11 Økonomiske og administrative konsekvenser

11.1 Lovens virkeområde

Det foreslås endringer i § 1-3 ved utvidelse av lovens virkeområde, som vil kunne føre til noen økte omkostninger for så vel næringsdrivende som staten i forbindelse med søknad om frekvenstillatelser. Omkostningene for næringslivet antas å bli svært små i forhold til etableringskostnadene for øvrig. Eventuelle økte kostnader til søknads- og frekvensforvaltning for staten vil bli dekket av gebyr fra brukerne.

11.2 Krav til entydig identifikasjon samt bindingstid ved inngåelse av avtaler

I § 2-4 nyttannet ledd presiseres kravet til entydig identifikasjon av sluttbruker ifm. inngåelse, endring eller opphør av avtale. Kravet følger langt på vei av gjeldende ekomforskrift § 6-2, men skjerpes og utvides noe. Plikten foreslås presisert til å gjelde både ved inngåelse, endring og opphør av avtale, samtidig som det innføres et krav om at tilbyder skal kunne dokumentere hvordan identitetskontrollen er gjennomført. Enkelte tilbydere vil måtte skjerpe og/eller endre sine rutiner, men forslaget ikke vil innebære noe tyngende økonomisk belastning av betydning for ekomtilbydere eller vesentlig øket arbeidsbelastning for tilsynsmyndigheten.

Det foreslås i § 2-4 om leveringsvilkår en bestemmelse i nytt fjerde ledd om bindingstid ved inngåelse av avtaler i forbrukerforhold. I praksis vil regelen i hovedsak være innenfor de samme rammene som den gjeldende ordningen som Forbrukerombudet har kommet til enighet med ekombransjen om. Departementet antar at forslaget ikke vil innebære økte kostnader av betydning, herunder ikke noe nevneverdig økt belastning for verken ekomtilbydere eller tilsynsmyndighet.

11.3 Opprinnelsesmarkering

I forslaget til § 2-6 tredje ledd flyttes kostnaden for overføring av lokasjonsdata fra nødetatene til tilbyderne. Nødmeldesentralene betaler i dag tilbyderne av mobilnett for lokaliseringsdata. Departementet har innhentet opplysninger som tilsier at den samlede betalingen for denne tjenesten til mobilnettilbyderne er i størrelsesorden fem til seks millioner kroner per år. For hver av de tre nettilbyderne utgjør deres andel av dette et marginalt beløp i forhold til samlet omsetning.

11.4 Informasjonskapsler/cookies

Med forslaget til ny § 2-7b i ekomloven om bruk av informasjonskapsler/cookies vil lagring av opplysninger i brukers kommunikasjonsutstyr, eller å skaffe seg adgang til slike, ikke være tillatt med mindre brukeren har gitt sitt samtykke. En innstilling i nettleseren vil kunne benyttes til å gi dette samtykket, herunder en forhåndsinnstilling i nettleseren. Dette er innstillinger sluttbruker selv gjør på eget terminalutstyr/nettleser, og vil derfor ikke medføre noen økonomiske eller administrative konsekvenser for tilbyder eller sluttbruker.

Forslaget til ny § 2-7b inneholder også et krav om at sluttbrukeren skal gis tilgang til informasjon om hvilke informasjonskapsler og lignende teknikker som benyttes på nettsiden, hvilke opplysninger som behandles, hva formålet med behandlingen er og hvem som behandler disse opplysningene. Disse opplysningene må derfor innhentes og presenteres for sluttbruker på den aktuelle nettside. Ikke mange nettsider i dag gjør denne informasjonen tilgjengelig for sluttbruker. Forslaget til ny § 2-7b vil medføre visse økonomiske og administrative konsekvenser for den som er ansvarlig for nettsiden, da en oppdatering og/eller endring av nettsidene er nødvendig. I mange tilfeller vil dette arbeidet enkelt kunne gjøres av de som selv lager og publiserer nettsiden, i andre tilfeller kan det være behov for å kjøpe kompetansen. Private nettsider som genererer mye trafikk og som benytter seg av tredjeparts applikasjoner for å publisere reklame, må kunne kreve av tredjeparten at den aktuelle informasjonen presenteres sammen med reklamen. Det antas at innføring av bestemmelsen vil ha en en relativt begrenset økonomisk og administrativ betydning.

11.5 Sikkerhet

Det vises til at det gjennomføres en sårbarhetsanalyse av ekomnettene, og at detaljerte krav til sikkehet og beredskap vil bli fastsatt gjennom forskrift og enkeltvedtak. Dette vil kunne medføre økte kostnader. Tilbyderne vil måtte dekke slike kostnader med unntak av reelle merkostnader for pålagte sikkerhets- og beredskapstiltak som kompenseres av staten. Det arbeides videre med sikte på å øke sikkerheten og beredskapen, og det er for tidlig å si noe om hvor store kostnadene vil bli, annet enn at kravene som stilles til sikkerhet og beredskap må baseres på konkrete kost-/nytte-vurderinger.

11.6 Hemmelig nummer

Plikten for tilbyder til å tilby tjenesten hemmelig nummer foreslås videreført og flyttet fra ekomforskriften § 6-2 som bestemmelse i loven i ny § 2-15. Den nye lovbestemmelsen gir også rettsgrunnlag til å kunne detaljere hvilke elementer tjenesten som minimum skal bestå av i forskrift. En minimumsstandard vil utgjøre en kostnad for tilbyderne. Tilbyderne kan imidlertid ta betalt for tjenesten av de som etterspør den. Tilbyder vil i tillegg kunne unntas fra forpliktelsen dersom tilbyder må antas å få så få kunder i dette tjenestesegmentet at de ikke vil oppnå kostnadsdekning gjennom betaling for tjenesten.

Innføring av ny lovbestemmelse antas derfor ikke å få nevneverdige økonomiske konsekvenser for tilbyder. Bestemmelsen vil heller ikke ha økonomiske konsekvenser for sluttbruker som allerede i dag betaler for tjenesten hemmelig nummer.

11.7 Samlokalisering

Det foreslås en endring av § 4-4 om samlokalisering, dvs. felles utnyttelse av infrastruktur. Forslaget gir myndigheten rett til å pålegge plikt til deling av kabler for enhver kabeleier, avhengig av om kabeleier er tilbyder i lovens forstand eller ikke. Plikten kan pålegges enhver eier av kabler til bruk for elektronisk kommunikasjon. Delings- eller koordineringsløsninger i form av pålegg fra myndigheten kan inneholde vilkår om fordeling av kostnadene ved deling av fasiliteten eller eiendommen justert for eventuell risiko. Kabeleierne vil få utgifter i forbindelse med utbygging, drift og vedlikehold av den samlokaliserte infrastrukturen, men det må antas at samlokalisering vil være mindre kostbart enn om infrastrukturen i stedet skulle dupliseres. Dersom partene ikke skulle komme til enighet seg imellom om fordeling av kostnader vil det kunne medføre visse administrasjonskostnader for myndigheten i forbindelse med saksbehandlingen og utstedelsen av pålegg til kabeleierne.

11.8 Funksjonelt skille

Det foreslås i ny § 4-9a et regulatorisk virkemiddel i form av en bestemmelse om funksjonelt skille. Bestemmelsen skal hindre at vertikalt integrert tilbyder med sterk markedsstilling utnytter kontroll over infrastrukturen til å diskriminere mellom egen virksomhet og eksterne tilbydere. Et slikt skille innebærer at det må etableres en driftsmessig uavhengig forretningsenhet atskilt fra tilbyderens øvrige virksomhetsområder. Enheten må ha egen ledelse og ansatte som ikke samtidig kan jobbe for tilbyders øvrige forretningsenheter, fysisk atskilte kontorer, arbeidssted og eget merkenavn. Dette er et ekstraordinært virkemiddel og vil være svært kostbart for tilbyder å gjennomføre. Myndigheten må derfor nøye vurdere om kravet til forholdsmessighet er oppfylt før det utstedes pålegg om bruk av dette virkemiddelet.

Denne bestemmelsen er imidlertid bare ment brukt som en siste utvei, og myndigheten skal alltid vurdere forholdsmessigheten ved et tiltak før det pålegges. I en slik vurdering vil det være av avgjørende betydning at gevinsten ved tiltaket er større enn summen av kostnadene den regulerte parten påføres og eventuelle andre regulatoriske kostnader.

11.9 Mobilregulert sone

I ny § 6-2a omhandles bruk av mobilregulert sone. Slik bruk kan medføre økonomiske konsekvenser for mobiltilbyderne som følge av at bruk av ressurser for å undersøke/utbedre antatte feil i nettet som skyldes bruk av mobilregulert sone. Forslaget i loven om varslingsplikt er ment å motvirke dette, for å sørge for en akseptabel balanse mellom hensynet til politiets behov for å bruke mobilregulert sone på den ene siden og tilbydernes behov for tilstrekkelig varsel som forhindrer unødvendig ressursbruk på den andre siden. Dersom varslingsordningene ikke får den tilsiktede virkning kan dette føre til enkelte mindre økonomiske konsekvenser for tilbyderne.

11.10 Overdragelse av frekvenser

Det fremgår av § 6-5 at myndigheten kan nekte overdragelse av frekvenser. Dette vil åpenbart kunne få økonomiske konsekvenser for både selger og kjøper. Selger får ikke realisert den økonomiske gevinsten som ønskes, og kjøper får ikke tilgang til den innsatsfaktoren som er tenkt brukt til tjenesteproduksjon. Myndigheten vil kunne nekte overdragelse der det er sannsynlig at den samlede samfunnsøkonomiske konsekvensen over tid vil være negativ.

11.11 Frekvenshamstring

Bestemmelsen i ny § 6-5a åpner for at myndigheten kan komme med pålegg om salg eller utleie av frekvenser for å hindre konkurranseskadelig adferd. Tilbyder som blir pålagt å selge vil få betalt for ressursen, men vil kunne bli påført et økonomisk tap ved ikke lenger å kunne skjerme seg mot konkurranse ved å gjøre frekvensressurser utilgjengelig for andre. Inntektene fra salget av en tillatelse vil kunne være mindre enn effekten av fortsatt hamstring. Hensikten med bestemmelsen er for øvrig å sørge for at den aktuelle hamstrende tilbyder ikke skal kunne oppnå nettopp denne gevinsten. Departementet legger til grunn at det antatte økonomiske tapet for tilbyder oppveies av den samfunnsøkonomiske gevinsten ved å hindre konkurranseskadelig adferd og tilrettelegging for effektiv ressursutnyttelse.

11.12 Andre forslag

Inndragning av utstyr etter forslaget til ny § 10-14 er en annen bestemmelse som isolert sett vil kunne ha store økonomiske konsekvenser for den tiltaket retter seg mot. Her er det imidlertid snakk om en bestemmelse som innføres for å gjøre håndheving og sanksjonering av regelverket mer effektivt. Bestemmelsen er tenkt som en siste utvei når andre sanksjoner er forsøkt eller det er snakk om at liv, helse eller sikkerhet er i fare. Et slikt tiltak vil således være ressursbesparende målt opp mot myndighetens bruk av ressurser dersom en slik sanksjon ikke kan benyttes.

De øvrige endringer som foreslås antas å ha små økonomiske og administrative konsekvenser.