10 Merknader til de enkelte paragrafer

10.1 Merknader til lovforslaget del I om endringer i konkurranseloven

Til § 12 Pålegg om å bringe ulovlig atferd til opphør mv.

Konkurranseloven § 12 første ledd gir Konkurransetilsynet hjemmel til å treffe stansingsvedtak når det er konstatert en overtredelse av forbudene i lovens § 10 og § 11. Konkurransetilsynet skal også kunne treffe vedtak med pålegg om opphør av atferd i strid med forskrifter gitt med hjemmel i konkurranseloven § 14. Dette er nærmere behandlet i proposisjonens punkt 3.1.4. Bestemmelsens første ledd første punktum er endret i overensstemmelse med dette.

Annet ledd ble opprinnelig gitt for å presisere at det ikke innebærer dobbeltstraff å gi pålegg etter § 12 første ledd samtidig med at det vedtas overtredelsesgebyr eller at overtredelsen anmeldes. Av merknadene til bestemmelsen i Ot.prp. nr. 6 (2003-2004) fremgår at mens et overtredelsesgebyr er en sanksjon for en allerede begått overtredelse, så er et pålegg etter første ledd et verktøy for å forhindre fremtidige overtredelser. En anmeldelse innebærer begynnelsen på en eventuell sak hos påtalemyndigheten og er heller ingen sanksjon. Siste del av bestemmelsen i annet ledd, om at pålegg også kan gis selv om overtredelsen blir anmeldt, er strøket. Dette er et resultat av at foretaksstraffen oppheves for overtredelser av konkurranseloven, jf. § 32 siste ledd. Opphør av foretaksstraffen er nærmere behandlet i proposisjonens punkt 4.4.4.

Tredje ledd om klageadgang for avslag på anmodning om stansingsvedtak oppheves. Dette er behandlet i proposisjonens punkt 3.2.

Nytt tredje ledd gir Konkurransetilsynet hjemmel til å avslutte en sak gjennom vedtak om bindende avhjelpende tiltak.

Bestemmelsen er en tillempning til rådsforordning (EF) nr. 1/2003/ODA protokoll 4 kapittel II artikkel 9. Praksis knyttet til artikkel 9 vil være relevant ved den nærmere tolkningen og anvendelsen av den norske bestemmelsen.

Vedtaket om avhjelpende tiltak vil være basert på de tiltakene som partene selv har tilbudt og utformes i et samarbeid mellom Konkurransetilsynet og foretakene. Å starte en dialog med tilsynet om avhjelpende tiltak er et frivillig valg for de berørte foretakene. For en nærmere beskrivelse av innholdet i ordningen, vises det til proposisjonens punkt 3.3.4. En lignende ordning gjelder etter § 16 annet ledd for saker om foretakssammenslutninger. Se her proposisjonens punkt 6.3.

Etter tredje ledd første punktum er Konkurransetilsynets kompetanse knyttet opp til at det verserer en sak «som kan ende med vedtak etter § 12 første ledd», og at foretakene velger å foreslå avhjelpende tiltak og slik initierer avslutning av denne ved vedtak om bindende avhjelpende tiltak. Henvisningen til § 12 første ledd avgrenser det saklige virkeområdet for vedtak etter tredje til femte ledd til saker der det er oppstått spørsmål om overtredelse av § 10, § 11 eller forskrift gitt med hjemmel i § 14. Henvisningen til § 12 første ledd er ikke ment å utelukke vedtak om avhjelpende tiltak når Konkurransetilsynet vurderer om det foreligger overtredelser som det vil kunne være aktuelt å sanksjonere med overtredelsesgebyr. Se for øvrig punkt 3.3.4.

Av tredje ledd annet punktum fremgår at vedtak om bindende avhjelpende tiltak kan fattes før Konkurransetilsynet har gjort en fullstendig vurdering av om inngrepsvilkåret i første ledd er oppfylt. Det vil si at det ikke kreves at tilsynet sannsynliggjør eller beviser at det foreligger en overtredelse. Det er ikke lovfestet særskilte krav til denne ufullstendige vurderingen av saken. Men det alminnelige kravet til forsvarlighet i saksbehandlingen gjelder. Kravet til saksutredning og begrunnelse må imidlertid ses i lys av at partene selv medvirker til vedtaket. Se nærmere under proposisjonens punkt 3.3.4.

Bestemmelsen fastsetter ikke noe bestemt tidspunkt for når Konkurransetilsynet første gang må fremlegge sin foreløpige vurdering av saken, og den pålegger heller ikke foretakene noen frist for når et tilbud om tiltak tidligst eller senest kan presenteres for Konkurransetilsynet. Foretakene kan derfor i utgangspunktet på ethvert tidspunkt i en sak ta initiativ til en dialog om tiltak.

Forankringen av saken i § 10, § 11 eller forskrift etter § 14 tilsier at konkurranseproblemet må være relativt lett identifiserbart. Det må være styrende for tilsynets saksutredning at det skal fattes materielt riktige avgjørelser og at foretakene skal ha fått anledning til kontradiksjon og medvirkning før tilsynet eventuelt fatter et vedtak etter første punktum.

Konkurransetilsynet må etter tredje ledd tredje punktum gi en vurdering av foretakets atferd i vedtaket. I dette ligger at tilsynets foreløpige vurdering av saken etter tredje ledd annet punktum må fremgå av vedtaket.

Etter tredje ledd fjerde punktum skal det vurderes om tiltakene er egnet til og nødvendige for å avhjelpe de konkurransemessige problemene som Konkurransetilsynet har funnet og begrunnes hvorfor. For at et tiltak skal være egnet, kreves det at konkurranseproblemet reduseres, men ikke at det skal forsvinne. Det er altså nok at det gjennom vedtaket blir mindre. I vurderingen av om tiltakene som foreslås er nødvendige for å avbøte de konkurransemessige problemene som Konkurransetilsynet har funnet i sin foreløpige vurdering, skal tilsynet undersøke om de foreslåtte tiltakene går for langt. Tiltakene kan blant annet gå for langt, ved at de får karakter av en særregulering som burde vært gitt ved forskrift etter § 14. Det må også tas hensyn til virkningen for tredjepersoner. Det bør for eksempel vurderes om de foreslåtte tiltakene primært synes å ivareta forslagsstillerens interesser.

Det vil være opp til Konkurransetilsynet om de foreslåtte tiltakene skal avvises eller aksepteres.

Det følger videre av tredje ledd femte punktum at det skal fremgå uttrykkelig av vedtaket at Konkurransetilsynet ikke vil gå videre med saken etter § 12 første ledd eller § 29 dersom tiltakene gjennomføres etter forutsetningen i vedtaket. Rettsvirkningene av vedtaket er med andre ord at Konkurransetilsynet så lenge vedtaket gjelder, ikke kan utrede saken videre med sikte på å påvise, stanse eller sanksjonere en overtredelse. (Se imidlertid fjerde ledd om omgjøring.) At vedtaket uttrykkelig skal slå fast at det ikke er grunn til å gripe inn, er noe annet og mindre enn å slå fast at det ikke har vært eller fremdeles kan foreligge en overtredelse av atferdsreglene. Et vedtak om bindende avhjelpende tiltak vil derfor ikke stå i veien for at domstolene kan fastslå at foretak opptrer i strid med reglene i § 10, § 11 eller forskrift gitt med hjemmel i § 14, selv om de etterlever vedtaket.

Brudd på vedtak om bindende avhjelpende tiltak skal i likhet med praksis i EU/EØS-retten kunne sanksjoneres med overtredelsesgebyr, jf. § 29 første ledd bokstav b, som blant annet henviser til overtredelser av vedtak etter § 12 i sin helhet. For å sikre at tiltakene i vedtaket gjennomføres vil Konkurransetilsynet dessuten ha anledning til å ilegge foretakene tvangsmulkt, jf. konkurranseloven § 28. Brudd på vedtak om bindende avhjelpende tiltak skal imidlertid ikke kunne sanksjoneres med straff, jf. § 32 første ledd bokstav b.

Tredje ledd sjette punktum gir Konkurransetilsynet etter forslag fra foretakene hjemmel til å oppnevne en forvalter, til å bistå ved gjennomføringen av vedtak etter første punktum. Bakgrunnen for hjemmelen er at det ikke kan utelukkes at det er et behov for å kontrollere at vedtak etter § 12 tredje ledd om bindende avhjelpende tiltak etterleves, og at partene derfor bør kunne tilby bistand fra en forvalter som en del av tilbudet om avhjelpende tiltak. Det vises i denne sammenheng til at det av Kommisjonens retningslinjer for beste praksis ved behandlingen av saker etter TEUV artikkel 101 og 102 fremgår at det om nødvendig kan utpekes en forvalter til å bistå Kommisjonen med gjennomføring av avhjelpende tiltak etter rådsforordning (EF) nr. 1/2003 artikkel 9. Spørsmålet om oppnevning og hvem som skal velges, bør løses i dialog mellom Konkurransetilsynet og partene i saken. Oppnevningen skal fremgå av vedtaket om bindende avhjelpende tiltak. Selv om oppnevning skjer gjennom en dialog tilknyttet et forslag fra partene, bør tilsynet eventuelt kunne si nei til den som partene har foreslått. Dette kan dermed resultere i at tilbudte tiltak ikke aksepteres.

Etter tredje ledd syvende punktum kan Kongen i forskrift gi nærmere bestemmelser om forvalters stilling.

Ved klager over vedtak etter tredje ledd kan departementet etter siste punktum bare oppheve eller stadfeste Konkurransetilsynets vedtak. Departementets kompetanse i klager over vedtak etter denne bestemmelsen er begrenset i forhold til alminnelig klagebehandling etter forvaltningsloven, der klageorganet kan erstatte førsteinstansens vedtak med sitt eget. Denne løsningen er en følge av systemet i ordningen med avhjelpende tiltak. Det påklagede vedtaket hviler på tilbud om avhjelpende tiltak fra foretaket, som fremkommer i et samarbeid med Konkurransetilsynet og underlegges Konkurransetilsynets faglige skjønn med hensyn til om tiltakene skal vedtas som bindende eller ikke. Er et slikt vedtak ugyldig, men uten at et nytt vedtak er utelukket, må foretaket kunne bestemme om det vil komme med tilbud om nye tiltak og tilsynet må kunne bestemme om det vil prioritere fortsatt utredning av saken, eller gå inn i nye drøftinger med foretaket. Selv der ugyldighetsgrunnene kan repareres i klageomgangen er det etter departementets vurdering mer hensiktsmessig at sakens videre skjebne avgjøres av Konkurransetilsynet.

En lignende bestemmelse følger av § 20 a første ledd femte punktum, som er inntatt i lovens kapittel 4 om kontroll med foretakssammenslutninger mv. Se også proposisjonens punkt 6.3.

Dersom Konkurransetilsynet ikke godtar et tilbudt avhjelpende tiltak, skal avgjørelsen ikke kunne påklages. Det vises her også til praksis etter rådsforordning (EF) nr. 1/2003/ODA protokoll 4 kapittel II artikkel 9.

Fjerde ledd gir Konkurransetilsynet hjemmel til å omgjøre et vedtak etter tredje ledd. De situasjonene som kan utløse en omgjøring er beskrevet i fjerde ledd bokstav a til c. Ordlyden tilsvarer rådsforordning (EF) nr. 1/2003/ODA protokoll 4 kapittel II artikkel 9 nr. 2 bokstav a til c, og skal tolkes og praktiseres på tilsvarende måte som i EU/EØS.

Dersom vilkårene for omgjøring er til stede, vil den praktiske konsekvensen av hjemmelen være at Konkurransetilsynet kan fortsette undersøkelsene med sikte på å avdekke om det foreligger en overtredelse, og eventuelt treffe vedtak om dette. Bestemmelsen gir altså en særskilt hjemmel for omgjøring av enkeltvedtak. Begrensningene som gjelder etter den alminnelige omgjøringsadgangen i forvaltningsloven § 35 kommer følgelig ikke til anvendelse, jf. forvaltningsloven § 35 siste ledd. Omgjøring kan skje etter initiativ fra Konkurransetilsynet selv eller andre.

I femte ledd er Konkurransetilsynet gitt hjemmel til å treffe midlertidig vedtak om pålegg etter § 12 første ledd, også der det er rimelig grunn til å anta at forskrift i medhold av § 14 er overtrådt, forutsatt at de øvrige vilkårene for midlertidig vedtak foreligger. Dette er en konsekvens av at det i § 12 første ledd er foreslått å gi Konkurransetilsynet hjemmel til å treffe stansingsvedtak også ved overtredelser av forskrifter gitt i medhold av § 14.

Til § 13 Prøving i saker av prinsipiell eller stor samfunnsmessig betydning

Det er gjort en endring i første punktum in fine som presiserer at kompetansen for Kongen i statsråd til å gi pålegg og omgjøre Konkurransetilsynets vedtak etter § 12 er knyttet til bestemmelsens første ledd. Dette innebærer ingen realitetsendring. Dagens vedtakskompetanse opprettholdes.

Til § 16 Inngrep mot foretakssammenslutninger mv.

Første leddførste punktum angir det materielle vilkåret for inngrep mot foretakssammenslutninger. Inngrepsvilkåret er det samme som etter gjeldende rett og skal forstås på samme måte. Det er foretatt enkelte språklige endringer som ikke innebærer noen realitetsendringer.

Tidligere § 16 tredje ledd bokstav a er omarbeidet og flyttet til § 16 første ledd annet punktum. Endringen er gjort for å tydeliggjøre at denne bestemmelsen bare gjelder når Konkurransetilsynet nedlegger forbud mot en foretakssammenslutning etter første ledd første punktum. Dette er bare en teknisk og redaksjonell endring og innebærer ingen realitetsendringer.

Tidligere annet ledd er omarbeidet og flyttet til ny § 16 a. Nytt annet leddførste punktum angir at vedtak kan gå ut på at foretakssammenslutningen godkjennes på vilkår foreslått av melder. Adgangen til å godkjenne en foretakssammenslutning på vilkår er endret. For det første er Konkurransetilsynet med denne bestemmelsen gitt hjemmel til å fatte vedtak om avhjelpende tiltak uten å ha analysert alle sider av saken fullt ut. Det avgjørende vil være om tilsynet «finner» at forslaget til avhjelpende tiltak vil avhjelpe de konkurransebegrensende virkningene transaksjonen kan føre til. Dette innebærer en redusert utredningsplikt for tilsynet der vedtak fattes etter denne bestemmelsen. For det andre medfører endringen at melder vil ha det fulle ansvaret for å foreslå og utforme avhjelpende tiltak. Konkurransetilsynet vil ved denne endringen være avskåret fra å tillate en foretakssammenslutning på andre vilkår enn de som er foreslått av melder. Konkurransetilsynets kompetanse vil således være avgrenset til å fatte vedtak som forbyr foretakssammenslutningen, eller vedtak om avhjelpende tiltak såfremt melder har foreslått tiltak som vil avhjelpe de konkurransebegrensende virkningene av foretakssammenslutningen. Dette er omtalt nærmere i punkt 6.3 i proposisjonen.

Vilkår for godkjennelse av en foretakssammenslutning kan regulere struktur og/eller atferd. Strukturelle vilkår vil i de fleste tilfeller være best egnet til å motvirke konkurransemessige begrensninger av en foretakssammenslutning. Atferdsmessige vilkår har den ulempe at de nødvendiggjør en løpende overvåkning og eventuell håndheving fra Konkurransetilsynets side frem i tid, og er i tillegg tidsbegrenset.

I annet ledd annet punktum fremgår det at Konkurransetilsynet kan knytte forpliktelser til vedtaket for å sikre at vilkår foreslått av melder blir oppfylt. Bestemmelsen er utformet etter mønster av fusjonsforordningen/ODA protokoll 4 kapittel IV artikkel 8 nr. 2 annet ledd.

Tidligere tredje ledd er omredigert og bokstav a er flyttet til § 16 første ledd annet punktum. Bokstav b og c er omarbeidet og flyttet til § 16 tredje ledd. På denne måten kommer det klarere frem at Konkurransetilsynets kompetanse er avgrenset til enten å forby foretakssammenslutningen eller til å klarere den på vilkår foreslått av melder.

Nytt tredje ledd er en omarbeidet versjon av tidligere tredje ledd bokstav b og c. Bestemmelsen omfatter tiltak for å reversere transaksjoner som er gjennomført i strid med gjennomføringsforbudet eller transaksjoner som ikke er omfattet av meldeplikten. På bakgrunn av at tredje ledd må endres for å klargjøre at Konkurransetilsynets kompetanse er avgrenset til enten å forby en foretakssammenslutning eller klarere den på vilkår foreslått av melder, er det nødvendig å innføre en eksplisitt hjemmel til å reversere transaksjoner som nevnt. Det følger av bestemmelsen at et forbudsvedtak kan omfatte påbud om avhendelse eller andre tiltak som er egnet til å gjenopprette den konkurransemessige situasjonen som forelå før foretakssammenslutningen ble gjennomført. Andre tiltak som vil kunne være aktuelle er blant annet salg av deler av en virksomhet, for eksempel i form av et produksjonsanlegg.

Tidligere fjerde ledd er opphevet. Bestemmelsen kan ikke ses å ha en rettslig betydning ved vurdering av foretakssammenslutninger eller minoritetserverv, og har heller ikke hatt noen betydning i praksis. Se nærmere om begrunnelsen for opphevelsen i punkt 6.10 i proposisjonen.

Nytt fjerde ledd er en omarbeidet versjon av tidligere femte ledd. I første punktum er det angitt at Konkurransetilsynet kan oppnevne forvalter til gjennomføring av vedtak etter første ledd. Dersom det er tale om å reversere en transaksjon som er gjennomført i strid med gjennomføringsforbudet eller som ikke er omfattet av meldeplikten, vil tilsynet kunne pålegge alle tiltak som er nødvendige for å gjenopprette situasjonen før foretakssammenslutningen, herunder å oppnevne en forvalter til å forestå avhendelsen av aksjer, andeler eller eiendeler. Det følger av annet punktum at det kan oppnevnes en forvalter til å bistå ved gjennomføringen av vedtak etter annet ledd, der melder foreslår en forvalter. Bestemmelsen er endret ved at det nå er opp til melder å foreslå en forvalter i saker om avhjelpende tiltak. Konkurransetilsynet vil eventuelt kunne påpeke at det avhjelpende tiltaket ikke kan godtas dersom det ikke inneholder en slik ordning, og det vil følge av tilsynets myndighet til å avvise tiltaket som utilstrekkelig at tilsynet kan nekte å godkjenne en foreslått forvalter. Tidligere femte ledd annet og tredje punktum er innarbeidet uendret som nytt tredje og fjerde punktum i fjerde ledd.

Nytt femte ledd gjelder atferdsmessige virkninger av opprettelse av fellesforetak. Bestemmelsen er utformet etter mønster av fusjonsforordningen/ODA protokoll 4 kapittel IV artikkel 2 nr. 4, og skal materielt sett forstås på samme måte. For nærmere fastlegging av innholdet i denne bestemmelsen må det særlig ses hen til den avgjørelsespraksis som foreligger under fusjonsforordningen. En klarering av et fellesforetak, ved at saken henlegges ved en underretning som nevnt i § 20 syvende ledd, eventuelt ved at tidsfristene etter § 20 annet eller fjerde ledd løper ut, innebærer også at de konkurransemessige virkningene som følge av opprettelsen av fellesforetaket er endelig klarert. Dette gjelder imidlertid ikke for transaksjoner som ikke er meldepliktige. Se nærmere om dette og bakgrunnen for at bestemmelsen innføres i punkt 6.9 i proposisjonen. Bestemmelsen vil omfatte forbud etter første ledd og avhjelpende tiltak etter annet ledd. Departementet peker i denne sammenheng på at Kommisjonen så langt ikke har nedlagt forbud mot en foretakssammenslutning på grunnlag av atferdsmessige virkninger ved opprettelse av fullfunksjons fellesforetak, men har fattet vedtak om avhjelpende tiltak på dette grunnlag. Departementet antar at det på samme måte ved Konkurransetilsynet håndheving av bestemmelsen vil være mest aktuelt med inngrep i form av avhjelpende tiltak.

Ved vurderingen etter femte ledd er det relevant å ta hensyn til om to eller flere morselskaper etter opprettelsen av fellesforetaket i betydelig grad er virksomme på det samme markedet som fellesforetaket eller på et marked i et tidligere eller senere ledd i omsetningskjeden eller på et tilgrensende marked, og om samordningen, som en direkte følge av opprettelsen av fellesforetaket, gir de berørte foretak mulighet til å hindre konkurransen for en betydelig del av de aktuelle varer og tjenester. Dette tilsvarer fusjonsforordningen/ODA protokoll 4 kapittel IV artikkel 2 nr. 5, og skal forstås på samme måte.

Tidligere sjette ledd er opphevet. Bestemmelsen kan ikke ses å oppstille noe eget unntak, da læren om tilknyttede begrensninger (ancillary restraints) i alle tilfeller følger av § 10. Videre medfører bestemmelsen heller ikke at tilknyttede begrensninger blir klarert under Konkurransetilsynets behandling av saker om kontroll med foretakssammenslutninger. Se nærmere om begrunnelsen for opphevelsen i punkt 6.8 i proposisjonen.

Til § 16 a Inngrep mot minoritetserverv

Bestemmelsen er en omarbeidet versjon av tidligere § 16 annet ledd, uten at dette medfører realitetsendringer. Bestemmelsen regulerer konkurransemyndighetenes adgang til å gripe inn mot minoritetserverv. Den er flyttet til § 16 a for å synliggjøre at reguleringen av minoritetserverv er forskjellig fra fusjonskontrollen. Innholdet i tidligere § 16 annet ledd er delt inn i første og annet ledd i § 16 a med noen språklige tilpasninger, uten at dette er ment å medføre noen realitetsendringer.

Til § 18 Melding av foretakssammenslutninger mv.

Første ledd er endret som følge av at det ikke lenger skal være en todelt meldeplikt med alminnelig og fullstendig melding. Ordet «alminnelig melding» i første ledd er derfor erstattet med «melding».

Tidligere annet ledd er flyttet til § 18 a første ledd. I nytt annet ledd er terskelverdiene for meldeplikten inntatt. Tersklene for meldeplikt er etter gjeldende rett regulert i meldepliktforskriften § 2 første ledd.

Tidligere tredje ledd om fullstendig melding er opphevet, som følge av det ikke lenger skal være en todelt meldeplikt. Nytt tredje ledd gir Konkurransetilsynet kompetanse til å pålegge meldeplikt for foretakssammenlutninger som faller under terskelverdiene i annet ledd. Av hensynet til partenes forutberegnelighet skal tilsynet gi et slikt pålegg innen tre måneder fra endelig avtale er inngått eller kontroll ervervet. Konkurransetilsynet kan gi et slikt pålegg begrunnet i at tilsynet finner rimelig grunn til å anta at konkurransen påvirkes. Konkurransetilsynet kan også gi et slikt pålegg når andre særlige hensyn begrunner at tilsynet undersøker foretakssammenslutningen nærmere. Av hensyn til foretakenes behov for forutberegnelighet vil det være en høy terskel for når slike særlige hensyn begrunner et pålegg om melding for en ikke-meldepliktig foretakssammenslutning, uten at det er rimelig grunn til å anta at konkurransen påvirkes. Et eksempel på et særlig hensyn som kan begrunne et pålegg om melding etter tredje ledd vil være at det er grunn til å anta at meldepliktsreglene er forsøkt omgått. Et pålegg om melding etter tredje ledd vil inneholde en kort redegjørelse for at det er rimelig grunn til å anta at konkurransen påvirkes eller særlige hensyn tilsier at tilsynet undersøker foretakssammenslutningen nærmere.

Nytt fjerde leddførste punktum gjør det klart at omsetningen til målselskapets mor- og søsterselskap ikke skal medregnes ved beregningen av den relevante omsetningen. Det er kun omsetningen til de foretak eller deler av foretak som inngår i foretakssammenslutningen, som skal regnes med. Annetpunktum gjelder trinnvise oppkjøp og fastsetter at disse skal anses som én foretakssammenlutning der de foretas innen en periode på to år. Bestemmelsen er utformet etter mønster fra fusjonsforordningen/ODA protokoll 4 kapittel IV artikkel 5 nr. 2, og skal forstås på samme måte. For nærmere fastlegging av innholdet i denne bestemmelsen må det særlig ses hen til den praksis som foreligger under fusjonsforordningen.

Nytt femte ledd første punktum gir Konkurransetilsynet hjemmel til å pålegge meldeplikt for erverv av andeler i foretak som ikke fører til kontroll, jf. § 16 a. Av annet punktum følger at et slikt pålegg kan ikke gis senere enn 3 måneder etter endelig avtale om erverv av andeler. Annet punktum tilsvarer tidligere § 18 tredje ledd annet punktum annet alternativ.

Tidligere sjette ledd er flyttet til § 18 a tredje ledd.

Innholdet av tidligere fjerde ledd er flyttet til sjette ledd. Adgangen til å melde et erverv frivillig vil være aktuelt for erverv av andeler i foretak som ikke fører til kontroll, jf. § 16 a, samt for foretakssammenslutninger som faller under meldepliktstersklene i annet ledd.

I nytt syvende ledd er det inntatt en presisering om at en melding ikke er fullstendig før melder har avmerket forretningshemmeligheter eller andre fortrolige opplysninger som er underlagt lovbestemt taushetsplikt, og fremlagt forslag til offentlig versjon av meldingen, jf. § 18 b første ledd første og annet punktum.

Nytt åttende ledd er tatt med av opplysningshensyn, med et likelydende innhold som gjeldende meldepliktsforskrift § 2, og medfører ingen endring.

Tidligere femte ledd er flyttet til niende ledd. Det er foretatt endringer i niende ledd som følge av at meldeplikten begrenses i annet ledd, og ikke lenger gjelder alle foretakssammenlutninger. Bestemmelsen åpner for å innføre forskrift om meldeplikt for transaksjoner under lovens meldepliktsterskler, for foretak i markeder hvor særlige hensyn gjør seg gjeldene. Særlige hensyn vil kunne foreligge når markeder eller næringer er sårbare for ytterligere konsentrasjonsøkninger, og når hensynet til forbrukerne taler for at Konkurransetilsynet har en mer aktiv kontroll med fusjoner og oppkjøp enn det de generelle terskelverdiene legger opp til. Terskelen for når særlige hensyn kan begrunne at meldeplikten utvides ved forskrift vil være lavere enn terskelen for å pålegge melding av særlige hensyn etter tredje ledd, se ovenfor om dette. Gjennom en forskrift gitt med hjemmel i niende ledd vil foretakene være opplyst om at transaksjonen er meldepliktig før den gjennomføres. Hensynet til forutberegnelighet for foretakene er derfor ivaretatt når meldeplikten følger av forskriften. Den samme forutberegneligheten for foretakene gjør seg ikke gjeldende ved pålegg om melding etter tredje ledd. For øvrig åpner niende ledd opp for at det kan gis forskrifter om beregning av omsetning etter § 18 annet ledd og om offentliggjøring av meldingene. Forskriftshjemmelen for offentliggjøring av meldinger tilsvarer bestemmelsen som tidligere fulgte av § 18 femte ledd.

Til § 18 a Hva meldingen skal inneholde

Første ledd er en omarbeidet versjon av tidligere § 18 annet ledd. Bestemmelsen er endret som følge av avviklingen av systemet med alminnelig melding. Kravene til hva meldingen skal inneholde tilsvarer i hovedsak kravene som gjelder for fullstendig melding etter gjeldende rett, jf. den nærmere omtalen av dette i proposisjonens punkt 6.5. Ved erverv av kontroll vil det ikke være nødvendig å beskrive målselskapets mor- og søsterselskap.

Etter annet ledd skal det ved opprettelse av fellesforetak opplyses om morselskap fortsatt er virksomme på det samme markedet som fellesforetaket eller på et tidligere eller senere ledd i omsetningskjeden eller på tilgrensende marked.

Tredje ledd er en omarbeidet versjon av tidligere § 18 sjette ledd.

Fjerde ledd gir forskriftshjemmel til å fastsette nærmere krav til innholdet av meldingen, slik det følger av tidligere § 18 femte ledd. Videre hjemler bestemmelsen at det i forskrift kan gis regler om forenklede meldinger. Forenklede meldinger vil være hensiktsmessig for transaksjoner som erfaringsmessig ikke svekker konkurransen, for eksempel der partene ikke har overlappende eller vertikalt tilknyttede virksomheter.

Til § 18 b Taushetsbelagte opplysninger

Bestemmelsens første leddførste punktum pålegger parter og tredjemenn som gir opplysninger til konkurransemyndighetene i en sak om foretakssammenslutning eller minoritetserverv å angi eller merke opplysninger som vedrører avsender og som avsender mener er forretningshemmeligheter eller andre fortrolige opplysninger underlagt lovbestemt taushetsplikt. Avsender skal også gi en begrunnelse for hvorfor de aktuelle opplysningene etter avsenders oppfatning er å anse som forretningshemmeligheter etter forvaltningsloven § 13 første ledd nr. 2, eller er underlagt annen lovbestemt taushetsplikt. Bestemmelsen omfatter både melding om foretakssammenslutning i henhold til § 18, forslag til avhjelpende tiltak etter § 16 annet ledd og annen informasjon som parter eller tredjemenn gir konkurransemyndighetene i saken i henhold til § 24. Etter annet punktum skal det samtidig fremlegges forslag til offentlig versjon av skriftlig materiale. Dersom avgiver ikke har avmerket opplysninger og tilstrekkelig begrunnet hvorfor vedkommende anser disse for å være omfattet av lovbestemt taushetsplikt, kan konkurransemyndighetene etter tredje punktum legge til grunn at opplysningene ikke er taushetsbelagte. Bestemmelsen oppstiller en presumsjon for at opplysninger som ikke er merket og begrunnet i henhold til § 18 b, ikke er taushetsbelagte hva gjelder avsenders interesser. Det må vurderes om de merkede opplysningene skal unntas fra offentlighet eller partsoffentlighet. Videre må tilsynet vurdere om det finnes opplysninger vedrørende tredjeparter som er underlagt taushetsplikt i teksten som ikke er markert.

Annet ledd inneholder en forskriftshjemmel for å gi nærmere regler om utarbeidelse av offentlige versjoner, og for innholdet av plikten til å begrunne hvorfor opplysningene skal unntas fra innsyn.

Til § 19 Gjennomføringsforbud

Første ledd er endret slik at det automatiske gjennomføringsforbudet for foretakssammenslutninger, jf. tidligere § 18 første ledd og meldepliktforskrift § 2, nå skal gjelde inntil Konkurransetilsynet har avsluttet behandlingen av saken. Det vil med dette ikke være nødvendig for tilsynet å gi særskilt pålegg om gjennomføringsforbud når Konkurransetilsynet varsler at inngrep kan bli aktuelt etter § 20 annet ledd. Gjennomføringsforbudet vil bortfalle ved at saksbehandlingsfristene løper ut eller ved at det sendes skriftlig melding om at saken henlegges. For erverv av andeler i foretak som ikke leder til kontroll som blir pålagt meldeplikt etter § 18 femte ledd, vil gjennomføringsforbudet tre i kraft når partene har mottatt pålegg om melding. Det samme gjelder der det etter § 18 tredje ledd pålegges meldeplikt for foretakssammenslutninger som er unntatt fra meldeplikten etter § 18 annet ledd. Gjennomføringsforbudet vil også gjelde når meldeplikten følger av forskrift gitt etter § 18 niende ledd. For frivillige meldinger, jf. konkurranseloven § 18 sjette ledd, vil gjennomføringsforbudet tre i kraft når den frivillige meldingen er gitt.

I annet leddførste punktum er det tatt inn en presisering i bestemmelsen om at unntak fra gjennomføringsforbudet kan innvilges etter søknad fra melder. Bestemmelsen er endret for å tydeliggjøre at Konkurransetilsynet må ta stilling til denne typen søknader. Et gjennomføringsforbud vil i de aller fleste tilfeller være en uønsket belastning for melder, og det er kun der det kan påvises alvorlige konsekvenser for melder eller samfunnet for øvrig at et unntak vil kunne være aktuelt. Etter gjeldende rett har departementet lagt til grunn at tilsynet ikke har en begrunnelsesplikt, og at det heller ikke foreligger en klageadgang, når Konkurransetilsynet velger ikke å ta en søknad om unntak fra gjennomføringsforbudet til følge. Endringen av ordlyden, hvor det tydliggjøres at tilsynet skal vurdere en slik søknad, er ikke ment å endre gjeldende rett hva gjelder begrunnelsesplikt og klageadgang.

Annet ledd annet punktum gir Konkurransetilsynet hjemmel til å gi forskrifter om unntak fra gjennomføringsforbudet for grupper av foretak. Bestemmelsen er en videreføring av tidligere § 19 annet ledd annet punktum med en språklig endring som ikke er ment å innebære noen realitetsendring.

Tidligere tredje ledd er opphevet. Det vises til det som er omhandlet ovenfor vedrørende det automatiske gjennomføringsforbudet etter første ledd.

Til § 20 Vedtak

Første ledd angir at det er Konkurransetilsynet som har kompetanse til å treffe vedtak om inngrep etter § 16 og § 16 a. Bestemmelsen presiserer også at vedtak om inngrep må skje på grunnlag av melding etter reglene i § 18. Bestemmelsen er endret for å hensynta ny hjemmel for inngrep mot minoritetserverv i § 16 a og avviklingen av systemet med alminnelig melding som medfører at vedtak om inngrep må skje på grunnlag av melding etter § 18 første, tredje, femte eller sjette ledd, eller på grunnlag av melding etter forskrift gitt etter niende ledd.

Annet ledd angir at Konkurransetilsynet må varsle om at inngrep kan bli aktuelt innen 25 virkedager etter at melding er mottatt. Bestemmelsen er endret slik at Konkurransetilsynet nå må fremlegge sine foreløpige vurderinger for melder i dette varselet. Kravene til begrunnelse er ikke satt høyt. Kravet er at Konkurransetilsynet må vise at det er «rimelig grunn til å anta» at transaksjonen vil føre til eller forsterke en vesentlig begrensning av konkurransen i strid med lovens formål. Begrunnelsesplikten er bare knyttet til konkurransebegrensningskriteriet. Det foreligger på dette tidspunktet ikke noen begrunnelsesplikt for så vidt gjelder fravær av effektivitetsgevinster og fordeler for forbrukerne. Se nærmere om dette og om bakgrunnen for at det innføres begrunnelsesplikt for 25-dagersvarselet i de generelle merknadene i punkt 6.6 i proposisjonen.

Nytt tredje ledd setter en frist for melders fremlegging av avhjelpende tiltak i fase I, med den virkning at dersom melder fremsetter forslag om avhjelpende tiltak innen 20 virkedager etter at melding er mottatt forlenges Konkurransetilsynets frist etter annet ledd med 10 virkedager. Dersom forslaget fremsettes innen denne fristen, skal Konkurransetilsynet vurdere om forslaget oppfyller vilkårene i § 16 annet ledd innen fristen for varsel, det vil si innen 35 virkedager fra meldingen ble mottatt. Konkurransetilsynet kan stadfeste avhjelpende tiltak foreslått av melder uten forutgående varsel. Det forutsettes at melder ved fremsettelse av forslag til avhjelpende tiltak er innforstått med at det avhjelpende tiltaket kan gjøres bindende for melder. Dersom Konkurransetilsynet finner grunn til å gå videre med saken til fase II etter at det er fremsatt forslag til avhjelpende tiltak i fase I, må tilsynet begrunne hvorfor forslaget til avhjelpende tiltak ikke anses tilstrekkelig til å avhjelpe de konkurransebegrensende virkningene foretakssammenslutningen kan føre til, jf. § 16 annet ledd. Hvis melder foreslår avhjelpende tiltak etter 20 virkedager, vil tilsynet måtte varsle inngrep etter 25 virkedager, og forslaget til avhjelpende tiltak vil eventuelt ikke kunne aksepteres før på et senere tidspunkt i prosessen. Bestemmelsen er ny og er inntatt for å gi melder insentiver til å fremme forslag om avhjelpende tiltak på et tidlig tidspunkt. Bestemmelsen gir også melder sikkerhet for at Konkurransetilsynet vil ta forslag om avhjelpende tiltak innkommet innen utløpet av 20-dagersfristen, i betraktning. Uten en regel om fristutsettelse vil avhjelpende tiltak som foreslås sent i fase I, men før utløpet av 20-dagersfristen, ikke kunne tas med i vurderingen av om tilsynet skal gå videre med saken til fase II.

Tidligere tredje ledd første til fjerde punktum er omarbeidet og flyttet til fjerde ledd. Bestemmelsen oppstiller frister for begrunnet forslag til vedtak og endelig vedtak. For å markere at fristene er maksimalfrister fremgår det av ordlyden at sakene skal avsluttes snarest mulig. Det er inntatt et nytt annet punktum i bestemmelsen som angir at dersom forslag om avhjelpende tiltak fremsettes etter 55 virkedager fra melding er mottatt, forlenges 70-dagersfristen for begrunnet forslag til vedtak tilsvarende. Dette innebærer eksempelvis at 70-dagersfristen utvides med fem virkedager, dersom melder fremsetter et forslag til avhjelpende tiltak etter 60 virkedager fra melding ble mottatt. Regelen skal på samme måte som den nye bestemmelsen i tredje ledd gi melder insentiv til å fremsette forslag om avhjelpende forslag tidlig. Første punktum gjør det klart at Konkurransetilsynet skal vurdere om forslaget til avhjelpende tiltak oppfyller vilkårene i § 16 annet ledd før det fremsettes begrunnet forslag til vedtak. Dersom forslag om avhjelpende tiltak fremsettes etter 70-dagersvarselet, har tilsynet adgang til å forlenge fristen for å treffe inngrepsvedtak med inntil 15 virkedager.

Tidligere fjerde ledd er flyttet til § 20 a første ledd.

Tidligere tredje ledd siste punktum er omarbeidet og flyttet til nytt femte ledd. Bestemmelsen er flyttet til et eget ledd for å tydeliggjøre at den viser til fremsettelse av avhjelpende tiltak etter både tredje og fjerde ledd. Bestemmelsen er omformulert for å gjøre det klart at fremsettelse av forslag om avhjelpende tiltak først er fristavbrytende når Konkurransetilsynet har mottatt en offentlig versjon av forslaget. Annet punktum er nytt og angir at fristene for Konkurransetilsynets saksbehandling ikke begynner å løpe før Konkurransetilsynet har mottatt offentlig versjon av dokumentene. Når det gjelder øvrige konsekvenser av at offentlig versjon av dokumenter ikke fremsettes, vises til omtalen av § 18 b.

Tidligere femte ledd som er innarbeidet i nytt sjette ledd, angir at Konkurransetilsynets frister for saksbehandlingen avbrytes dersom noen av de involverte foretakene etter å ha mottatt skriftlig krav om å gi opplysninger innen en bestemt frist, ikke oppfyller kravet. Det er inntatt et nytt annet punktum i bestemmelsen om at kravet om å gi opplysninger ikke anses oppfylt før de involverte foretakene også har inngitt en offentlig versjon av opplysningene. Tilsvarende regler om fristavbrudd under departementets saksbehandling etter tidligere femte ledd i § 20 er flyttet til § 20 a første ledd fjerde punktum.

Nytt syvende ledd fastsetter at tilsynet skal avslutte saksbehandlingen snarest mulig, og at det skal sendes en skriftlig underretning om at saken avsluttes uten inngrep. For saker som har gått over til fase II, skal Konkurransetilsynet kort angi hvorfor det ikke forelå grunnlag for inngrep.

Åttende ledd gir Kongen forskriftshjemmel til å regulere nærmere hvilke krav som stilles til offentlige versjoner etter femte, syvende og åttende ledd.

Til § 20 a Klage og oppheving

Første ledd er tidligere § 20 fjerde ledd. Bestemmelsen oppstiller frister for klage og klagebehandling. Den henviser for øvrig til at bestemmelsene i forvaltningsloven kapittel VI gjelder så langt de passer. Nytt fjerde punktum i bestemmelsen fastsetter at reglene om fristavbrudd i § 20 sjette ledd gis tilsvarende anvendelse for departementets saksbehandlingsfrister. Fjerde punktum tilsvarer tidligere § 20 femte ledd om fristavbrudd under departementets saksbehandling. I femte punktum i bestemmelsen reguleres departementets kompetanse ved behandling av klage over vedtak som godkjenner transaksjonen på vilkår etter § 16 annet ledd. Departementets kompetanse er i slike saker begrenset til å prøve om vedtaket er gyldig, det vil si om de materielle inngrepsvilkårene er oppfylt og om det avhjelpende tiltaket er egnet og forholdsmessig, og om det foreligger saksbehandlingsfeil som fører til opphevelse. Se nærmere om klagebehandlingen i proposisjonens punkt 6.3.4.2.

Annet ledd gjelder saker hvor departementet opphever vedtak fattet av tilsynet etter § 16 annet ledd. I første punktum fremgår det at når departementet kommer til at de materielle inngrepsvilkårene ikke er oppfylt, så vil saken være endelig avgjort. Annet punktum fastslår at dersom vedtaket kjennes ugyldig, uten at dette er begrunnet i at det materielle inngrepsvilkåret ikke er oppfylt, må Konkurransetilsynet gjenåpne saken. I tredje til sjette punktum fastsettes saksbehandlingsfristene. Konkurransetilsynets saksbehandlingsfrister løper fra vedtaket om oppheving er fattet. Saksbehandlingsfristene vil tilsvare saker som er kommet i fase II av saksbehandlingen, hvor det gjenstår en frist på 45 virkedager til å legge frem et begrunnet forslag til forbudsvedtak eller stadfeste et forslag til avhjelpende tiltak. Saken vil således ikke være gjenstand for en ny fase I behandling. For øvrig vil saksbehandlingsreglene i § 20 fjerde til syvende ledd gjelde så langt de passer.

Til § 21 Prøving i saker av prinsipiell eller stor samfunnsmessig betydning

Henvisningene til hjemmelen for å gripe inn mot minoritetserverv er endret fra § 16 annet ledd til § 16 a første ledd. Videre er henvisningen til § 19 tatt ut fordi gjennomføringsforbudet inntrer automatisk uten at det gis pålegg. Som følge av at tidligere § 20 er delt i to bestemmelser, § 20 og § 20 a, er det tatt inn en ny henvisning til § 20 a i konkurranseloven § 21.

Til § 25 Bevissikring

Bestemmelsen i § 25 første ledd videreføres uendret.

Annet ledd innebærer at Konkurransetilsynet som utgangspunkt skal ta med kopier. Det kan gjøres unntak fra hovedregelen i to tilfeller. For det første dersom originalen i seg selv antas å ha en særskilt bevisverdi, eller der bevisverdien reduseres ved kopiering. Bakgrunnen for dette er at enkelte dokumenter vil kunne miste noe av sin bevisverdi dersom dokumentet må kopieres. Dette vil normalt ikke gjelde vanlige utskrifter av dokumenter, men kan for eksempel gjelde der et dokument har fått en påskrift for hånd eller flere påskrifter med ulike farger. Behovet for å ta med originaler eller gjenstander kan også omfatte nyere elektroniske lagringsmedier når det ikke er mulig å foreta speilkopiering av lagret materiale på det aktuelle mediet.

For det andre kan Konkurransetilsynet ta med originaler når dokumentet antas å være et særlig sentralt bevis for overtredelse av bestemmelser i loven. Dette kan gjelde dokumenter som også går inn under eksempelet over med håndskrevne dokumenter, men er ikke begrenset til disse tilfellene. Bakgrunnen for at tilsynet skal kunne ta med originaler i disse tilfellene er risikoen for bevisforspillelse. Dersom det gjøres beslag i store dokumentmengder, vil de involverte ofte ikke ha fullstendig oversikt over hvilke dokumenter om eventuelle overtredelser som eksisterer i foretaket eller hos de involverte. I slike tilfeller vil en ubetinget rett til å beholde originaldokumenter eller å få kopi av beslaglagt materiale, kunne gi de involverte i en overtredelse innsyn i tilsynets viktigste beviser før tilsynet har fått anledning til å oppta forklaringer av sentrale personer eller gå til ytterligere skritt for å sikre bevisene i saken. Dette kan medføre at personer involvert i en overtredelse av konkurranseloven kan tilpasse sine forklaringer til de bevis de vet tilsynet besitter, samordne forklaringer med øvrige involverte eller ødelegge/slette/gjemme dokumentbevis eller påvirke vitner. Departementet påpeker at dette er en unntaksbestemmelse og at hovedregelen skal være at tilsynet tar kopi av de dokumenter de ønsker å ta med som bevis.

Når Konkurransetilsynet tar med originaldokumenter, skal den kontrollerte ha kopi av dokumentene med mindre dette vil kunne skade eller være til fare for etterforskningen. Det vil være i de tilfellene som går inn under det andre unntaket hvor det vil være aktuelt å nekte kopi av hensyn til etterforskningen. Det er her de samme hensyn som begrunner adgangen til å ta beslag i originaldokumenter som ligger til grunn for å nekte kopi. Hensynet til den kontrollertes daglige drift og behov for innsyn av hensyn til å muliggjøre kontradiksjon og legge til rette for lempning må vurderes fortløpende. Unntaket vil etter departementets vurdering være mest aktuelt på et tidlig tidspunkt i etterforskningen, før tilsynet har fått det nødvendige overblikket over det beslaglagte materialet, innhentet forklaringer eller innhentet ytterligere dokumentbevis der det er nødvendig.

Tredje ledd tilsvarer eksisterende annet ledd. I nytt tredje punktum skal retten i sin beslutning om bevissikring angi kontrollens formål, herunder hvilken type overtredelse det er mistanke om og hvilket marked som er berørt. Beslutningen skal angi både hvilket produktmarked og geografisk marked den mistenkte overtredelsen angår. I beskrivelsen av hvilken type overtredelse det er mistanke om, bør det angis hvilken bestemmelse som kan være overtrådt og hvilke typer overtredelser det kan være tale om. På bevissikringstidspunktet kan det være mistanke om flere typer overtredelser. Det kan også være usikkert nøyaktig hva slags type samarbeid eller misbruk en mistenker har forekommet. Det må derfor være adgang til å angi flere typer overtredelser i beslutningen. Det er ikke meningen at angivelsen av kontrollens gjenstand i tredje ledd tredje punktum skal begrense Konkurransetilsynets adgang til å ta beslag i dokumenter eller ting under bevissikringen. Som omtalt i punkt 5.3.4 ovenfor er formålet med å stille krav til rettens beslutning utelukkende å ivareta den kontrollertes informasjonsbehov ved et slikt inngrep som en bevissikring utgjør. Rettens angivelse av bevissikringens formål og de markeder som antas berørt av en eventuell overtredelse, kan således ikke påberopes som en begrensning av Konkurransetilsynets kompetanse eller som grunnlag for å hindre iverksettelsen av bevissikringen.

Fjerde ledd inneholder en regulering av hvordan beslag av elektronisk lagret materiale skal gjennomgås for å sikre at dokumenter som er underlagt taushetsplikt som nevnt i straffeprosessloven §§ 117 til 120 blir unntatt fra beslaget. Det vises til punkt 5.3.4 ovenfor og utredningen punkt 7.4.6 for den nærmere begrunnelsen for forslaget. Forslaget innebærer at når Konkurransetilsynet starter på sin gjennomgang av beslaget, skal den kontrollerte eller dennes representant ha rett til å være til stede. Formålet med bestemmelsen er å legge til rette for at den kontrollerte eller dennes representant sammen med Konkurransetilsynet skal gå gjennom det beslaglagte materialet for å avklare om det inneholder dokumenter som er omfattet av taushetsplikt som nevnt i straffeprosessloven §§ 117 til 120. Det gjelder ingen frist for når Konkurransetilsynet kan starte sin gjennomgang av materialet. Det er derfor ikke slik at Konkurransetilsynet må vente på den kontrollerte eller dennes representant før det starter gjennomgangen av beslaget. Det legges likevel opp til at Konkurransetilsynet til en viss grad tar hensyn til når den kontrollerte eller dennes representant tidligst kan være til stede. Det legges imidlertid ikke opp til at gjennomgangen skal utsettes vesentlig for at den kontrollerte eller dennes representant skal kunne være til stede. Konkurransetilsynet skal orientere den kontrollerte om når det tar sikte på å iverksette gjennomgangen av dokumentene.

Den kontrollerte eller dennes representant er gitt en rett til å være til stede fra det tidspunkt hvor Konkurransetilsynet starter på gjennomgangen av dokumentene. Med dette menes når Konkurransetilsynet påbegynner gjennomgangen av et lesbart materiale, og er ikke ment å omfatte den tekniske gjennomgangen som ofte må gjøres før materialet er lesbart og søkbart. Det er normalt et behov for en teknisk bearbeidelse av speilkopier av harddisker, servere og lignende før materialet får en lesbar og søkbar form. Konkurransetilsynet kan gjennomføre denne tekniske bearbeidelsen før den kontrollerte eller dennes representant har rett til å være til stede. Fra og med det tidspunktet tilsynet påbegynner sine søk i materialet, skal den kontrollerte eller dennes representant ha rett til å være til stede.

Den konkrete gjennomgangen av materialet kan gjennomføres ved at en representant fra Konkurransetilsynet sammen med en representant for den kontrollerte søker gjennom materialet for å identifisere dokumenter som kan være underlagt taushetsplikt som nevnt i straffeprosessloven §§ 117 til 120. Dette kan gjøres ved at man for eksempel søker gjennom en persons e-poster eller en persons område på en server. Dersom man finner dokumenter som er underlagt taushetsplikt etter §§ 117 til 120, skal dette gjøres utilgjengelig for Konkurransetilsynet. Når et visst område av det beslaglagte materialet er klarert, kan Konkurransetilsynet iverksette sine etterforskningssøk på dette området. Under slike søk har ikke den kontrollerte eller dennes representant rett til å være til stede. Formålet er altså at man steg for steg klargjør ulike deler av det beslaglagte materialet for søk som ledd i etterforskningen.

Den kontrollerte skal motta en kopi av det beslaglagte elektroniske materialet. Formålet med dette er å legge til rette for at foretaket skal ha mulighet til å identifisere hvilke dokumenter som er underlagt taushetsplikt. Dette gjelder særlig dersom den kontrollerte velger ikke å være til stede ved gjennomgangen av dokumentene. Som påpekt i punkt 5.3.4 ovenfor vil den kontrollerte i stedet for å være til stede under gjennomgangen på egenhånd kunne gjennomgå materialet og sende inn en liste som identifiserer de dokumentene som etter dennes oppfatning er beslagsfrie på grunn av taushetsplikt. En slik rett til å orientere Konkurransetilsynet om hvilke dokumenter man mener er omfattet av taushetsplikten krever ikke lovhjemmel. En slik liste bør inneholde en begrunnelse for hvorfor dokumentene er beslagsfrie. Den kontrollerte kan også velge å sende inn en slik liste i tillegg til å være til stede under gjennomgangen av det beslaglagte materialet.

Det følger av § 25 fjerde ledd siste punktum at dersom den kontrollerte eller dennes representant og Konkurransetilsynet ikke blir enige om et eller flere dokumenter er beslagsfrie, skal dette avgjøres av tingretten. Dette gjelder både der uenigheten oppstår ved den felles gjennomgangen eller etter at den kontrollerte har sendt inn en liste.

Uavhengig av om den kontrollerte eller dennes representant er til stede ved gjennomgangen av materialet eller Konkurransetilsynet mottar en orientering om hvilke dokumenter som er unntatt fra beslag, skal Konkurransetilsynet dersom det oppdager at et dokument er underlagt taushetsplikt, unnta dette fra beslaget og ikke gjøre seg kjent med dokumentets innhold.

Nåværende tredje til femte ledd i § 25 videreføres uendret som femte til syvende ledd i bestemmelsen.

Til § 26, § 27 og § 27 a

Bestemmelsene er omredigert for å gjøre dem mer oversiktelige. Foreslåtte endringer både av redaksjonell og materiell karakter er kommentert under de enkelte bestemmelsene. Der bestemmelsene er flyttet uten realitetsendringer gjelder tidligere merknader, og det vises til disse.

Til § 26 Innsyn i overtredelsessaker

Paragraf 26 første ledd første punktum tilsvarer gjeldende bestemmelse i loven med enkelte språklige endringer. Så lenge saken ikke er avsluttet gjelder ikke offentleglova i saker om overtredelse av §§ 10, 11, 18 første ledd, 19 første ledd eller vedtak i medhold av denne lov. I denne sammenheng regnes en overtredelsessak som avsluttet når det er fattet vedtak om overtredelsesgebyr, jf. § 29 eller vedtak om å bringe ulovlig atferd til opphør, jf. § 12. En slik sak regnes også som avsluttet hvis konkurransemyndighetene bestemmer seg for ikke å gå videre med den og eventuelt avslutter den med et vedtak om bindende avhjelpende tiltak etter § 12 nytt tredje ledd.

Etter nytt annet punktum gjelder offentleglova heller ikke etter at saken er avsluttet for dokumenter som er mottatt av Konkurransetilsynet i forbindelse med en lempningssøknad. Bestemmelsen gjelder uavhengig av om søknaden om lempning blir godtatt, avvist eller ikke fører til et vedtak fra Konkurransetilsynet. Unntaket gjelder både selve søknaden om lempning, og andre dokumenter vedlagt lempningssøknaden på grunn av den nærheten disse dokumentene har til søknaden og de krav til opplysninger som stilles for å oppnå lempning.

Andre dokumenter i overtredelsessaker enn de Konkurransetilsynet har mottatt gjennom lempningssøknader, omfattes ikke av bestemmelsen. Dette kan for eksempel være Konkurransetilsynets referater fra møter, skriftlig korrespondanse fra tilsynet til parten som søker lempning og til andre mv. For disse dokumentene gjelder offentleglova etter at saken er avsluttet. Enhver skal fremdeles kunne be om innsyn i disse dokumentene etter de vanlige reglene i offentleglova, forvaltningsloven og konkurranseloven §§ 26, 27 og 27 a.

Begrunnelsen for at offentleglova ikke gjelder lempningssøknader er beskyttelse av lempningssøkere for å få en effektiv lempningsordning. Bestemmelsen innebærer at tredjepersoner ikke har krav på innsyn i lempningssøknaden. Bestemmelsen begrenser ikke innsyn for partene i overtredelsessaken.

At offentleglova ikke gjelder for disse dokumentene betyr at Konkurransetilsynet kan gi helt eller delvis innsyn etter en konkret vurdering. Et reelt behov for å få avgjort et erstatningskrav mot lempningssøker er eksempel på noe som i utgangspunktet ville kunne gi grunnlag for innsyn i relevante opplysninger, med unntak av opplysninger det er taushetsplikt for etter forslag til ny § 27. Se merknader til § 27 nedenfor. Foretak som søker om lempning skal imidlertid ikke være mer utsatt for offentlighet om deltakelse i en overtredelse av § 10 og dermed mer eksponert for etterfølgende erstatningssøksmål enn øvrige deltakere. Hensynet til lempningssøkere og effektivisering må veies mot interessene til spesielt berørte tredjemenn. Konkurransetilsynet bør av hensyn til effektiviteten i lempningsordningen være forsiktige med å gi innsyn i dokumenter som er overlevert tilsynet i forbindelse med en lempningssøknad.

Dersom Konkurransetilsynet får tilgang til slike dokumenter eller opplysninger også på annen måte enn gjennom lempningssøknaden, for eksempel ved bevissikring etter konkurranseloven § 25, forklaringer etter § 24 eller fra andre kilder enn lempningssøker, kommer imidlertid de alminnelige reglene om innsyn i offentleglova, forvaltningsloven og konkurranseloven §§ 26, 27 og 27 a til anvendelse. Både den som potensielt har krav på erstatning for virkninger av overtredelsen og andre, kan således få tilgang til de aktuelle dokumentene eller opplysningene i disse. Avsluttes en sak med et vedtak om overtredelsesgebyr, vil det også fremgå av vedtaket at det er konstatert lovbrudd, hvem som er de skyldige og hvilke bevis Konkurransetilsynet bygger på. Dette vil styrke muligheten til å oppnå erstatning ved et sivilt søksmål. Nærmere omtale av bestemmelsen er gitt under kapittel 8 i proposisjonen.

I tredje punktum i bestemmelsen presiseres at videre behandling ved påtalemyndigheten kan innebære at saken likevel ikke anses som avsluttet selv etter at Konkurransetilsynet har fattet vedtak. Bestemmelsen tilsvarer tidligere § 26 første ledd annet punktum, men er endret for å reflektere påtaleordningen etter konkurranseloven § 33. For nærmere om denne bestemmelsen vises til merknaden nedenfor til § 33. Det fremgår at en sak ikke regnes som avsluttet hvis Konkurransetilsynet begjærer påtale eller påtalemyndigheten finner at offentlig påtale kreves av sterke allmenne hensyn. Det vil si at saken ikke anses som avsluttet før påtalemyndigheten har avsluttet saken.

Annetledd i § 26 tilsvarer tidligere § 27 i loven med enkelte språklige endringer. Bestemmelsen omhandler innsyn for foretak eller personer som Konkurransetilsynet etterforsker for overtredelser av konkurranseloven. Det vises til merknader til bestemmelsen som fremgår av Ot.prp. nr. 6 (2003-2004), s. 239 i kommentarene til § 27 første ledd.

Til § 27 Taushetsplikt om kilders identitet og skylderklæringer i lempningssøknader

Bestemmelsens første leddførste punktum fastsetter at konkurransemyndighetene har taushetsplikt om identiteten til foretak og personer som gir konkurransemyndighetene tips om overtredelse av konkurranseloven § 10 og § 11. Begrunnelsen for bestemmelsen er at slike tips er en viktig del av konkurransemyndighetenes avdekking og etterforskning av overtredelser av forbudsbestemmelsene. Samtidig kan det få alvorlige konsekvenser for tipsernes nåværende og fremtidige arbeidsforhold eller virksomhet dersom det blir kjent at vedkommende har tipset konkurransemyndighetene. Det er således nødvendig at Konkurransetilsynet kan garantere tipserne anonymitet.

Taushetsplikten omfatter både tipserens navn og andre opplysninger som kan avsløre tipserens identitet, som arbeidssted, stilling mv. Konkurransetilsynet kan videreformidle tipsets innhold eventuelt et sammendrag av tipset selv om kilden ikke kan avsløres. Departementet foreslår imidlertid en absolutt taushetsplikt. Tipsers identitet skal holdes hemmelig, og i tilfeller der tipset kun kan stamme fra en svært begrenset sirkel av personer, kan ikke tilsynet videreformidle hva det er tipset om, selv til de som anklages for lovbrudd.

Det er opplysninger om tipsers identitet som skal være taushetsbelagt, ikke hele dokumenter som innholder tipset. Konkurransemyndighetene må vurdere hvor store deler av innkommende brev, av egne nedtegnelser av tipset, av dokumentjournal mv. som må unntas innsyn for å sikre kildevern. I enkelte tilfeller kan det tenkes at hele dokumenter unntas innsyn.

Bestemmelsen gjelder ikke der det blir gitt tips til politi eller påtalemyndigheten om overtredelse av konkurranseloven § 10 eller § 11. For slike tips vil påtalemyndighetens praksis for håndtering av kilder gjelde.

Tips kan omfatte ulike former for informasjon til Konkurransetilsynet som gjelder mulige overtredelser av konkurranseloven § 10 og § 11. Bestemmelsen vil gjelde selv om det skulle vise seg at forholdet det blir tipset om, ikke er i strid med loven. Det avgjørende for om meldingen skal behandles som et tips som er omfattet av første ledd, er tipserens karakteristikk av meldingen når opplysningene registreres hos Konkurransetilsynet. Det er ikke avgjørende på hvilken måte tipset er inngitt. Unntaket omfatter ikke bare det første tipset Konkurransetilsynet mottar om en mulig overtredelse, men også senere opplysninger som presiserer eller supplerer det første tipset om den aktuelle atferden.

Av annet punktum følger at taushetsplikten også gjelder overfor parter og partsrepresentanter i saken. Bestemmelsen går derfor foran reglene om partsoffentlighet i konkurranseloven § 26 annet ledd og forvaltningsloven §§ 18 følgende.

Tredje punktum fastslår at bestemmelsen ikke omfatter vern av identiteten til foretak eller personer som anmoder om påbud om opphør etter konkurranseloven § 12. Dersom det ikke fremgår klart av de innsendte opplysningene om det er tale om en anmodning om pålegg eller om det er et tips, må Konkurransetilsynet avklare dette med avsender av opplysningene. Tilsynet kan ikke behandle et tips om overtredelse som en anmodning om pålegg etter konkurranseloven § 12 eller omvendt, dersom avsender av opplysningene ikke er enig i dette.

Paragraf 27 annet ledd pålegger konkurransemyndighetene taushetsplikt om opplysninger gitt i en erklæring fra et foretak om overtredelse av konkurranseloven og foretakets delaktighet i overtredelsen, og som er utarbeidet særskilt for å oppnå lempning. Det kan være foretakene selv eller Konkurransetilsynet som etter muntlige opplysninger fra foretaket har utarbeidet dokumentene. Konkurransemyndighetenes taushetsplikt gjelder således bare for opplysninger som har sitt opphav i slike skylderklæringer fra en kartelldeltager. Slike opplysninger vil være spesielt sensitive i et eventuelt etterfølgende erstatningssøksmål.

Lempningssøker kan samtykke i at opplysningene gis ut. Dette er likevel ikke til hinder for at Konkurransetilsynet kan nekte innsyn overfor andre som etterforskes av Konkurransetilsynet for lovbrudd, av hensyn til etterforskningen eller tredjeperson, jf. konkurranseloven § 26 annet ledd. Se også § 27 a annet ledd annet punktum som blant annet innebærer at utvidet innsynsrett for enhver med rettslig interesse i en avsluttet sak ikke skal gjelde skylderklæringen i en lempningssøknad.

I tredje ledd er det inntatt en henvisning til forvaltningsloven §§ 13 til 13 e for å sikre at disse bestemmelsene i forvaltningsloven skal gjelde tilsvarende så langt det passer for reglene om taushetsplikt i § 27 i konkurranseloven. For nærmere om bestemmelsen vises til omtalen i proposisjonens punkt 8.1.6.

Departementet har ikke funnet grunn til å utvide beskyttelsen av skylderklæringer til at de også unntas fra tvistelovens regler om opplysningsplikt § 21-4 og bevisplikt § 21-5.

For alle andre enn den parten i overtredelsessaken som har avgitt skylderklæringen, vil tvisteloven § 22-3 om bevisforbud for opplysninger undergitt taushetsplikt gjelde. Dette vil være andre parter i overtredelsessaken, deres partsrepresentanter og enhver som utfører tjeneste eller arbeid for konkurransemyndighetene. Denne bestemmelsen åpner imidlertid for at opplysninger som omfattes av taushetsplikten i forslaget til ny § 27, etter en konkret vurdering likevel kan kreves fremlagt i et eventuelt sivilt erstatningssøksmål.

Departementet mener at de hensynene som ligger bak forslaget til taushetsplikt om tipsers identitet og om skylderklæringer i lempningssøknader, nemlig en effektiv håndheving av konkurranseloven og beskyttelse mot represalier for tipser, bør veie tungt ved departementets og rettens vurdering om bevisføring etter tvisteloven § 22-3 annet og tredje ledd. For nærmere om dette vises til departementets vurderinger i punkt 8.1.6 i proposisjonen.

Til § 27 a Innsyn i opplysninger undergitt taushetsplikt

Første ledd fastsetter at partene i overtredelsessaken eller partsrepresentant har taushetsplikt om opplysninger de blir kjent med i erklæringer omhandlet i § 27 annet ledd, og begrenser deres bruk av opplysningene. Slike opplysninger kan bare brukes i den grad det er nødvendig for å ivareta partens interesse i den konkrete overtredelsessaken. Dette innebærer at partene i utgangspunktet har taushetsplikt om slike opplysninger, hvis de for eksempel blir innkalt som vitne i en sivil sak om erstatningssøksmål. Videre vil parten i utgangspunktet ikke kunne bruke opplysningene i et eventuelt søksmål om erstatning. Det vises til merknad til § 27 over når det gjelder tvisteloven § 22-3 Bevisforbud om opplysninger undergitt lovbestemt taushetsplikt. Første ledd er utformet med utgangspunkt i forvaltningsloven § 13 b annet ledd, og må forstås tilsvarende så langt det passer. Dersom partene bruker opplysningene, kan det ha både sivilrettslige og strafferettslige konsekvenser.

Bestemmelsens annet ledd, bortsett fra annet punktum er tidligere § 26 annet ledd. Med unntak for annet punktum, som omtales nedenfor, er det ikke gjort materielle endringer i denne bestemmelsen. Det vises til Ot.prp. nr. 6 (2003-2004) side 239 i kommentarene til § 27 annet ledd og Ot.prp. nr. 35 (2007-2008), kapittel 6.2.5 Til nytt andre ledd i konkurranselova § 26 side 16.

Paragraf 27 a annet ledd annet punktum fastsetter at opplysninger som er omfattet av taushetsplikten etter § 27 ikke skal omfattes av den utvidede innsynsretten etter § 27 a annet ledd første punktum. For nærmere om begrunnelsen for denne bestemmelsen vises til punkt 8.1.6 og 8.2.6.

Til kapittel 7

Overskriften i kapittel 7 endres for å harmonisere begrepsbruken med annen lovgivning. Tvangsmulkt regnes ikke som en «sanksjon» i Sanksjonsutvalgets terminologi. Dette gjenspeiles i lovendringer de siste årene. Overskriften i kapittel 7 er derfor endret slik at den harmoniseres med terminologien i annen lovgivning. Kapittel 7 vil etter dette lyde «Tvangsmulkt og sanksjoner».

Til § 29 Overtredelsesgebyr

I § 29 endres første ledd slik at det vises til korrekte bestemmelser etter endringen av bestemmelsene i fusjonskontrollen. Eksisterende annet ledd oppheves som følge av at det i de nye reglene for foretakssammenslutninger ikke lenger er et skille mellom alminnelige og fullstendige meldinger, og at hjemmelen til å pålegge fullstendig melding etter gjeldende lov § 18 tredje ledd oppheves.

Annet ledd tilsvarer tidligere § 29 tredje ledd med endringen om at lempningsbestemmelsene er delt opp i to paragrafer, § 30 og § 31, om henholdsvis hel og delvis lempning.

Tredje ledd tilsvarer tidligere fjerde ledd. I annet punktum endres betalingsfristen slik at denne løper fra samme tidspunkt som søksmålsfristen. Dette vil gjøre bestemmelsen mer oversiktlig. I nytt femte punktum følger en særskilt søksmålsfrist på seks måneder. Bestemmelsen innebærer at et foretak som er ilagt overtredelsesgebyr av Konkurransetilsynet etter konkurranseloven § 29 må reise søksmål mot staten innen seks måneder fra foretaket mottok vedtaket. I nytt sjette punktum i bestemmelsen vises det til at ved fristoversittelse gjelder tvistelovens regler om oppfriskning i §§ 16-12 til 16-14. Bestemmelsen er tatt inn for å ivareta foretakenes interesser i situasjoner hvor de ikke kan bebreides for å ha oversittet søksmålsfristen.

Eksisterende femte og sjette ledd i bestemmelsen blir nytt fjerde og femte ledd i bestemmelsen.

Til § 30 Hel lempning av overtredelsesgebyr for overtredelse av konkurranseloven § 10

Gjeldende konkurranselov § 31 om lempning er erstattet med to bestemmelser om lempning av overtredelsesgebyr i ny § 30 og § 31, om henholdsvis hel og delvis lempning.

Bestemmelsen om lempning er også endret som følge av at foretakstraffen oppheves, se merknadene til § 32 nedenfor.

Paragraf 30 første ledd inneholder grunnvilkårene for hel lempning av overtredelsesgebyr. Vilkårene for slik lempning følger i dag av forskrift 22. august 2005 nr. 909 om utmåling og lempning av overtredelsesgebyr (utmålingsforskriften) § 4 og § 5. Disse forskriftsbestemmelsene tas nå inn i § 30 for å gjøre de sentrale vilkårene for hel lempning om fra forskrift til lov. De øvrige vilkårene for at et foretak skal kunne oppnå hel lempning vil fortsatt reguleres i forskrift. Dersom et foretak oppfyller vilkårene for hel lempning, har foretaket krav på dette, jf. ordlyden «skal gis» i bestemmelsen.

I annet ledd bokstav c er den såkalte «markørordningen» i EU/EØS tatt inn i norsk rett. Etter bestemmelsen vil et foretak som søker lempning få en prioritert rett til lempning fra det tidspunktet foretaket leverte søknaden, såfremt de leverer innsamlet bevis innen en senere frist satt av Konkurransetilsynet. Dette er den eneste materielle endringen i vilkårene for hel lempning.

Etter § 31 fjerde ledd, jf. nedenfor om denne bestemmelsen, videreføres forskriftshjemmelen for bestemmelser om lempning av overtredelsesgebyr som i dag følger av § 31 annet ledd.

Til § 31 Delvis lempning av overtredelsesgebyr for overtredelse av konkurranseloven § 10

Bestemmelsens første ledd til tredje ledd inneholder vilkårene for delvis lempning av overtredelsesgebyr. Vilkårene for slik lempning følger i dag av forskrift 22. august 2005 nr. 909 om utmåling og lempning av overtredelsesgebyr (utmålingsforskriften) § 6 og § 7. Disse forskriftsbestemmelsene tas nå inn i § 31 for å gjøre de sentrale vilkårene for delvis lempning om fra forskrift til lov. De øvrige vilkårene for at et foretak skal kunne oppnå delvis lempning vil fortsatt reguleres i forskrift. Endringene i § 31 er av redaksjonell karakter og er ikke ment å innebære noen realitetsendringer.

Paragraf 31 fjerde ledd åpner for å gi forskrifter om hel og delvis lempning av overtredelsesgebyr etter § 30 og § 31. Bestemmelsen tilsvarer den tidligere forskriftshjemmelen som fulgte av § 31 annet ledd.

Til § 32 Straff

Bestemmelsen er i hovedsak en videreføring av nåværende § 30 om straff.

Det foreslås endringer i bestemmelsens første ledd bokstav b.

I bokstav b er gjeldende henvisning til § 12 presisert til § 12 «første eller femte ledd» som følge av innføringen av tilsagnskompetansen i atferdssaker etter konkurranseloven § 12 tredje ledd. Som påpekt i punkt 3.3.4 i proposisjonen er det ikke ønskelig at en overtredelse av et vedtak etter § 12 tredje ledd om bindende avhjelpende tiltak overfor foretakene skal være straffbart. Derimot er det ønskelig at overtredelser av vedtak etter § 12 første ledd om påbud om opphør og midlertidige vedtak om påbud om opphør etter tidligere fjerde ledd i § 12, nytt femte ledd i § 12, fortsatt skal være straffbart.

Endringen i bokstav b til også å inkludere § 16 a har sin bakgrunn i at inngrepshjemmelen overfor minoritetserverv er flyttet fra § 16 til ny § 16 a. Overtredelse av vedtak om inngrep mot minoritetserverv var tidligere dekket av henvisningen til § 16. For at denne typen overtredelser fortsatt skal kunne sanksjoneres med straff må en henvisning til § 16 a inntas i § 32.

For øvrig er henvisningen i bokstav b til konkurranseloven § 19 tredje ledd fjernet som følge av at denne bestemmelsen nå er opphevet. For nærmere om begrunnelsen for dette vises til merknadene til § 19 ovenfor.

Nytt siste ledd i bestemmelsen opphever straff for foretak som overtrer konkurranseloven. Foretak kan ilegges administrative sanksjoner gjennom overtredelsesgebyr som vedtas av Konkurransetilsynet etter konkurranseloven § 29. En definisjon av foretaksbegrepet er gitt i lovens § 2. For nærmere om begrunnelsen for lovendringen vises til proposisjonens punkt 4.4.4.

Til § 33 Betinget påtale

Av første punktum følger at offentlig påtale av overtredelser av konkurranseloven § 30 gjøres betinget av Konkurransetilsynets begjæring eller at det foreligger sterke allmenne hensyn. Etter bestemmelsen vil straffeforfølgning av personer som hovedregel være avhengig av en begjæring fra Konkurransetilsynet. Tilsynet vil ikke ha en rettslig plikt til påtale forholdet. Konkurransetilsynet vil ha et betydelig skjønn ved vurderingen av når en påtalebegjæring er nødvendig i enkeltsaker.

Regelen om betinget påtale på konkurranserettens område, vil ikke stenge for at politi- og påtalemyndigheten kan iverksette straffeprosessuell etterforskning i en konkurransesak, selv om Konkurransetilsynet ikke har påtalt forholdet. Således får ikke Konkurransetilsynet et eneansvar for å påtale straffbare brudd på konkurranseloven. Offentlig påtale ivaretas gjennom en sikkerhetsventil i alternativet om at det kreves av «sterke allmenne hensyn». Påtalemyndighetens vurdering av om sterke allmenne hensyn foreligger kan ikke overprøves av retten. Gjennom ordlyden «sterke» allmenne hensyn signaliseres at det skal være en høy terskel for at påtalemyndigheten vil påtale forholdet, dersom det ikke foreligger en begjæring om dette fra Konkurransetilsynet. Presiseringen er således ment å sikre størst mulig grad av forutberegnelighet for aktører, som kan risikere å bli ilagt et personlig straffansvar ved brudd på konkurranseloven. Samtidig skal alternativet om sterke allmenne hensyn sikre offentlig påtale i de saker der det offentlige har en sterk interesse i straffeforfølgning, men uten at Konkurransetilsynet har inngitt påtalebegjæring. Bestemmelsen er således først og fremst ment å ivareta allmennhetens tillit til at Konkurransetilsynet påtaler riktige saker gjennom at dette skjønnet kan overprøves av politi- og påtalemyndigheten.

Det er veiledning for begrepet om «allmenne hensyn» i Straffelovkommisjonens vurderinger i delutredning V, jf. NOU 1992: 23 Ny straffelov side 245 og Ot.prp. nr. 90 (2003-2004). Samtidig vil terskelen for offentlig påtale være høyere etter konkurranseloven, fordi det kreves at det må foreligge «sterke» allmenne hensyn.

I bestemmelsens annet punktum åpnes for at det kan gis forskrift om påtalen etter første punktum.

Til § 34 Foreldelse

Første ledd angir at lov av 18. mai 1979 nr. 18 om foreldelse av fordringer (foreldelsesloven) § 9 og § 11 også gjelder for krav som følge av brudd på konkurranseloven. Krav omfatter både erstatningskrav og eventuelle andre krav på penger, for eksempel restitusjonskrav, som kan oppstå som følge av brudd på konkurranseloven. Hovedregelen for krav om skadeserstatning i foreldelsesloven § 9 gir en foreldelsesfrist på tre år fra «skadelidte fikk eller burde skaffet seg kunnskap om skaden og den ansvarlige». Foreldelsesloven § 11 annet punktum er et unntak fra hovedregelen, og gjelder krav i forbindelse med straffesak. Etter denne bestemmelsen foreldes krav i forbindelse med straffesak ett år etter det foreligger fellende rettskraftig dom i saken.

Paragraf 34 annet ledd er et unntak fra hovedregelen, og er laget etter mønster fra foreldelsesloven § 11 annet punktum. Dette leddet presiserer at selv om foreldelsestiden etter § 9 er ute kan erstatningskrav som springer ut av brudd på konkurranseloven settes frem ved særskilt søksmål. Et slikt søksmål må reises innen ett år etter at det foreligger endelig vedtak eller rettskraftig dom i saken. For vedtak som ilegger overtredelsesgebyr (§ 29) løper fristen fra søksmålsfristen for vedtaket er utløpt og det ikke er tatt ut søksmål, eller når det foreligger en rettskraftig dom. For vedtak som stadfester avhjelpende tiltak eller pålegger opphør av ulovlig atferd (§ 12) vil fristen løpe fra klageadgangen for vedtaket er utløpt, eller fra klagevedtak foreligger.

10.2 Merknad til lovforslaget del II om endringer i andre lover

EØS-konkurranseloven § 6 første ledd er endret slik at bestemmelsen gir konkurranseloven §§ 12, 22 og 24 til 32 tilsvarende anvendelse ved norske konkurransemyndigheters tilsyn med overholdelsen av EØS-avtalen artikkel 53 og 54. Det ble i § 6 første ledd tidligere vist til konkurranseloven §§ 12, 22 og 24 til 31. Endringene i konkurranselovens bestemmelser om lempning og sanksjoner medfører at § 31 heretter skal regulere delvis lempning og at straffebestemmelsen i § 30 flyttes til kapittel 7 som § 32. EØS-konkurranseloven § 6 blir derfor endret slik at henvisningen også omfatter konkurranseloven § 32 om straff.

10.3 Merknad til lovforslaget del III om ikrafttredelse

I lovforslaget del II vil endringene i konkurranseloven (endringsloven) tre i kraft fra den tid Kongen bestemmer.