14 Administrative og økonomiske konsekvenser

Departementet legger til grunn at etterarbeidet i berørte departementer som følge av iverksettingen av en ny lov om næringsberedskap vil dekkes innenfor ordinære budsjettrammer. Lovutkastet innebærer ikke vesentlige andre økonomiske konsekvenser enn forsyningsloven. I noen sammenhenger vil loven kunne innebære reduserte forpliktelser. Det vises til at forsyningsloven kan innebære store kompensasjonsforpliktelser ved rekvisisjon av varer, annet løsøre og fast eiendom. Innretningen av lovutkastet er imidlertid en annen i og med at det er lagt større vekt på at de tiltakene som benyttes skal være så lite inngripende og omfattende som mulig. I praksis kan man derfor etter departementets syn anta at totalkostnadene for stat, fylkeskommuner og kommuner både til planlegging og krisehåndtering kan bli mindre.

Det kan framkomme besparelser ved at store strukturer for krisehåndtering faller bort og erstattes med et bedre tilpasset samarbeid med næringslivet/ulike bransjer. Disse besparelsene er imidlertid i noen grad allerede realisert ved at omfattende forsyningsberedskapsordninger både på sivil og militær side har hatt mindre fokus, og til dels har vært lagt på is, de senere årene. Næringslivet har fordel av en lov som avklarer forholdet mellom næringslivet og myndigheter. Dette gjør krisehåndtering og forberedelser bedre avstemt enn med rene påleggshjemler. Rammebetingelsene for næringslivet blir mer forutsigbare også i kriser. Konsekvensene av problemer i tilgangen på varer og tjenester vil også begrenses som følge av bedre tilpasset krisehåndtering. Lovutkastet vil medføre en klargjøring av ansvarsforhold i forhold til dagens utfordringer. Siden forslagene legger opp til en metodikk for samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet med fleksible løsninger og tiltak tilpasset den konkrete situasjonen, ligger det sterke elementer av forenkling i forslaget.

Arbeids- og velferdsdirektoratets plikt til å opprettholde systemer for kartlegging av samfunnsviktige bedrifter og deres behov, videreføres ikke i forslaget til ny § 10 i NAV-loven. Kvantitative og kvalitative rapporteringsproblemer og endringer i arbeidsmarked, produksjon og næringsstruktur medfører at forhåndskartleggingen ikke lenger anses formålstjenelig. Forhåndskartleggingen har de senere år ikke blitt gjennomført etter intensjonen. Bortfall av bestemmelsen medfører av den grunn ingen konkret innsparing i administrative ressurser for Arbeids- og velferdsdirektoratet. Derimot antas det at ressursbruken i Arbeids- og velferdsdirektoratet hvis nåværende kartleggingsplikt skulle blitt gjennomført etter intensjonen ville utgjøre 2 - 4 årsverk. En aktivisering av denne ordningen ville også kreve noe ressursbruk hos rapporterende instanser.

De andre foreslåtte endringene i NAV-loven antas ikke å medføre nevneverdige økonomiske eller administrative konsekvenser.