger og kostnader.

12.2.2 Høringsinstansenes syn

Maskinentreprenørenes forbund anser kompensasjon for å være er viktig virkemiddel for å få involvert næringsdrivende i særskilte tiltak og beredskapsarbeid av denne art. Forbundet imøteser klare retningslinjer for utbetaling av kompensasjon til dekning av kostnader i forbindelse med forberedelser og gjennomføring av tiltak til beredskap samt retningslinjer vedrørende kompensasjon for tap av inntekter som følge av et pålegg med hjemmel i nytt regelverk.

Nortura uttrykker tilfredshet over at det slås fast at foretak som får meromkostninger eller tap ved gjennomføring av særskilte tiltak og beredskapsoppgaver skal kompenseres. Nortura peker også på at dette også må omfatte krav om erstatning fra tredjepart ved avtalebrudd på grunn av endret leveranse som resultat av beredskapsoppdrag. Dette er nødvendig for å sikre rettferdig byrdefordeling mellom aktører med ulik involvering i beredskapstiltak.

Østfold fylkeskommune peker i sin høringsuttalelse på at dersom omfanget av fylkeskommunens oppgaver skulle vise seg å bli mer omfattende enn det ser ut til på nåværende tidspunkt, vil fylkeskommunen forbeholde seg retten til å reise spørsmål om kompensasjon.

Norges Bondelag er fornøyde med formuleringen av om at næringsdrivende skal kompenseres for økonomiske meromkostninger som følge av særskilte tiltak med hjemmel i loven.

HSH vil særlig trekke frem som positivt at retten til erstatning/kompensasjon lovfestes uttrykkelig.

Justisdepartementet peker på sammenhengen mellom formuleringene om at ansvarlig myndighet skal begjære skjønn så snart som mulig. og kompensasjonen fastsettes ”etter retningslinjer somfastsettes av Kongen”, mens skjønn bare skal gjennomføres etter avtale.,

12.2.3 Departementets vurderinger

Spørsmål knyttet til kompensasjon har i varierende grad vært gjenstand for diskusjoner i departementets beredskapsmessige samarbeid med næringslivet. Departementet har imidlertid alltid inntatt det prinsipielle standpunktet at når næringslivet påtar seg samfunnssikkerhetsoppgaver utover det som kan forventes ut fra hensyn til egen drift eller kommersielle og konkurransemessige hensyn skal dette kompenseres på en rimelig måte. Dette prinsippet knesettes nå i lovutkastet, men hvordan det skal ivaretas og praktisk gjennomføres vil det bli tatt stilling til gjennom forskrifter eller avtaler som kan variere fra næring til næring.

Når det gjelder fylkeskommunene oppfatter departementet det slik at Østfold fylkeskommune aksepterer den grunnleggende forutsetningen om at fylkeskommunen som andre offentlige virksomheter har et selvstendig ansvar, som det må budsjetteres for. Det finnes forvaltningsmessige rutiner for å håndtere budsjettmessige konsekvenser av større endringer i oppgaveporteføljen. Departementet forutsetter at det er gjennom slike ordninger man vil søke å dekke kostnadene knyttet til eventuelle oppgaver utover de man ser for seg i dag.

Spørsmålene knyttet til håndteringen av skjønn er mer utførlig behandlet i spesialmerknadene til lovutkastet.